Dette er frontfagsmodellen – og derfor er den viktig for offentlig sektor
Visste du at resultatet av frontfagsforhandlingene bestemmer din lønn? Derfor er det viktig å vite hva modellen faktisk betyr. I denne artikkelen finner du alt du trenger å vite om frontfagsmodellen.
20. mars 2023
Runar Nørstad
Måten vi forhandler lønn på i Norge kalles frontfagsmodellen og den påvirker lønnsutviklingen til ansatte i både privat og offentlig sektor. Modellen gir oss store gevinster, og er selve kjernen i den norske modellen. Den innebærer at partene fra arbeidstaker- og arbeidsgiversiden årlig forhandler og blir enige om lønnsvekst og arbeidsvilkår for hele arbeidslivet.
Hvordan fungerer frontfagsmodellen?
Siden norske bedrifters konkurransekraft er avgjørende for å bevare norske arbeidsplasser, er det arbeidsgiverne og arbeidstakerne innenfor konkurranseutsatt industri som forhandler først. Fellesforbundet og LO på den ene siden og Norsk Industri og NHO på den andre. Disse kalles frontfaget.
Resultatet av forhandlingene i frontfaget legger deretter rammene for forhandlingene mellom arbeidstakere og arbeidsgivere i andre deler av arbeidslivet.
Frontfagsmodellen gjør at de bedriftene som eksporterer til utlandet, ikke må betale mer i lønn enn de har råd til. Dermed kan de selge varene sine til en konkurransedyktig pris på det internasjonale markedet. I de fleste andre land må man ty til høy arbeidsledighet for å oppnå det samme. Og når alternativet er å ikke ha noen jobb, kan arbeidstakerne her «tvinges» til å godta lavere lønn.
Hvorfor samarbeider LO og NHO når vi kjemper for arbeidstakers rettigheter?
Ved at LO samarbeider med arbeidsgivernes interesseorganisasjon, NHO, bidrar det til å utjevne forskjeller og utvikle arbeids- og næringslivet. På den måten sikrer frontfagsmodellen norske arbeidstakere rettferdig lønnsvekst, samtidig som bedriftene ikke får høyere kostnader enn de kan tåle.
Hva bidrar frontfagsmodellen med?
Frontfagsmodellen har bidratt til at Norge i dag er et likestilt samfunn med små forskjeller, høy yrkesdeltakelse, få arbeidsledige og gode offentlige velferdsordninger. Ved at frontfaget bidrar årlig med store summer i statskassa, utgjør dette en stor del av pengene politikerne har tilgjengelig for å finansiere velferdstjenester for deg og meg.
Modellen bidrar også til at vi har arbeidsplasser og bedrifter med høy grad av omstillingsevne og innovasjon, som også er i stand til å hevde seg på verdensmarkedet.
Derfor er frontfagsmodellen viktig for både privat og offentlig sektor
- Bidrar til kontroll på lønnsveksten som igjen bidrar til kontroll med inflasjon og renter
- Bidrar til at norske eksportbedrifter opprettholder konkurranseevnen
- Sørger for å sikre arbeidsplassene i industrien, noe som er viktig for finansiering av offentlig sektor
- Sikrer alle yrkesgrupper i Norge lønnsutvikling
- Bidrar til lavt konfliktnivå i norsk arbeidsliv
Disse fem punktene har frontfagsmodellen konkret bidratt til
- Retten til minst fem uker ferie hvert år
- En velferdsstat med rimelige eller gratis helsetjenester
- Retten til 100 prosent lønn når du blir syk
- Foreldrepermisjonspenger
- Pensjonssparing gjennom staten
Hvordan hadde det sett ut uten frontfagsmodellen?
Uten frontfagsmodellen ville for eksempel ansatte i tjenestesektoren som ikke er konkurranseutsatt på samme måte, kunne drive opp det generelle lønnsnivået og trekke arbeidskraft vekk fra industrien. Industrien måtte da ha svart med å øke lønningene ut over det som er bærekraftig i konkurransen med utlandet. Tapt konkurranseevne vil føre til færre arbeidsplasser og færre inntekter til landet, som igjen vil føre til dårligere velferdstjenester.
Det er heller ingen grunn til å tro at de fleste offentlig ansatte ville få økt lønn av fattige kommuner uten den ramma som frontfaget setter. Sannsynligheten er større for at vi ville fått lavere lønnsvekst uten frontfagsmodellen.
Frontfagsmodellen er heller ikke til hinder for at grupper som systematisk, over tid, er blitt hengende etter kan få mer enn frontfagsramma. I år har LOs representantskap vedtatt at kommunesektoren skal ha mer, nettopp fordi denne sektoren har et etterslep i forhold til frontfaget.
I land der ulike yrkesgrupper forhandler lønn hver for seg blir forskjellene større, arbeidsledigheten høyere og lavtlønte tjener stadig mindre. Noe som igjen fører til lav kontroll med lønnsutviklingen i samfunnet, og høyere konfliktnivå i arbeidslivet. Dette kjenner vi igjen i land som for eksempel USA, Frankrike og Storbritannia.
Derfor bør du organisere deg
Forutsetningen for at den norske modellen skal fungere er høy organisasjonsgrad på både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. I Norge har vi relativt høy organisasjonsgrad, sammenliknet med andre land. Medlemsantallet er en viktig styrke når LOs forbund taler arbeidstakernes sak i lønnsoppgjørene.
Som medlem i Skolenes landsforbund er man en del av Norges største organisasjon for arbeidstakere, og bidrar på den måten til at vi stiller enda sterkere i arbeidet vårt for et anstendig og godt arbeidsliv for alle.