– Røe Isaksen pøser på med feil medisin
Skolenes landsforbund (SL) er ikke fornøyd med regjeringens strategi for å heve karakterene til landets tiendeklassinger. 42 prosent av tiendeklassingene som kom opp…
28. august 2015
Runar Nørstad
Skolenes landsforbund (SL) er ikke fornøyd med regjeringens strategi for å heve karakterene til landets tiendeklassinger.
42 prosent av tiendeklassingene som kom opp i skriftlig eksamen i matematikk i år fikk karakteren en eller to. Det er en økning på 10 prosent fra 2011. Andelen som fikk karakteren 1 var 14,5 prosent, viser tall Utdanningsdirektoratet la fram torsdag.
Til NRK sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at han er urolig, og erkjenner at norsk skole har et realfagsproblem. Statsråden varsler at regjeringen vil satse på mer utdanning til lærerne og mer press på kommunene, for å løse matteproblemet.
- Les også: Kunnskapsministeren bekymret (NRK.no)
– For ensrettet undervisning
[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]
Leder i Skolenes landsforbund, Anne Finborud, mener det er på tide at Røe Isaksen innser at dagens matteundervisning er for teoritung.
– Matematikk er et refleksjonsfag – ikke bare et puggefag. I dag er undervisningen for ensrettet. Det er på tide at det legges til rette for varierte læringsarenaer, der man tar i bruk nye metoder for å inspirere elevene til å lære matte, sier Finborud.
Hun etterlyser altså en helt ny måte å undervise i matematikk på.
– Skolene må gi lærerne lov til å undervise slik at faget reflekterer virkeligheten. Jeg savner mer lek, variasjon og dybdelæring i undervisningen. Dagens metoder låser barn og unges vilje til å lære matematikk. Det viser de dårlige resultatene, som er med på å svekke drømmene og troen på en framtid for mange av landets ungdommer.
Mattefobi
[/fusion_builder_column][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]
Anne Finborud viser også til testhysteriet i skolen, som hun mener er med på å ensrette undervisningen.
– Tidlig bruk av karakterer og stadig flere tester gjør neppe norske elever mer begeistret, motivert og interessert. Mange ungdommer har i dag både mattefobi og angst for tester. Dette er ikke medfødte lidelser, de skapes på skolen. De har økt i det siste, og er med på å skape frykt – også for mattefaget.
Bildet til saken er frigjort under denne lisensen[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]