– Forslag til ny opplæringslov skuffer

Regjeringen vil ikke lovfeste krav om at elevene skal ha rett til en lærer i undervisningstimene. – Dette er et direkte brudd på hva begge regjeringspartiene tidligere har sagt på direkte spørsmål fra oss i Skolenes landsforbund, sier forbundssekretær Geir Allan Stava.

25. mars 2023

Runar Nørstad

Forbundssekretær Geir Allan Stava mener regjeringen skuffer i sitt forslag til ny opplæringslov. (Foto: Skolenes landsforbund)

Sjelden har så mange gjort så mye arbeid for så lite, er tankene vi sitter igjen med i Skolenes landsforbund etter å ha skummet regjeringens forslag til ny opplæringslov.

– Opplæringslovutvalget leverte i 2019 en rekke velbegrunnede forslag til endringer i dagens opplæringslov. Vi i Skolenes landsforbund var enige i mange av dem, og ga uttrykk for det i påfølgende høring. Men etter at departementet gjennomførte sin egen høring, og fram til forslaget til ny lov, har det meste forsvunnet. Vi står igjen med noen få forbedringer i forhold til dagens lovtekst, men det som virkelig kunne utgjort en forskjell er blitt helt borte, sier Geir Allan Stava.

Opplæringslovutvalget hadde dette forslaget, som Skolenes landsforbund mente var det aller viktigste:

«Kven som kan ha fagleg ansvar for opplæringa

Berre lærarar kan ha det faglege ansvaret for opplæringa. Det faglege ansvaret inneber å førebu og følgje opp opplæringa og som hovudregel å vere til stades saman med elevane i opplæringa. Anna personale kan hjelpe til i opplæringa.»

Siden dette ikke står i nåværende lov, blir det utnyttet til fulle av enkelte kommuner og fylkeskommuner, ifølge forbundssekretæren.

– Elever får «ansvar for egen læring», «lærerfrie timer», «studietimer» eller hva de nå velger å kalle lovpålagte undervisningstimer uten lærer. Dette skjer utelukkende for å spare penger på lønn. Skolenes landsforbund mener her at elevene blir fratatt noe de bør ha en selvfølgelig rett til: Retten til en lærer i hver undervisningstime. Vi må stille spørsmålet om det egentlig er undervisning når elevene ikke har tilgang til en lærer? Vårt svar er et klart nei! sier Geir Allan Stava.

Skolenes landsforbund får sette vår lit til de andre partiene på Stortinget. Vi får håpe de står ved det de sa på spørsmål fra oss i 2021. Spørsmålet som gikk til alle partier, var:

Er partiet enig i at det skal være minst én godkjent lærer til stede i alle undervisningstimer?

Og her er hva de svarte:

Hvis de andre partiene står ved sine løfter, bør det være klart flertall for at elevene våre skal ha en lovfestet rett til lærer i alle undervisningstimer. Og det er heller ikke for sent for regjeringspartiene til å snu i saken, mener Skolenes landsforbund.

Les forslag til ny opplæringslov her (regjeringen.no)

FAKTA: Forslag i ny opplæringslov:

  • Elevers rett til medvirkning i alle saker som angår dem selv
  • Karakterfri barneskole
  • Rett til videregående opplæring fram til elevene fullfører samt rett til å bytte studie dersom de ombestemmer seg.
  • Rett til å velge videregående opplæring på nytt så mange ganger du vil fram til søknadsfristen det året du fyller 19 år. I dag har du bare rett til ett omvalg.
  • Utvide oppfølgingstjenestens målgruppe, ved at tjenesten skal følge opp unge helt opp til 24 år, og ikke bare opp til 21 år slik som i dag. Dette betyr at flere unge som har falt utenfor skole og arbeid vil kunne hjelpes inn i kompetansefremmende tiltak som kan gjøre den enkelte kvalifisert for arbeidslivet.
  • Fylkeskommunen skal sørge for at de som har læretid i bedrift får tilgang til rådgiving om utdanning og yrkesvalg, og rådgiving om sosiale og personlige forhold.
  • Fylkeskommunen skal ha et opplæringstilbud i overgangen til videregående for elever som mangler faglige forutsetninger eller språklige forutsetninger, for å kunne delta i og bestå videregående opplæring. Ett eksempel på et slikt opplæringstilbud er kombinasjonsklasser, hvor den enkelte får grunnskoleopplæring kombinert med fag på videregående nivå.
  • Fylkeskommunen skal sørge for at elever får en trygg og god overgang fra grunnskolen til videregående opplæring. I dag er det slike regler for overgangen fra barnehagen til grunnskolen, men ikke i overgangen fra grunnskolen til videregående.
  • Skolene skal følge opp elever som har fravær. Plikten skal bidra til å forebygge fravær og hindre at fraværet blir for høyt for den enkelte eleven. Også i dag skal skolene følge opp elever med fravær, men dette står ikke eksplisitt i loven. Lovfesting bidrar til at denne plikten tydeliggjøres.
  • Rett til å ta et nytt fagbrev, selv om du har ett fra før, eller du har fullført med studiekompetanse. I dag har du kun rett til å ta ett fagbrev, og du har ikke rett til å begynne på yrkesfag hvis du har tatt studieforberedende.