Audun Lysbakken: – Hva er vitsen med heldagsskolen?

Denne våren har både Ap og Venstre beveget seg i retning av SVs forslag om heldagsskole, og debatten går høyt. Klassekampen har den siste…

28. april 2015

Runar Nørstad

Denne våren har både Ap og Venstre beveget seg i retning av SVs forslag om heldagsskole, og debatten går høyt.

Norge er et klassesamfunn. Systematiske forskjeller i oppvekstsvilkår, utdanningsvalg, livsstil og arbeidsbelastning gir store ulikheter i helse, inntekt og levealder. En hovedoppgave for venstresiden er å bryte ned disse forskjellene. Også i utdanningspolitikken. (Foto: Janne Lindgren, SV/SL)

Klassekampen har den siste tiden kjørt en artikkelserie om heldagsskolen, hvor også kritiske røster har kommet fram. SV-leder Audun Lysbakken har skrevet om ideene bak partiets forslag i Klassekampen i dag:

«Skolen er ikke livet, og livet innretter seg ikke etter skolen; det er skolen som skal innrette seg etter livet».

Karen Blixens ord er like relevante i dag, og vi kan spørre:

Klarer skolen å se hvert enkelt barn, ta vare på den nysgjerrigheten de tar med seg på første skoledag, og gi dem undervisning som er tilpasset akkurat dem? Får barna med dårligst utgangspunkt den hjelpen de trenger for å trives og lære på skolen? Er skolen innrettet slik at også barna, som foreldrene, kan ta fri når arbeidsdagen er slutt? Er skolen godt nok tilpasset livet med to fulltidsarbeidende foreldre i et stadig mer likestilt arbeids- og familieliv? Heldagsskolen er vårt forsøk på å svare på disse spørsmålene. På å innrette skolen bedre etter hvordan livet er i dag. Og på å utjevne sosiale forskjeller bedre, skriver Lysbakken.

Hva foreslår SV?

SVs forslag til «heldagsskole» består av fire ulike forslag:

  • For det første: Flere lærere.
  • For det andre: Øvingsarbeidet inn i skoletiden.
  • For det tredje: En mer variert skoledag.
  • For det fjerde: Et folkehelseløft i skolen.

Les hele kommentaren til Lysbakken her