OFTE STILTE SPØRSMÅL
Andre spørsmål
Medarbeidersamtaler, undervisning, spørsmål om streik, m.m.
Bodil Gullseth
2. nestleder i Skolenes landsforbund
bg@skolenes.no
976 68 399
UNDERVISNING
[Januar 2023] Kan man pålegges å ta på seg sensoroppdrag?
Undrende lærer
SVAR: Betegnelsen sensor omfatter både eksaminator og sensor ved muntlig eksamen. Faglærer er forpliktet til å være eksaminator og dermed også en av de to sensorene ved lokalgitt eksamen.
Arbeidsgiver kan ikke pålegge lærerne ekstern sensortjeneste. Dette gjelder både sentralt og lokalt gitt eksamen. Du er altså som faglærer forplikta til å være eksaminator av egne elever, men kan ikke pålegges å være sensor for andre elever. Dette har med arbeidsgiveransvaret å gjøre.
Når du tar sensoroppdrag utenfor din egen skole, vil du få en annen oppdragsgiver enn den du til vanlig jobber for. Å være sensor vil oppfattes som privatrettslige avtaler som ikke inngår i det ordinære avtaleverket for lærere.
[Mai 2022] På vår skole (videregående) diskuterer vi veldig mye hvordan underveisvurdering skal gis. Ledelsen vil pålegge oss å gi skriftlige underveisvurderinger. Kan de pålegge oss det?
Tvilende lærer
SVAR: Underveisvurdering i fag er hjemlet i forskrift til opplæringsloven § 3-10:
«All vurdering som skjer før avslutninga av opplæringa, er undervegsvurdering. Undervegsvurdering i fag skal vere ein integrert del av opplæringa, og skal brukast til å fremje læring, tilpasse opplæringa og auke kompetansen i fag. Undervegsvurderinga kan vere både munnleg og skriftleg.»
Merk at her brukes ordet kan. Skolenes landsforbund har erfart at hvordan dette håndteres varierer mye rundt om på skolene. I stedet for å pålegge tidstyven med skriftlig underveisvurdering, bør heller kollegiet bruke tid på å komme fram til gode rutiner for tilbakemeldingene til elevene, samt utvikle sine tilbakemeldinger slik at man ivaretar de fire prinsippene for vurdering:
«I undervegsvurderinga i fag skal elevar, lærlingar, lærekandidatar og praksisbrev kandidatar
- delta i vurderinga av eige arbeid og reflektere over eiga læring og faglege utvikling
- forstå kva dei skal lære og kva som blir venta av dei
- få vite kva dei meistrar
- få rettleiing om korleis dei kan arbeide vidare for å auke kompetansen sin.»
[September 2021]: Jeg er svært bekymra for en elev i klassa mi. Det er mange hendelser i hjemmet som ikke gir et godt oppvekstmiljø. Klasselærerteamet arbeida tett med hjemmet forrige skoleår, og det ble lovet bot og bedring. Nå har ting imidlertid eskalert og forholda rundt eleven oppleves så vanskelige at vi har levert en utfyllende rapport til rektor, som et grunnlag for en bekymringsmelding til barnevernet. Skolen har rutiner på at det er skolens ledelse som sender bekymringsmeldingene. Etter en tid etterspurte vi når ledelsen hadde sendt bekymringsmeldinga. Da fikk vi beskjed om at den ikke var sendt og at den heller ikke ville bli sendt. Vi har mista litt munn og mæle og lurer på – hva nå?
Bekymret klassetrinnsteam
SVAR: En skal ikke være i tvil om at tilsatte i skole og barnehage er i en særskilt stilling i forhold til varslingsansvar til barnevernet. Dette reguleres gjennom opplæringsloven:
«§ 15-3. Opplysningsplikt til barnevernet Tilsette i skolen skal i arbeidet sitt vere merksame på forhold som kan føre til tiltak frå barneverntenesta. Tilsette i skolen skal utan hinder av teieplikta melde frå til barneverntenesta utan ugrunna opphald
- a) når det er grunn til å tru at eit barn blir eller vil bli mishandla, utsett for alvorlege manglar ved den daglege omsorga eller anna alvorlig omsorgssvikt,
- b) når det er grunn til å tru at eit barn har ein livstruende eller annan alvorlig sykdom eller skade og ikkje kjem til undersøking eller behandling, eller at eit barn med nedsett funksjonsevne eller eit spesielt hjelpetrengende barn ikkje får dekt sitt særlige behov for behandling eller opplæring,
- c) når eit barn viser alvorlege åtferdsvanskar i form av alvorlig eller gjentatt kriminalitet, misbruk av rusmiddel eller ei anna form for utprega normlaus åtferd,
- d) når det er grunn til å tru at eit barn blir eller vil bli utnytta til menneskehandel.»
