OFTE STILTE SPØRSMÅL
Arbeidstid
Arbeidstidsavtalene, rektors styringsrett, overtid,
ferie, undervisning og tilstedeværelse.
Bodil Gullseth
2. nestleder i Skolenes landsforbund
bg@skolenes.no
976 68 399
REKTORS STYRINGSRETT
[Februar 2021] Hvilke rettigheter har vi lærere når det gjelder pauser mellom undervisningsøkter og matpauser?
Lærer
SVAR: Arbeidsmiljøloven §10-9 sier «Arbeidstaker skal ha minst en pause dersom den daglige arbeidstiden overstiger fem og en halv time.»
Arbeidstidsavtalen SFS 2213 sier: «Lærerne spiser og har nødvendig pausetid innenfor arbeidstiden på skolen.»
Ifølge compendia24.no, (et gratis oppslagsverk på nett, som gir informasjon om reglene som gjelder for arbeidslivet), gjelder følgende: «Er den alminnelige arbeidstiden kortere enn 8 timer, men lenger enn 5 1/2 time, har også arbeidstaker krav på hvilepause, men det går ikke frem av lovens bestemmelser hvor lang en slik pause skal være. Det må avtales skriftlig mellom arbeidsgiver og arbeidstakerne. Forutsetningen ved en slik avtale er at hvilepausen er så lang at arbeidstakerne får reell mulighet til å hvile.»
Så det er opplagt man har krav på pause. Men det er ikke definert akkurat hvor lenge.
Forbundskontoret har siden mars 2020 hatt en del henvendelser fra medlemmer som har fått store endringer i sine arbeidstidsavtaler og timeplaner. Det er viktig å påpeke at du ikke skal undervise mer enn din stillingsprosent og årsrammene for dine fag tilsier. Videre må store endringer av inspeksjonsplanene drøftes mellom tillitsvalgte og rektor. Av erfaring vet vi at det er mange som allerede før koronaepidemien, sprang fra det ene til det andre uten pauser. En ytterligere forverring gir grunnlag for drøftinger for å få en forsvarlig arbeidsplan for den enkelte.
[Mars 2022] Som tillitsvalgt synes jeg at jeg stadig oftere får høre at rektor sier: «Da bruker jeg styringsretten min!». Er denne ubegrenset?
Tillitsvalgt
SVAR: Tvert imot er denne styringsretten begrensa. Arbeidsgiver kan bare bestemme over forhold som ikke er begrensa av lover, forskrifter, avtaler, rettspraksis, sedvaner, lokale avtaler eller – praksis, arbeidsavtaler med videre. Det er også viktig å peke på at selv der rektor har styringsrett har arbeidsgiver og tillitsvalgte gjensidige rettigheter og plikter i forhold til drøftingsrett. Arbeidsgiver har rett til å lede, fordele og organisere arbeidet. Om rektor gjør bestemmelser som er vidtgående og gjør store endringer i en arbeidstakers arbeidsforhold eller arbeidsoppgaver, har styringsretten gjerne blitt trukket for langt. Rektors styringsrett kan for eksempel være å omdisponere lærerkreftene i forhold til hvem som skal undervise hvilke elever i hvilke fag. Her vil den begrensende faktoren på rektors styringsrett være kompetansekravene i de ulike faga.
[Desember 2020] Kan rektor pålegge meg å være kontaktlærer for elevrådet på ungdomstrinnet?
Lærer
SVAR: Elevrådsarbeid i grunnskolen er en lovpålagt oppgave. Rektor kan pålegge en lærer å ha funksjonen som kontaktlærer for elevrådet. Det er viktig at det settes av tid til å gjøre jobben.
Elevrådsarbeid i grunnskolen er hjem-let i opplæringsloven § 11-2: Elevråd ved grunnskoler:
«Ved kvar grunnskole skal det for årstrinna 5–7 og for årstrinna 8–10 vere eit elevråd med representanter for elevene. Kommunen fastset talet på elevrepresentantar. Representantane skal veljast seinast tre veker etter at skolen har teke til om hausten. Ein medlem av undervisningspersonalet på skolen skal ha som oppgåve å hjelpe elevrådet i arbeidet. Denne elevrådskontakten har møte- og talerett i elevrådet.»
SFS2213 – undervisningspersonalets arbeidstidsavtale 7.1 c og 7.2 g sier:
«Kontaktlærer for elevråd i grunnskolen. Lærere som utfører kontaktlærertjeneste for elevrådet, skal ha redusert årsrammen for undervisning. Omfanget fastsettes lokalt.»
For de fleste kommuner og skoler ligger denne kontaktlærerressursen fast fra år til år. Det finnes også mange eksempler på at det er forhandla fram et økonomisk tillegg gjennom de lokale lønnsforhandlingene.
[September 2019] Da skoleåret starta var jeg fratatt kontaktlæreransvaret for min klasse. Kan virkelig rektor gjøre dette uten min vilje?
Medlem
SVAR: Det ligger under rektors styringsrett å bestemme hvem som skal være kontaktlærere. Hvordan kabalen blir i forhold til hvem som skal ha denne funksjonen, kan være avhengig av mange forskjellige faktorer. Rektor kan både pålegge og frata kontaktlæreransvar. Vanligvis pleier man å snakke om denne funksjonen under en medarbeidersamtale. Dessverre er det ikke lovpålagt å gjennomføre årlige medarbeidersamtaler.
Lærer
SVAR: Betegnelsen sensor omfatter både eksaminator og sensor ved muntlig eksamen. Faglærer er forpliktet til å være eksaminator og dermed også en av de to sensorene ved lokalgitt eksamen.
Arbeidsgiver kan ikke pålegge lærerne ekstern sensortjeneste. Dette gjelder både sentralt og lokalt gitt eksamen.
Du er altså som faglærer forplikta til å være eksaminator av egne elever, men kan ikke pålegges å være sensor for andre elever.
Dette har med arbeidsgiveransvaret å gjøre. Når du tar sensoroppdrag utenfor din egen skole, vil du få en annen oppdragsgiver enn den du til vanlig jobber for.
Å være sensor vil oppfattes som privatrettslige avtaler som ikke inngår i det ordinære avtaleverket for lærere.
[Desember 2018] På min skole har rektor bestemt at én av planleggingsdagene skal legges til to kveldsøkter istedenfor på dagtid. Kan rektor bestemme dette?
Undrende lærer
SVAR: Dette ligger utenfor rektors styringsrett. Planleggingsdagene er en del av den lokale arbeidstidsavtalen og skal drøftes med de tillitsvalgte. I forbindelse med forhandlinger av den lokale arbeidstidsavtalen for lærerne, skal det forhandles om hvordan man legger ut planleggingsdagene. Ved partsenighet kan man selvfølgelig dele en planleggingsdag på to kveldsøkter. Da må man ta i betraktning at hovedtariffavtalens bestemmelser om delt dagsverk, kveldstillegg og arbeidsdagens lengde skal gjelde.
