OFTE STILTE SPØRSMÅL
Lønn og pensjon
Lønn, godtgjørelser og funksjonstillegg, pensjon,
pensjonistlønn, feriepenger, vikarlønn, lønnsforhandlinger, mm.
Bodil Gullseth
2. nestleder i Skolenes landsforbund
bg@skolenes.no
976 68 399
LØNN
[September 2022] Jeg ble i høst ansatt ved en privatskole. Hva har jeg krav på i lønn som nyutdanna? Jeg har femårig utdanning, men er ikke lektor.
Nyutdanna lærer
SVAR: Det kommer an på om skolen har tegna en tariffavtale eller ikke. Det kan være at skolen har en tariffavtale i for eksempel Virke, Spekter eller Abelia.
Om skolen kommer inn under friskoleloven, har undervisningspersonalet rett til lønns- og arbeidsvilkår som i tilsvarende offentlige skoler. Dersom den private skolen ikke er godkjent av departementet og har rett til statstilskudd, kan det dessverre være slik at ansatte blir pressa til å godta avtaler for både lønn- og arbeidsvilkår som presses langt utafor det som oppleves som gode rammer. Ifølge friskoleloven §2.1 gis det godkjenning på følgende grunnlag:
«Skolane skal drive verksemda si på følgjande grunnlag:
a. livssyn, b. anerkjend pedagogisk retning, c. internasjonalt, d. særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett, e. norsk grunnskoleopplæring i utlandet, f. særskilt tilrettelagd opplæring for funksjonshemma, g. vidaregåande opplæring i tradisjonshandverksfag.»
Om du ser at lønns- og arbeidsvilkårene dine fraviker det som gjelder for den offentlige skolen, bør du kontakte tillitsvalgte i fylket eller på forbundskontoret for å få veiledning.
[September 2022] Jeg er ansatt i grunnskolen og har fått nedsatt undervisningstid da jeg har fylt 60 (nå 61) år. Jeg jobber i en 60 prosent stilling og er blitt forespurt om jeg ønsker å påta meg en liten rolle på skolebiblioteket som vil tilsvare en sju prosent stilling. Dette vil jeg ikke bli lønnet for. Jeg er i utgangspunktet positiv innstilt til å påta meg et ekstraarbeid, men ønsker å få bekreftet at dette er riktig i henhold til seniortiltak. Det er enkelt å fylle opp med oppgaver som ikke er undervisning og ikke betale for arbeidet.
Undrende senior
SVAR: Arbeidsgiver kan ikke ta av de 12,5 prosentene som du skal ha i redusert undervisningstid når du er over 60 år og omdisponere noen av de prosentene til andre arbeidsoppgaver. Det er kun når du er mellom 57 og 59 år at det kan skje. Om du skal ha denne oppgaven, må de enten redusere undervisningstida med ytterligere 7 prosent eller øke opp stillinga di til 67 prosent.
Fra du er 60 år skal du kunne disponere den frigjorte tiden til for- og etterarbeid og faglig ajourføring på skolen, dersom man ikke blir enige om noe annet. (SFS 2213, underpunkt 6)
[April 2021] Kan jeg forhandle om lønn når jeg skal takke ja til en lærerstilling i skolen?
Lærer
SVAR: Her er det flere faktorer som spiller inn og som du må sette deg inn i. For det første er det viktig at du ser hva som står i stillingsannonsen. I det offentlige står det som regel «Lønn etter sentrale avtaler». Kanskje er det også føyd til «og etter kommunens lokale avtaler».
Tariffavtalene sier noe om garantilønn/minstelønn og rammer for lønn. Tariffavtalene kan dermed gi rom for forhandlinger ved nytilsetting. Om du kommer fra ei anna stilling, kan det være at du har noen lønnstillegg som du mener det er naturlig å ha med over i den nye stillinga. Da må du fremme dette kravet ved ansettelse. Enten ved å fremme kravet ved tilsetting, eller takke ja til stillinga under forutsetning av at kravet ditt tas inn.
Det er jo ingen automatikk i at arbeidsgiver vil godta kravet ditt, så du må vurdere ditt kandidatur opp mot andre kvalifiserte søkere. Hvor sikker er du på at du står sterkere i forhold til andre søkere? Hvor viktig er høy lønn og hvor viktig er jobben? Har du kvalifikasjoner som står sterkt i kurs hos arbeidsgiver? Har du etterspurt kompetanse?