Alle som utfører tjeneste eller arbeid etter denne lova, pliktar også å gi opplysninger etter pålegg i samsvar med barnevernloven § 6–4.
Det er viktig at dere kjapt tar dialogen med ledelsen for å få en oppklaring om hvorfor bekymringsmelding ikke vil bli sendt fra dem. Om det for eksempel er fordi dokumentasjonen ikke er god nok, kan dere loggføre mer en kort periode.
Om bekymringen er økende og dere frykter for elevens fysiske og psykiske helse, kan dere selv ta kontakt med barnevernet. Opplysningsplikten er pålagt den enkelte ansatte ved skolen. Hver enkelt ansatt har derfor plikt til å melde inn en bekymring dersom skolen ikke vil eller ikke gjør det. Det er alltid muligheter for å ta kontakt med barnevernstjenesten for uformelle samtaler omkring elever som har det vanskelig.
Barneverntjenesten skal gi deg som ansatt på skolen veiledning om hva du kan gjøre dersom du er bekymret for et barn. Du kan ta kontakt med tjenesten og diskutere bekymringen din uten å oppgi identiteten til barnet. Som ansatt på skolen er du å anse som en offentlig melder og kan ikke selv være anonym når du kontakter dem.
Uansett om det er skoleledelsen eller den enkelte læreren som sender bekymringsmelding, er det en fordel å få til et samarbeid med foreldrene, de foresatte, til barnet.
For å unngå at bekymringsmeldinga kommer overraskende, bør skolen snakke med dem om bekymringen sin før de kontakter barnevernet. Barnevernet vil som oftest etterspørre at foreldre, foresatte, er informert om bekymringsmeldinga. Det er viktig at foreldrene, de foresatte, får beskrive sin opplevelse av situasjonen. Foreldre, foresatte, skal imidlertid ikke varsles om skolens bekymringer i alle tilfeller.
Dette gjelder for eksempel ifølge bufdir.no:
- mistanke om at barnet er utsatt for seksuelle overgrep
- mistanke om at barnet eller noen som står barnet nær er utsatt for vold eller overgrep
- dersom det å informere foreldrene kan sette noens liv eller helse i fare
[April 2021] På vår skole har ledelsen lagt ned et forbud mot å gi elevene karakterer på andre tidspunkt enn ved terminslutt – altså til jul og til sommeren. Dette kan da ikke være lov?
Lærer
SVAR: Dette er fullt ut lovlig. Ifølge vurderingsforskriften har elevene kun krav på karakterer ved halvårsvurderinger og ved sluttvurderinger. Det er jo ikke slik at elevene ikke skal få vurdering. Det må jobbes med andre former for vurdering. Elevene skal fortsatt få tilbakemeldinger – eller framovermeldinger – på sitt arbeid. Dette kan gis enten muntlig eller skriftlig.
Ledelsen har ikke pålagt dere noe som er ulovlig. Du skriver imidlertid ikke noe om forutgående prosesser i kollegiet. Her bør jo alle være med på laget, så dere bør jo ha vært med i et forarbeid til vedtaket. Snakk litt med din tillitsvalgte, eventuelt i klubben, om dette. kanskje ligger det en helt klar begrunnelse for tiltaket.
[Mai 2022] Skolen er i ferd med å planlegge neste års timeplaner. Jeg har fått signaler om at jeg vil bli satt til å undervise i engelsk på ungdomstrinnet. Jeg fyller kompetansekravet med 60 studiepoeng i faget. Det er imidlertid slik at jeg aldri har undervist på høyere trinn enn 5. klasse, så jeg synes det blir skremmende med ungdomstrinnet. Kan jeg nekte?
Skeptisk barneskolelærer
SVAR: I utgangspunktet kan rektor bruke sin styringsrett når du fyller kompetansekravene satt i forskrift til opplæringsloven. Det er forståelig at du synes aldersspranget blir stort og at en kan bli usikker på om en takler en helt ny gruppe elever. Videre er det vel litt ulik metodikk en må ta i bruk. I dette tilfellet bør du ta en samtale med din leder og forsøke å forklare hvordan du føler det. Om du synes dette blir vanskelig, bør du få med deg din tillitsvalgte – eventuelt en kollega du har tillit til om det ikke finnes en tillitsvalgt for Skolenes landsforbund ved din skole.
Om ledelsen fortsatt står på sitt og sier at du skal undervise på ungdomstrinnet, går det an å forsøke å få til en slags mentorordning eller veiledning – dette kan både være i forhold til det faglige, metodikken eller å bli trygg på klasseledelse i ungdomsskolen.