I hovedtariffavtalens kapittel 1 § 5.5 står det om delt dagsverk. «Delt dagsverk benyttes kun i de tilfeller hvor det er nødvendig for å opprettholde en forsvarlig drift. Dersom delt dagsverk unntaksvis er nødvendig, utbetales 1 timelønn per arbeidsdag. Forutsetningen er at arbeidsdagen inklusive oppholdene og spisepausene strekker seg over 9 timer eller mer. Hvilepauser som anordnes i henhold til bestemmelsene i arbeidsmiljøloven eller etter arbeidstakerens ønske, regnes i denne forbindelse ikke som oppdeling av tjenesten.»
Videre vil bestemmelsen i hovedtariffavtalens § 5.4.2 gjelde. Ut kalenderåret 2018 står det at «Arbeidstakere som ikke kommer inn under punkt 5.4.1 (arbeidstakere som arbeider skift- eller turnus) tilstås minst kr 26 per arbeidet time for ordinært arbeid mellom kl. 17.00 og kl. 06.00.»
Den samme bestemmelsen gjelder fra 01.01.2019, men da er kronesatsen justert opp til kr. 28 per arbeidet time.
Det er også verdt å merke seg Arbeidsmiljølovens bestemmelse:
- 10-5.Gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstid
«(2) Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstiden skal ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 52 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 12,5 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, likevel slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 54 timer i noen enkelt uke. Ved inngåelse av avtale som innebærer at den alminnelige arbeidstiden overstiger 10 timer i løpet av 24 timer, skal det legges særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd.»
[November 2021] I møter med rektor opplever vi stadig oftere at denne påberoper seg styringsrett. Hva er egentlig denne styringsretten og hva omfatter den egentlig? Har ikke tillitsvalgte lenger noe de skulle sagt?
Undrende plasstillitsvalgt
SVAR: Det er ikke slik at rektor ubegrensa har styringsrett. Hva rektor har styringsrett på er ikke nedfelt i lover og regler, men disse er med på å begrense styringsretten. Lover, tariffavtaler, hovedavtaler og særavtaler med mer, er styrende og begrensende for de avgjørelsene som fattes av en arbeidsgiver. Rettsavgjørelser vil være styrende for hvor store endringer som kan gjøres i forhold til både arbeidsforhold og arbeidsoppgaver. Arbeidsgiver har ifølge hovedavtalen tydelig plikt til både å orientere, drøfte og ta tillitsvalgte med på råd.
I kommunenes personalhåndbok står det følgende om styringsretten:
«Arbeidsgivers styringsrett er retten til å tilsette og si opp sine arbeidstakere og til å organisere, lede og fordele arbeidet, det vil si bestemme hvem som skal gjøre hva, hvor, når og hvordan. Styringsretten gjelder med mindre den blir positivt avgrenset. Den kan begrenses av blant annet:
- lover (arbeidsmiljøloven, ferieloven, likestillings- og diskrimineringsloven, opplæringsloven o.a. og aktuelle forskrifter)
- tariffavtaler (hovedavtalen, hovedtariffavtalen, særavtaler)
- individuelle arbeidsavtaler mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker og instrukser/beskrivelser av stillingens hovedinnhold/grunnpreg
- ulovfestet rett: rettspraksis, sedvane, lokal praksis, osv.
Arbeidsgivers styringsrett innebærer at det er arbeidsgiveren som bestemmer over forhold som ikke er begrenset av lover, forskrifter, avtaler, rettspraksis, sedvane, lokal praksis, arbeidsavtale, mv.»
Ved å sette seg inn i lover og avtaleverk, bidrar den tillitsvalgte til å tydeliggjøre begrensningene i rektors handlingsrom. Om rektor bruker styringsretten sin uten å gjennomføre møter/drøftinger med den tillitsvalgte, brytes hovedavtalen.
[November 2019] Pedagogene på en tilrettelagt avdeling ved vår videregående skole har undervist etter ei årsramme på 836. Nå har de plutselig fått beskjed av rektor om at de underviser én time for lite i uka og at årsramma nå skal økes til 874 timer. Kan rektor gjøre dette uten noen form for forhandlinger? Og vil det kunne få tilbakevirkende kraft?
Tillitsvalgt på videregående skole
SVAR: I årsrammetabellen (vedlegg 1 til SFS 2213) finner jeg ikke verken årsramme 836 eller 874. Dette sier meg vel egentlig at årsrammen 836 for spesialundervisning på et eller annet tidspunkt må ha vært fastsatt gjennom drøftinger. I arbeidstidsavtalen for lærere (SFS 2213) står det tydelig at det «Innenfor arbeidstiden på skolen legges tid til undervisning slik den framkommer som årsrammer for det enkelte fag i vedlegg i. Årsrammene for undervisning kan endres ved partsenighet» (s. 3 i SFS 2213). Det er ikke mulig å endre årsrammen uten drøfting med tillitsvalgte, eller uten partsenighet.
Om dere blir enige om nye årsrammer, kan ikke dette få tilbakevirkende kraft.
[Mai 2022] Skolen er i ferd med å planlegge neste års timeplaner. Jeg har fått signaler om at jeg vil bli satt til å undervise i engelsk på ungdomstrinnet. Jeg fyller kompetansekravet med 60 studiepoeng i faget. Det er imidlertid slik at jeg aldri har undervist på høyere trinn enn 5. klasse, så jeg synes det blir skremmende med ungdomstrinnet. Kan jeg nekte?
Skeptisk barneskolelærer
SVAR: I utgangspunktet kan rektor bruke sin styringsrett når du fyller kompetansekravene satt i forskrift til opplæringsloven. Det er forståelig at du synes aldersspranget blir stort og at en kan bli usikker på om en takler en helt ny gruppe elever. Videre er det vel litt ulik metodikk en må ta i bruk. I dette tilfellet bør du ta en samtale med din leder og forsøke å forklare hvordan du føler det. Om du synes dette blir vanskelig, bør du få med deg din tillitsvalgte – eventuelt en kollega du har tillit til om det ikke finnes en tillitsvalgt for Skolenes landsforbund ved din skole.
Om ledelsen fortsatt står på sitt og sier at du skal undervise på ungdomstrinnet, går det an å forsøke å få til en slags mentorordning eller veiledning – dette kan både være i forhold til det faglige, metodikken eller å bli trygg på klasseledelse i ungdomsskolen.
