Debatt: Regjeringen – en «bad guy»

Mangel på krisepakke til skoler er en frekk form for ansvarsfraskrivelse fra regjeringen, skriver nestleder Terje Moen.

25. mai 2020

Runar Nørstad

Skolenes landsforbund krever at det kommer en krisepakke til skolene i den varslede fase 3-pakken, for blant annet å sikre normale åpningstider. (Foto: Adobe Stock/Illustrasjon)

Innlegg signert Terje Moen, nestleder i Skolenes landsforbund. Innlegget sto først på trykk i utdanningsnytt.no, torsdag 21. mai.

Det som nå foregår i landets skoler skaper økte sosiale og faglige forskjeller. Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, uttalte i Politisk Kvarter 20. mai at det ikke er noen «bad guy» i dette. Det sier vi i Skolenes landsforbund oss sterkt uenig i.

Når regjeringen gir milliarder til næringslivet, mens de samtidig ikke kan ta seg råd til skoleskyss, blir de faktisk en «bad guy» som fratar barns muligheter. Vi aksepterer ikke at regjeringen kun hører på de gode historiene der ute, og lukker ørene for de reelle problemene.

Barneombud Inga Bejer Engh var med i nevnte debatt i Politisk Kvarter. Hun var klar og tydelig, og bør lyttes til. Etter loven er det krav om et likeverdig opplæringstilbud til barn. Nå sørger regjeringen for økte forskjeller ved å sende ansvaret over til kommuner og fylkeskommuner.

Noen foreldre kan ikke gå på jobb mer enn én dag i uka. Da hjelper det ikke særlig at næringslivet har fått krisepakke – om foreldrene må bli hjemme. Skolen er blitt flaskehalsen for gjenåpning av arbeidslivet.

Foreldre som, ifølge kunnskapsminister Guri Melby (V), bygger hytter for å sikre at barna deres får uteskole gjør en god jobb, men ikke alle barn har foreldre som har mulighet til det. At regjeringen setter sin lit til at foreldre har tid og kapasitet, er både naivt og forskjellskapende.

«Det er flott at kunnskapsministeren hører på solskinnshistorier, men hun må også ta ansvar – det skjuler seg mye bak skyene også»

Terje Moen, nestleder i Skolenes landsforbund

Det er mulig å sette inn lærerstudenter og pensjonerte lærere i skolen. Studentene har ofte fått avbrutt praksis, og trenger øvingen uansett. Det er mulig å sette inn ekstra penger til økt renhold. Det er mulig å betale for skoleskyss. Det er mulig å leie lokaler.

Regjeringen velger ikke å gi krisepakke til skolene. Det er faktisk mulig for regjeringen å ta ansvar og betale for fellesskolen, og sikre et likeverdig opplæringstilbud til alle barn.

I stedet har regjeringen valgt å skyve problemet under teppet og fraskrive seg selv ansvaret. De overlater til kommuner og fylkeskommuner å finne løsninger. Ved å gjøre dette skaper de ikke bare økte forskjeller blant barn, men også dårlig kommuneøkonomi. Det er flott at kunnskapsministeren hører på solskinnshistorier, men hun må også ta ansvar – det skjuler seg mye bak skyene også.

Kommunene har tidligere blitt lurt. Pengene til «Bypakkene» kom aldri. Er det rart de ikke vil ta sjansen nå? Guri Melby sier i Politisk Kvarter 20. mai at «Regjeringen har vært tydelig på at man vil stille opp for ekstrautgifter». Men erfaring viser dessverre at man ikke nødvendigvis kan stole på regjeringens løfter. Skolenes landsforbund krever derfor at det kommer en krisepakke til skolene i den varslede fase 3-pakken.