Om fysisk inngripen i skolen: Departementet går ikke langt nok
Skolenes landsforbund støtter i hovedsak forslagene Kunnskapsdepartementet kommer med i «Forslag til regler om avverging av skade og bruk av fysisk inngripen i ny opplæringslov og privatskoleloven».
8. september 2023
Runar Nørstad
Skolenes landsforbund mener dette i hovedsak bare er å gjøre gjeldende rett til også å være en del av opplæringsloven, ifølge høringssvaret til Kunnskapsdepartementet.
Skolenes landsforbund er mest opptatt av å forebygge vold, trusler og utagering. Det er dette vi må konsentrere oss om å få til. Samtidig ser vi behovet for regler når uheldige situasjoner oppstår.
Skolenes landsforbund peker i høringssvaret på to områder der loven ikke går langt nok, eller er tydelig nok:
1) Departementet avviser at ansatte kan bruke fysisk inngripen i situasjoner der elever forstyrrer eller ødelegger for undervisningen. Fysisk inngripen skal bare brukes når eleven står i fare for å skade seg selv, andre elever eller eiendom.
Skolenes landsforbund mener at å forstyrre eller ødelegge undervisningen, er å skade andre elever. Ikke bare gjør slike situasjoner det vanskelig å faktisk lære noe, men det gjør også elever utrygge.
Etter opplæringslovens § 13-1 kan rektor gi lærere anledning til å vise bort elever fra en opplæringsøkt som læreren selv har ansvar for i opptil to klokketimer.
Dette vil være aktuelt i situasjoner der en elev forstyrrer eller ødelegger for undervisningen på en måte som fører til en uholdbar undervisningssituasjon. Bortvisning vil selvsagt være siste utvei etter at alle andre forsøk på å roe ned eleven ikke har lykkes.
Men hva skjer da hvis eleven nekter å forlate klasserommet og fortsetter å bråke? Ut fra departementets vurderinger vil ikke læreren kunne bruke fysisk makt for å effektuere bortvisningen.
Skolenes landsforbund mener at i slike tilfeller må læreren kunne bruke mild fysisk inngripen for å få den bortviste eleven ut av klasserommet. Hvis ikke, vil dette undergrave lærerens autoritet. Det vil også være et alvorlig brudd på § 12-2 for de andre elevene i klassen.
Skal læreren i slike situasjoner melde fra til rektor om at de andre elevene ikke har det trygt og godt i klassen, jf. § 12-4? Et åpenbart tiltak etter § 12-4 vil da være å få den bortviste eleven ut av klassen, men det kan man altså ikke gjøre om eleven motsetter seg dette. Hva skal man da gjøre?
Skal man ta de andre elevene i klassen på alvor, og sikre dem et trygt og godt læringsmiljø, må det være mulig å fjerne elever som forstyrrer eller ødelegger for undervisningen.
2) Skolenes landsforbund vil foreslå at ny § 13-3 skal hete «Plikt til forebygging og oppfølging».
Hvis en elev stadig havner i den situasjonen at en ansatt må bruke fysisk makt, bør loven inneholde en plikt til å lage en tiltaksplan for denne eleven. En slik plikt kan muligens utledes av lovteksten, men vi syns det bør skrives i klartekst.
En ny setning i paragrafen kunne være: «Elevar som det gjentatte gonger må brukast fysisk makt mot, skal ha ein eigen tiltaksplan.»
Høringsnotat: Forslag til regler om avverging av skade og bruk av fysisk inngripen i ny opplæringslov og privatskoleloven