Lønn og forhandlinger

Skolenes landsforbunds organiserer medlemmer i ulike tariffområder og er dermed involvert i forhandlingene om ulike tariffavtaler. Det foregår forhandlinger både sentralt og på lokalt nivå.

Hvem forhandler om hva?

Skolenes landsforbunds viktigste oppgave er å sikre alle våre medlemmer gode lønns- og arbeidsvilkår. Men hvordan foregår egentlig lønnsforhandlingene? Hva gjør sentralt nivå, og hva gjøres lokalt?

Nedenfor finner du informasjon om de ulike tariffområdene, sentrale og lokale forhandlinger og muligheten for å inngå lokale særavtaler.

De fleste medlemmene i Skolenes landsforbund jobber i en kommune eller fylkeskommune, men vi organiserer også medlemmer i andre tariffområder. Hvilken arbeidsgiver man har definerer hvilket tariffområde man tilhører.

Forbundet er selvstendig part i kommunal/fylkeskommunal sektor (KS-området og Oslo kommune), i tillegg til å være selvstendig part i sentrale generelle særavtaler inngått med KS.

KS-området
Kommunen eller fylkeskommunen er arbeidsgiver. Dette gjelder for eksempel SL-medlemmer i offentlig skole og barnehage. Dette er SLs største tariffområde, og alle yrkesgrupper er favnet av den samme tariffavtalen.

Forbundet er selvstendig part i kommunal og fylkeskommunal sektor (KS-området og Oslo kommune), i tillegg til å være selvstendig part i sentrale generelle særavtaler inngått med KS.

Ta kontakt mede fylkeslaget for en trykt versjon av hovedavtalen og hovedtariffavtalen.

Oslo kommune
Selv om Oslo er kommunal, så har de egen tariffavtale. Det betyr at SL-medlemmer som jobber i Oslo kommune har sitt eget avtaleverk.

I Oslo heter hovedavtalen Dokument 24 og overenskomsten Dokument 25. Ta kontakt med fylkeslaget for en trykt versjon av avtalene.

Staten
Dette tariffområdet gjelder for de av våre medlemmer som har staten som arbeidsgiver. Det kan for eksempel være ansatte på høgskoler og universiteter.

Skolenes landsforbund er selvstendig part i forhold til Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet og de forhandlingene som føres her for pedagogisk personell i det statlige skoleverket, for tilsatte i Kunnskapsdepartementet/Utdanningsdirektoratet og for tilsatte ved universitets- og høgskoler.

Virke
Medlemmer som faller innenfor dette tariffområdet har stort sett private ideelle organisasjoner eller stiftelser som arbeidsgivere, for eksempel folkehøgskoler.

Samarbeidsavtaler
Skolenes landsforbund har medlemmer som ikke tilhører tariffområder hvor forbundet er part i tariffavtalene. I de tilfellene er det inngått ulike samarbeidsavtaler, for å sikre ivaretakelse av medlemmene.

Vi har inngått samarbeidsavtaler innenfor følgende tariffområder:

Spekter
Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening (AAF)
Private Barnehagers landsforbund (PBL)
NHO Abelia

Her finner du de ulike tariffavtalene som er gjeldende for de ulike tariffområdene

De sentrale forhandlingene er det forbundet som håndterer, og i Skolenes landsforbund er det forbundsstyret som er det sentrale forhandlingsutvalget for alle tariffområder.

Det er lønnsforhandlinger hvert år, men annenhvert år er det henholdsvis hovedtariffoppgjør og mellomoppgjør. I et hovedtariffoppgjør forhandles hele hovedtariffavtalen, mens det i et mellomoppgjør kun forhandles om kroner og øre. De ulike særavtalene, som for eksempel SFS2213 i KS-området, forhandles særskilt. Det samme gjør hovedavtalene.

Hovedsammenslutninger

LO Kommune (KS)
I hovedtariffoppgjør, mellomoppgjør og hovedavtaleforhandlinger i KS-området forhandles det for forbundets medlemmer gjennom LO Kommune (LOK), som er LO-organisertes forhandlingssammenslutning i kommunal sektor. Forbundet har en plass i LOKs forhandlingsråd.