[Februar 2021] I disse tider med veksling mellom gult og rødt smittevernnivå møter vi litt andre utfordringer enn i en «normal» skolehverdag. Når skolen min nå er på rødt nivå, har vi ikke plass til alle elevene på skolen. Stort sett klarer vi å finne løsninger for dette – på papiret. Realiteten er at det blir mye merarbeid. For min del er jeg på skolen tre dager i uka og har digital undervisning hjemmefra de to andre dagene. Så langt ser det vel greit ut? Det er bare det at jeg de tre dagene på skolen har fulle undervisningsdager og at jeg dermed fyller tre firedeler av alle undervisningstimene mine. De to resterende dagene har jeg digitalundervisning og veiledning av elever. Dette blir også fulle dager – og vel så det. Jeg er altså oppe i rundt 25 klokketimer med undervisning per uke. I tillegg kommer det mye oppfølging av elever på ettermiddag og kveldstid. Det blir 8–10 timer mer enn årsramma mi tilsier. Hva gjør jeg nå?
Lærer
SVAR: Her er det mye å gripe fatt i. For det første er det viktig å påpeke at dette er ikke innafor noe regelverk. Slik du beskriver det er stillinga di nå på mellom 150 og 160 prosent! Det går ikke i lengden. Du skriver ikke noe om dette er en timeplan du er pålagt, om det er en timeplan som er avtalt, eller om det er noe du gjør for å være «snill».
Jeg vil påpeke at dette er rovdrift på en lærer. Overtid skal selvfølgelig kompenseres. Men da er dette overtid som er pålagt eller avtalt. Dersom det er overtid du sjøl har lagt på egne skuldre for å være grei, kan du ikke forvente at det utbetales. Nå går jeg ut fra at dette er pålagt eller avtalt overtid. Da må dette vise seg på den neste lønnsslippen.
Jeg vil ellers påpeke at du med denne timeplanen sprenger grensene for hvor mye overtid som kan gjennomføres. Dette er beskrevet i arbeidsmiljølovens § 10-6, fjerde ledd: «Overtidsarbeidet må ikke overstige ti timer i løpet av sju dager, 25 timer i fire sammenhengende uker og 200 timer innenfor en periode på 52 uker.»
Du må, sammen med tillitsvalgte, framlegge saken for rektor. Her må det inn en ekstra person som kan avlaste deg med timene du har. Om det ikke kan tilføres ekstra pedagogisk personale for å følge smittevernveilederne, må undervisningstilbudet reduseres for en periode. Arbeidstrykket på personalet må ikke være så høyt at det går utover den ansattes helse.
[April 2020] I dag ramla det inn en epost fra rektor. Forskrekkelsen ble stor da jeg åpna den og fikk se at vi fra nå av (etter en uke i unntakstilstand) blir pålagt streng rapportering til rektor. I et skjema skal vi rapportere hva vi har gjennomført av undervisning og hvordan. Lenker som er delt med elevene skal legges inn. Det skal rapporteres om antall elever som deltar og som ikke deltar og om hvordan vi er i kontakt med både elever og foresatte. Rektor har tydelig fått beskjed om å rapportere dette oppover i systemet. Vi har også fått beskjed om å inngå avtale om vi skal ha hjemmekontor. Kjenner frustrasjonen og blodtrykket stiger og lurer på hvordan vi skal forholde oss til dette?
Lærer
SVAR: Det var en skikkelig tidstyv! Mye som tyder på at dette ikke er drøfta med tillitsvalgte. Om lærere ved alle skolene i din kommune har fått dette rapporteringskravet, skulle det vært drøfta med hovedtillitsvalgte i kommunen. Og din tillitsvalgt burde hatt muligheter til å komme med innspill. Om det er bare ved din skole rektor har fått denne ideen, skulle det vært drøfta med tillitsvalgte på skolen. Dette er en rapporteringsbyrde som skulle vært unngått i den situasjonen som vi er i nå. Svært mange er på jobb døgnet rundt. Vi ser den innsatsen som legges ned når det gjelder å utarbeide og tilpasse undervisningsopplegg, gjennomføre undervisning på nett, følge opp elever i grupper eller individuelt. I tillegg kommer alt etterarbeidet og vurderingsarbeidet. Dette er virkelig å legge stein til byrden. Her må tillitsvalgte be om drøftingsmøte.
[Desember 2019] I forbindelse med at jeg dette året tar videreutdanning i engelsk, blir ikke min leder og jeg enige om hva jeg skal frigjøres fra. Jeg tar 30 studiepoeng og har full stilling. Lederen mener at jeg skal frigjøres 37,5 prosent av undervisninga, men delta fullt ut på alt ellers.
Lærer
SVAR: Utdanningsdirektoratet er tydelig på sine sider om at en lærer som tar 30 studiepoeng i løpet av et studieår, skal frigjøres 37,5 prosent fra sine ordinære arbeidsoppgaver. Ordinære arbeidsoppgaver er alle oppgaver innenfor årsverket ditt. Det legges til grunn at skoleeier normalt frigjør lærerne med lik prosentsats for alle typer oppgaver som inngår i lærerens arbeidsår.