I forhandlinger om lønn ved ansettelse, sitter både du og arbeidsgiver med hvert deres sett med kort. Spill dine kort godt slik at du ikke blir sittende igjen med Svarteper.
[Desember 2020] Jeg har fått tilbud om et 100 prosent vikariat som universitetslektor. Jeg har en femårig mastergrad i idrett og kroppsøving, samt et årsstudium i økonomi. Totalt har jeg 360 studiepoeng. Jeg er underveis i min fleksible PPU-utdanning, men er ikke helt ferdig med den før til høsten. Hvilken lønn har jeg krav på? Er det de samme reglene for lønn som gjelder for ansatte på universitet som på grunnskole eller videregående skole? Og vet du om det vanligvis er muligheter for å forhandle på lønna ved oppstart?
Medlem
SVAR: Som universitetslektor, vil du komme inn under et annet avtaleverk enn om du hadde jobba i grunnskole eller videregående skole. Universiteter og høyskoler ligger inn under staten. I statlig område har man en anna stige enn i KS (kommune og fylkeskommune). Lønnsstigen gjør at du oftere går opp i lønn.
I ditt eksempel vil det se slik ut (jeg har brukt tabell fra 2018-2020): Universitetslektor har stillingskode 1009 med lønnsramma på 25. Du finner du at lønnstrinnet er 49. Om du leter fram til lønnstrinn 49, finner du at startlønna er på 435.500 kroner. Dersom du er innenfor LR25 med sju års ansiennitet, så er laveste lønnstrinn 53, og har følgelig lønnsutvikling fra der. Men dersom du av kompetansemessige grunner eller andre lokale forhold må lønnes høyere, så gjøres dette innenfor samme kolonne for tjenesteansiennitet, og du kan da maks få lønnstrinn 60. Spennet er i dette eksemplet sju lønnstrinn. Da følger man lønnsutviklingen på denne linja.
Det er vanlig å forhandle om lønn ved nyansettelser også i staten, men da innenfor lønnsspennet. I staten er det for øvrig oftere lokale forhandlinger og lønnssamtaler. Lokale forhandlinger skjer gjennom tillitsvalgte. Lønnssamtaler kan du søke om selv, men også da er det vanlig å la seg bistå av tillitsvalgte.
[Juni 2020] Jeg er snart ferdig med mitt første arbeidsår som lærer. Har jeg krav på feriepenger? Og hvor mye blir det sånn omtrent?
Ny lærer
SVAR: Du er sikra full lønn i stedet for feriepenger. Dette er hjemlet gjennom hovedtariffavtalen § 7.3 i fellesbestemmelsene: «Undervisningspersonale utbetales full lønn i ferietiden første yrkesår forutsatt at samlet opptjente feriepenger vil gi lavere utbetaling. Med første yrkesår menes 1. gangs tiltredelse i skoleverket etter fullført faglig og pedagogisk utdanning, og forutsatt at vedkommende er tilsatt for minst ett år. Bestemmelsen omfatter også tilsatte på vilkår iht. opplæringslovens § 10-6a. Undervisningspersonale som gjeninntrer i skoleverket hos samme arbeidsgiver etter studiepermisjon med delvis lønn eller uten lønn, får utbetalt full lønn i ferietiden første sommer etter gjeninntreden dersom opptjente feriepenger hos samme arbeidsgiver gir lavere utbetaling.»
[November 2019] Som lærer har jeg noen ganger steppa inn for å ta vikartimer for fagarbeidere som har vært borte. Jeg har fått beskjed om å avspasere dette. Men av ulike årsaker får jeg ikke til denne avspaseringa. Det er aldri nok folk på jobb. Jeg har derfor foreslått å ta det ut i lønn i stedet, men har fått blankt avslag på dette. Er det lov?
Lærer
SVAR: Du skal enten ha avspasering pluss 50 prosent overtidsbetaling eller 150 prosent lønn per time som er jobba overtid. Dette er hjemla både i arbeidsmiljøloven § 10-6 og i hovedtariffavtalen § 6.5.3. Overtidstillegget skal arbeidstaker alltid ha utbetalt. Arbeidsgiver som nekter å utbetale overtidstillegget kan bli strafferettslig ansvarlig etter arbeidsmiljøloven kap. 19 og straffeloven § 412 (2).
Arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale at overtidstimer skal tas som arbeidsfri, og dermed avspaseres. Det er imidlertid ikke anledning til å avtale avspasering av overtidstillegget, og dette skal utbetales til arbeidstakeren. Dette har tilbakevirkende kraft i inntil tre år, ifølge foreldelsesloven § 2.