LO Kommune Oslo (Oslo kommune)
I hovedtariffoppgjør, mellomoppgjør og hovedavtaleforhandlinger i Oslo kommune forhandles det for forbundets medlemmer gjennom LO Kommune Oslo, som er LO-organisertes forhandlingssammenslutning i Oslo kommune. Det er fylkeslaget som leder de lokale forhandlinger med Oslo kommune for faglig personell i skole- og barnehagesektoren.

LO Stat (Staten)
Gjennom medlemskapet i LO Stat er Skolenes landsforbund med i de besluttende organer som tar stilling til hovedtariffoppgjør, mellomoppgjør, hovedavtaleforhandlinger og forhandlinger om sentrale særavtaler i det statlige tariffområdet. Disse forhandlingene omfatter alle statsansatte.

Andre partsforhold
Skolenes landsforbund gjennomfører også forhandlinger for medlemmer i følgende arbeidsgiverforeninger og virksomheter:

Handelens og Servicenæringens hovedorganisasjon (HSH)
Spekter
Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening (AAF)
Den franske skolen i Oslo
Flere kjøreskoler
Private Barnehagers landsforbund (PBL)

Uravstemning
I henhold til Skolenes landsforbund sine vedtekter § 14 skal resultatet av et tariffoppgjør som regel legges frem for de medlemmene det gjelder gjennom en uravstemning. Hvert enkelt medlem har da stemmerett og avgjør om forhandlingsresultatet skal godtas eller forkastes.

Det er viktig med god oppslutning om uravstemningen slik at resultatet blir representativt for det medlemmene mener. I den forbindelse kan du som tillitsvalgt være en bidragsyter og oppfordre dine medlemmer om å delta i uravstemningen.

Teksten i denne delen henviser til det som gjelder for KS-området, men de andre tariffområdene har imidlertid tilsvarende bestemmelser.

I forbindelse med de årlige sentrale tariffoppgjørene gjennomføres det også lokale lønnsforhandlinger. I disse forhandlingene er det lokal tillitsvalgt som er involvert.

I KS-området finner du bestemmelsene om de lokale lønnsforhandlingene i hovedtariffavtalen (HTA) kapittel 3, 4 og 5, og som tillitsvalgt kan du bli involvert i fem ulike typer lokale forhandlinger:

Forhandlinger med sentralt avsatte midler/”pott”
Lokale forhandlinger for ledere i kapittel 3
Forhandlinger for ansatte i kapittel 5
Lokale forhandlinger på særskilte grunnlag
Forhandlinger grunnet etter- og videreutdanning

Forhandlinger om sentralt avsatte midler
Når de sentrale partene forhandler i det sentrale tariffoppgjøret, så forhandles de også om en «pott» som skal fordeles lokalt. Potten kan variere fra år til år. Det er altså de sentrale partene som bestemmer om det skal avholdes lokale forhandlinger og hvor stor «potten» eventuelt skal være. I tillegg bestemmer de sentrale partene virkningstidspunkt og kan legge føringer for de lokale forhandlingene. Dette kan du lese mer om i hovedtariffavtalens kapittel 4.2.1.

I forkant av forhandlingene vil det være møtevirksomhet mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte for å drøfte kriterier som skal ligge til grunn for forhandlingene – såkalte lønnspolitiske drøftingsmøter, jf. HTA kapittel 3.2.1. På stammespråk omtales ofte disse møtene som «3.2.1-møter».

I forkant av forhandlingene må du også sørge for at medlemmene sender deg kravskjema. Det fins ulike varianter av slike skjemaer, og ofte har arbeidsgiver et ønske om hvordan et slikt skjema skal være. Hør derfor med arbeidsgiver før du sender ut kravskjema til dine medlemmer. Dersom arbeidsgiver ikke ønsker kravene levert på en konkret måte så finner du et standardiserte skjema her (internlenke)

Hvis partene lokalt ikke blir enige kan man gå til brudd. I slike tilfeller anbefaler vi at du tar kontakt med fylkeslaget eller forbundskontoret direkte. Både for å drøfte bruddgrunnlaget og for å få bistand med å kvalitetssikre protokollens innhold. Ved brudd sendes den lokale tvisten videre til behandling mellom de sentrale partene, altså forbundet sentralt og KS sentralt.

Hvis du er arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) skjer de lokale lønnsforhandlingene som oftest gjennom tett samarbeid med hovedtillitsvalgt (HTV) i kommunen/fylkeskommunen.

