Blogg: Er fagfornyelsen en tillitsreform?

Fra bloggen til tidligere forbundsleder Anne Finborud.

Gyv løs som den lærerspesialist du er! Er læreplanene blitt et bedre verktøy for opplæring i faget? Har læreplanene det som trengs for å få til en forandring til mer praktisk undervisning og dybdelæring?

Disse spørsmåla peker på reformens overordna mål. Under lanseringa av høringsdokumentene påpekte statsråd Jan Tore Sanner rettmessig: «Målet med fagfornyelsen er at undervisninga må bli mer praktisk og at det skal føre til endring i klasserommet og at flere elever skal lære mer».

Bravo! Jeg håper statsråden får rett, men ser han hvor store utfordringene er? Her finnes ingen «kvikk fix»!

At dagens læreplaner er overlessa, har det vært bred enighet om. I tillegg presiserte Stortinget i sitt oppdrag: «For at elevene skal tilegne seg varig kunnskap og forståelse, skal prioriteringene i fagene bli tydeligere». Det kan se ut som om denne delen av jobben ikke er blitt gjort.

Antall kompetansemål er riktignok redusert, men de er samtidig blitt mindre konkrete. Det gir stor handlefrihet til den enkelte lærer, men samtidig et betydelig tidsforbruk med å lage konkrete læreplaner på bekostning av andre arbeidsoppgaver. Det ene er merarbeidet for læreren, men samtidig må vi spørre oss om dette handlingsrommet vil svekke fellesskolen.

«Vi må ha tillit til den faglig sterke pedagogen som skal fylle kompetansemålene med innhold», sier Sanner. Og på sin hjemmeside går Utdanningsforbundet langt i å hylle at lærerprofesjonen er med og setter sitt fottrykk.

Jeg ønsker meg en åpen debatt om hvor vi ønsker å ha et lokalt handlingsrom. Det er en viktig debatt. Da regjeringspartiene stemte ned en tillitsreform i skolesektoren på Stortinget, viste de nettopp til at fagfornyelsen i seg selv ville gi lærerne mer tillit. Men det kan også tolkes som en ansvarsfraskrivelse å lesse ansvaret for å gi læreplanene et mer konkret innhold over på den enkelte lærer. Det blir unektelig spennende å høre hva de ansatte selv sier om dette i høringsrunden.

I Skolenes landsforbund har vi ønsket færre kompetansemål, som er konkrete og definert på hvert klassetrinn. Dernest frigjøring fra «tvangstrøyer» som styrer metodikken.

Ingen kan mene at lærerne skal gjøre forarbeidet til den nye reformen samtidig som de underviser etter någjeldende læreplaner. Det er underlig at Skolenes landsforbund fortsatt er alene om å ha levert tidskrav til statsråden.

Skolenes landsforbund oppfordrer medlemmene til å være en tydelig stemme på arbeidsplassen om å bli gitt tid til alle oppgavene som ligger foran dem med fagfornyelsen.

Innlegget står også på trykk i medlemsbladet I skolen, som har sin egen side på frifagbevegelse.no.