Man kan ikke pålegges å være ekstern sensor

Et referat fra medbestemmelsesutvalget (MBU) i Utdanningsetaten i Oslo 08.05.2008 støtter forbundets syn. På spørsmål om hva som skjer dersom man ønsker å bli fritatt for sensoroppdrag, er kommunens svar dette:

«Arbeidsgiver svarte at det er skoleledelsen som oppnevner sensorer og at det er rektors ansvar å lage en plan. Utdanningsetaten sentralt har lagt noen føringer slik at den enkelte sensor skal slippe å spre seg for mye. Lærerne har ingen plikt til å være sensor.

 Muntlig eksamen – Sensorer.

Konklusjon:

1. Partene i MBU i Utdanningsetaten er enige om at lærerne oppmuntres til å være sensorer ved muntlig eksamen, selv om det ikke kan pålegges.»

Å være ekstern sensor er et oppdrag som ikke er en del av en lærers vanlige årsverk. Dette følger av opplæringslovforskriftens forståelse av hvem som er «ekstern sensor», arbeidstidsavtalen SFS 2213, sensoravtalen og praksis i de ulike kommunene og fylkeskommunene.

Som utgangspunkt er alt arbeid som omhandler egne elever, altså det å være intern sensor, eller eksaminator som vi ofte kaller det ved egen skole, et arbeid som rektor uten problem kan pålegge den enkelte arbeidstaker, innføre i arbeidstakerens arbeidsplan og er en del av arbeidstakers vanlige jobb.

Arbeid som ekstern sensor er et eget oppdrag, gitt av statsforvalteren eller kommunen/fylkeskommunen. Det har til nå vært et frivillig oppdrag, betalt separat i henhold til en egen særavtale (sensoravtalen rundskriv F-4073) og har ikke vært en del av en lærers vanlige arbeidsplikter. Som utgangspunkt kan læreren reservere seg mot å være ekstern sensor ved andre skoler. Dette følger av praksis i de ulike kommunene og fylkeskommunene og opplæringslovforskriftens forståelse av hvem som er «ekstern sensor».

Eksterne sensorer mottar et honorar for oppdraget. Store norske leksikon definerer honorar slik: «Honorar er godtgjørelse (penger) for utført oppdrag eller et oppdrag av midlertidig karakter. Det brukes når personen som skal godtgjøres ikke er fast eller midlertidig ansatt og dermed ikke er berettiget til å motta lønn. Honorar er normalt kontraktbasert og kan være betaling til næringsdrivende, andre typer organisasjoner eller enkeltpersoner for utført oppdrag.»

Forskjellen mellom arbeidstaker og oppdragstaker

Som arbeidstaker er man omfattet av arbeidsmiljølovens bestemmelser. Det innebærer blant annet stillingsvern, vern mot diskriminering, rettigheter til ulike former for permisjoner og at arbeidstidsbestemmelsene slår inn med full styrke. Loven setter for eksempel begrensninger for hvor lange arbeidsdager man kan ha, og ved overtidsjobbing skal man ha overtidsbetalt. Arbeidstakere har også krav på feriepenger og sykepenger, og de opptjener tjenestepensjon.

Oppdragstakere er derimot ikke omfattet av vernebestemmelsene i arbeidsmiljøloven, og de har ikke feriepengerettigheter. De har heller ikke de samme sykepengerettighetene eller pensjonsrettighetene som arbeidstakere. En oppdragstakers rettigheter reguleres nærmere av den konkrete oppdragsavtalen som inngås med kommunen/fylkeskommunen, kommer det fram i dette innlegget. 

Denne forskjellen mellom det å være oppdragstaker og det å være arbeidstaker understreker vårt poeng: Din arbeidsgiver kan ikke pålegge deg å bli oppdragstaker. Det er frivillig.

Hvis din kommune/fylkeskommune har problemer med å få tak i nok sensorer, bør du foreslå at sensorhonoraret økes. Ved en dobling av sensorhonoraret er det godt mulig at man får flere til å melde seg.

Hvis din arbeidsgiver beordrer deg til å ta sensoroppdrag, må du skriftliggjøre at du er uenig i dette. Meld fra til din tillitsvalgte/hovedtillitsvalgte, som tar kontakt med oss sentralt.

Husk at hvis det ikke er blitt en avklaring innen sensoroppdraget skal utføres, så må du gjøre det selv om vi er uenige. Dette følger av resignasjonsplikten i arbeidslivet: Det som arbeidsgiver sier er gjeldende inntil det er kommet en endelig avklaring.

Hilsen Skolenes landsforbund