Det er for øvrig arbeidsgivers ansvar å legge til rette for at du skal kunne ta ut avspaseringa.
[Oktober 2019] Jeg oppdaga akkurat at jeg skulle ha hatt reduksjon av undervisning det forrige skoleåret som følge av at jeg da oppfylte kravet om 57 år. Kan jeg be om å få etterbetalt?
Lærer og senior
SVAR: Du får dessverre ikke kompensasjon for tid du ikke har brukt på livsfasetiltak. Det står dessverre heller ikke noen steder at skolen er pliktig til å opplyse om denne ordningen, selv om jeg mener at en god arbeidsgiver ville ha spurt de aktuelle ansatte om hva de ønsket. Men det er dessverre ikke forbudt å være en dårlig arbeidsgiver, for å si det sånn. Siden du ikke starta med livsfasetiltak da du var 55 år, så vil det være ordninga med å få redusert undervisninga med seks prosent ved skolestart som er aktuell for deg.
[August 2019] Er det et annet reglement for overtid for personer som ikke har full stilling enn for andre ansatte i skolen? For eksempel for miljøterapeuter og miljøarbeidere som er med på overnatting med elever. Grunnen til at jeg spør, er at den avtalen vi har på vår skole i forhold til overnatting på tur med elever slår dårlig ut for andre ansatte i skolen. Blant annet fordi de ikke har 100 prosent stilling. Jeg mener å ha hørt at man har rett til overtidsbetaling selv om man ikke har full stilling, hvis det er planlagt overtid? Det vil jo en overnattingstur være.
Tillitsvalgt
SVAR: Dette kan du lese om i hovedtariffavtalen mellom KS og SL. I Kapittel 1, fellesbestemmelsene § 6 står det:
«Overtid – forskjøvet arbeidstid
6.1 Grunnlag for overtidsgodtgjøring
Pålagt arbeid ut over den ordinære arbeidstid er overtidsarbeid. For undervisningspersonalet gjelder egne bestemmelser.
6.2 Avgrensning
Overtidsarbeid skal innskrenkes mest mulig. Bestemmelsene gjelder kun for arbeidstakere i heltidsstillinger. Deltidstilsatte har likevel krav på overtidskompensasjon dersom de pålegges å arbeide ut over det som er fastsatt for full stilling pr. dag (dog minimum 6 timer dersom arbeidstiden varierer fra dag til dag) eller pr. uke. Deltidstilsatte utbetales godtgjøring for forskjøvet arbeidstid, jf. punkt 6.8.
6.8 Forskjøvet arbeidstid
6.8.1
Når partene lokalt er enige om å forskyve arbeidstiden, betales 50 % tillegg for den tid som faller utenom vedkommendes ordinære arbeidstid. Varsel om forskjøvet arbeidstid skal så vidt mulig gis 3 dager i forveien, og aldri mindre enn 1 dag i forveien. Hvis en arbeidstaker pålegges forskjøvet arbeidstid samme dag eller natten etter at vedkommende har hatt alminnelig arbeidstid, betales som for overtid inntil arbeidstidens begynnelse neste dag.»
[Mars 2019] Til jul tok jeg en eksamen, noe som fører til at jeg skal gå opp fra adjunkt til adjunkt med tilleggsutdanning. Fra når skal den nye lønna gjelde?
Medlem
SVAR: Når du har tatt videreutdanning, gjelder vedlegg 6 i hovedtariffavtalen i forhold til virkningstidspunkt. Der står det: Tilfredsstiller en lærer/adjunkt/lektor som har tatt tilleggsutdanning i fag som er med i læreplanen i vedkommende skoleslag, kravene til å bli innplassert i en ny stillingskode, skal dette skje med virkningstidspunkt fra 1.8. for dokumentert tilleggsutdanning med avlagt eksamen i vårsemesteret, og 1.1. for dokumentert tilleggsutdanning med avlagt eksamen i høstsemesteret.
Om du ikke leverte dokumentasjon med en gang du fikk den, kan det nå tenkes at du må vente til 1. august før du får den. Det er din plikt å levere dokumentasjonen.
[Mars 2019] Jeg oppdaga at arbeidsgiver ikke har husket å gi meg ny lønnsansiennitet. For to år siden hadde jeg vært ansatt som adjunkt ved min skole i 16 år, men jeg får fortsatt bare utbetalt som om jeg har 10 års ansiennitet. Jeg har varsla om det, og de skal rette det fra neste lønning. Finnes det noen regler for etterbetaling for de to årene som har gått med feil lønnsansiennitet?
