Grasrota viser vei i skolepolitikken

Om lag 120 medlemmer, fra alle fylkene og fordelt over fire digitale samlinger, har deltatt på «Grasrotseminaret 2020». De har i grupper diskutert hva vi må ha mer av og mindre av i den norske skolen, og hva slags kompetanse lærerne må ha for å møte framtiden – i tillegg til mye mer.

– Skolenes landsforbund skal utvikle et overordnet strategisk notat, kall det gjerne en politisk plattform, som gir tydelige forventninger om framtidsskolen. Det er viktig at medlemmene er førende i denne prosessen, fordi det er grasrota som best vet hvor skoen trykker, sier forbundsleder Anne Finborud.

«Grasrotseminaret 2020» skal resultere i notatet som danner grunnlaget for den videre debatten fram mot forbundets landsmøte i Sarpsborg i 2021 og hva som vedtas der.

Anne Finborud er stolt av medlemmene og tillitsvalgte i Skolenes landsforbund som har deltatt og bidratt på grasrotseminarene med gode og konstruktive innspill.

– Hendelser og diskusjoner blant medlemmene på arbeidsplassene skal prege forbundets politikk også etter landsmøtet i 2021. Når vi fra sentralt hold skal utforme politikk og tariffkrav, som setter dagsorden både lokalt og sentralt, må vi lytte til grasrota. Det har vi nå gjort. Oppstrøms-politikk kaller vi det, fortsetter Anne Finborud.

Tillit til lærernes kompetanse! Mindre detaljstyring! Bort med tidstyvene! Mindre teori! Mindre måling og testing! Mer praktisk læring! Leksefri skole! Økt fokus på digitale ferdigheter! Ja, dette er bare noen av innspillene fra grasrota i Skolenes landsforbund.

Yrkesfagene er på ingen måte utelatt: «Yrkesfaglærerne bør med jevne mellomrom prøve seg i yrkene de skal undervise elevene i, for å oppdatere seg og følge yrket tettere», er ett av innspillene.

De fire grasrotseminarene har resultert i et omfattende materiale. Alle forbundets medlemmer inviteres nå, via en spørreundersøkelse, til å peke på de punktene de mener er viktigst for den ideelle framtidsskolen. Undersøkelsen gjennomføres i uke 25.