– Flere vil lykkes med en mer praktisk og variert skole

«Rom til å skape – de praktiske og estetiske fagenes plass i skolen», var tittelen på et parallellseminar i forbindelse med Kommunalkonferansen 2023 som avvikles på Gardermoen tirsdag og onsdag.

Bakgrunnen for seminaret, er at det ikke holder med politiske løfter, visjoner og ønsker om en mer praktisk skolehverdag om ikke skolene har plass til fremtidens håndverkere, fagarbeidere, kunstnere, musikere og scenearbeidere.

Kommer løftene til å bli realisert?

Helt fra Reform 94 ble innført, har spesialrommene sakte, men sikkert blitt stengt ned eller ombygget til fordel for en mer teoretisk skole. Og plassen, rommet, for de praktiske og estetiske fagene har gjennomgående blitt innskrenket. Dette selv om de fleste partier, og spesielt de på venstresiden, gjennom alle år har sgt mye fint og flott om kunstfag, om håndverksfag og om verdien av de praktiske og estetiske fagene.

– Vi trenger alle disse utøverne for å skape gode levende samfunn over hele landet. Kommer disse løftene noen gang til å bli realiserte? Og hva skal til for å nå målene? Eller er det bare symbolpolitikk som skal se pent ut på papiret, spurte debattleder Hans Ole Rian, forbundsleder i Creo, i sin introduksjon av seminaret.

Sammen med Bodil Gullseth, nestleder i Skolenes landsforbund, ledet han seminaret og den påfølgende debatten.

(Artikkelen fortsetter under bildet) 

Etterlyser tilgang på fagrom

Førsteamanuensis ved fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet, Trine Kampmann-Jensen, innledet om betydningen av de praktiske og estetiske fagene for læring og utvikling.

– Vi kommer til å trenge fremtidens håndverkere. Vi kommer til å trenge yrkesutøvere som arbeider med jobber fundamentert på de praktiske og estetiske fagene. Utviklingen av barn og unges kreativitet og skapende evner og ferdigheter, er ikke bare noe som samfunnet trenger, men det er en berikelse også for den enkelte, sa Kampmann-Jensen.

– Skal fremtidens skole oppnå å lære bort fagets metoder og tankemåter, trengs tilgang til fagrom. Det trengs fagrom som sløyd, musikkrom, skolekjøkken osv. Med disse rommene, må du også ha tilgang på instrumenter, verktøy og materialer som møter fagenes behov, fortsatte hun og viste til at rektorer, ifølge en kartlegging, i dag oppgir at de mangler større mangel på ressurser, utstyr og lokaler enn for ti år siden.

Lagrer julepynt i musikkrommene

Den internasjonalt anerkjente sangeren, komponisten og produsenten, Liv Runesdatter, som også er lærer i musikk i grunnskolen, sa i sin innledning at hun de siste årene har besøkt mange skoler – og mange forlatte musikkrom.

– Og hvordan ser jeg at et musikkrom er forlatt, spurte hun forsamlingen.

– De brukes som lager for kasserte, ødelagte møbler eller oppbevaring av julepynt. Gitaren på veggen mangler strenger og slagverksseksjonen er et kaos. Prosjektoren, som gjerne er skolens eldste, henger på halvtolv og peker halvveis mot et lerret som er delvis revet ned. Det er ikke tvil om at musikkfaget er på et kritisk sted. Noe må skje, sa Liv Runesdatter og fortsatte:

– Jeg mener at musikklærere som hovedregel må ansettes lokalt på skolene. Skolene må selv ta eierskap til musikkfaget, og forankre det i sine egne planer.

Nøkkelen til at flere vil lykkes

Elise Waagen (Ap) i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget understreket at barn har skapertrang i sin innledning.

– Barn er kreative, og de har skapertrang. Det handler bare om at vi ikke må drepe den på veien. Vi må løfte den fram, og vi må gi den respekt. Og vi må sørge for at skolen er sted hvor denne trangen kan få lov til å blomstre.

Waagen kom videre inn på at elevenes motivasjon begynner å dale i 5. klasse, og at den er på bunn i 10. klasse.

– Vi vet også at våre ungdommer streber med mye i hverdagene sine. Stress og psykisk helse er en del av hverdagen for så altfor mange. Vi vet at det er mange som ikke finner seg til rette i skolen, og vi vet at for mange begynner på videregående uten å ha en reell mulighet til å gjennomføre. Det er ikke ungene våre sin skyld. Det er et system som vi har skapt, altså en skole som har bygd seg frem over tid, men som vi er nødt til å endre på.

– Gir man skolen mer praktisk og variert innhold, vil det være noe av nøkkelen til at flere vil lykkes. Det er jeg overbevisst om. Da er vi nødt til å og de praktiske og estetiske fagene mer rom. Vi er nødt til å sørge for at vi har kvalifiserte lærere i de fagene, sa Waagen.

Utdanningspolitikeren mener, på lik linje med de andre innlederne, at det er et nasjonalt ansvar å sørge for at kommunenes økonomi er god nok til at de praktiske og estetiske fagene får det løftet som er høyst nødvendig en rekke steder i landet.

– Det er dette vi jobber med nå, i vårt arbeid med å skape en mer praktisk og variert skole, fortsatte hun.

Waagen sa også i sin innledning at den kommende ungdomsskolereformen legger opp til å gjøre skolen mer praktisk.

(Artikkelen fortsetter under bildet) 

Melding om profesjonsutdanningene

I debatten, viste nestleder Bodil Gullseth til den kommende stortingsmeldingen om profesjonsutdanningene, og var nysgjerrig på hvilken plass praktiske og estetiske fag vil få i den.

 – Profesjonsmeldingen er veldig viktig i dette arbeidet. Når vi ser søkertallene til lærerutdanningene, er de lave. Og tallene er mer kritiske for de praktisk og estetiske fagene. Her er vi nødt til å finne en medisin som virker, dersom vi skal ha kvalifiserte lærere. Situasjonen er veldig krevende mange steder, svarte Elise Waagen.

I debatten, deltok også stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand (Sp), som sitter i Utdannings- og forskningskomiteen. Hun sa blant annet at mer praktisk og aktiv læring i skolen vil gi elevene mulighet til å føle mestring.

Relaterte saker
SL: Et lærerperspektiv på det praktiske i skolen