Økt arbeidsbelastning blant ansatte i skolen

– Landets kommuner må tilføres ekstra ressurser, som øremerkes barnehager og skoler. Vi kan ikke risikere at landets undervisningspersonell sliter seg ut og blir flaskehalsen i åpningen av samfunnet, sier forbundsleder Anne Finborud.

Barnehagelærere, lærere, miljøarbeidere, miljøterapeuter og deres ledere, fra alle lærerorganisasjonene, er spurt om deres syn på arbeidsbelastningen nå sammenlignet med før Covid-19-utbruddet.

Nær seks av ti ansatte (58 prosent) sier den nåværende arbeidsbelastningen er større enn før koronasituasjonen, ifølge de 2.097 som har besvart undersøkelsen.

Kun 11 prosent svarer at belastningen er mindre mens 26 prosent sier den er som tidligere.

Tærer på kreftene

Flest ansatte på 5.-7. trinn (63 prosent) rapporterer om økt arbeidsbelastning, tett fulgt av ansatte på 1.-4. trinn (61 prosent), ansatte på SFO/AKS (57 prosent) og ansatte i ungdomsskolen (57 prosent), viser undersøkelsen som ble gjennomført i perioden 5.- 7. mai 2020.

Også ansatte i barnehager, på yrkesfag, i videregående skole og på voksenopplæringen rapporterer om økt arbeidsbelastning.

– Undersøkelsen er interessant, på den måte at arbeidsbelastningen oppleves som noenlunde like krevende på 1.-4. trinn og SFO/AKS, som har holdt åpent siden 27. april, og for de andre ansatte som i de dagene undersøkelsen ble gjennomført drev undervisning hjemmefra. Koronasituasjonen tærer uten tvil på kreftene til ansatte i opplæringssektoren, sier forbundsleder Anne Finborud.

– Samtidig viser flere rapporter at elevene har mindre kontakt med læreren sin. Dette er en klar indikasjon på at det er umulig for lærere å strekke over alle sine nye arbeidsoppgaver korona har påført. Arbeidsbelastningen har økt, og det er umulig å klare alt, fortsetter hun.

Etterlyser ekstra ressurser

Det er også verdt å merke seg at over halvparten av lederne opplever økt arbeidsbelastning, mener Anne Finborud.

– Skolenes landsforbund har all grunn til å tro at dette har sammenheng med det presset de er utsatt for med tanke på manglende ressurser til for eksempel nye lokaler, rengjøring, bemanning og utstyr til undervisning hjemmefra. I revidert nasjonalbudsjett krevde vi en egen krisepakke til kommunene, med krav om at midler øremerkes barnehager og skoler. Den pakken kom dessverre ikke.

Samme undersøkelse, som NorgesBarometeret har utført for Skolenes landsforbund, viser at kun 19 % av skoler og barnehager er tilført ekstra ressurser i form av økonomi og/eller bemanning etter gjenåpningen. Hele 73 % av lederne sier de ikke har fått noen ting.

– Det er skuffende at regjeringen ikke prioriterer å betale for den bemanningen som skal til for å få til normale åpningstider i skoler og barnehager. Sannheten er at barnehager og skoler over år har vært «salderingsposter» i kommunebudsjettene. Dette har spesielt rammet bemanningen som er skåret inn til beinet. Når ansatte melder om økt belastning, er det et signal både vi og landets politikere må ta på alvor, understreker forbundsleder Anne Finborud.

Mer enn 2.000 ansatte i skolen (lærere, skoleledere og miljøarbeidere/-terapeuter) har svart på undersøkelsen det refereres til. Den er utført i perioden 5.-7. mai 2020, av NorgesBarometeret. Alle lærerorganisasjonene er representert.