[September 2019] Da skoleåret starta var jeg fratatt kontaktlæreransvaret for min klasse. Kan virkelig rektor gjøre dette uten min vilje?
Medlem
SVAR: Det ligger under rektors styringsrett å bestemme hvem som skal være kontaktlærere. Hvordan kabalen blir i forhold til hvem som skal ha denne funksjonen, kan være avhengig av mange forskjellige faktorer. Rektor kan både pålegge og frata kontaktlæreransvar. Vanligvis pleier man å snakke om denne funksjonen under en medarbeidersamtale. Dessverre er det ikke lovpålagt å gjennomføre årlige medarbeidersamtaler.
STREIK
[September 2022] Jeg ble i høst ansatt ved en privatskole. Hva har jeg krav på i lønn som nyutdanna? Jeg har femårig utdanning, men er ikke lektor.
Nyutdanna lærer
SVAR: Det kommer an på om skolen har tegna en tariffavtale eller ikke. Det kan være at skolen har en tariffavtale i for eksempel Virke, Spekter eller Abelia.
Om skolen kommer inn under friskoleloven, har undervisningspersonalet rett til lønns- og arbeidsvilkår som i tilsvarende offentlige skoler. Dersom den private skolen ikke er godkjent av departementet og har rett til statstilskudd, kan det dessverre være slik at ansatte blir pressa til å godta avtaler for både lønn- og arbeidsvilkår som presses langt utafor det som oppleves som gode rammer. Ifølge friskoleloven §2.1 gis det godkjenning på følgende grunnlag:
«Skolane skal drive verksemda si på følgjande grunnlag:
a. livssyn, b. anerkjend pedagogisk retning, c. internasjonalt, d. særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett, e. norsk grunnskoleopplæring i utlandet, f. særskilt tilrettelagd opplæring for funksjonshemma, g. vidaregåande opplæring i tradisjonshandverksfag.»
Om du ser at lønns- og arbeidsvilkårene dine fraviker det som gjelder for den offentlige skolen, bør du kontakte tillitsvalgte i fylket eller på forbundskontoret for å få veiledning.
[August 2022] Vil jeg måtte følge med i media til enhver tid for å vite om jeg er tatt ut i streik?
Småstressa lærer
SVAR: De som blir tatt ut i streik, har fått beskjed om det. Har du ikke fått beskjed, skal du møte på jobb som normalt. Din lokale fagforening har full oversikt. Forbundet samarbeider med fylkeslag, hovedtillitsvalgt og plasstillitsvalgt om streikeuttaket på de enkelte skolene. Det varierer litt hvor lang tid på forhånd vi vil klare å involvere det enkelte medlem.
Vi forsøker å varsle medlemmene senest i det vi sender varsler til Riksmekler, KS og arbeidsgiver. Dette skal gjøres minst fire dager før opptrappingen iverksettes.
[August 2022] Som følge av at en annen organisasjon har tatt ut svært mange av mine kolleger i streik, har arbeidsgiver valgt å sende meg et permitteringsvarsel. Vil jeg nå stå uten lønn så lenge konflikten varer?
Fortvila medlem
SVAR: En av fordelene ved å være organisert er at du har en sikring i slike situasjoner. 06.05.22 vedtok vårt forbundsstyre følgende:
«Dersom arbeidsgiver iverksetter permitteringer som følge av at andre organisasjoner streiker, vil medlemmer som rammes ha rett til samme støtte som under streik.»
Videre vedtok forbundsstyret at streikebidrag skal være lik netto utbetalt månedslønn (nettolønn eksklusivt overtidstillegg og andre variable tillegg.) For å få denne støtta, må du sende inn permitteringsvarselet og lønnsslipper fra de tre siste månedene (det betyr nå: april, mai og august). Vi må selvfølgelig også ha kontonummeret som bidraget skal settes inn på. Dette sender du til streik@skolenes.no.
Det vil være den 12. i måneden som er utbetalingsdag. Forbundet vil til enhver tid ta stilling til om det ikke er mer hensiktsmessig å sørge for å levere streikevarsel fra den datoen du ville blitt permittert. Dette for å gi deg en mer aktiv rolle i konflikten. Hvert tilfelle behandles for seg.
Bodil Gullseth
[Juni 2022] På vår skole skal vi ha en planleggingsdag dagen etter at elevene er ferdige med sitt skoleår. Skal jeg delta på denne når det er streik?