FERIE
[Mai 2023] Vi har fri fra 23. juni til 17. august. Flott med så lang ferie, eller er det egentlig ferie?
Nytilsatt lærer i skolen
SVAR: På samme måte som resten av ansatte i kommunen har lærere avtalefesta 5 uker ferie. Dette er hjemla i hovedtariffavtalen kap. 1 § 7. Lærerens ferie er 5 uker sammenhengende med avslutning siste virkedag i juli måned. Dvs. at i år så starter ferien din 26. juni og at du har din siste feriedag 30. juli.
I denne perioden har du som lærer de samme rettighetene ved sykdom under ferie som øvrige arbeidstakere. Blir du syk og kan levere sykemelding i denne perioden, har du krav på erstatningsferie.
23. juni og dagene i august er arbeidsfrie dager som kompenserer for at læreren har et komprimert arbeidsår. Lærere arbeider i snitt 43 timer per uke de ukene som elevenes skoleår varer. I tillegg har lærere 6 plandager á 7,5 time.
[Mai 2022] Jeg fyller 60 år i september og mener at jeg dermed skal ha ei ekstra ferieuke. Har søkt om å få avvikle den ekstra uka i juni, men rektor avslår søknaden og sier jeg har avtalefesta ferie i juli og kan få tatt ut den ekstra uka i september eller seinere. Må jeg godta dette?
Undrende 60 åring
SVAR: Det korte svaret er nei. Begrunnelsen finner du i det følgende:
I hovedtariffavtalen i KS-området er det avtalefestet når lærerne skal avvikle ferien:
«7.2 Ferie for undervisningspersonale. Undervisningspersonale avvikler hele ferien (5 uker) sammenhengende med avslutning siste virkedag i juli måned, dersom ikke annet er fastsatt etter drøftinger mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker. I 2022 er dermed den ordinære ferien for lærere 27. juni til 31.juli.
Den ekstra ferieuka er hjemla i ferielovens §5:
(2) (Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år)
Arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal gis ekstraferie på 6 virkedager. Deles ekstraferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke.»
Ferieloven presiserer at ferieåret følger kalenderåret. I ferielovens § 6 slås det fast at du som 60-åring kan bestemme når og hvordan den ekstra ferieuka kan tas ut. Det er krav om at du skal gi arbeidsgiver minst fjorten dagers varsel.
[Mai 2022] Jeg fyller 60 år i september og mener at jeg dermed skal ha ei ekstra ferieuke. Har søkt om å få avvikle den ekstra uka i juni, men rektor avslår søknaden og sier jeg har avtalefesta ferie i juli og kan få tatt ut den ekstra uka i september eller seinere. Må jeg godta dette?
Undrende 60 åring
SVAR: Det korte svaret er nei. Begrunnelsen finner du i det følgende:
I hovedtariffavtalen i KS-området er det avtalefestet når lærerne skal avvikle ferien:
«7.2 Ferie for undervisningspersonale. Undervisningspersonale avvikler hele ferien (5 uker) sammenhengende med avslutning siste virkedag i juli måned, dersom ikke annet er fastsatt etter drøftinger mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker. I 2022 er dermed den ordinære ferien for lærere 27. juni til 31.juli.
Den ekstra ferieuka er hjemla i ferielovens §5:
(2) (Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år)
Arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal gis ekstraferie på 6 virkedager. Deles ekstraferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke.»
Ferieloven presiserer at ferieåret følger kalenderåret. I ferielovens § 6 slås det fast at du som 60-åring kan bestemme når og hvordan den ekstra ferieuka kan tas ut. Det er krav om at du skal gi arbeidsgiver minst fjorten dagers varsel.
[Juni 2021] Hva sier avtaleverket om hvilken rett lærerne har til ferie?
Medlem
SVAR: Ferie er regulert i hovedtariffavtalen mellom KS og SL i § 7. Lærere har fem uker ferie. I hovedtariffavtalens fellesbestemmelser, er det avtalt at undervisningspersonalet avvikler hele ferien sammenhengende med avslutning siste virkedag i juli. I år (2021) er siste virkedag 30. juli. Det vil dermed si at årets sommerferie starter 28. juni.
Om du blir sykmeldt minst en dag i løpet av den definerte ferien, har du krav på erstatningsferie.
Du får utbetalt feriepenger i juni. Undervisningspersonale får utbetalt full lønn i ferietiden første yrkesår, forutsatt at samlet opptjente feriepenger vil gi lavere utbetaling. Med første yrkesår menes første gangs tiltredelse i skoleverket etter fullført faglig og pedagogisk utdanning, og forutsatt at vedkommende er tilsatt for minst ett år. Bestemmelsen omfatter også tilsatte på vilkår i henhold til opplæringsloven § 10-6a.
Undervisningspersonale som gjeninntrer i skoleverket hos samme arbeidsgiver etter studiepermisjon med delvis lønn eller uten lønn, får utbetalt full lønn i ferietiden første sommer etter gjeninntreden dersom opptjente feriepenger hos samme arbeidsgiver gir lavere utbetaling.
[Juni 2021] Hva sier avtaleverket om hvilken rett lærerne har til ferie?
Medlem
SVAR: Ferie er regulert i hovedtariffavtalen mellom KS og SL i § 7. Lærere har fem uker ferie. I hovedtariffavtalens fellesbestemmelser, er det avtalt at undervisningspersonalet avvikler hele ferien sammenhengende med avslutning siste virkedag i juli. I år (2021) er siste virkedag 30. juli. Det vil dermed si at årets sommerferie starter 28. juni.
Om du blir sykmeldt minst en dag i løpet av den definerte ferien, har du krav på erstatningsferie.
Du får utbetalt feriepenger i juni. Undervisningspersonale får utbetalt full lønn i ferietiden første yrkesår, forutsatt at samlet opptjente feriepenger vil gi lavere utbetaling. Med første yrkesår menes første gangs tiltredelse i skoleverket etter fullført faglig og pedagogisk utdanning, og forutsatt at vedkommende er tilsatt for minst ett år. Bestemmelsen omfatter også tilsatte på vilkår i henhold til opplæringsloven § 10-6a.
Undervisningspersonale som gjeninntrer i skoleverket hos samme arbeidsgiver etter studiepermisjon med delvis lønn eller uten lønn, får utbetalt full lønn i ferietiden første sommer etter gjeninntreden dersom opptjente feriepenger hos samme arbeidsgiver gir lavere utbetaling.
[Mars 2021] Kan rektor bestemme når jeg skal ta ut «seniluka» mi, eller bestemmer jeg sjøl hvor den ekstra ferieuka mi skal legges? Jeg har redusert stillinga mi med 12,5 prosent siden jeg er over 60 år. Blir den ekstra ferieuka mi redusert også?
