Første rapport fra Lied-utvalget er klar

Lite valgfrihet og for likt ungdomsskolen er sentrale begreper i rapporten om videregående opplæring ført i pennen av Lied-utvalget. – Et godt stykke arbeid, men jeg er skeptisk til at partene i arbeidslivet ikke er med i utvalget, sier Terje Moen, nestleder i Skolenes landsforbund.

Leder av Lied-utvalget, Unio-leder Ragnhild Lied, overleverte et kunnskapsgrunnlag på nærmere 300 sider til kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner, under en tilstelning på Elvebakken videregående skole i Oslo mandag formiddag.

Rapporten beskriver styrker og svakheter ved dagens videregående opplæring. Utvalget stiller flere spørsmål ved struktur og innhold i dagens opplæring, som de vil komme tilbake til i hovedrapporten som legges frem neste år, skriver departementet på sin hjemmeside.

• Her kan du lese hele rapporten fra Lied-utvalget

– Partene er ikke med i utvalget

Nestleder Terje Moen lover at Skolenes landsforbund skal sette seg godt inn i den første rapporten fra Lied-utvalget.

– Det er en omfattende rapport å sette seg inn i. Det virker som om utvalget har gjort et grundig arbeid med å avdekke svakheter ved dagens opplæring. Når hovedrapporten legges fram neste år, forventer Skolenes landsforbund at utvalget presenterer løsninger, et realt løft, som vil ta hensyn til alle elever i videregående opplæring, uavhengig av skole og bosted. Vi skal selvfølgelig gi innspill til utvalget, sier Terje Moen.

­– Skolenes landsforbund er for øvrig skeptisk til at LO ikke er gitt noen plass i utvalget. ILO-konvensjonen fra 1975 slår fast at partene i arbeidslivet skal ha avgjørende innflytelse på utforming av fag- og yrkesopplæring og karriereveiledning. Det er ikke tilfelle i Lied-utvalget, som er veldig topptungt. Representanter fra LO burde ha sittet i utvalget, som nå får fortsette sitt arbeid – uten at partene er representert, fortsetter Terje Moen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Rustet for studier og jobb

Lied-utvalget har undersøkt hvor godt dagens videregående opplæring forbereder elevene til videre studier og jobb. Flere elever mener at videregående skole er for likt ungdomsskolen og gir for lite rom for fordypning fra starten.

– Denne rapporten viser at reformarbeidet må fortsette. Den gir oss et godt grunnlag til å fortsette arbeidet med å heve kvaliteten i videregående skole. Målet er at elevene skal bli enda bedre rustet for studier og jobb, sier Jan Tore Sanner.

– Vi har et mangelfullt kunnskapsgrunnlag når det gjelder videregående opplæring. Det er forsket mye på gjennomføring og frafall, men ellers ganske lite. Jeg er derfor veldig glad for den grundige jobben utvalget har gjort, fortsetter statsråden.

Fornyelse av alle fellesfagene

Flere elever på studiespesialiserende linjer mener altså at videregående skole er for likt ungdomsskolen. Lied-utvalget har fått innspill fra elever om at dette kan svekke motivasjonen. I tillegg diskuterer utvalget om det er en svakhet at obligatorisk engelsk avsluttes allerede etter første året på videregående.

– Elevenes tilbakemelding om at videregående er for likt ungdomsskolen er et tydelig signal om behov for endring. Vi er nå i gang med en fornyelse av alle fellesfagene i videregående skole, og et av hovedmålene er nettopp å gi elevene mer rom for dybdelæring. Det er derfor interessant om Lied-utvalget også ser på hvordan strukturen kan bygge opp rundt mer rom for fordypning, sier Sanner.

Utvalget tar også opp om organisering av videregående er fleksibel nok.

– Vi mener at retten til videregående opplæring er et verdifullt og viktig prinsipp for norsk ungdom, men vi ser at det er flere sider ved denne retten det er grunn til å diskutere. Det handler blant annet om at retten er lite fleksibelt innrettet. Dette gjelder for eksempel de som har manglende faglig grunnlag og språklige utfordringer. Dette står i kontrast til kunnskapen vi har om hvor viktig videregående opplæring er for den enkelte, for arbeidslivet og for samfunnet som helhet, sier utvalgsleder Ragnhild Lied.

Delrapporten ser også på hva som kjennetegner elevene som ikke fullfører opplæringen. Den viser blant annet at mange elever som kategoriseres som «ikke fullført» gjerne bare manglet ett eller to fag. Videre viser utvalget at nesten 30 prosent av elevene som begynner på yrkesfag, faktisk ender opp med studiefaglig kompetanse.

FAKTA: Lied-utvalget

• Utvalget ble nedsatt 1. september 2017 og skal levere to innstillinger
• Den første innstillingen beskriver styrker og svakheter ved dagens videregående opplæring. Ble levert statsråden 10. desember 2018. (NOU 2018: 15 Kvalifisert, forberedt og motivert. Et kunnskapsgrunnlag om struktur og innhold i videregående opplæring)
• Hovedinnstillingen skal leveres et år etter delinnstillingen og skal inneholde forslag til endringer i struktur, organisering og fagsammensetning i fremtidens videregående opplæring
• Videregående opplæring har ikke gjennomgått vesentlige endringer etter innføringen av Reform 94, med unntak av innsats rettet særlig mot frafall og regjeringens pågående satsing på yrkesfagene

Skolenes landsforbund på Facebook!