Lærer
SVAR: Siden dette helt klart er en glipp fra kommunen, bør det være automatikk i at du får tilbakebetalt. Men foreldelseslovens § 2 sier at lønnskrav blir foreldet etter tre år, regna fra den dagen lønna normalt skulle vært betalt ut. Men om arbeidstakeren ikke var klar over at lønna var feil ut i fra hva vedkommende har rett på, er fristen noe lenger.
[Desember 2018] Jeg har siden august vært ansatt på papiret som 35 prosent assistent med fagbrev, men med muntlig avtale om at jeg har det pedagogiske ansvaret for en elev i individuell tilpasset opplæring. Jeg har derfor arbeidet med kontaktlæreroppgaver siden skolestart. Jeg har ventet på den nye kontrakten og har endelig fått tilbud om å være 35 prosent vikar (adjunkt) ut skoleåret 2019. Jeg har gått opp i lønn, og lurer nå på om jeg har krav på etterbetaling? I kontrakten står det at stillingen gjelder fra 01.08.2018, men jeg har fått betaling som førstnevnte stilling.
Medlem med ny stillingskode
SVAR: Du skal selvfølgelig her ha etterbetalt helt fra ansettelsestidspunktet. I dette tilfellet vil det være en enkel sak å få ordnet etterbetaling. Ta kontakt med arbeidsgiver, vis til arbeidskontrakten og gjør oppmerksom på at du har krav på å få etterbetalt mellomlegget i lønn fra arbeidsårets begynnelse.
[November 2018] Jeg er ansatt som ringevikar i grunnskolen (lærer). Jeg har en mastergrad i idrett, et årsstudium i samfunnsfag og holder nå på med PPU på deltid mens jeg jobber som vikar. Etter min tolkning av lovverket, så skal jeg plasseres i stillingskode 7960, men ha betalt som lektor ettersom jeg har en mastergrad. Dette selv om jeg ikke har fullført PPU ennå. Ettersom man aldri skal skille en undervisningsjobb på fag man har kompetanse i, så skal jeg ha lønn som lektor selv om jeg underviser også i andre fag. Stemmer det?
Under utdanning
SVAR: Du har rett. I hovedtariffavtalens vedlegg nummer 6 om «Undervisningspersonalets lønnsfastsettelse og innplassering i stillingskode» står følgende: «Tilsatte i undervisningsstilling uten pedagogisk utdanning, men som fyller de faglige kravene til utdanning og har fag som er med i læreplanen i vedkommende skoleslag, ved midlertidig eller fast stilling på vilkår eller vikartjeneste, innplasseres i stillingskode 7960 og får minstelønn som om vedkommende hadde fullført utdanningen i sin helhet.»
[August 2018] Jeg er utdannet førskolelærer (180 studiepoeng) med tilleggsutdanning GLSM (30 studiepoeng) + norsk for barnetrinnet (30 studiepoeng). I tillegg har jeg bare ni måneder ansiennitet til nå, så det blir en stund til jeg øker i lønn. Jeg jobber på barneskole som ringevikar der jeg settes inn i ulike klasser både som undervisningslærer og spesped, alt ettersom hvem som er borte. Det ryktes rundt omkring at man kun lønnes som adjunkt i det faget man har studert (i mitt tilfelle kun norsk), og av noen at man skal lønnes som adjunkt uansett fag og om man underviser eller ikke. Hva blir timebetalingen min og hvilken stillingskode skal jeg plasseres i?
Ringevikar
SVAR: Du har gjennom din utdanning kompetanse til å undervise 1. – 4. trinn og skal, uavhengig av hvilket fag du underviser i, ha samme lønn. Du skal lønnes som adjunkt (fire års utdanning, minimum 240 studiepoeng), noe som har stillingskode 7962. Garantilønna for en adjunkt er 425.800 kroner.
Formelen for utregning av timelønn er slik:
Årslønn X 1400 X 100/Årsramme X 1697,5 X 112
Årsrammen for barnetrinnet er den samme for alle fag, men en må bruke riktig ramme i forhold til beregning for ramme på 60 minutter eller 45 minutter.