Nybliven senior
SVAR: Til det siste først: Når du er over 60 år har du rett til å redusere undervisningsdelen av stillinga di med 12,5 prosent. Du får mer tid til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. Du skal ikke redusere stillingsstørrelsen. Dette har med andre ord ikke noen innvirkning på ferien, ikke på andre måter enn at feriepengeuttrekket forhøyes med 2,3 prosent fra 12 prosent til 14,3 prosent. Dette er hjemlet i både ferielovens § 10 og i hovedtariffavtalen med KS kapittel 1, § 7.4.2.
Den ekstra ferieuka reguleres av ferielovens § 6. Arbeidstaker over 60 år bestemmer sjøl tida for avvikling av ekstraferien, med mindre annet er avtalt. Ekstraferien kan tas samlet eller med en eller flere dager om gangen. Det er krav om at du skal varsle arbeidsgiver om når og hvordan du skal ta ut ferien minst to uker før du skal avvikle ekstraferien.
[Mai 2020] Jeg er en lykkelig senior med en ekstra ferieuke. Denne uka skulle jeg ha avvikla i månedsskiftet mars/april. Av naturlige årsaker ble den ferien avlyst. Etter avtale med arbeidsgiver kan jeg legge inn denne ferien på et annet tidspunkt. Må den ekstra ferieuka avvikles dette året?
Lykkelig senior
SVAR: Både ferieloven og hovedtariffavtalen gir rom for at hele eller deler av den avtalefestede ferien kan flyttes til neste år. For skoleverket er ferien lagt til slutten av juni og hele juli. Det vil være vanskelig å gjøre noe med dette, om det ikke er laga lokale avtaler som sier noe anna. For deg som senior vil det være mulig å flytte på den såkalte senioruka. Du må inngå en skriftlig avtale med arbeidsgiver om dette.
[August 2019] Dette er mitt første år som lærer. Når har jeg egentlig ferie?
Fersk lærer
SVAR: Dette er hjemlet i hovedtariffavtalens fellesbestemmelser, kapittel 1, § 7.2. Der står det:
«Undervisningspersonale avvikler hele ferien (5 uker) sammenhengende med avslutning siste virkedag i juli måned, dersom ikke annet er fastsatt etter drøftinger mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker.»
Det vil si at du må gå inn i kalenderen for juli måned. I år (2019) er siste virkedag i juli onsdag 31. For å finne når ferien starter, teller du fem uker tilbake i kalenderen. Da finner du at årets lærerferie er fra og med torsdag 27. juni til og med onsdag 31. juli.
ARBEIDSTIDSAVTALEN FOR ANDRE ANSATTE (SFS 2201)
[November 2020] Hvor mange planleggingsdager skal en fagarbeider i skolen ha? Skal det være 5 eller 6?
Medlem
SVAR: Arbeidstid for fagarbeidere beskrives i SFS 2201. I del 3.4 Planlegging/samarbeid (barnehager, skolefritidsordninger og skole) står det:
«Det avsettes 37,5 timer pr. år til planlegging og samarbeid for personalet ved den enkelte barnehage/skolefritidsordning/skole.»
37,5 timer er ei normal arbeidsuke. Det vil si fem dager à 7,5 timer. Hvordan disse dagene skal organiseres vil være litt avhengig av innholdet i stillingen din. For noen kan det være aktuelt å følge helt eller delvis innholdet i planleggingsdagene for pedagogisk personale, for andre vil dette være helt uaktuelt. Det er viktig at dagene fylles med innhold som er best mulig tilpassa den arbeidshverdagen du har.
I tillegg skal du som fagarbeider ha nødvendig tid til planlegging/tilrettelegging. Den ordinære arbeidstida di skal omfatte både planlegging/tilrettelegging og direkte arbeid med eleven(e).
[Oktober 2019] I SFS 2201 3.3.3. står det at personalet i elevrettet arbeid skal ha nødvendig tid til planlegging, vet du noe om hvor mye tid som er vanlig? Våre assistenter har ikke noe slikt i sine planer. I 3.4. står det at assistentene skal ha 37,5 timer til planlegging/samarbeid for personalet. Er de timene det vi pedagoger kaller planleggingsdager? Våre assistenter har faste stillinger 89 prosent, nå har ledelsen funnet at de ikke har nok timer, de mangler 28 timer. Kan ledelsen pålegge elevassistenten å arbeide med ikke-elevrettet arbeid i uke 40 som er elevenes ferie? Det er snakk om rydding på skolen. Ledelsen foreslår også at de kan få reduksjon i lønn siden de mangler 28 timer (2,5 dager) og da få lønn tilsvarende 87,3 prosent.
Tillitsvalgt
SVAR: Nødvendig tid til planlegging vil nok variere fra person til person, fra stilling til stilling. Elevassistentenes jobb er jo svært forskjellige. Noen kan kanskje gå inn i klasserommet uten å måtte gjøre forberedelser i det hele tatt, mens andre har arbeidsoppgaver som krever at de enten må samsnakke med læreren som har undervisningen av klassen, eller som gjør forberedelser til timene som skal avholdes. Her er det grunnlag for drøftinger. Nødvendig tid til planlegging kan både være til aleneforberedelser og samarbeidstid med andre.
De 37,5 timene bør ikke være lagt til en 40-ende arbeidsuke, men være sammenfallende med det pedagogiske personalets tid til kurs og planleggingsdager. Innhold må da enten være samarbeid med lærerteam om elevretta arbeid, eller at det legges opp til skolering av elevassistenten. Det står tydelig at det er planlegging og samarbeid. Rydding på skolen kommer ikke inn under dette. Forslaget om å redusere stillingsprosent og lønn, skal dere ikke godta. Her må ledelsen gjøre jobben sin og planlegge hva assistenten skal fylle de 37,5 timene med.
ARBEIDSTIDSAVTALEN FOR LÆRERE (SFS 2213)
[Juni 2023] Vi har en krangel pågående på min skole, som er en videregående skole, om hvor den planfesta arbeidstida skal utføres. Klubben mener at den nye arbeidstidsavtalen (SFS 2213) gir rom for at vi kan ha større grad av heimekontor, mens skolens ledelse mener vi skal ha all planfesta arbeidstid på skolen. Hvem har rett?
Klubbleder
SVAR: Det er ikke noen endring i arbeidstidsavtalen når det gjelder hva den planfesta tida skal kunne brukes til. Det skal fortsatt være en miks mellom undervisning, anna elevretta arbeid, for- og etterarbeid, samarbeidstid, møtetid, faglig ajourføring, refleksjon og skoleutvikling.