Arbeidsplasstillitsvalgt
SVAR: Plandagene er en del av lærernes arbeidstidsavtale. Om det i din arbeidsavtale for skoleåret står at du har planleggingsdag på dette tidspunktet, da skal du delta. Det du imidlertid ikke skal delta på er om skoleledelsen innkaller deg til et medbestemmelsesmøte eller drøftingsmøte hvor dere skal planlegge innholdet på plandagen (gjelder på begge sider av sommeren 2022). Da ville du måtte delta som tillitsvalgt, og den oppgaven skal du ikke skjøtte nå når vi er i konflikt. Men forhåpentligvis er planen for innhold og organisering av planleggingsdager ved både skoleslutt og -start lagt for lenge siden.
[Juni 2022] Hvorfor sier dere at Skolenes landsforbund er i streik når det i realiteten bare er tre som streiker?
Undrende medlem
SVAR: Det er ulike måter å organisere streik på. Vi kunne hatt en såkalt total streik og tatt ut samtlige medlemmer i et tariffområde (for eksempel i KS, staten, Oslo kommune eller Virke) i streik. Dette er best egna for massive streiker hvor flere organisasjoner tar sikte på hurtig lamming av arbeidsgiver og hvor man ønsker at streiken skal endes fort. Den streiken vi nå har iverksatt er en punktstreik. Her tar vi ut en del medlemmer som streiker på vegne av alle i tariffområdet.
Når vi tar ut veldig få i første omgang, er det fordi streiken starter like før sommerferien. Det er lite hensiktsmessig med stort uttak akkurat nå. På grunn av tidspunktet for tariffoppgjøret i offentlig sektor, vil ansatte i stat og kommune havne i konflikt rundt sommerferien. Streiken vil merkes tydelig når skolene er i gang etter ferien.
Det er verdt å minne om at alle medlemmer i Skolenes landsforbund i KS-området er i konflikt fra streikens start. All ordinær partskontakt mellom tillitsvalgt og arbeidsgiver skal opphøre under en streik. Dette gjelder ikke avklaringer knyttet til streik, arbeidsmiljøsaker eller personalsaker.
Her er noen eksempler på hva tillitsvalgte kan/ikke kan delta på:
- Medbestemmelse med rektor på egen skole. Skal ikke gjennomføres, men det kan være aktuelt med avklaringsmøter i forbindelse med konflikthåndtering.
- Arbeidsmiljøutvalgsmøte i kommunen. Kan gjennomføres så lenge det kun er saker etter arbeidsmiljøloven som gjennomføres.
- Samarbeidsmøte med rådmann og rådmannsgruppen skal ikke gjennomføres.
- Samarbeidsmøte med kommunaldirektør for oppvekst og kultur skal ikke gjennomføres.
- Samarbeidsmøte med skolesjef skal ikke gjennomføres.
- Samarbeidsmøte med LO kommune i eget fylke eller kommune kan gjennomføres.
- Ingen deltakelse på medbestemmelsesmøte på skolen.
- Tillitsvalgt skal ikke delta på heldags felles ledermøte. Du kan delta hvis du er innkalt som leder.
[April 2022] Hvordan foregår streikeuttaket i Skolenes landsforbund?
Streikevillig
SVAR: Skolenes landsforbund er en del av LO Kommune, LO Stat og LO Kommune Oslo. Hvert av områdene har sine beredskapsutvalg som jobber med strategier knytta til streikeuttak. Det vil si at vi for eksempel i kommuner og fylker kan samordne streikeuttak der det er aktuelt og naturlig.
Deretter gjør vi på forbundskontoret et forarbeid på streikeuttaket hvor vi lager et forslag til hvor stort streikeuttaket skal være og hvilke områder av landet som berøres. Når det er gjort, tas det kontakt med de aktuelle områdene som skal tas ut. Kontakten tas da gjerne med fylkesledd eller hovedtillitsvalgte. De får beskjed om hvor mange medlemmer som skal tas ut i deres område og de jobber med streikeuttaket lokalt. De ser gjennom medlemslistene på arbeidsplassene og ser etter at det ikke tas ut folk til streik som er i permisjon eller sykmelding. Det sjekkes også ut at det ikke er noen som straks skal gå av med pensjon som står på streikelista.
Det er mye arbeid som gjøres på lokalt nivå her. De medlemmene som tas ut i streik, vil få beskjed om dette før beskjed oversendes arbeidsgiver. Rent formelt er det forbundsstyret som godkjenner våre streikeuttak.
Om hele hovedsammenslutningen (LO) går til brudd i meklingen, vil det bli streik. Tidligst mulig streikeuttak her vil være 24. mai. Om Skolenes landsforbund bryter mekling alene (ikke godtar siste meklingsresultat), må vi vente i 14 dager før vi kan ta ut noen i streik. I et slikt tilfelle er det ikke unaturlig at det kan bli en endring på streikeuttaket i forhold til den opprinnelige planen.
[Mars 2022] Allerede nå snakkes det om at det kan bli streik i mai. Hvorfor streiker man?