Er timene dine på 60 minutter er årsrammen på 741, da blir regnestykket slik:
425.800 X 1400 X 100/741 X 1697,5 X112 = 425,65
Er timene dine på 45 minutter er årsrammen på 988, da blir regnestykket slik:
425.800 X 1400 X 100/988 X 1697,5 X 112 = 319,24
[Mai 2019] Vi har på min linje kjørt en 1+3-modell i Medieproduksjon. Det vil si at elevene allerede fra Vg2 er ute i bedrift og bare delvis på skolen. På grunn av den modellen er det ingen klassekontaktressurs i Vg3 og Vg4. Klassen er i Vg3 og Vg4 på skolen en dag i uken (med hovedsakelig fellesfag). Kan ledelsen forlange at en lærer jobber gratis som klassekontakt?
Lærer
SVAR: Dette kan ikke ledelsen gjøre. Det er i konflikt med det som står i opplæringslovens § 8-2, «Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper»:
«I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basis-gruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg.
Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten med heimen.»
I arbeidstidsavtalen for lærere punkt 7.3 Bestemmelser om tidsressurser i videregående opplæring, underpunkt b) står det: Kontaktlærertjeneste for elevene: Lærere i videregående opplæring som utfører kontaktlærertjeneste for elevene, får redusert årsrammen for undervisning med minimum 28,5/38* årsrammetimer.
9.1 Godtgjøring for funksjoner: Godtgjøring for kontaktlærertjeneste er minimum kr. 12 000 pr. år
Opplæringsloven er altså tydelig på at klassen skal ha en kontaktlærer. Kontaktlæreren sikres både tid og økonomisk godtgjøring gjennom arbeidstidsavtalen.
GODTGJØRING OG FUNKSJONSTILLEGG
[September 2023]: Jeg har vært på tur sammen med mine elever. Turen var over tre dager og inneholdt to overnattinger. Dette er en kroppsøvingstur som ligger i fagplanen for kroppsøvingsfaget og vi har gjennomført turen også med tidligere klasser. Når jeg sammenligner godtgjøringa jeg har fått i år med det jeg fikk i fjor, er det noe som skurrer. Jeg får mindre utbetalt i år og mindre tid til avspasering. Jeg har vært på tur med elevene i tre dager og har fått utbetalt under 1000 kroner ekstra og ikke noe avspasering. Hva er reglene? spør lærer.
SVAR: Her er det en sentral generell særavtale (SGS 1010) for følge av pasient/klient/bruker/elev som skal brukes. Denne særavtalen ble av skolefolk tidligere kalt for «Leirskoleavtalen». SGS 1010 i den form den ligger nå er avtalt for perioden 01.01.2023 – 31.12.2024.
Før man reiser på tur, skal det utarbeides en plan og man skal forsøke å få turens omfang lagt inn i den ansattes arbeidsplan. Tidspunkt for reise, hva som er aktiv og passiv tid skal vises i planen. Planen skal også vise om det er noen fritid under reisen og oppholdet. (Det vil si om det er noe tidspunkt det ikke er tilsyn)
Gjennomsnittsberegning av arbeidstid: Arbeidsgiver og tillitsvalgte avtaler gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Det kan avtales vakter på inntil ti timer.
Vakter på inntil 16 timer kan avtales, forutsatt at timer utover ti timer er av passiv karakter. Alle timene betales med ordinær timelønn (1:1), jf. 5.2 b) siste setning.
Antall arbeidstimer i arbeidsplanen som overstiger arbeidstiden i den ansattes ordinære turnus, kommer til utbetaling time for time med ordinær timelønn.
Ved enighet kan timene helt eller delvis avspaseres. Eventuelle ubekvemstillegg etter HTA kap. 1 § 5 utbetales.
Pålagt arbeid ut over arbeidsplanen for turen betales i henhold til HTA kap. 1 § 6.
For den tiden reisen og oppholdet varer (samlet reise- og oppholdstid), gis arbeidstakeren et tillegg på minimum kroner 480 per døgn. Påbegynt døgn over seks timer, regnet fra reisens begynnelse, godtgjøres som fullt døgn. For mindre enn seks timer gis ingen kompensasjon.
Det kan se ut som arbeidsgiver ikke har gjennomsnittsberegna arbeidstida di. Det ser heller ikke ut som det er gitt et minimumstillegg per døgn – men dette er jeg usikker på siden du ikke har oppgitt tida dere var på tur.
Her er det viktig å trekke lærdom av at det virker som planen ikke var gjennomdrøftet før dere dro på tur. Det er alltid viktig at avtaler er på plass før man reiser.
