KORT HISTORIKK

Tydelig og respektert del av LO-fellesskapet

Skolenes landsforbund har røtter i Skolenes Landsforening i Norsk Tjenestemannslag (NTL), der flertallet av medlemmene opprinnelig var yrkesfaglærere.

Etter mange års arbeid vedtok LO i 1981 at det kunne opprettes et eget skoleforbund fra 1. januar 1982. Ambisjonen var både å styrke lærernes tariffpolitiske kamp og å samle ansatte i skoleverket i ett LO-forbund.

Starten var krevende. SL fikk blant annet ikke aktivt verve ordinære grunnskolelærere og måtte ta hensyn til organisasjonsområdene til andre LO-forbund. Samtidig var forbundet betydelig mindre enn de store lærerorganisasjonene.

Likevel opplevde SL å få gjennomslag i forhandlinger, og LO-medlemskapet ga både tyngde og støtte i viktige tariffkamper om blant annet lønn og arbeidstid.

En viktig milepæl kom i 1992, da SL fikk innpass i LOs forhandlingssystem i kommunal sektor og partsforhold i KS-systemet. Dette ble særlig viktig da lærerne og skolelederne ble overført fra statlig til kommunalt tariffområde i 2004.

Gjennom årene har SL utviklet seg fra et forbund dominert av yrkesfaglærere til et bredt forbund for ansatte innen utdannings- og oppvekstsektoren – blant annet lærere, skoleledere, trafikklærere, studenter og annet fagpersonell. Nettopp bredden og tanken om «hele laget» rundt barn og unge har blitt en viktig del av forbundets identitet.

Historien om SL er dermed historien om et lite forbund som fikk en trang fødsel i LO-systemet, men som gradvis etablerte seg som en tydelig og respektert del av LO-fellesskapet. Den opprinnelige tanken lever fortsatt: Å samle og representere hele laget innen oppvekst og utdanning.

I 2014 markerte Skolenes landsforbund seg kraftig i en landsomfattende streik hvor lærernes arbeidstidsavtale ble ført inn i hovedoppgjøret. I den forbindelse søkte forbundet ekstern hjelp til kommunikasjonen ut til våre medlemmer. I kjølvannet av dette ble Runar Nørstad ansatt som forbundet første kommunikasjonsansvarlig. Siden den gang har SL i mye større grad vært synlige i ulike medier og satt dagsorden i flere saker.