Helt uforståelig, mener Skolenes landsforbund om regjeringens pakke til flere lærerspesialister. – Kunnskapsminister Jan Tore Sanner burde avvikle ordningen og erkjenne at regjeringen gjorde en lei feil når de innførte dette, sier nestleder Terje Moen.

Mandag presenterte regjeringen sitt forslag til statsbudsjett for 2019. Regjeringen vil blant annet styrke ordningen med lærerspesialister med om lag 50 millioner kroner, til totalt 122 millioner kroner.

«Det vil gi 1200 dyktige lærere mulighet til profesjonell videreutvikling og en karrierevei i skolen, samtidig som de holder fram med arbeidet i klasserommet. Lærerspesialistene er spesialister i sitt fag eller i begynneropplæringen for de yngste elevene. De bidrar til å utvikle kvaliteten på undervisningen på de skolene der de arbeider», skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

Skolenes landsforbund har vært motstander av ordningen med lærerspesialister helt siden den ble innført som en toårig forsøksordning høsten 2015.

 

– Angriper den norske modellen

Nestleder Terje Moen i Skolenes landsforbund reagerer sterkt på at pilotprosjektet videreføres og utvides.

– Vi og vår tariffmotpart KS har over årtier laget et lønnssystem for lærere, som vi forholder oss seriøst til. Så kommer Kunnskapsdepartementet og dets statsråd og oppretter en ny stillingskategori, der noen få lærere får 50.000 kroner i lønnsøkning, uten at partene i arbeidslivet blir involvert. Dette er et angrep på den norske modellen i vår sektor og vitner om at statsråden mangler respekt for reglene i arbeidslivet, sier Moen.

– Opprettelsen av nye stillinger i skolen må gjøres på den riktige måten, med drøftingsplikt og involvering av partene i arbeidslivet. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner bør avvikle ordningen snarest, understreker Moen.

Nestlederen mener kunnskapsminister Jan Tore Sanner skaper et A- og B-lag blant norske lærere.

– Satsingen på lærerspesialister vil føre til uro, misnøye og svekker samarbeidet i kollegiet. Alle som har lærerutdanning er lærerspesialister! Slik ser vi det i Skolenes landsforbund, sier Moen.

 

– Slår en kile i lønnssystemet

Forbundsleder Anne Finborud uttalte til Dagbladet for en drøy uke siden at regjeringens satsing på lærerspesialister bryter med tariffavtalene lærerne har.

– Når regjeringen gir noen lærere 50.000 i lønnstillegg, så er det en formell feil med tanke på det lønnssystemet vi har. Det er ingen stillingskategori som heter lærerspesialist. Det slår en kile i det kollektive lønnssystemet, sa Finborud.

 

Løfter viktig fag

Skolenes landsforbund er fornøyd med at regjeringen foreslår å styrke yrkesfagene med til sammen 30 millioner kroner i 2019. Midlene skal gå til bedre kompetanse hos lærerne, styrking av prøvenemndene, forsking og faget «yrkesfaglig fordypning».

– Yrkesfaglig fordypning er et fag som ikke helt har funnet sin rettmessige plass. Det er derfor bra at regjeringen foreslår å bevilge 13 millioner kroner for å løfte dette faget som skal bidra til å introdusere elevene for arbeidslivet, sier nestleder Terje Moen.

Skolenes landsforbund ønsker også å rose regjeringens forslag om å styrke den delen av «Jobbsjansen» som er rettet mot grunnskoleopplæring av innvandrerungdommer.

Relevante lenker:
SL: Svakt budsjett for norsk skole (2018-budsjettet)
SL: – Ikke spor av ei krone til pålagt videreutdanning
SL: Røe Isaksen parkerer fagbevegelsen

Skolenes landsforbund på Facebook!

Pressemeldinger fra Kunnskapsdepartementet

Lærerspesialister: Regjeringen foreslår å styrke ordningen med lærerspesialister med om lag 50 millioner kroner, til totalt 122 millioner kroner. Det betyr at antall lærerspesialister øker fra om lag 600 til 1200 lærere. Regjeringen fortsetter også satsingen på videreutdanning for lærere, og foreslår 1,6 milliarder til dette. Målet er at alle lærere som underviser i matematikk, norsk og engelsk skal ha nok fordypning i fagene innen 2025. Les mer her

Yrkesfagene: Regjeringen foreslår å styrke yrkesfagene med ytterligere 30 millioner kroner. Det kommer i tillegg til over 500 millioner kroner som yrkesfagene er styrket med siden 2013. Pengene skal gå til å styrke kompetanse til yrkesfaglærerne og prøvenemdene. Regjeringen løfter også faget yrkesfaglig fordyping. Dette faget gir elevene mulighet til å komme ut i praksis i løpet av skoletiden, og er et viktig springbrett fra skole til læreplass. Les mer her

Integreringsarbeidet: Regjeringen vil styrke arbeidet med å få flere innvandrere i arbeid eller utdanning etter introduksjonsprogrammet. Regjeringen foreslår å doble den delen av Jobbsjansen som går til grunnopplæring for innvandrerungdom til 70 millioner kroner. Målet er at flere ungdommer skal fullføre og bestå videregående, og at de gjennom, blant annet, såkalte «kombinasjonsklasser» kan ta både grunnskole og videregående opplæring på en tilrettelagt måte. Les mer her

«Lære hele livet»-reformen: Regjeringen vil satse 130 millioner kroner på kompetansereformen «Lære hele livet». Av dette vil regjeringen bevilge 37 millioner til utvikling av fleksible videreutdanningstilbud i digital kompetanse, og 30 millioner til bransjeprogram for bransjer som er særlig utsatt for digitalisering og automatisering og annen omstilling. Les mer her

Gratis kjernetid: Regjeringen foreslår å bevilge om lag 46 millioner kroner slik at gratis kjernetid kan utvides til å gjelde 2-åringer fra lavinntektsfamilier. I tillegg foreslås 9 millioner kroner til arbeid med å rekruttere barn til barnehagen i utsatte byområder. Les mer her

Folkehøgskole på Svalbard: Regjeringa foreslår å løyve 7,1 millionar kroner til å starte opp ein folkehøgskole på Svalbard hausten 2019. Les mer her

Auke i studiestøtte og satsing på studentbustader: Regjeringa held fram med å trappe opp studiestøtta, og vil gi studentar lån og stipend ei ekstra veke, slik at dei totalt får 10 månader og tre veker med støtte. Det er eit ledd i målet om 11 månaders studiestøtte. Samstundes held satsinga på studentbustader fram med tilskot til 2200 nye hybeleiningar i 2019. Les mer her

Satsar på teknologi og på kvalitet i høgare utdanning: Regjeringa vil satse på teknologi, fornye og omstille næringslivet, og heve kvaliteten i høgare utdanning i den reviderte langtidsplanen for forsking og høgare utdanning. Les mer her

Print Friendly, PDF & Email