Medlem
SVAR: Streik er et lovlig kampmiddel for å øve press på arbeidsgiver for å oppnå bedre lønns- og arbeidsvilkår. En kan ikke fritt sette i gang en streik på hvilket som helst tidspunkt. Det er regler i arbeidstvistloven/tjenestetvistloven som må følges. Hovedtariffavtalene sies opp etter avtalefrister, som regel minst tre måneder før de går ut. I Staten, KS og Oslo kommune er forhandlingsfristene 30. april, og avtalen sies derfor opp i slutten av januar.
Når Skolenes landsforbund deltar i forhandlinger i de sentrale oppgjørene, må vi alltid ta høyde for at det kan bli streik. Vi må tidlig tenke på hvem vi skal ta ut i streik for at arbeidsgiveren skal merke det mest mulig. Vi vet alltid at det i en streik er vanskelig å unngå at tredjepart rammes, men vi prøver å ta hensyn til dette der det er mulig. Når vi har vurdert omfanget av streikeuttaket, prøver vi å se om vi kan samkjøre uttaket med andre fagforeninger. Dette kan være i forhold til andre LO-forbund eller andre lærerorganisasjoner.
En legger gjerne en plan for opptrapping etter hvert. Forberedelser til hvem som skal tas ut gjøres i et samarbeid mellom forbundskontoret og de aktuelle fylkeslag. Det kan være ulike grunner til at man velger å ta ut medlemmer i streik. Det kan være at den økonomiske fordelingen i et oppgjør ikke har den profilen man ønsker, at for mye av rammen er gitt til én gruppe. Videre kan det være at for mye av oppgjøret havner til lokale forhandlinger. Andre ganger kan det være ting som arbeidstidsavtaler eller pensjon som havner inn i tariffoppgjøret og som det er vanskelig å komme til enighet om.
Det er viktig at våre medlemmer logger inn på «Min side» på heimesida vår og sjekker at medlemsopplysningene som ligger der er korrekte. Vi må ha oppdaterte lister på arbeidssteder, hvilken stillingskategori, stillingsstørrelse og eventuelle permisjoner folk har. Dette er viktig både for å vite hvilke medlemmer vi skal/kan ta ut i streik og for å kunne beregne hvilket streikebidrag de vi tar ut i streik har rett på. Her er vi avhengige av et samarbeid med medlemmene våre og med de tillitsvalgte.
ANNET
[Mai 2024] Hei. Jeg har fått skriftlig innkalling til møte med rektor. Innkallinga lå i posthylla mi da jeg kom på jobb i dag. I innkallinga står det at det i møtet vil drøftes en mulig personalkonflikt. Videre står det at det i møtet vil settes opp tiltak. Jeg vet ikke hva dette egentlig gjelder. Visste ikke at jeg er i en konflikt en gang, så det føles som å gå på en byggeplass uten verneutstyr. Hva kan jeg forvente? Hva må jeg gjøre som forberedelser?
Panikkprega medlem
SVAR: Hei. Jeg skjønner at dette ikke oppleves greit. Rektor har valgt en dårlig måte å kommunisere på. Det burde vært enkelt å ta en forklarende samtale ved overlevering av innkallinga, slik at du allerede der fikk vite hva saken gjelder. Siden det er en uke til møtet, bør du ta kontakt med rektor for å få forklaring på hva saken gjelder. Du skal ikke behøve å gå uvitende så lenge. Om du sjøl ikke vil gjøre det, kan du be din tillitsvalgte om å stille spørsmålet på dine vegne. Du bør uansett koble inn din plasstillitsvalgt så snart som mulig. Det er denne som skal følge deg i prosessen videre. I dette møtet skal du ikke gå alene. Du har krav på å kunne ta med deg tillitsvalgt eller en annen som du stoler på inn i slike møter. Siden Skolenes landsforbund har tillitsvalgt på din skole, vil jeg anbefale deg at du tar med deg denne. Din tillitsvalgte har kompetanse i forhold til håndtering av slike saker, og kan lett få hjelp til saksbehandling videre om behov.
Når du og din tillitsvalgte har fått vite hva saken gjelder, bør dere ta et kort møte hvor dere prøver å få grep på din rolle i saken. Om det er mulig, prøv å sette opp punkter som belyser din versjon. Mulig det kan være vanskelig når du ikke vet at du er i en konflikt. Du og din tillitsvalgt bør snakke litt om hvem som gjør hva under møtet. Som oftest er det arbeidstakeren, og ikke den tillitsvalgte, som er den aktive part på dette tidspunktet. Den tillitsvalgt er ofte med som ei vaktbikkje og en som støtter.
I innkallinga er det ikke nevnt at det det skal være flere deltakere enn deg og rektor. Det står heller ikke noe om at du kan ha med deg en støtte. Derfor må dere varsle at i tillegg til deg, deltar en tillitsvalgt.
