Forbundets innspill til psykisk helse-plan

Fredag 9. juni la regjeringen frem Opptrappingsplanen for psykisk helse (2023–2033). Planen forplikter for ti år fremover. Med satsingen følger minst 3 milliarder kroner.

– Målene våre er klare. Flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og god hjelp skal være lett tilgjengelig der det trengs, når det trengs. Det skal vi oppnå med denne planen, sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol da planen ble lansert.

Tirsdag var det åpen høring om planen i Stortingets i helse- og omsorgskomité. Forbundsleder Mette Johnsen Walker og forbundssekretær Lene Bakkedal representerte Skolenes landsforbund.

– Et samfunn med små forskjeller, høy grad av tillit og trygghet er den viktigste faktoren for å motvirke utenforskap og psykisk uhelse. Barn fra lavinntektsfamilier har tre-fire ganger så høy risiko for å utvikle psykiske lidelser. Derfor må vi ha riktig kompetanse på riktig sted for å utjevne sosiale forskjeller, sa Bakkedal på vegne av forbundet.

– Ansatte i skole og barnehage må ha nok tid til å utvikle gode relasjoner med barna. God relasjonskompetanse er viktig for å skape trygge barn, og det har de ansatte i skole og barnehage. Helt konkret mener vi en god bemanningsnorm i hele barnehagens åpningstid, færre kontaktelever og elever i klasserommet per lærer, og god dekning på annen sosialfaglig kompetanse, fortsatte hun.

Skolenes landsforbund kom også inn på opplæringslovens § 9A-2, som sier at alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

– Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for et slikt miljø der den enkelte elev kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet. Skolen betyr de voksne, og da må det gis tid til dette. Ifølge en undersøkelse vi nettopp hadde for våre medlemmer sier 76 prosent av lærere både på grunnskolen og i videregående at tid borte fra elevene har økt. 56 prosent av de ansatte i grunnskolen sier at oppfølging av barn og unge tar mesteparten av tiden deres. Og 70 prosent ønsker at det skal jobbes mot en funksjonsbeskrivelse for kontaktlærere.

Skolenes landsforbund understreket i høringen at den psykiske helsa til de voksne også må tas på alvor, fordi mange lærere ikke orker å stå i jobben lenger.

– De sier det må endring til, fordi de kan ikke både utdanne og danne når det er så mye tid som går til å danne. De melder om psykososiale utfordringer som søvnproblemer, og 26 prosent melder om vold og trusler på jobben.

Forbundet understreket at skolene selv har et overordnet ansvar for å velge hvor en skal fokusere.

– Ofte er det dessverre pengesekken som bestemmer mye, både i forhold til læremidler, men også lærekrefter. Det nye tverrfaglige temaet, folkehelse og livsmestring er en gavepakke til skolene og også elevene.

Forbundssekretær Lene Bakkedal avsluttet forbundets høringsinnspill med disse ordene:

«Deltagelse i arbeid, følelsen av at du er nyttig, at noen trenger deg, hjelper mot psykisk uhelse. Og det er nettopp denne følelsen – av tilhørighet, at du er viktig – barnehage og skole jobber med hver dag! Da bygger vi robuste barn og unge som blir robuste voksne og gode medborgere, og skolen blir en forbyggende arena for god psykisk helse.

Skolenes landsforbund fikk spørsmål om utfordringer relatert til skolevegring, sviktende søkertall til både barnehage- og lærerutdanningene samt hvordan ungene kan følges bedre opp i overgangen fra barnehage til skole.

Svarene fra Mette Johnsen Walker og Lene Bakkedal ser du her, i Stortingets Nett-TV

Skolenes landsforbund har tidligere gitt skriftlig høringssvar. Det finner du her

Foreløpig dato for behandling i Stortinget er 7. desember 2023.