– Lærermangelen er politikernes skyld

Skolestatsråden er bekymret for rekrutteringen. I 2040 vil det mangle over 2.600 lærere, skriver VG. Skolenes landsforbund har i en årrekke advart politikerne om…

28. april 2017

Runar Nørstad

Skolestatsråden er bekymret for rekrutteringen. I 2040 vil det mangle over 2.600 lærere, skriver VG. Skolenes landsforbund har i en årrekke advart politikerne om rekrutteringskrise til læreryrket, kommenterer forbundssekretær Geir Allan Stava.

 

Geir Allan Stava, forbundssekretær i Skolenes landsforbund, kommenterer på bakgrunn av artikkelen i VG.

 

I de seneste årene er det brukt 43 millioner kroner på rekruttering av lærere. Søkertallet til lærerutdanning er likevel synkende, skriver VG fredag 28. juli.

Hva mer er gjort de seneste årene som har påvirket oppslutningen om læreryrket?

  • Lærerne har blitt nedsnakket ved, nær sagt, enhver anledning gjennom uttrykk som: «Vi trenger ikke flere lærere, vi trenger bedre lærere».
  • Man har skjerpet kompetansekravene for å kunne undervise i fag. Man har til og med gitt kompetansekravene tilbakevirkende kraft slik at tidligere godkjent utdanning ikke lenger er godkjent. Med dette sier man høyt og tydelig at dagens lærere ikke er gode nok.
  • Man har skjerpet kravene for å komme inn på lærerutdanningen ved å heve kravet til karakter fire i matematikk. Mange potensielle lærerstudenter blir skvist ut fordi de ikke har høy nok karakter i matematikk. Det spiller ingen rolle om disse studentene hadde planer om å undervise i matematikk eller ikke. Det teller heller ikke om de har toppkarakterer i alle andre fag. «Har man ikke høy nok karakter i matematikk, kan man ikke bli en god engelsklærer», er tydeligvis omkvedet.
  • Man har utvidet lærerutdanningen med ett år. Studentene må altså ha ett ekstra år med studielån, og får følgelig ett ekstra år med tapt lønnsinntekt.
  • Allmennlæreren er avskaffet. Alle nye lærere må ha mastergrad. Dette nye systemet kan medføre at nyutdannede masterlærere bare har to skolefag de har lov til å undervise i. Det er stor risiko for at de dermed bare vil få en deltidsjobb, da veldig mange skoler ikke kan gi noen full stilling med bare to fag.
  • Overføringen av forhandlingsansvaret for lærerne fra Staten til KS har umuliggjort et lønnsløft.

Skolenes landsforbund har ved hver av disse korsveiene advart om at mangel på rekruttering ville bli resultatet. Det er ikke overraskende for oss at vi fikk rett.

Dessverre har både nåværende og tidligere statsråder vist en enestående evne til ikke å lytte til oss, til ikke å lytte til lærerne.

I stedet har man opprettet såkalte «ekspertgrupper» uten lærerrepresentasjon for å utrede og komme med kjappe løsninger på det som politikerne har ment å være problemet. Og «ekspertgruppene» har levert. De har levert nøyaktig det statsråden har ønsket.

Skolenes landsforbund ser et stort utviklingspotensial hos statsråden og andre skolepolitikere. Fra nå av kan det nesten bare gå én vei – oppover. Det eneste som kreves er at dere begynner å lytte på oss og på lærerne.


Relevante lenker:

VG: Har brukt 43 mill. på å lokke til læreryrket – nå faller søkertallene