Rektor har ansvar for at det utarbeides en plan som viser hvordan den planfesta tida organiseres. Der skal undervisningstid og faste møtepunkter være lagt inn. Rektor har i utgangspunktet styringsrett på den planfesta tida, som er 1300 timer på barnetrinnet, 1225 på ungdomstrinnet og 1150 i videregående skole. Det skal fortsatt utarbeides en arbeidsplan for den enkelte lærer som viser start- og sluttidspunkt.
Det går an å bli enige om mer flytende start- og sluttidspunkter, men da må det være enighet om at dette er det som passer for dere. Planen settes opp etter samtale med den enkelte. I innledninga til SFS 2213 vektlegges det at avtalen skal gi rom for fleksibilitet. Fleksibiliteten må gå begge veier. «Det er hva som er hensiktsmessig for å løse skolens oppdrag som blir avgjørende for hvor og når lærerne gjør arbeidet utenom undervisning – og det gjelder både arbeid i planfestet og ikke planfestet arbeidstid.»
Den digitale utviklinga Skole-Norge har hatt de siste åra har vist at man kan ha mange ulike måte å løse arbeidsoppgaver på. Ikke alt trenger å skje på skolen lenger. Det er fortsatt slik at de fysiske møtene mellom folk er viktige. Utviklingsarbeid bør nok i hovedsak skje gjennom fysiske møter. En bør imidlertid være bevisst på at man ikke har møter – fysiske eller digitale – for møtets skyld. Hvor og hvordan man skal gjennomføre den planfesta delen av arbeidstida kan godt være fleksibel, men man bør ha forutsigbarhet.
Det er viktig at partene tar inn over seg at tillit i arbeidsforholdet er viktig. Det å kunne ta med seg en større del av arbeidet utenfor skolen, kan i mange tilfeller være mer effektivt. Arbeidsrommene på norske skoler er sjelden tilpassa at man skal sitte med konsentrasjonskrevende arbeid.
Langt svar på noe jeg egentlig kunne svart kort på. Det korte svaret er at begge parter har rett, og at dere skal samarbeide om å finne gode løsninger.
[November 2023: ] Jeg jobber på en barneskole. I løpet av ei uke har jeg inspeksjon litt over to timer. På naboskolen har de bare en time inspeksjon i uka. Er det ikke noen regler på dette?
Undrende lærer
SVAR: Hvor mye tilsyn/inspeksjon en lærer skal ha i stillinga si, er ikke regulert i noe sentralt avtaleverk. Dette er et typisk drøftingspunkt i den lokale arbeidstidsavtalen.
Inspeksjon er hjemla gjennom opplæringslovens § 9 A-4 som pålegger skolene en aktivitetsplikt for å sikre elevene et trygt og godt psykososialt skolemiljø.
Hvor stort omfang inspeksjon på skolen skal ha kan påvirkes av flere ulike faktorer. Man må for eksempel se på utforming av skoleområdet, sammensetting av elevgruppa, antall elever, og så videre. Hvor mange lærere og andre voksne inspeksjonen kan fordeles på, påvirker hvor mye den enkelte må gå inspeksjon. Inspeksjon regnes inn som annen tid med elevene. Tida må ligge innenfor rammene for arbeidstid på skolen.
Tillitsvalgte bør drøfte med rektor hvordan inspeksjonen skal gjennomføres. Hva må til for å sikre et trygt og godt skolemiljø? Hvordan skal inspeksjonen fordeles? Skal alle ha like mye? Er det enkelte forhold som skal føre til ulik mengde med inspeksjon? Kan andre yrkesgrupper avlaste når det gjelder inspeksjon?
[Juni 2020] Vi driver med drøftinger på neste års lokale arbeidstidsavtale (SFS 2213, red. anm.). Det er en del vi er uenige om. Etter siste medbestemmelsesmøte sa tillitsvalgte for den største organisasjonen at om organisasjonene ikke ble enige seg imellom, så var det som den største organisasjonen mente som ville bli gjeldende. Er det ikke noe som skurrer her?
Plasstillitsvalgt
SVAR: Jo, dette blir feil. Skolenes landsforbund er en selvstendig part i SFS 2213 både sentralt og lokalt. Ingen kjøttvekt som gjelder her altså. Det er fint mulig å ha flere ulike avtaler på en skole, om en ikke klarer å bli omforent om avtale.
[November 2020] I de siste årene føler jeg at det forventes at jeg skal være på alerten og svare på både oppringninger og meldinger døgnet rundt. Er dette riktig, må jeg være tilgjengelig «24/7»?
Lærer
SVAR: Selvfølgelig ikke. Din arbeidsuke skal ikke overstige 43 timer i uka. Dette er regulert gjennom lærernes arbeidstidsavtale. Hvor tilgjengelige vi gjør oss, kan sikkert variere mye fra lærer til lærer. Her er det lurt at kollegiet diskuterer noen rammer for hvor tilgjengelige dere skal være. Det kan noen steder være aktuelt med både minimums- og maksimumsgrenser.
[Oktober 2022] Jeg snakka med tidligere venner fra studietida og vi kom tilfeldigvis inn på størrelsen på kontaktlærertillegget. Da fant vi ut at godtgjøringa for jobben som kontaktlærer blir lønna svært ulikt. I vår gjeng varierte godtgjøringa fra mellom 12.000 kroner per år til 38.000 kroner per år. Kan dette være riktig, og i så fall, hvorfor?
Undrende kontaktlærer
SVAR: Det er nok riktig at det kan være store forskjeller på godtgjøringa av denne lovpålagte funksjonen. Ifølge SFS 2213, kap.9.1 «godtgjøring for funksjoner», står det at «godtgjøringen for kontaktlærertjenesten skal være minimum kr. 12.000 per år.»
I så godt som alle lokale forhandlinger, hvor det har vært forhandla om lokale tillegg for lærere, har det rundt omkring vært forhandla om å øke godtgjøringa for kontaktlærerne. Noen steder har man lyktes godt, andre steder ikke. Det medfører at det etter hvert har blitt stor forskjell på hvor mye den enkelte kontaktlæreren får i godtgjøring for jobben.
[September 2022] Jeg er ansatt i grunnskolen og har fått nedsatt undervisningstid da jeg har fylt 60 (nå 61) år. Jeg jobber i en 60 prosent stilling og er blitt forespurt om jeg ønsker å påta meg en liten rolle på skolebiblioteket som vil tilsvare en sju prosent stilling. Dette vil jeg ikke bli lønnet for. Jeg er i utgangspunktet positiv innstilt til å påta meg et ekstraarbeid, men ønsker å få bekreftet at dette er riktig i henhold til seniortiltak. Det er enkelt å fylle opp med oppgaver som ikke er undervisning og ikke betale for arbeidet.
