– Lærernormen utvikler seg i riktig retning
Det er positivt at lærernormen virker etter sin hensikt, selv om noen «barnesykdommer» må lukes ut, mener Skolenes landsforbund. – Det er spesielt gledelig at det har blitt færre elever per lærer i ordinær undervisning, spesielt på 1.- til 4. trinn, sier forbundsleder Mette Johnsen Walker.
7. november 2022
Runar Nørstad
I 2017 bestemte Stortinget at det skulle innføres en øvre grense for hvor mange elever det skal være per lærer i den offentlige grunnskolen. Normen styrer hvor høy lærertettheten skal være på hovedtrinnene, 1.-4. trinn, 5.-7. trinn og 8.-10.trinn. Den nye normen gjaldt fra skolestart høsten 2018, og den ble justert fra skolestart 2019. Fra da av har normen vært at det i gjennomsnitt skal være maksimalt 15 elever per lærer på 1.-4. trinn og 20 elever per lærer på 5.-10. trinn.
I perioden 2019-2022 har NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) fulgt normen tett og avlevert flere delrapporter omkring hvordan normen for lærertetthet har påvirket forholdene i den offentlige grunnskolen. Torsdag 3. november la NIFU fram sin endelige sluttrapport, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.
Hovedfunnene i sluttrapporten:
- Som bemanningsnorm fungerer norm for lærertetthet etter hensikten.
- Normen gjør det vanskeligere for kommunene å kutte i ressursbruken i skolen.
- Store skoler i de største kommunene og byene får tilført flest lærerressurser.
- Læreres opplevelse av tilstrekkelig ressurstilgang betyr mer for trivsel, helse og motivasjon for yrket, enn skolens rapporterte lærertetthet.
- Normen ser ikke ut til å ha påvirket elevenes læring og trivsel.
- Norm for lærertetthet kan påvirke skolehverdagen, dersom de ekstra lærerressursene organiseres på en god måte.
NIFU peker på at lærernormen har ført til høyere lærertetthet på 1.-4. trinn sammenlignet med 5.-10. trinn og skal legge til rette for tidlig innsats og intensiv opplæring. En del kommuner legger seg tettere opp til lærernormen enn de kanskje ville ha gjort før normen ble innført.
Gradvis opptrapping fra 5. klasse?
Skolenes landsforbund har studert rapporten, og er glad for at de fleste skolene (88 prosent) oppfyller lærernormen.
– Normen ser, stort sett, ut til å fungere slik den skal. Utviklingen går helt klart i riktig retning. Vi setter pris på at normen for lærertetthet ikke har virket inn på skolenes bruk av andre yrkesgrupper enn lærere. For eksempel er fortsatt assistenter og miljøterapeuter viktige ressurser knyttet til spesialundervisning og tilpasset språkopplæring, sier forbundsleder Mette Johnsen Walker.
Gitt at noen «barnesykdommer» lukes ut, blir dette bra over hele linja, mener hun.
– Slik det er i dag, kan mange oppleve overgangen fra 4.- til 5. klasse som litt brå, altså fra 15 til 20 elever. I Skolenes landsforbund, har vi diskutert om det kan vært lurt med en slags «mellomstasjon» – altså maks 17-18 elever på 5. trinn for å unngå «det store sjokket». Vi har altså forventninger til at det skjer en gradvis opptrapping til 5. trinn og på trinnene videre til ungdomsskolen.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Skolenes landsforbund mener også at det må på plass kriterier for maks antall elever per gruppe.
– Klassestørrelsen har betydning for de undervisningsmetodene læreren legger opp til i klassen. Dette vil ha særlig betydning for å kunne legge til rette for en mer praktisk og variert undervisning.
– Brudd på normen må få konsekvenser
Skolenes landsforbund er redd det noen steder spekuleres i lærernormen.
– Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) teller antall elever i klassene i oktober. Vi får rapporter om at gruppestørrelsen økes fra november, som selvsagt ikke er greit. Det må på plass en type kontroll på at lærernormen følges gjennom hele skoleåret, understreker Johnsen Walker.
– Det er gledelig at 88 prosent av skolene oppfyller normen, men det betyr også at 12 prosent av skolene ikke har gjort jobben sin. Det må vi ikke glemme. Bryter skolene lærernormen, får de kun en påpakning fra statsforvalteren. Et halvt skoleår har fort gått før de eventuelt har ordnet opp i forholdene. Brudd på lærernormen bør få en konsekvens, uten at vi har tatt stilling til hva det bør være, fortsetter hun.
I rapporten pekes det også på at det i perioder kan være stor forskjell på planlagt og faktisk lærertetthet.
– Dette er en problemstilling kommuner må ta inn over seg. Tilgangen på vikarer er i perioder en gedigen utfordring for skolene, sier Mette Johnsen Walker.
Brenna: Lærernormen er ikke et tak
Det viktigste for barn og unges læring, mestring og trivsel er at de møter kvalifiserte lærere som har tid til å se den enkelte elev, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) i en pressemelding.
– Siden innføringen av lærernormen i 2018, har skolen fått mange flere kvalifiserte lærere. Lærerne opplever at høyere lærertetthet gir dem mer tid til hver elev, og mer rom for tilpasset opplæring. Flere lærere er også nøkkelen til mer praktisk læring og tidligere innsats i skolen.
– Det er viktig med god lærertetthet på alle skoler, men lærernormen må ikke forstås som et tak på hvor mange lærere en skole bør ha. Dersom skolen skal gi alle like muligheter, og dessuten bidra til sosial utjevning, er det naturlig at skoler i levekårsutsatte områder har høyere lærertetthet enn det lærernormen tilsier, sier Tonje Brenna.
Les hele sluttrapporten her (NIFU)