Vi har sett at en del skoler og kommuner har forsøkt seg på å inngå lokale avtaler i forhold til godtgjøringer for reiser med elever. Skolenes landsforbund presiserer til våre tillitsvalgte at slike lokale avtaler kun skal inngås om de er bedre enn de sentralt inngåtte særavtalene. Særavtalene er supplement til tariffavtalene, så dårligere lokale avtaler er å betrakte som tariffbrudd.
[Oktober 2022] Jeg snakka med tidligere venner fra studietida og vi kom tilfeldigvis inn på størrelsen på kontaktlærertillegget. Da fant vi ut at godtgjøringa for jobben som kontaktlærer blir lønna svært ulikt. I vår gjeng varierte godtgjøringa fra mellom 12.000 kroner per år til 38.000 kroner per år. Kan dette være riktig, og i så fall, hvorfor?
Undrende kontaktlærer
SVAR: Det er nok riktig at det kan være store forskjeller på godtgjøringa av denne lovpålagte funksjonen. Ifølge SFS 2213, kap.9.1 «godtgjøring for funksjoner», står det at «godtgjøringen for kontaktlærertjenesten skal være minimum kr. 12.000 per år.»
I så godt som alle lokale forhandlinger, hvor det har vært forhandla om lokale tillegg for lærere, har det rundt omkring vært forhandla om å øke godtgjøringa for kontaktlærerne. Noen steder har man lyktes godt, andre steder ikke. Det medfører at det etter hvert har blitt stor forskjell på hvor mye den enkelte kontaktlæreren får i godtgjøring for jobben.
[September 2022] Det er tida for foreldremøter. For å gi flest mulig foreldreanledning til å stille, legges disse møtene på kveldstid. Skal vi bare gjennomføre disse møtene uten noen form for kompensasjon?
Kontaktlærer
SVAR: Når det gjennomføres pålagte møter på kveldstid, kan dere ha krav på overtidsbetaling og godtgjøring for delt dagsverk. Reglene for dette finnes i hovedtariffavtalen.
«Kvelds- og nattillegg: § 5.4.2 Arbeidstakere tilstås minst kr 28,- pr. arbeidet time for ordinært arbeid mellom kl. 17.00 og kl. 06.00.
Delt dagsverk: § 5.5 Delt dagsverk benyttes kun i de tilfeller hvor det er nødvendig for å opprettholde en forsvarlig drift.
Dersom delt dagsverk unntaksvis er nødvendig, utbetales 1 timelønn pr. arbeidsdag. Hvis arbeidstakeren må møte fram flere enn 2 ganger hver arbeidsdag, er godtgjørelsen ytterligere 1 ½ timelønn pr. arbeidsdag. Forutsetningen er at arbeids[1]dagen inklusive oppholdene og spisepausene strekker seg over 9 timer eller mer. Hvilepauser som anordnes i henhold til bestemmelsene i arbeidsmiljøloven eller etter arbeidstakerens ønske, regnes i denne forbindelse ikke som oppdeling av tjenesten.»
Det er viktig å merke seg at tilleggene ikke kommer automatisk, men at du må levere timelister for tilleggene.
[Mars 2021] På grunn av koronasituasjonen skal foreldremøtene gjennomføres digitalt. Møtet skal avholdes på kveldstid. Faller ekstra godtgjørelse bort siden møtet blir digitalt?
Kontaktlærer
SVAR: Det er akkurat det samme avtaleverket som brukes for møtet, uavhengig av om det avholdes med fysisk oppmøte eller på en digital plattform. Om møtet er på kveldstid, har dere krav på et kveldstillegg på kroner 28 per time (§ 5.4.2 i hovedtariffavtalen med KS).
Siden møtet er på kveldstid, har dere også krav på en time ekstra i lønn på grunn av delt dagsverk. Dette gjelder sjøl om du skulle gjennomføre møtet fra sofakroken i di eiga stue.
[Desember 2018] På min skole har rektor bestemt at én av planleggingsdagene skal legges til to kveldsøkter istedenfor på dagtid. Kan rektor bestemme dette?
Undrende lærer
SVAR: Dette ligger utenfor rektors styringsrett. Planleggingsdagene er en del av den lokale arbeidstidsavtalen og skal drøftes med de tillitsvalgte. I forbindelse med forhandlinger av den lokale arbeidstidsavtalen for lærerne, skal det forhandles om hvordan man legger ut planleggingsdagene. Ved partsenighet kan man selvfølgelig dele en planleggingsdag på to kveldsøkter. Da må man ta i betraktning at hovedtariffavtalens bestemmelser om delt dagsverk, kveldstillegg og arbeidsdagens lengde skal gjelde.
