Midler må følge ungdomsskolereformen

Representantforslaget fra Høyre om ungdomsskolereform skal etter planen behandles i Stortinget 8. februar.

Tirsdag 11. januar var det høring om forslaget i Stortingets utdannings- og forskningskomité, en høring som glapp for lærerorganisasjonene – inkludert Skolenes landsforbund. Forbundsleder Mette Johnsen Walker innrømmer at høringen kom litt brått på etter nyttår, skriver Utdanningsnytt.

Skolenes landsforbund sendte torsdag 12. januar skriftlig innspill, ført i pennen av 2. nestleder Bodil Gullseth, i forbindelse med forslaget om en helhetlig ungdomsskolereform.

Les hele høringssvaret fra Skolenes landsforbund her

Skolenes landsforbund mener at forslaget inneholder mange gode momenter, men mener det er uheldig at denne reformen er foreslått nå, etter at mange andre endringer er i ferd med å gjennomføres.

«Vi frykter for at dette kan skape en unødvendig uro i ungdomsskolen. Når det er sagt, ser vi at det er kjempeviktig med en endring. Det er viktig at en styrker alle de grunnleggende ferdighetene og at man sørger for at elever som trenger tettere oppfølging får denne så tidlig som mulig i utdanningsløpet. Skolenes landsforbund har i lengre tid vært bekymra for manglende motivasjon og gjennomføringsgrad blant elever i ungdomsskolen», skriver forbundet innledningsvis i sitt høringssvar.

Taler med flere tunger

Målsettingen med en ungdomsskolereform må være å få flest mulig elever gjennom grunnskolen samt at elevene motiveres til å ta videregående opplæring, mener Bodil Gullseth.

– I forslaget, taler Høyre på en måte med flere tunger. Samtidig som de snakker varmt om betydningen av praktiske ferdigheter, enser man en klar undertone med tanke på partiets akademiske menneskesyn. Det blir derfor spennende å se hva en eventuell reform vil inneholde.

– Sånn sett er det bra at det er de rødgrønne som har den politiske styringen på reformen. De har tross alt en mer praktisk tilnærming, fortsetter Bodil Gullseth.

Fagfornyelsen – ikke løsningen på alt

I sitt høringssvar, peker Skolenes landsforbund på at intensjonen med fagfornyelsen har vært at elevene skal møte en mer praktisk og variert undervisning.

«En ser imidlertid at fagfornyelsen dessverre ikke er svaret og løsningen på alle utfordringene en ser på ungdomstrinnet. Mange av de ønska endringene som en hadde ved innføringa av fagfornyelsen har dessverre vist seg å stoppe opp – delvis på grunn av at det fulgte lite friske midler med innføringa».

Flere yrkesgrupper inn i skolen

I sitt høringssvar, peker forbundet på en del utfordringer på ungdomstrinnet:

• Skolen trenger bøker! De frie midlene som var tenkt gått til innkjøp av lærebøker og andre læremidler får vi beskjed om har gått i «andre kommunale sluk». Vi ser som svært viktig at midlene øremerkes.
• Det må flere yrkesgrupper inn i skolen – ergoterapeuter, flere fagarbeidere, folk med utdanning innen psykisk helse i tillegg til en forsterkning av helsesykepleiertjenesten.
• Det er også en stor utfordring at klasserommene ikke er tilpassa klasser med mange elever og mange ulike aktiviteter som krever at elevene har litt større plass enn bare pulten sin.
• Vi må tørre å tenke på mer tilrettelagt opplegg for elever som ikke er teoristerke. Praktisk arbeid, utplassering i samarbeidsbedrifter der en tenker allerede fra mellomtrinnet å gi elever en dag i uken med arbeidstrening. Det må følge med ressurser til å kunne gjennomføre, både menneskelige ressurser og andre rammefaktorer må være plass.
• Faget Utdanningsvalg er et godt tilskudd til timeplanen og blir godt mottatt av elevene. Her bør en tenke på å øke timetallet i ungdomsskolen.
• Både lærere og yrkesveiledere bør vekte yrkesfag og studiespesialisering likt i møte med elevene. Men da må disse også få skolering innen faget!
• Arbeidslivsfag er et flott og spennende fag, men å tenke elevbedrift for denne gruppen elever (de som velger vekk fransk, tysk og spansk) er å overvurdere engasjementet og kapasiteten til disse.
• Arbeidslivsfag har dessverre blitt en litt omstridt «gave». En gave som ikke alle ungdomsskoler vet helt hva de skal gjøre med. Det har nok utvikla seg litt etter hvert, men fortsatt er dette et fag som ikke blir prioritert. Den som underviser i faget har ikke alltid nødvendig kompetanse, det mangler ofte nødvendige lokaler eller utstyr til å ivareta intensjonen med faget eller for å nå kompetansemålene i faget.
• Valgfag er en flott ting! Men det er flere ting som ikke faller heldig ut. Få vekk karakterer i valgfag.
• Skal norsk skole få til økt praktisk rettet undervisning, må det legges penger på bordet. Naturfagssaler, musikkrom, kunst og håndverk samt kroppsøving sliter med gammelt utstyr.
• Gi læreren det siste ordet! Vi er ekspertisen og vet best hvilket opplegg hver enkelt elev vil profitere mest på.
• Vi trenger styrking av både PPT og BUP for å sette inn tiltak tidlig der en ser negativ utvikling hos eleven.
• Vi støtter behovet for å styrke overgangen mellom ungdomsskolen og videregående, og tror at rådgivning og karriereveiledningen på ungdomstrinnet både må styrkes og videreutvikles.
• En ungdomsskolereform må ikke settes i gang uten at det er politisk vilje til å ta de kostnadene reformen vil påløpe skolen.

Skolenes landsforbund ser fram til et videre samarbeid fram mot en reform av ungdomstrinnet.

Les hele høringssvaret fra Skolenes landsforbund her 

Pixabay-bildet er frigjort under denne lisensen