På et eller anna tidspunkt vil det være naturlig å sette spørsmålstegn ved prosessen i arbeidet med denne saken. Siden det er rektor som har innkalt til møte, kan det virke som saken ikke er tenkt løst på lavest mulig nivå. Dette får meg til å stusse litt. Vanligvis ville man forsøkt med en samtale mellom berørte parter på avdelingsnivå (Saksopplysning: Dette er en sak på en gedigen videregående skole med mange avdelinger). Måten det er gjort på til nå blåser muligens opp en liten sak til noe stort! Siden saken er løftet til rektor, kan det være at saken gjelder forhold mellom deg og din nærmeste leder. Det er et viktig prinsipp at den som skal håndtere en personalsak ikke sjøl skal være part i eller ha personlig interesse i saken. Dette handler om habilitet.
Når dere kommer til møtet, er det vanlig at de gjennomføres etter følgende prinsipper:
- Den som har innkalt til møtet, leder møtet. Det innledes med å redegjøre om bakgrunnen for møtet. Husk at det er viktig med en presentasjon av deltakere, samt hvilken funksjon de har i møtet.
- Det føres referat eller protokoll for møtet. Vanligvis er det arbeidsgiver som skriver, og de andre leser gjennom og godkjenner i etterkant.
- Siden det her er brukt betegnelsen «mulig personalkonflikt», må man forvente at det presenteres en tydelig bakgrunn for konflikten i møtet. Når rektor har presentert denne, vil du få muligheter for en kontradiksjon. Du skal ha muligheter for å komme med din versjon av saken og å imøtegå de påstandene som ligger i bakgrunn for saken. Målet er å få alle sider av saken opplyst og at du skal bli hørt. Først etter det vil det være grunnlag for eventuelt å fatte en avgjørelse i saken.
- Det oppleves som spesielt at dere allerede i dette møtet skal settes opp tiltak, kanskje spesielt siden den du «tilsynelatende» er i konflikt med ikke er til stede. Det er her viktig å ta seg tid nok til å vurdere tiltakene i ro og fred i etterkant.
Om arbeidsgiver hadde ansett alvorlighetsgraden til å tilsi at det kanskje skulle kommet til oppsigelse, skulle det vært innkalt til et § 15-1 møte etter arbeidsmiljøloven for drøfting før beslutning om oppsigelse. Siden dette ikke er tilfelle med denne innkallelsen, forventes det at tiltakslista vil ligge innenfor rektors styringsrett. Det ser ut som om det inviteres til et samarbeid om utforming av tiltak.
Etterord:
Medlemmet tok kontakt med sin tillitsvalgt. Denne kontakta rektor og fikk høre hva saken gjaldt. Det var en sak knytta til punktlighet i forhold til møter i arbeidstida. Saken kom fra avdelingsleder. Avdelingsleder var utrygg i kommunikasjonstonen med vårt medlem. Rektor har beklaget måten møtet ble innkalt på, at møtet ble på «rektornivå» og ordlyden «mulig personalkonflikt». Møtet – for det ble med det ene – forløp rolig. Tiltak som ble satt opp gikk vel så mye tilbake på å skape forutsigbarhet på gjennomføring av møter, som å påpeke at medlemmet av Skolenes landsforbund måtte bli mer punktlig til møter. Det ble også synlig at tidspunktet for fellesmøter måtte skyves noe på for at det skulle være mulig for vårt medlem å komme seg til møterommet etter undervisningstida var over. Rektor var tydelig på at hen skulle kommunisere til sine mellomledere en klar forventning om at slike saker skal løses på avdelingsnivå. «Man må forvente at man snakker sammen».
[April 2021] Med smittesituasjonen som er der hvor jeg jobber og bor, føler jeg meg veldig utrygg. Har jeg som ansatt rett til å få oversikt over hvem som er koronasmitta på skolen?
Utrygg skoleansatt
SVAR: Nei, det har du ingen rett til. Informasjon om andres helsetilstand er personopplysninger og omfattes av taushetsplikten. Verken skolens ledelse eller helsemyndigheter kan gi denne informasjonen uten at eleven eller elevens foresatte har gitt samtykke til at slik informasjon kan deles.
Kommunen er ansvarlig for smittesporing, og skal ved påvist smitte ta kontakt med skolen og sørge for at nærkontakter blir sporet opp. Hele klassen vil kunne bli regnet som nærkontakter og om nødvendig få pålegg om karantene. Om en av dine nærkontakter har fått påvist smitte, vil du bli kontaktet, men du får ikke nødvendigvis vite hvem som er smitta.
Ifølge Folkehelseinstituttet er det normalt ikke behov for å vite hvem av dine nærkontakter som har fått påvist smitte. Om helsemyndighetene likevel vurderer at det er nødvendig å dele identiteten til den smittede, så må kommunen først innhente samtykke fra eleven eller de foresatte.