I hovedtariffavtalens kapittel 1 § 5.5 står det om delt dagsverk. «Delt dagsverk benyttes kun i de tilfeller hvor det er nødvendig for å opprettholde en forsvarlig drift. Dersom delt dagsverk unntaksvis er nødvendig, utbetales 1 timelønn per arbeidsdag. Forutsetningen er at arbeidsdagen inklusive oppholdene og spisepausene strekker seg over 9 timer eller mer. Hvilepauser som anordnes i henhold til bestemmelsene i arbeidsmiljøloven eller etter arbeidstakerens ønske, regnes i denne forbindelse ikke som oppdeling av tjenesten.»
Videre vil bestemmelsen i hovedtariffavtalens § 5.4.2 gjelde. Ut kalenderåret 2018 står det at «Arbeidstakere som ikke kommer inn under punkt 5.4.1 (arbeidstakere som arbeider skift- eller turnus) tilstås minst kr 26 per arbeidet time for ordinært arbeid mellom kl. 17.00 og kl. 06.00.»
Den samme bestemmelsen gjelder fra 01.01.2019, men da er kronesatsen justert opp til kr. 28 per arbeidet time.
Det er også verdt å merke seg Arbeidsmiljølovens bestemmelse:
- 10-5.Gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstid
«(2) Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstiden skal ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 52 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 12,5 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, likevel slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 54 timer i noen enkelt uke. Ved inngåelse av avtale som innebærer at den alminnelige arbeidstiden overstiger 10 timer i løpet av 24 timer, skal det legges særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd.»
PENSJON
[November 2023] Kan du hjelpe meg med å beregne pensjonen min?
Snart pensjonist
SVAR: Dessverre kan ikke Skolenes landsforbund gjøre slike beregninger. Pensjonen din bygger på mange ulike variabler. Disse er forskjellige fra person til person. Vi har for eksempel ikke tilgang på hva du har hatt av inntekter gjennom yrkeslivet ditt.
Det enkleste er å bruke pensjonskalkulatoren gjennom for eksempel Nav eller enten Statens pensjonskasse (SPK) eller KLP.
SVAR: Det er dessverre ikke et entydig svar på dette spørsmålet. Pensjon er individuelt og hva som lønner seg for den enkelte er avhengig av flere faktorer, for eksempel om du har begynt å ta ut alderspensjon allerede, hva du har i pensjonsbeholdning, forventet levealder, individuell helse, familiesituasjon, mm.
Hvis du jobber som lærer er det ofte praksis å fullføre et skoleår før man går av med pensjon. Det kan imidlertid være fornuftig å vurdere selve avgangstidspunktet (datoen) i lys av ferieavvikling og feriepenger. Pensjon betales ut fra den 1. i måneden etter at man har fratrådt. Det betyr at hvis du fratrer 30. juni så vil du få utbetalt både lønn for juni, feriepenger og pensjon for juli. Hvis du velger å fratre 31. juli vil du gå glipp av pensjonsutbetalingen for juli.
OBS! Hvis du har tatt ut delvis AFP og skal over på full AFP eller alderspensjon, så gjør en vurdering om 31. juli vil bli rett avgangstidspunkt. Hvis du går av med pensjon 30. juni uten at ferien er avviklet, og dermed uten at ferietrekket gjøres, så kan summen av inntekt og feriepenger blir for høyt i forhold til beregningsgrunnslaget for delvis AFP.
Pensjon kan være forvirrende med mange ord og uttrykk. Vi anbefaler likevel at du undersøker hvordan ulike alternativer vil slå ut for deg, og så tar et aktivt og informert valg.
Du kan lese mer om pensjon på vår egen temaside eller på NAV.no. NAV har også en egen ressursside om det å planlegge pensjon.
Hvis du ønsker å få regnet ut din pensjon, så må du ta kontakt med enten NAV, SPK eller KLP. Norsk pensjon er også en nyttig ressurs.
SVAR: Din pensjonsbeholdning er den «pengesekken» du har tjent opp gjennom din yrkesaktive karriere.
I din «pengesekk» legges 18,1 prosent av all pensjonsgivende inntekt fra du er 13 år (17 år før 2010) til du er fylt 75 år. Inntekter som er høyere enn 7,1 G teller ikke med i opptjeningen. Dette utgjør da altså din pensjonsbeholdning.