Undrende senior
SVAR: Arbeidsgiver kan ikke ta av de 12,5 prosentene som du skal ha i redusert undervisningstid når du er over 60 år og omdisponere noen av de prosentene til andre arbeidsoppgaver. Det er kun når du er mellom 57 og 59 år at det kan skje. Om du skal ha denne oppgaven, må de enten redusere undervisningstida med ytterligere 7 prosent eller øke opp stillinga di til 67 prosent.
Fra du er 60 år skal du kunne disponere den frigjorte tiden til for- og etterarbeid og faglig ajourføring på skolen, dersom man ikke blir enige om noe annet. (SFS 2213, underpunkt 6)
[August 2021] Hvilke rettigheter har jeg som senior i skoleverket?
Ny senior
SVAR: Begrepet senior har etter hvert blitt litt mer utvida i dagligtalen vår, så jeg forsøker å tydeliggjøre ved å bruke de aldersgrensene som brukes i lover og avtaler. For alle arbeidstakere i Norge gjelder ferieloven. Som senior er det viktig å være klar over denne:
- 5 (2) (Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år)
«Arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal gis ekstraferie på 6 virkedager. Deles ekstraferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke.»
I forbindelse med denne ekstraferien er det greit å merke seg § 6 – 1, andre ledd: «Arbeidstaker over 60 år bestemmer selv tiden for avvikling av ekstraferien, med mindre annet er avtalt. Ekstraferien kan tas samlet eller med en eller flere dager om gangen.»
Videre at «Arbeidstaker over 60 år skal gi arbeidsgiver minst 2 ukers varsel før avvikling av ekstraferie».
Det er viktig å være oppmerksom på at du som følge av lengre ferie vil få et større feriepengetrekk fra lønna di. Dette er for eksempel beskrevet i hovedtariffavtalen mellom SL og KS: § 7.4.2 Feriepenger beregnes i samsvar med ferieloven § 10 og utgjør 12,0 prosent (14,3 prosent for arbeidstakere over 60 år).
Det er også slik at du har noen ekstra rettigheter som lærer. Disse er framforhandla i SFS 2213, arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet. Her er rettighetene dine beskrevet under punkt 6 Livs-fasetiltak «Lærere har rett til å få redusert undervisningen med inntil 6 prosent fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller 57 år.
Lærere har rett til å få redusert undervisningen med inntil 12,5 prosent fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller 60 år. Nyutdannede lærere og lærere over 60 år disponerer den frigjorte tiden til for- og etterarbeid og faglig ajourføring på skolen, dersom man ikke blir enige om noe annet»
Fra kalenderåret de fyller 57/60 får du redusert undervisningstid, men ikke arbeidstid på skola.
Det er også lurt å gjøre en undersøkelse på skolen i forhold til om det eksisterer noen lokale senioravtaler. Fortsatt er det noen få kommuner/fylkeskommuner som ikke har strøket lokale senioravtaler som gir bedre rettigheter i forhold til arbeidstid eller ferie for seniorer. Disse har ikke vi på forbundskontoret oversikt over.
[Februar 2021] I disse tider med veksling mellom gult og rødt smittevernnivå møter vi litt andre utfordringer enn i en «normal» skolehverdag. Når skolen min nå er på rødt nivå, har vi ikke plass til alle elevene på skolen. Stort sett klarer vi å finne løsninger for dette – på papiret. Realiteten er at det blir mye merarbeid. For min del er jeg på skolen tre dager i uka og har digital undervisning hjemmefra de to andre dagene. Så langt ser det vel greit ut? Det er bare det at jeg de tre dagene på skolen har fulle undervisningsdager og at jeg dermed fyller tre firedeler av alle undervisningstimene mine. De to resterende dagene har jeg digitalundervisning og veiledning av elever. Dette blir også fulle dager – og vel så det. Jeg er altså oppe i rundt 25 klokketimer med undervisning per uke. I tillegg kommer det mye oppfølging av elever på ettermiddag og kveldstid. Det blir 8–10 timer mer enn årsramma mi tilsier. Hva gjør jeg nå?
Lærer
SVAR: Her er det mye å gripe fatt i. For det første er det viktig å påpeke at dette er ikke innafor noe regelverk. Slik du beskriver det er stillinga di nå på mellom 150 og 160 prosent! Det går ikke i lengden. Du skriver ikke noe om dette er en timeplan du er pålagt, om det er en timeplan som er avtalt, eller om det er noe du gjør for å være «snill».
Jeg vil påpeke at dette er rovdrift på en lærer. Overtid skal selvfølgelig kompenseres. Men da er dette overtid som er pålagt eller avtalt. Dersom det er overtid du sjøl har lagt på egne skuldre for å være grei, kan du ikke forvente at det utbetales. Nå går jeg ut fra at dette er pålagt eller avtalt overtid. Da må dette vise seg på den neste lønnsslippen.
Jeg vil ellers påpeke at du med denne timeplanen sprenger grensene for hvor mye overtid som kan gjennomføres. Dette er beskrevet i arbeidsmiljølovens § 10-6, fjerde ledd: «Overtidsarbeidet må ikke overstige ti timer i løpet av sju dager, 25 timer i fire sammenhengende uker og 200 timer innenfor en periode på 52 uker.»
Du må, sammen med tillitsvalgte, framlegge saken for rektor. Her må det inn en ekstra person som kan avlaste deg med timene du har. Om det ikke kan tilføres ekstra pedagogisk personale for å følge smittevernveilederne, må undervisningstilbudet reduseres for en periode. Arbeidstrykket på personalet må ikke være så høyt at det går utover den ansattes helse.
[Februar 2021] Hvilke rettigheter har vi lærere når det gjelder pauser mellom undervisningsøkter og matpauser?
Lærer
SVAR: Arbeidsmiljøloven §10-9 sier «Arbeidstaker skal ha minst en pause dersom den daglige arbeidstiden overstiger fem og en halv time.»
Arbeidstidsavtalen SFS 2213 sier: «Lærerne spiser og har nødvendig pausetid innenfor arbeidstiden på skolen.»
Ifølge compendia24.no, (et gratis oppslagsverk på nett, som gir informasjon om reglene som gjelder for arbeidslivet), gjelder følgende: «Er den alminnelige arbeidstiden kortere enn 8 timer, men lenger enn 5 1/2 time, har også arbeidstaker krav på hvilepause, men det går ikke frem av lovens bestemmelser hvor lang en slik pause skal være. Det må avtales skriftlig mellom arbeidsgiver og arbeidstakerne. Forutsetningen ved en slik avtale er at hvilepausen er så lang at arbeidstakerne får reell mulighet til å hvile.»
