Debatt: En løsrevet realfagstrategi er ikke veien å gå

Beklager, Høyre! Realfagstrategien som dere foreslår overfor Stortinget, tar fellesskolen i feil retning. Se heller forslaget i sammenheng med andre stortingsmeldinger og sørg for at realfag er gøy og ikke blir løsrevne teoretiske fag.

2. mai 2023

Runar Nørstad

Skolenes landsforbund er usikker på om en løsrevet realfagstrategi er veien å gå. Sørg heller for at realfag blir fokusområder både i den varslede «Ungdomstidsmeldingen» og i meldingen som skal komme om profesjonsutdanningene, skriver 2. nestleder Bodil Gullseth. (Foto: Getty Image/Illustrasjon)

Innlegg signert Bodil Gullseth, 2. nestleder i Skolenes landsforbund. En forkortet versjon står på trykk i Dagsavisen i dag. 

Høyre, med Erna Solberg og Jan Tore Sanner i spissen, har lansert en realfagstrategi som tar sikte på å øke rekrutteringen av realfagskandidater og utvikle mer realfagskompetanse. Dette mener vi helt klart bør belyses i sammenheng med stortingsmeldingen om profesjonsutdanningene. Man må helt klart finne ut av hvordan man i enda større grad rekrutterer folk med realfagskompetanse inn i læreryrket. Da må man også våge å snakke om elefanten i rommet som i denne sammenhengen nok kan være lønn og arbeidsvilkår. Folk med realfagskompetanse er etterspurt i næringslivet, da må skolene gjøres konkurransedyktige.

Folk med realfagskompetanse er etterspurt i næringslivet, da må skolene gjøres konkurransedyktige.

Det pekes på mange faktorer i strategien som understreker et stort behov for at det utdannes flere med ulik realfagskompetanse framover. Dette gjelder for alle aldersgrupper i skole- og oppvekstsektoren.

Også Skolenes landsforbund mener at realfag er og blir viktig for utvikling av det norske samfunnet, men misliker at fagene som kan måles og veies blir prioritert. Da tanken om utvikling av grunnleggende ferdigheter kom og ble innført i den norske skolen, blant annet i regning, var dette en god idé. Regning i alle fag, skulle/burde styrke ferdighetene til alle elevene. I det nye læreplanverket, er det jobbet med å få tydeliggjort realfagenes særegenhet inn i verdigrunnlag, grunnleggende ferdigheter, de tverrfaglige emnene og i ulike deler av overordnet del. Det har gått for kort tid til å vurdere det nye læreplanverket nå, men vi stiller likevel spørsmålet: Hvorfor lykkes vi ikke?

(Innlegget fortsetter under bildet) 

Bodil Gullseth, 2. nestleder i Skolenes landsforbund. (Foto: SL)

I Skolenes landsforbunds politikk står praktiske ferdigheter sentralt. Vi gledet oss stort den dagen det nye læreplanverket avslørte en klar filosofi om mer praktisk og variert undervisning. Våre medlemmer ga innspill om viktigheten av en mer praktisk skole for at elevene skulle beholde motivasjonen. De understreket også viktigheten av at det ikke måtte bli flere kompetansemål i de ulike fagene enn at man hadde mulighet til å gjennomføre dem.

I dag gir medlemmene våre tilbakemeldinger om at det ble for mange eller for store kompetansemål i mange av fagene, slik at man ikke får gjennomført alt på en grundig nok måte. Videre går dette utover dybdelæringen. De melder også at det er mange rammefaktorer som ikke er til stede, slik at praktisk arbeid ikke lar seg gjennomføre på en god nok måte. Klasserommene anno 2023 er mindre egnet til praktisk arbeid enn de klasserommene som både Erna Solberg og Jan Tore Sanner trådte sine føtter i.

Mange elever opplever at jo lengre man kommer i utdanningsløpet, desto mer teoretisk blir realfagene. Og desto strengere skott blir det mellom de ulike fagene. Det blir fort til at grunnleggende ferdigheter i regning bare blir å lese diagrammer og å prøve å forstå dem.  

Skolenes landsforbund er usikker på om en løsrevet realfagstrategi er svaret for at elever – og lærere – får øynene opp for at realfag er «artige fag».

Skolenes landsforbund er usikker på om en løsrevet realfagstrategi er svaret for at elever – og lærere – får øynene opp for at realfag er «artige fag». Vi mener at man heller bør sørge for at realfag blir fokusområder både i den varslede «Ungdomstidsmeldingen» og i meldingen som skal komme om profesjonsutdanningene.

I tillegg, bør lærerutdanningene gjenoppdage viktigheten av didaktikk i alle fagene. Framtidens lærere må få større forståelse for valg av metoder ut fra fagenes egenart, og må kunne stille seg spørsmålet: Hva er av naturfag/matematikk i mitt fag/i dette emnet som vi skal arbeide med i neste periode?

Skole-Norge trenger ikke en realfagstrategi. Gi heller gode rammefaktorer til skolene slik at det stimuleres til praktisk arbeid med fagene, også de teoretiske. Det er noe i teoriene om «Learning by doing.» Vi har troen på at man kan komme lengre med å ufarliggjøre realfagene.