DEBATT: Lærere over hele landet er redd for å si noe, gjøre noe, kreve eller foreslå noe.

Innlegg signert 2. nestleder Chris Gøran Holstad. Det sto først på trykk i Dagsavisen Debatt.

Når opplæringsloven først har sagt 9A (les: lytt til eleven), så får den også snart si 9B (les: lytt til læreren). 9B må handle om lærernes rettsvern. Hvorfor? Jo, fordi lærere over hele landet er livredd for å si noe, gjøre noe, kreve noe eller foreslå noe som kan oppleves som krenkende av en elev.

Kanskje er det nettopp du som har en krevende klasse, der en eller flere elever gjør alt for å hisse opp stemningen i klasserommet. De er utagerende, roper høyt og bruker stygge ord. Kanskje er det du som denne dagen blir truet med vold og må tåle å bli dyttet på, og du har 28 elever mot deg. Hva gjør du dersom en elev trekker krenkekortet?

I 2017 ble det gjort endringer i opplæringslovens kapittel 9A om elevenes skolemiljø, den såkalte mobbeloven. Kapittel 9A har til hensikt å styrke elevenes rettigheter, og slår fast at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø, og at skolene skal praktisere nulltoleranse for mobbing. En av de viktigste endringene i opplæringsloven er nettopp en økt aktivitetsplikt i disse sakene.

Chris Gøran Holstad, 2. nestleder i Skolenes landsforbund. (Foto: SL)

Skolenes landsforbund mener det er bra at evalueringen av 9A viser at mobbesaker tas tak i, og at det er en bedring. Det som er problematisk, er at den nye mobbeloven har ført til svekket rettsikkerhet for landets lærere, fordi det er elevens egen, subjektive opplevelse av skolemiljøet som er avgjørende ved en eventuell konflikt med læreren. Elever og foreldre tillates dessuten å klage direkte til Fylkesmannen dersom eleven opplever seg krenket.

Vi får i stadig større grad tilbakemeldinger fra våre medlemmer, altså lærere, som mener at nødvendig grensesetting oppleves som krenkende av elever. Sagt på en annen måte: Flere elever velger i dag å trekke krenkekortet i konflikter med læreren, enn det som var vanlig før de nye reglene trådte i kraft 1. august 2017. Våre tillitsvalgte er bekymret på vegne av medlemmene. De henvender seg til forbundskontoret og lurer på hvordan lærernes rettsvern blir ivaretatt ved en eventuell konflikt? Svaret er dessverre: «Vi vet ikke».

Vi ser helt klart en økning i saker som omhandler 9A-5 i opplæringsloven, der rektor må varsle ved mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider på skolen utsetter en elev for krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Sannheten er at disse sakene går enormt inn på de berørte lærerne. Grensen for hva som defineres som mobbing, vold, trakassering eller diskriminering, kan oppleves ulikt av både lærer og elever.

Elevenes rett til å få behandlet sin følelse/opplevelse av å bli krenket, er så sterk at det kun er elevenes og de foresattes ord i en situasjonsbeskrivelse som blir behandlet som en sannhet. Lærere og skolene opplever ikke engang dette som en reell kamp hvor dommeren, i dette tilfellet Fylkesmannen, har anledning til å være upartisk i sin dom. Skolenes landsforbund kjenner til konkrete saker, der vi mistenker at elever – og i noen grad foresatte – utnytter denne retten for å få fjernet en lærer de av ulike årsaker ikke liker. Slik kan vi ikke ha det.

Skolenes landsforbund er svært bekymret for lærernes manglende rettssikkerhet. Arbeidsmiljølovens § 2-2 pålegger arbeidsgiver å legge til rette for et «fullt forsvarlig arbeidsmiljø». Vi stiller derfor spørsmål om hva dette i praksis betyr, når lærere melder om utrygge arbeidsforhold fordi elever når som helst kan ta hendelser, ord og handlinger ut av kontekst for å få behandlet egen følelse av å bli krenket – etter 9A-5.

Myndighetene må ta ansvar for å sikre at lærernes rettsvern ivaretas under behandling av elevsaker. Dette er helt nødvendig for at både lærere og skolen kan utarbeide en standard for hva som kan defineres som krenkende. Slik situasjonen er nå, er lærere og skoler i praksis totalt umyndiggjort som kompetente utøvere av læreryrket.

Vi mener ikke nødvendigvis at det skal inn en ny lovtekst i opplæringsloven som skal hete 9B, men vil uttrykke at det er et stort behov for å gjøre noen sentrale politiske grep som sikrer lærernes muligheter og tillit til å velge de metoder og aktiviteter som måtte kreves i enhver situasjon som oppstår i et klasserom. Det å undervise er en dynamisk øvelse som er situasjonsbetinget og ganske ofte krevende. Det siste lærerne fortjener, er en lov som så til de grader fratar disse enhver mulighet til å forsvare seg mot konkrete påstander om krenkelse.

Skolenes landsforbund på Facebook!

 

Pixabay-bildet er frigjort under denne lisensen

Print Friendly, PDF & Email