Forhandlinger for ledere og tillitsvalgte i kapittel 3
For ledere som er omfattet av kapittel 3 i hovedtariffavtalen skjer lønnsreguleringen lokalt gjennom årlige lokale forhandlinger. Det er tre ulike bestemmelser i avtalen som regulerer dette. Den ene gjelder for øverste ledelse i kommunen, det vil si rådmannen og deres nærmeste stab. De to andre gjelder ledere som har delegert budsjett, økonomi og/eller personalansvar.

I tillegg til ledere hører også de tillitsvalgte som etter hovedavtalen er innvilget hel permisjon inn under kapittel 3 (se HTA kapittel 3.5).

Forhandlinger for ansatte i kapittel 5
Noen av medlemmene i Skolenes landsforbund hører til kapittel 5. Også de får sin lønn regulert gjennom årlige lokale forhandlinger. Felles for medlemmene i både kapittel 3 og kapittel 5 er at de ikke omfattes av sentrale lønnsforhandlinger, kun de lokale. Det er derfor viktig at du som tillitsvalgt har oversikt over hvilke medlemmer som tilhører disse kapitlene, slik at de får bistand til sine lønnsforhandlinger.

Hvilke stillingskoder som tilhører kapittel 3 og 5 finner du i vedlegg 1 til hovedtariffavtalen.

Lokale forhandlinger på særskilt grunnlag
Uavhengig av de andre forhandlingene kan du som tillitsvalgt, og da på vegne av dine medlemmer, kreve forhandlinger. Hovedtariffavtalen kapittel 4.2.2 gir anledning til å kreve forhandlinger dersom

Det er foretatt betydelige organisatoriske og/eller bemanningsmessige endringer.
Det er skjedd betydelige endringer i en stillings arbeids– og ansvarsområde.
En stillings arbeids- og ansvarsområde er endret som følge av at arbeidstakeren i stillingen har fullført kompetansegivende etter–/videreutdanning.
Det er spesielle problemer med å rekruttere eller beholde kvalifiserte arbeidstakere.

Forhandlinger grunnet etter- og videreutdanning
En siste lønnsforhandlingsmulighet er hvis du har medlemmer som har gjennomført relevant etter- og videreutdanning. Bestemmelsen finner du i hovedtariffavtalens kapittel 4.2.

Det er den lokale lønnspolitikken som legges til grunn for forhandlingene. Det er derfor viktig at du kjenner til hva som står i det lokale lønnspolitiske dokumentet. Flere steder er det også fremforhandlet hva et bestemt antall studiepoeng tilsvarer i lønnsøkning.

Når SL ikke har lokalt tillitsvalgt
På noen arbeidsplasser og i noen kommuner har ikke SL lokal tillitsvalgt. I de tilfellene er det forhandlingsutvalget i fylkeslaget som bistår medlemmene med sine forhandlinger.

Teksten i denne delen henviser til det som gjelder for KS-området, men de andre tariffområdene har imidlertid tilsvarende bestemmelser.

Forhandlinger om lokale særavtaler er hjemlet i hovedavtalens Del A § 4-5. Lokale særavtaler kan inngås der det er behov for å regulere lokale forhold som ikke allerede er regulert i de sentrale tariffavtalene. Det kan også være at en sentral særavtale gir hjemmel for å forhandle om lokale avtaler, som for eksempel SFS2213.

Arbeidsgiver er forpliktet til å svare på din henvendelse om opprettelse av særavtale innen to uker, samt gjøre rede for når det kan bli forhandlinger. Ved enighet skrives det en protokoll hvor det kommer frem hva man har blitt enige om, hvem avtalen gjelder for, varighet med mer. Blir man ikke enige skrives det en uenighetsprotokoll. Tvisten kan deretter bringes inn for lokal nemd. Les mer om dette i hovedavtalens Del A § 6-2.

Nyttige ressurser og lenker

Lokale forhandlinger

Hefte om lokale forhandlinger

Streik

Dersom partene ikke kommer til enighet i de sentrale forhandlingene om opprettelse av ny eller revisjon av gjeldende hovedtariffavtale (tariffoppgjør), vil det ved forhandlingsbrudd gå ut varsel om konflikt og hovedsammenslutningene kan ta ut medlemmene i streik.

Streikehåndbok