Debatt: Lærer + leder + ja = tillitsbasert skole

Innlegg signert forbundssekretær Mette Johnsen Walker. En kortere versjon av innlegget står på trykk i Dagsavisen, 6. januar.

Dette er så enkelt som at det gis tillit til at trygge, gode skoleledere gir lærerne mulighet til å utvikle god læring for alle elevene. Lærerne har kunnskap og erfaring fra sin utdanning og fra sin praksis i klasserommet. Jo flere år i yrket, jo mer realkompetanse og kunnskap har lærerne.

Gjennom både videreutdanning og etterutdanning bygges kompetansen, og de gode skolene har gode samarbeidsformer både i fag og på klassetrinn. Mange kommuner har også god etablert praksis for kurs og påfyll av ny kunnskap for skoleledere og lærere.

Skolenes landsforbund ønsker at politikerne, både nasjonalt og lokalt, legger til side sin ideologisk baserte styring av skolen. Det er ikke slik at enten den ene eller den andre veien er den riktige veien.

Selvsagt er det viktig at kunnskap om skolen må ut. Vi i Skolenes landsforbund ønsker en åpen og tillitsbasert fellesskole der politikere og skolebyråkrater legger til rette for kunnskapsdeling og god læringspraksis. Dersom en skole trenger kunnskap om et spesifikt tema, bør svaret fra kommunen være ja. Det må vi prøve å få til!

Regjeringen har nå nedsatt et ekspertutvalg som skal se nærmere på skolebidragsindikatorer. I 2017 ble det startet opp en oversikt der skoler rangeres ut fra eksamensresultater og nasjonale prøver. I et forsøk på rangering som tar hensyn til elevenes sosiale og økonomiske bakgrunn, er det laget diverse formler som gjør at alle elever er like. Her er et eksempel på formel brukt for 5.- 7. trinn i Skoleporten 2019:

Meningen er videre at de skolene som bidrar dårlig til læring skal få hjelp. Dette er feil retning på skolepolitikk! Skolen handler om elevene, og de kan derfor ikke «nulles ut» med formler.

Lærerne har kompetanse på kompleksiteten i et klasserom, og skal tilpasse undervisningen til elevene. Klasserommet er dynamisk, og mye kan skje som gjør at læreren må endre på planlagt opplegg. Dette skjer der og da. Lærerne er lovpålagt tilpasset opplæring, så en ideologisk tankegang om hva som er god skole eller god opplæring er vanskelig å forholde seg til.

Det finnes mange gode eksempler på tillitsbaserte skoler i landet. Gode skoleledere, trygge i rollen, får dette til. Det finnes skoler som klarer å få til inkludering ved å bruke hele laget rundt eleven på en anerkjennende og god måte, og det finnes skoler som endrer sin praksis i samarbeid med utdanningsforskere. Flere slike tiltak skjer etter ønske fra lærere og skoleledere.

Slike tiltak må selvsagt løftes frem av politikere og skolebyråkrater, og ikke bremses fordi man ønsker en annen vinkling på skolen.

Når en lærer kommer til leder og legger frem et forslag, kan det være lurt å tenke gjennom saken slik rektor ved en engelsk skole gjør: Hvorfor ikke, spør hun seg. Er det ingen god grunn for å si nei, blir svaret ja. På den måten får man frem en nytenkende, tillitsbasert skole. Det handler i stor grad om å ha tillit til lærernes kompetanse.

I en tillitsbasert skole må tenkingen snus om. Nedenfra og opp.