Så det er opplagt man har krav på pause. Men det er ikke definert akkurat hvor lenge.
Forbundskontoret har siden mars 2020 hatt en del henvendelser fra medlemmer som har fått store endringer i sine arbeidstidsavtaler og timeplaner. Det er viktig å påpeke at du ikke skal undervise mer enn din stillingsprosent og årsrammene for dine fag tilsier. Videre må store endringer av inspeksjonsplanene drøftes mellom tillitsvalgte og rektor. Av erfaring vet vi at det er mange som allerede før koronaepidemien, sprang fra det ene til det andre uten pauser. En ytterligere forverring gir grunnlag for drøftinger for å få en forsvarlig arbeidsplan for den enkelte.
[Desember 2020] Kan rektor pålegge meg å være kontaktlærer for elevrådet på ungdomstrinnet?
Lærer
SVAR: Elevrådsarbeid i grunnskolen er en lovpålagt oppgave. Rektor kan pålegge en lærer å ha funksjonen som kontaktlærer for elevrådet. Det er viktig at det settes av tid til å gjøre jobben.
Elevrådsarbeid i grunnskolen er hjem-let i opplæringsloven § 11-2: Elevråd ved grunnskoler:
«Ved kvar grunnskole skal det for årstrinna 5–7 og for årstrinna 8–10 vere eit elevråd med representanter for elevene. Kommunen fastset talet på elevrepresentantar. Representantane skal veljast seinast tre veker etter at skolen har teke til om hausten. Ein medlem av undervisningspersonalet på skolen skal ha som oppgåve å hjelpe elevrådet i arbeidet. Denne elevrådskontakten har møte- og talerett i elevrådet.»
SFS2213 – undervisningspersonalets arbeidstidsavtale 7.1 c og 7.2 g sier:
«Kontaktlærer for elevråd i grunnskolen. Lærere som utfører kontaktlærertjeneste for elevrådet, skal ha redusert årsrammen for undervisning. Omfanget fastsettes lokalt.»
For de fleste kommuner og skoler ligger denne kontaktlærerressursen fast fra år til år. Det finnes også mange eksempler på at det er forhandla fram et økonomisk tillegg gjennom de lokale lønnsforhandlingene.
[August 2020] På timeplanen min dette året er det lange perioder med åpenrom uten undervisning. På to dager har jeg kun første og siste time. Dette gjør at jeg har langt over 31 timer arbeidstid på skolen per uke. Hvordan skal jeg forholde meg til dette? Kan ledelsen gjennom timeplanen pålegge meg så mye ekstra arbeidstid på skolen?
Lærer
SVAR: Ledelsen har ansvar for at din arbeidsplan legges opp etter arbeidstidsavtalen, SFS 2213. Arbeidstid på skolen (det som før ble kalt bundet tid) skal være 33 timer per uke på barnetrinnet, 31 timer per uke på ungdomstrinnet og 29 timer per uke på videregående skole. I disse timene kan rektor disponere din arbeidskraft. Her skal du ha din undervisning (ut fra de årsrammene som gjelder for dine fag), det skal være lagt faste møter (teammøter og fellesmøter) og det skal framgå når du eventuelt har inspeksjon eller tilsyn.
Faste møter i kollegiet skal være avtalt i drøftingsmøter mellom de tillitsvalgte og rektor. Det avtales da hvor mange og hvor lange disse møtene skal være og hvor de skal ligge på arbeidsplanen. Når din arbeidsplan overstiger de 31 timene du skal ha på arbeidsplassen, må dere se på om noe kan flyttes på. Det vanlige er å starte med å se på om det er mulig at du enten kommer på jobb seinere en eller flere dager, eller å avslutte arbeidsdagen tidligere en eller flere dager. Slik din timeplan er lagt nå, er ikke det mulig. Her må først og siste time samles til å bli mer samla, enten først eller sist på dagen, slik at du en av ukedagene har muligheter for å redusere tre timer. Dette er ledelsen sitt ansvar.
[Juni 2020] Jeg skal starte i jobb som lærer til høsten. Har jeg krav på en mentor eller veileder?
Nyutdanna lærer
SVAR: Som nyutdanna nytilsatt lærer har du krav på veiledning. Du har flere rettigheter. I lærernes arbeidstidsavtale, SFS 2213 – del 6 om livsfasetiltak, finner du at lærere har rett til å få redusert undervisningen med inntil seks prosent fra første skoleårets begynnelse det første yrkesåret etter fullført faglig og pedagogisk utdanning. Denne reduksjonen er det viktig at du som nyutdanna får, uavhengig av om skolen makter å gi deg veiledning eller ikke. Dette nedslaget er tenkt til å lette arbeidsbyrden det første yrkesåret når alt er nytt og det er ekstra mye å sette seg inn i. Det å ikke gi seks prosent redusert undervisning første arbeidsår, er tariffstridig.
Uavhengig av det som står i lærernes arbeidstidsavtale, har Stortinget gjennom flere vedtak fra 2009 slått fast at alle nyutdanna nytilsatte lærere skal få veiledning. Denne veiledninga skal gis de to første yrkesårene etter endt utdanning. Dessverre står det ikke noe i avtalen, «Veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole», om omfang og organisering av veiledninga. Men du har altså krav på veiledning de to første yrkesårene. Skolenes landsforbund er tydelige på at det skal settes av tid til både den som får og den som gir veiledning.
[April 2020] Rektor har spilt inn et ønske om å utvide arbeidsåret for oss lærere med fem dager i skoleåret 2020–2021 på grunn av innføringen av Fagfornyelsen. Hvordan skal vi forholde oss til dette?
Lærer
SVAR: Dette er vi veldig tydelige på at vi ikke skal gå med på. En utvidelse av antall arbeidsdager vil gå på bekostning av andre deler av årsverket til læreren. Tida vil måtte tas fra enten ukentlig arbeidstid på skolen eller ukentlig arbeidstid utenfor skolen. Det vil utgjøre i underkant av en time ukentlig. Dette av en allerede pressa tid. Så dette bør dere si nei til.
[Mars 2020] Jeg jobber i en stillingsstørrelse på 60 prosent. Min arbeidsgiver har klart å sette opp en arbeidsplan for meg som gjør at jeg har fått spredt timene mine over fem dager. Kan ikke jeg kreve å få to hele fridager når jeg har såpass redusert stilling?
