Blogg: Grasrota pensler ut framtidsskolen

Fra bloggen til tidligere forbundsleder Anne Finborud.

Skolenes landsforbund møter framtida på medlemmenes premisser, og har de to første ukene i juni arrangert fire digitale stormøter for å pensle ut en politisk plattform som gir tydelige forventninger til den ideelle framtidsskolen. Dette har også vært god medisin for å få organisasjonen vår litt ut av koronabobla før ferien.

Jeg er stolt over det store engasjementet som er utvist for å skape en skolepolitikk som på sikt vil gjøre det mer attraktivt å jobbe i utdannings- og oppvekstsektoren. Det betinger selvfølgelig politisk gjennomslag, men jeg er sikker på at grasrota i Skolenes landsforbund vil bli hørt. De politisk valgte skal bidra til det.

Totalt har om lag 120 medlemmer fra alle fylkene deltatt på stormøtene, som tidlig ble døpt «Grasrotseminaret 2020». Medlemmene har med stor iver drøftet sine visjoner for framtidsskolen og veien fram dit: Hva slags kompetanse må lærerne ha for å møte framtida. Ja, hva må en tillitsmodell eller tillitsreform i skolen inneholde?

«Folk må stole på at læreren gjør en pokker så god jobb!»
«Koronatida har gitt oss erfaring med verdien av å ha mindre elevgrupper»
«Den norske modellen må brukes som styringsmodell på alle nivå i opplæringssektoren»
«Gi tillit til de ansattes kompetanse»

Basert på innspillene, også de over, er Skolenes landsforbund i full gang med å utvikle et overordnet strategisk notat (en politisk plattform) som gir tydelige forventninger til framtidsskolen slik de ansatte i skolen sjøl ser det. Veien drives fram av dem som har skoa på! «Grasrotseminaret 2020» skal danne grunnlaget for den videre debatten fram mot forbundets landsmøte i Sarpsborg i 2021 og hva som vedtas der.

Når jeg ser inn i krystallkula, ser jeg stolte ansatte! Frigjort fra byråkratiske bremseklosser og ansatte som får boltre seg i fagene sine med alle elevenes mestringslyst og med uttrykt tillit fra så vel politikere som folk flest. Den offentlige skoledebatten er på avveie. Den styres av måling og testing og innsnevrer kravene til de ansattes kompetanse. Lærerne må rekrutteres fra både håndverksyrker og akademia, til alle klassetrinn. Det er viktig å ha ulik kompetanse og erfaring i kollegiet for å gi «spenn» i tilnærmingen til læring og framelske en mer variert, praktisk og estetisk metodikk.

I krystallkula ser jeg også at det fortsatt er grasrota som setter dagsorden i Skolenes landsforbund. Det er nok et smart trekk at et flertall av representantene i forbundsstyret, som er styrende for vårt arbeid, er yrkesutøvende. Representative og sterke fagforeninger er avgjørende for den norske modellen.

Skolenes landsforbund er tufta på arbeiderbevegelsens verdigrunnlag som er selve dansegulvet til fellesskolen. Skolefolk hører hjemme her. Takk for at dere står på for barn og unge!

God sommer!

Innlegget står også på trykk i medlemsbladet I skolen, (utgave 5-2020), som har sin egen side på frifagbevegelse.no.