Debatt: Lærer – et framtidig deltidsyrke?

Innlegg signert forbundssekretær i Skolenes landsforbund, Geir Allan Stava. Det står også på trykk i Khrono, som er en uavhengig nyhetsavis for høyere utdanning og forskning.

Kompetansekravene kombinert med obligatorisk masterutdanning vil føre til at mange lærere bare får deltidsstillinger i framtiden. Den femårige masterutdanningen legger opp til fordypning i få fag. En del av de nye masterlærerne vil bare kunne undervise i to fag. Andre vil kunne ha tre-fire fag, ut fra hva man velger på lærerutdanningen.

Etter 2025 kreves det fordypning i faget en lærer skal undervise i. Fast stilling blir knyttet opp til studiepoeng i fag. Søker en lærer en stilling der skolen trenger fire fag, mens læreren bare har to av dem, vil den faste stillingsstørrelsen til læreren bli knyttet opp til fagene læreren har godkjent kompetanse i. Hvis skolen ikke finner noen med godkjent kompetanse i de andre to fagene, kan læreren bli tilsatt også i disse, men da bare som midlertidig. Denne delen av stillingen blir lyst ut igjen neste år.

(Innlegget fortsetter under bildet)

Det er mange små og middels store skoler rundt om i landet. Kombinasjonen av kompetansekrav og masterutdanning vil gjøre det vanskelig for disse skolene å kunne tilby heltidsstillinger. Det fins rett og slett ikke nok timer i fagene til at det utgjør heltidsstillinger.

Naturlig nok vil det ikke bli lett å rekruttere lærere til disse skolene. Det vil føre til et sentraliseringspress. Store skoler vil ha lettere for å tiltrekke seg lærere fordi de kan tilby flere heltidsstillinger.

Også lærere med godkjent utdanning fra før 2014 vil rammes av dette hvis de skulle finne på å bytte kommune etter sommeren 2025. Også for lærere som har forlatt yrket, vil det framstå som svært lite attraktivt å vende tilbake til en deltidsjobb. Denne «reservestyrken» blir for godt skjøvet ut i kulden.

I regjeringserklæringen står det at kompetansekravene skal utvides. Dette kan skje ved at det også skal omfatte alle fag på barnetrinnet og/eller ved at kompetansekravene på ungdomstrinnet skjerpes ytterliggere. Dette vil selvsagt forsterke deltidsproblematikken.

Kompetansekrav og master vil også føre til et faglærersystem. Utvides kompetansekravene på barnetrinnet, kan vi vinke farvel til den trygge kontaktlæreren som har klassen i de fleste fag. Da må de fra seksårsalder venne seg til at nye deltidsansatte lærere dukker opp nesten hver time. Dette vil gå ut over tryggheten til elevene, og følgelig også læringen.

Når framtidige masterstudenter opplever at det mest sannsynlig er en deltidsstilling de utdanner seg til, er det grunn til å tro at de vil tenke seg om. Med denne utviklinga er det sannsynlig at søkertallene til lærerutdanningen vil gå ned. Gode intensjoner som skulle bedre forholdene i skolen og øke lærernes status vil altså føre til flere ufaglærte. Dette er en bekymring som også landsstyret i Skolenes landsforbund deler.