Forvirret, frustrert og forbannet

Forbundsfrua blogger: Mitt ønske er at Torbjørn Røe Isaksen slutter å prate om «superlæreren», og heller tar til orde for en praksisnær høyere utdanning tilgjengelig for folk flest.

 

Kunnskapsministeren ønsker på sikt at de aller beste og motiverte studentene skal bli lærere.

 

Høyere krav til mattekarakterer skal blant annet være med på å øke prestisjen til studiene, og det koker rundt de nye kompetansekravene gitt med tilbakevirkende kraft. I tillegg har vi regjeringens forslag om obligatorisk master for lærere i grunnskolen hengende over hodet.

Og sist, men ikke minst: 40 barne- og ungdomsskolelærere over hele landet kan nå få spesialistutdanning i matematikk og norsk – nok et prøveprosjekt der partene ikke har vært involvert.

Regjeringen legger altså opp til obligatorisk femårig masterutdanning for lærere fra 2017. Skolenes landsforbund ser positivt på at våre medlemmer ønsker å ta en master. Men vi er imot at master skal være obligatorisk for alle lærere i grunnskolen. Og vi ønsker å påvirke innholdet i rammeplanen som er ute på høring.

Slik studiet er foreslått for 1.-7. klasse nå, er kravet 60 studiepoeng i et fag som må velges allerede første året før studenten har fått prøvd seg som lærer i noe som helst fag. De siste to årene er kravet 90 studiepoeng i tillegg i samme fag som studenten valgte i første studieår. Eventuelt begynneropplæring som masterfag.

Utdanningen vil gi enda smalere fagkompetanse hos hver lærer enn dagens fireårige lærerutdanning gir. Det er dette vi advarer mot. Dertil stiller mastergrad krav til forskningskompetanse som vi mener er helt urimelig å forutsette at alle må ha for å undervise i grunnskolen.

Prisen for dette er at hver enkelt lærer må forholde seg til dobbelt så mange elever. Og hver elev må forholde seg til dobbelt så mange lærere. Hva med relasjonen mellom lærer og elev som alle er opptatt av?

[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]

Ønsker vi virkelig å fjerne allmennlæreren?

Mener vi at 6-åringen er tjent med å ha mange forskjellige lærere, fordi hver lærer bare vil få lov til å undervise i tre, og noen i fire fag – med en fersk master i baklomma. Er denne utdanningen tilpasset skolestrukturen i Norge? Vi antar at den vil føre til mange deltidsstillinger. Husk at 1/3 av norske skoleelever går på skoler med mindre enn 100 elever og vi vil fortsatt ta til orde for en desentralisert skolestruktur.

Jeg erkjenner at kvaliteten på dagens fireårige lærerutdanning ikke er god nok ved alle studiestedene, men blir den bedre av å gjøre den obligatorisk 5-årig?

Det viktigste er selvsagt at lærerutdanningen er yrkesrelevant og engasjerende og at studiestedene lykkes med en vekselvirkning mellom fagstudier og praksis og refleksjon om sin egen rolle i yrket. Et viktig trekk vil være å kreve at lærere på lærerutdanningen selv har undervisningserfaring i grunnskolen.

Skolenes landsforbund jobber for å sikre at framtidens lærere rekrutteres fra bredden i det norske folk, og vi ønsker å ta vare på allmennlæreren og det brede kunnskapssynet som er drivkraften i vårt arbeid i skolepolitikken.

Dagens allmennlærere kan ta vare på hele barnet og lage en trygg læring- og startprosess i norsk skole – slik at alle barn får en god skolegang.

Skolenes landsforbund ønsker lærere som har tillitt, er trygge og tilfredse.

 

Hovedbildet til saken er frigjort under denne lisensen[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]