Nasjonal satsing på tegnspråk

DEBATT: Når revidert budsjett legges fram 15. mai neste år, bør det inneholde et solid tegnspråkløft. Innlegg signert Arnt Karlsen. Innlegget står på trykk…

5. november 2018

Runar Nørstad

DEBATT: Når revidert budsjett legges fram 15. mai neste år, bør det inneholde et solid tegnspråkløft.

Innlegg signert Arnt Karlsen. Innlegget står på trykk i Dagsavisen, Nye meninger. Karlsen representerer Skolenes landsforbund i styret i Nordisk Forbund for Spesialpedagogikk (NFSP) og er lærer ved Signo skole- og kompetansesenter.

Skolenes landsforbund etterlyser et kompetanseløft i forhold til lærere som underviser med eller i tegnspråk, slik også OsloMet gjør. Storbyuniversitetet har søkt om midler til en nasjonal satsing på tegnspråk, men regjeringen har ikke satt av en eneste krone i sitt forslag til statsbudsjett. Vi støtter Hørselshemmede barns organisasjon (Hhbo) som i Dagsavisen onsdag 17. oktober skriver at «regjeringen overhører døve og hørselshemmede barn».

Skolenes landsforbund har en rekke medlemmer som arbeider med døve og hørselshemmede. Medlemmene ønsker å lære mer om tegnspråk, og ikke minst om pedagogikken som ligger bak det å undervise i tegnspråkfaget. Disse medlemmene ønsker å gi elevene det de har et selvfølgelig krav på ifølge opplæringsloven – rett til tospråklig opplæring og undervisning, i og på tegnspråk. Over tid, og i et tegnspråkmiljø, kan lærerne bli ganske bra etter hvert.

(Innlegget fortsetter under bildet)

Arnt Karlsen representerer Skolenes landsforbund (SL) i styret i NFSP. (Foto: SL)

Tegnspråklærere, tolker og andre som arbeider med døve og hørselshemmede trenger påfyll gjennom mer utdanning for å bli bedre/gode nok til å kunne gi det samme til døve og hørselshemmede, som det vi gir til hørende.

Per i dag er ikke denne utdanningen god nok, slik også Hbbo skriver: «Det er mulig å ta noen studiepoeng i tegnspråk, men disse studiene gir ingen opplæring i pedagogiske praksiser om hvordan man lærer bort tegnspråk. Det eneste kravet som stilles til tegnspråklærere er at de har minimum 30 studiepoeng (tilsvarende et halvt års studier) i tegnspråk.»

Jeg minner om at Stortinget avskiltet 38.000 allmennlærere, da et flertall av landets politikere i 2015 vedtok nye kompetansekrav i norsk, engelsk, matematikk, samisk – og tegnspråk. Kravene fikk tilbakevirkende kraft, slik at erfarne, utdannende lærere plutselig var uten nødvendig kompetanse i fagene.

Behovet for økt tegnspråklig kompetanse er stort. Skal regjeringen øke kompetansen til landets tegnspråklærere, på lik linje med kravene til lærerne i de andre fagene, må det følge med penger til å kunne gjennomføre dette kompetanseløftet, slik OsloMet krever.

Husk, det er aldri for sent å snu. Når revidert budsjett legges fram 15. mai neste år, bør det inneholde et solid tegnspråkløft. Visst ikke, må regjeringen stå skolerett og forklare hvorfor tegnspråkfaget ikke prioriteres på linje med andre fag.

Skolenes landsforbund på Facebook!

 

Pixabay-bildet er frigjort under denne lisensen