I enkelttilfeller kan kommuneoverlegen bestemme at informasjon skal deles uten samtykke, men dette skjer unntaksvis og reglene for dette er svært strenge.
[Mai 2020] Jeg er lærer på tredje trinn på grunnskolen. Sønnen min går på femte trinn. På grunn av en diagnose, er det vanskelig for ham å være heime alene hele dager. Finnes det noe regelverk som kan hjelpe oss i denne utfordrende situasjonen?
Lærer
SVAR: Barnehagelærere og lærere som underviser på 1.–4. trinn er med på regjeringens liste over kritiske samfunnsfunksjoner. Dette betyr at om du er avhengig av et skoletilbud for sønnen din for sjøl å kunne utføre din jobb, skal dere tilbys det. Siden barnet ditt er under 12 år, kan du ta kontakt med skolen for å få ordnet dette.
[November 2021] Jeg har fått et kartleggingsskjema fra kommuneledelsen. Der skal jeg blant anna skrive hvilken kompetanse jeg har. De ønsker oversikt over både formell og uformell kompetanse. Kan de gjøre dette? Jeg synes det er rart at de ikke allerede har denne oversikten, siden alle har sendt inn papirene sine da de ble ansatt.
Usikker
SVAR: En arbeidsplass skal ha oversikt over hvilken kompetanse som finnes blant de ansatte. Dette gjelder både når det gjelder utdanning og erfaring. Skoleverket har jo sine kompetansekrav både i forhold til ansettelser og undervisning. Ut fra dette er det nødvendig med en kartlegging av hvilke kvalifikasjoner som både er nødvendig og ønskelig.
Det at kommunen sender ut et kartleggingsskjema, er en del av kartlegginga. De har nok, som du sier, oversikt over en del av dette fra før. Men mange har tatt mer utdanning etter at de ble ansatt, og kartlegging av den uformelle kompetansen går jo ut over dette.
Når arbeidsgiveren kartlegger kompetanse, er det både for å vite hva de har og hva de trenger av kompetanse for å kunne gi det tilbudet det er forventa at de skal kunne gi. Det kan også gi en pekepinn på hvem som bør/skal få et etter- eller videreutdanningstilbud. For skoler vil det være nødvendig å ha oversikt som peker framover. Hvilken kompetanse står vi i fare for ikke å ha om noen år? Det er heller ikke uvanlig med kartlegging i forkant av ansettelses- eller rasjonaliseringsprosesser.
Når en arbeidsgiver gjør en slik kartlegging, må en forvente at de nødvendige personvernhensyn i forhold til oppbevaring av opplysninger blir ivaretatt.
[Mai 2021] Jeg har fått innkalling til medarbeidersamtale. Samtalen skal gjennomføres med min nærmeste leder som jeg har et dårlig forhold til. Kan jeg ta med meg tillitsvalgt på dette møtet?
Medlem
SVAR: Det er ikke naturlig å ha med den tillitsvalgte. Dette skal være en fortrolig samtale mellom deg og din nærmeste leder. Som regel vil man i samtalen både evaluere inneværende skoleår og gi rom for tanker for kommende skoleår.
På de aller fleste skoler er man blitt flinke til å bruke forberedelsesskjema slik at begge parter er forberedt på hva som vil være tema under samtalen. Mange skriver i innkallinga at du har muligheter for å be om samtale med en annen i ledelsen. Om det ikke står det i di innkalling, har du allikevel muligheter til det. Det vil alltid være slik at du kan be om samtale med en annen, men at du ikke har krav på å få det. Her er det en kabal i lederteamet som skal gå opp også, men etter min erfaring strekker de seg langt for å få det til.
[April 2016] Har jeg støtte for at medarbeidersamtale er noe administrasjonen er pålagt å gi tilbud om, men så at det er opp til den enkelte arbeidstaker hvorvidt en ønsker det eller ikke?
Plasstillitsvalgt
SVAR: Det er ikke lovpålagt å ha medarbeidersamtale. Det er heller ikke avtalefestet i sentrale avtaler. Derimot kan det være innført lokalt i det lokale reglementet, slik at din rektor er pålagt av sine overordnede å ha det, eller rettere sagt, «å invitere alle» til en slik samtale. En invitasjon kan man, som kjent, avslå. Jeg vil derfor hevde at det er opp til den enkelte arbeidstaker å si ja. Men rektor kan bruke sin styringsrett og pålegge deg å komme på et slikt møte. Hvorvidt det er hensiktsmessig å hale inn en motvillig arbeidstaker til en slik samtale, bare for å ha det, er et annet spørsmål. Det blir vel da helst bortkastet tid for begge parter? På den annen side kan slike samtaler sikkert være nyttige også, særlig hvis arbeidsgiver er flink til å planlegge samtalen og det blir en god dialog.