Løfter psykisk helse – men er det nok?

Skolenes landsforbund setter pris på at regjeringen foreslår å løfte psykisk helse i sitt forslag til statsbudsjett, men er redd satsingen ikke er tilstrekkelig. – Vi forventer at kommunene bruker de frie midlene til å styrke laget rundt eleven, sier 2. nestleder Bodil Gullseth.

6. oktober 2022

Runar Nørstad

Bodil Gullseth, 2. nestleder i Skolenes landsforbund, mener regjeringen skuffer med sitt forslag til statsbudsjett. (Foto: Skolenes landsforbund) 

Skolenes landsforbund er skuffet over regjeringens generelle satsing på barnehage og skole i regjeringens budsjettforslag, først og fremst fordi kommuneøkonomien ikke styrkes nevneverdig. Alle sektorene i kommunene vil kjempe om en økning på 0,6 prosent i form av de frie midlene til kommunene.

– Av erfaring vet vi at dette er en kamp som skoler og barnehager svært ofte dessverre går tapende ut av, konstaterer Bodil Gullseth.

Varsler opptrappingsplan for psykisk helse

Hun viser først og fremst til psykisk helse blant barn og unge i skole og barnehage, som har fått enormt med fokus de siste to årene. Først under korona-pandemien, dernest under lærerstreiken i høst. Det har det vært økt pågang av barn og unge både til kommunale psykiske helsetilbud og til barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP), ifølge regjeringen.

– Skolenes landsforbund hadde nok både håpet og forventet at dette ville ha gjenspeilet seg enda mer i forslaget til statsbudsjettet for 2023.

Regjeringen foreslår 150 millioner kroner til styrking og utvikling av nye tiltak til psykisk helse og rusfeltet og til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, i tillegg til 150 millioner kroner til sykehusene for å styrke døgnbehandlingen i spesialisthelsetjenesten (ung helse).

– Om en legger mediedekningen av lærerstreiken til grunn, er det nærliggende å mene at dette bare vil være en dråpe i havet med tanke på behovet. Vi konstaterer at pengene inngår i en opptrappingsplan for psykisk helse som blir lagt fram til våren, og det gjenstår å se om pengene faktisk kommer og om det er tilstrekkelig for å få på plass et tilstrekkelig tilbud.

– Psykisk helse skal i hvert fall ikke være en av lærerens arbeidsoppgaver, understreker Bodil Gullseth.

Tillitsreform og kompetansebygging

Skolenes landsforbund er glad for at man i forslaget til statsbudsjettet ser tydelige tegn på at arbeidet med en tillitsreform i offentlig sektor tas på alvor. Blant annet skal det settes i gang piloter og prosjekter i barnehager og skoler. Dette er et arbeid Skolenes landsforbund vil bruke sitt engasjement på.

Kompetansebygging i barnehage og skole skal videreføres, ifølge budsjettforslaget.

– Dette er tiltak vi i Skolenes landsforbund ønsker velkommen. Barnehager og skoler sliter med å ha kvalifisert personale. Kompetansebyggingstiltak er derfor viktig både i barnehage, grunnskole, videregående skole og fagskolen. Særlig viktig mener vi det er at man åpner opp for flere fag inn under ordningen «kompetanse for kvalitet». Spesialpedagogisk utdanning av lærere styrkes, sier nestlederen.

Foreslår viktige tiltak

Utjevning av forskjeller er viktig, mener regjeringen og får full støtte fra Skolenes landsforbund.

– Vi har sett at forskjellene i det norske samfunnet har økt de siste årene. Det er viktige tiltak som foreslås når man viderefører 12 timer gratis SFO for førsteklassinger. Videre vil det være flotte tiltak å senke maksprisen og videreutvikling av moderasjonsordninger i barnehager. Det er også en forbedring i riktig retning at man øker borteboerstipendet og at man styrker utstyrsstipendet for yrkesfagelevene. Regjeringen følger opp med økonomiske tiltak både i forhold til fullføringsreformen, med satsning på økte tilskudd til flere læreplasser og ved å styrke rettigheter og plikter fram mot endt grunnopplæring.

– Vi mener at regjeringen har gjort gode grep ved å stramme inn og redusere finansieringsordningen for private skoler til fordel for styrking av fellesskolen, fortsetter Bodil Gullseth.

– Tidligere innsats er viktig

Budsjettforslaget inneholder tiltak for stimulering til språklig utvikling hos minoritetsspråklige barn.

– Her får vi håpe at det finnes hender nok til å iverksette tiltakene. Skolenes landsforbund venter fortsatt på en enda tydeligere satsning på tidlig innsats når det gjelder grunnleggende ferdigheter i både lesing, skriving og regning. For så vidt også i praktiske ferdigheter.

Skolenes landsforbund har lenge kjempet for at laget rundt eleven må styrkes, men må dessverre konstatere at regjeringen ikke er av samme oppfatning.

– Beklageligvis vil dette laget antakelig svekkes ut fra at det blir en stor kamp om de økonomiske midlene i kommunene. Ivaretaking av de sårbare barna kan ende opp som festtaler i krisesituasjoner. Trist, sier Bodil Gullseth.

– Nå skal vi i Skolenes landsforbund bruke tiden godt til å lese budsjettdokumenter og til å følge med i debattene. Deretter skal vi gi våre innspill til Utdannings- og forskningskomiteen mot slutten av måneden, avslutter hun.

Les også: Budsjettforslaget fra Kunnskapsdepartementet 

Les også: Budsjettforslaget fra Kommunal- og distriktsdepartementet

Les også: Budsjettforslaget fra Helse- og omsorgsdepartementet

(Saken er oppdatert 7. oktober, med endret tittel og inngang)