Lærer
SVAR: Du har nok ikke krav på to hele fridager, men det bør være mulig å finne fram til en løsning som er bedre tilpassa din stillingsstørrelse enn det er gjort her. Det er mange hensyn å ta. Det første som må ses på, er hvor mye tid du er til stede på arbeidsplassen. Arbeidstid på skolen skal ikke overstige det som står i SFS 2213 (60 prosent av VGS-tid = 17,4 timer, 60 prosent av ungdomstrinnstid = 18,6 timer, 60 prosent av barnetrinnstid = 19,8 timer). Husk at det ikke er bare undervisningstida som skal reduseres, men også både for- og etterarbeid og møte- og samarbeidstid. Gå i dialog med arbeidsgiver. Få med deg din tillitsvalgte til å hjelpe.
[November 2019] Vår rektor ønsker at vi i forbindelse med fagfornyelsen skal bruke 1,5 time mer per uke til fellestid. Dette er vel ikke lov?
Ungdomsskolelærer
SVAR: Du skriver ikke noe om den utvida fellestida ligger innenfor rammen for arbeidstid på skolen (31 timer i uka, om ikke anna er avtalt), eller om tida utvider ramma. Rektor har ikke anledning til å utvide ramma uten at det er enighet mellom partene. Hva de avtalte arbeidstimene på skolen skal fylles med, har rektor til en viss grad styring på. Arbeidstid på skolen fylles med undervisning, for- og etterarbeid, møter av ulike slag og til faglig ajourføring. Hvor mye fellestid av ulikt slag varierer mye i norsk skole. Dette er gjerne forhandla fram på hver enkelt skole. Det skal godt gjøres å kunne utvide fellestida med så mye som 1,5 time ut i skoleåret, uten at det får innvirkning for antall timer hver enkelt lærer har på skolen. Her er det en vanskelig kabal som skal legges og som skal gå opp. For dere på ungdomstrinnet skal det stå to streker under svaret 31 timer per uke.
Det vil være interessant å se på hva rektor mener dere skal ha mindre av ukentlig. Dette må være en sak på drøftingsmøter.
[November 2019] Pedagogene på en tilrettelagt avdeling ved vår videregående skole har undervist etter ei årsramme på 836. Nå har de plutselig fått beskjed av rektor om at de underviser én time for lite i uka og at årsramma nå skal økes til 874 timer. Kan rektor gjøre dette uten noen form for forhandlinger? Og vil det kunne få tilbakevirkende kraft?
Tillitsvalgt på videregående skole
SVAR: I årsrammetabellen (vedlegg 1 til SFS 2213) finner jeg ikke verken årsramme 836 eller 874. Dette sier meg vel egentlig at årsrammen 836 for spesialundervisning på et eller annet tidspunkt må ha vært fastsatt gjennom drøftinger. I arbeidstidsavtalen for lærere (SFS 2213) står det tydelig at det «Innenfor arbeidstiden på skolen legges tid til undervisning slik den framkommer som årsrammer for det enkelte fag i vedlegg i. Årsrammene for undervisning kan endres ved partsenighet» (s. 3 i SFS 2213). Det er ikke mulig å endre årsrammen uten drøfting med tillitsvalgte, eller uten partsenighet.
Om dere blir enige om nye årsrammer, kan ikke dette få tilbakevirkende kraft.
[Mai 2019] Vi har på min linje kjørt en 1+3-modell i Medieproduksjon. Det vil si at elevene allerede fra Vg2 er ute i bedrift og bare delvis på skolen. På grunn av den modellen er det ingen klassekontaktressurs i Vg3 og Vg4. Klassen er i Vg3 og Vg4 på skolen en dag i uken (med hovedsakelig fellesfag). Kan ledelsen forlange at en lærer jobber gratis som klassekontakt?
Lærer
SVAR: Dette kan ikke ledelsen gjøre. Det er i konflikt med det som står i opplæringslovens § 8-2, «Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper»:
«I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basis-gruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg.
Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten med heimen.»
I arbeidstidsavtalen for lærere punkt 7.3 Bestemmelser om tidsressurser i videregående opplæring, underpunkt b) står det: Kontaktlærertjeneste for elevene: Lærere i videregående opplæring som utfører kontaktlærertjeneste for elevene, får redusert årsrammen for undervisning med minimum 28,5/38* årsrammetimer.
9.1 Godtgjøring for funksjoner: Godtgjøring for kontaktlærertjeneste er minimum kr. 12 000 pr. år
Opplæringsloven er altså tydelig på at klassen skal ha en kontaktlærer. Kontaktlæreren sikres både tid og økonomisk godtgjøring gjennom arbeidstidsavtalen.
[Desember 2018] På min skole har rektor bestemt at én av planleggingsdagene skal legges til to kveldsøkter istedenfor på dagtid. Kan rektor bestemme dette?
Undrende lærer
SVAR: Dette ligger utenfor rektors styringsrett. Planleggingsdagene er en del av den lokale arbeidstidsavtalen og skal drøftes med de tillitsvalgte. I forbindelse med forhandlinger av den lokale arbeidstidsavtalen for lærerne, skal det forhandles om hvordan man legger ut planleggingsdagene. Ved partsenighet kan man selvfølgelig dele en planleggingsdag på to kveldsøkter. Da må man ta i betraktning at hovedtariffavtalens bestemmelser om delt dagsverk, kveldstillegg og arbeidsdagens lengde skal gjelde.
I hovedtariffavtalens kapittel 1 § 5.5 står det om delt dagsverk. «Delt dagsverk benyttes kun i de tilfeller hvor det er nødvendig for å opprettholde en forsvarlig drift. Dersom delt dagsverk unntaksvis er nødvendig, utbetales 1 timelønn per arbeidsdag. Forutsetningen er at arbeidsdagen inklusive oppholdene og spisepausene strekker seg over 9 timer eller mer. Hvilepauser som anordnes i henhold til bestemmelsene i arbeidsmiljøloven eller etter arbeidstakerens ønske, regnes i denne forbindelse ikke som oppdeling av tjenesten.»
Videre vil bestemmelsen i hovedtariffavtalens § 5.4.2 gjelde. Ut kalenderåret 2018 står det at «Arbeidstakere som ikke kommer inn under punkt 5.4.1 (arbeidstakere som arbeider skift- eller turnus) tilstås minst kr 26 per arbeidet time for ordinært arbeid mellom kl. 17.00 og kl. 06.00.»
Den samme bestemmelsen gjelder fra 01.01.2019, men da er kronesatsen justert opp til kr. 28 per arbeidet time.
Det er også verdt å merke seg Arbeidsmiljølovens bestemmelse:
- 10-5.Gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstid
«(2) Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstiden skal ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 52 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 12,5 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, likevel slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 54 timer i noen enkelt uke. Ved inngåelse av avtale som innebærer at den alminnelige arbeidstiden overstiger 10 timer i løpet av 24 timer, skal det legges særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd.»