Pensjonsbeholdningen reguleres årlig med lønnsveksten, og den kan også øke ved mottak av for eksempel dagpenger, førstegangstjeneste eller ulønnet omsorgsarbeid.
På det tidspunktet som du velger å ta ut pensjon, vil din pensjonsbeholdning være utgangspunkt for utregning av din årlige pensjon.
For informasjon om hva din pensjonsbeholdning er i kroner og øre må du ta kontakt med NAV, SPK eller KLP. Et tips er også Norsk pensjon.
SVAR: Levealdersjustering betyr at pensjonen din blir justert etter forventet levealder for ditt årskull.
På nav.no står det følgende:
«Levealdersjusteringen skjer i praksis gjennom såkalte forholdstall og delingstall. For hvert årskull fastsettes det månedlige forholdstall og delingstall. Disse blir fastsatt endelig 1. juli det året et årskull fyller 61 år, og blir ikke endret senere. Alderen din ved uttak eller endring av alderspensjonen avgjør hvilket forholdstall eller delingstall som skal brukes.»
Dette betyr at når man begynner å ta ut alderspensjon, så deles pensjonsbeholdningen på delingstallet for ditt årskull, for å regne ut årlig pensjon.
I praksis betyr dette at hvis levealderen i befolkningen øker, så vil den den årlige pensjonen reduseres noe fra årskull til årskull, fordi pensjonsbeholdningen da må deles på flere forventede leveår. Denne levealdersjusteringen kan man kompensere noe for ved å fortsette lenger i arbeid og utsette uttaket av pensjon.
Les mer levealdersjustering på NAV
For utregning av din pensjon, ta kontakt med NAV, SPK eller KLP. Norsk pensjon er også en nyttig ressurs.
Gjennom din yrkesaktive karriere tjener du opp til din pensjon. Den «pengesekken» du sitter på er din individuelle pensjonsbeholdning. Når du begynner å ta av «pengesekken» vil din pensjon bli levealdersjustert. Det betyr at din beholdning vil bli delt på forventet levealder for ditt årskull. Jo tidligere man begynne å ta av sin pensjonsbeholdning, jo flere år må pensjonen fordeles på. Dette påvirker den årlige utbetalingen.
Uttakseffekten er viktig å ta med i planleggingen av når du går av med pensjon, eller når du velger å begynne å ta av din «pengesekk». Vi erfarer at mange som begynner uttak mens de enda er i arbeid, og dermed har en god årlig inntekt, får utfordringer den dagen de slutter å jobbe. Da står man igjen kun med sin pensjonsutbetaling, og da en årlig sum som er lavere enn forventet fordi man allerede har tatt av sin beholdning.
For noen fungerer det godt av ulike årsaker å begynne uttak tidligere, for andre kan det bli utfordrende. Vi er opptatt av at du skal gjøre et informert valg og anbefaler at du undersøker hvordan de ulike alternativene vil slå ut økonomisk for deg, og så planlegge tidspunkt for uttak ut ifra dette.
For utregning av din pensjon, ta kontakt med NAV, SPK eller KLP. Norsk pensjon er også en nyttig ressurs.
Pensjonssystemet er lagt opp slik at din pensjon vil bli justert basert på forventet levealder for ditt årskull. Det er dette som omtales som levealdersjustering.
Levaldersjusteringen skjer i praksis gjennom bruken av delingstall eller forholdstall. Dette tallet, som da varierer fra årskull til årskull, brukes for å regne ut din årlige pensjon. Utgangspunktet for utregningen er din individuelle pensjonsbeholdning.
På nav.no står det følgende:
«For hvert årskull fastsettes det månedlige forholdstall og delingstall. Disse blir fastsatt endelig 1. juli det året et årskull fyller 61 år, og blir ikke endret senere. Alderen din ved uttak eller endring av alderspensjonen avgjør hvilket forholdstall eller delingstall som skal brukes.«
Les mer om delingstall og forholdstall på NAV.
For utregning av din pensjon, ta kontakt med NAV, SPK eller KLP. Norsk pensjon er også en nyttig ressurs.
SVAR: Pensjon er individuelt og baserer seg på mange variable faktorer. Både pensjonsbeholdning, delingstall, tidspunkt for uttak, mm. For informasjon og utregning av din pensjon, ta kontakt med NAV, SPK eller KLP.
Norsk pensjon er også en nyttig ressurs.