ANNES BLOGG: Skolenes landsforbund krever at alle lærere og ledere skal få mindre undervisning i den perioden hvor de nye læreplanene skal innføres. Dersom statsråden ikke bevilger penger til dette, bør vi gjøre opprør i skolesektoren!

Det ville virkelig være beklagelig med tanke på en reform som til nå er godt mottatt.

Som leder i et fagforbund er jeg urolig, fordi regjeringen gjentatte ganger har lagt fram skolereformer uten å avsette en krone til selve gjennomføringen. Det er helt uforståelig og undergraver politikernes omdømme.

Hva skjedde for eksempel da Stortingets flertall banket gjennom avskiltingen av landets lærere (les: nye kompetansekrav med tilbakevirkende kraft)? Jo, staten stakk fra sin del av regningen og overlot til lærerne å betale for studiepoeng de ikke hadde bedt om. Det er helt uforståelig at denne reformen, som er med på å svekke omdømmet til 38.000 lærere, ikke ble fullfinansiert av staten.

Det frister å holde fram «Kvalitetsreformen i høyere utdanning» som en ledestjerne. Den ble vedtatt av Stortinget i 2001 og innebar innføring av ny gradsstruktur med blant annet bachelor- og mastergrader og overgang fra vekttall til studiepoeng. Kvalitetsreformen ble lansert uten ekstra finansiering. Det førte til opprør i sektoren: «Uten nok finansiering vil kvalitetsreformen gi studentene et dårligere tilbud enn det de har i dag. Da er vi bedre tjent med å holde på dagens ordning!» tordnet rektor ved Universitetet i Bergen, Kirsti Koch Christensen.

Presset på regjeringen var så hardt at statsråd Kristin Clemet snudde. Stortinget vedtok da et statsbudsjett som satte av vel 1,1 milliarder kroner til kvalitetsreformen! Dette viser at et press fra skolesektoren har effekt.  

Det ble mottatt som en fullfinansiering og bør være et kroneksempel for skolesektoren som står rett foran neste reform der det kommer nye læreplaner i samtlige fag, og forventning til ny metodikk i opplæringen. Fagfornyelsen er vedtatt av Stortinget, men uten finansiering til å få den innført.

Skolenes landsforbund har derfor levert krav til statsråden om at alle lærere og ledere får redusert årsrammene for undervisning i innføringsperioden til reformen. Vi har selv invitert oss selv til et møte med statsråd Jan Tore Sanner, der vårt håp er at vi sammen kan finne konkrete løsninger i forbindelse med innføringen av fagfornyelsen.

  • Les også: Skolenes landsforbund krever at Stortinget finansierer reformer de vedtar. Se plakat her!

Vi håper de andre organisasjonene og KS følger etter med krav om at det ryddes tid innenfor lærernes årsverk slik at reformen får en sjanse til å bli innført som en reell «kvalitetsreform».

Noen av oss har friskt i minne mønsterplantimen, én time per årsverk, som høsten 1986 ble innført som et midlertidig styringstiltak ved innføring av den reviderte mønsterplanen.

Som fagforening er det vår oppgave å si fra når nok er nok. Vårt håp er at Jan Tore Sanner ønsker en god fødsel for reformen. Reformer koster penger!

Innlegget står også på trykk i medlemsbladet I skolen, som har sin egen side på frifagbevegelse.no.

Skolenes landsforbund på Facebook!

 

Forbundsfrua har også blogget om:

Print Friendly, PDF & Email