Advarte mot økt testing og kartlegging

8. november i fjor presenterte statsminister Erna Solberg og daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner en stortingsmelding om tidlig innsats i skolen, kalt «Tett på – Tidlig innsats og inkluderende fellesskap i skole, barnehage, SFO», Meld. St. 6 (2019-2020).

Tirsdag 28. januar ble det avholdt åpen høring i Stortingets utdannings- og forskningskomité om innholdet i stortingsmeldingen. Forbundssekretærene Bodil Gullseth og Jon Oddvar Holthe representerte Skolenes landsforbund.

Stressfaktor og tidstyv

Bodil Gullseth advarte mot regjerings forslag om å innføre en kommunal plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart.

– I NOUen blir det foreslått økt testing og kartlegging av elever i hele skoleløpet. Allerede i overgangen mellom barnehage og skole skal elevene språktestes. Dette er Skolenes landsforbund mot. Sett i lys av den negative utviklingen i forhold til psykisk helse blant barn og unge, er dette en skremmende tankegang, sa Gullseth og fortsatte:

– Skolen trenger ikke denne stressfaktoren for eleven og tidstyven som gjør at lærerne ikke får tid til enkelteleven.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Også forbundssekretær Jon Oddvar Holthe advarte mot innføringen av tester i spørsmålsrunden etter høringen.

– Vi må ha tillit til at læreren ved bruk av sin kunnskap klarer å bedømme på en god måte når en elev trenger hjelp. I tillegg bør PPT-tjenesten være litt mer tilgjengelig. Mer testing er ikke veien å gå, sa Holthe.

Etterlyser en nasjonal rammeplan

Skolenes landsforbund advarte også mot fleksibel skolestart i høringen.

– Et lite mindretall i NOUen tar til orde for fleksibel skolestart. Dette er Skolenes landsforbund helt imot. Dagens regelverk er tydelig nok og gir muligheter for både framskyndet og utsatt skolestart. En ytterligere fleksibilitet her, vil få store konsekvenser både for skolestarteren og for klassemiljøet, sa Gullseth.

Utdannings- og forskningskomitéen fikk høre at Skolenes landsforbund etterlyser en nasjonal rammeplan hva gjelder SFO.

– Skolenes landsforbund ser at det i skolefritidsordningene er store ulikheter både mellom kommunene og mellom de ulike skolene innad i kommunen. Vi hilser derfor en nasjonal rammeplan hjertelig velkommen. Vi håper det her ses på både fysiske rammer, bemanning, kompetanse, midler til innkjøp, tid til forberedelser og samarbeid for de ansatte. Det er viktig at det gjøres noe med betalingssatsene, sa Bodil Gullseth.

– Spesialpedagogikk bør styrkes  

Hva gjelder tidlig innsats og spesialundervisning, har forbundet en klar policy:

– Elever som trenger spesialundervisning skal få dette av personale med spesialpedagogisk kompetanse, eller tilsvarende kompetanse. Timene til spesialundervisning må være de første som fylles inn på timeplanene. Spesialundervisningen skal ikke gjennomføres av ufaglærte, eller av assistenter og fagarbeidere.

– Da lærerutdanningen ble utvidet til obligatorisk master, ble dessverre ikke det ekstra året fylt med tematikk knyttet til spesialundervisning. Norsk skole får i stedet lærere som har kompetanse på forskning framfor spesialpedagogikk. Nyutdannede lærere har lite erfaring i arbeidet med spesialundervisning når de starter i skolen. Dette er et stort problem. Lærerstudentene trenger å få kunnskap om de utfordringene elevene de møter kan ha, og de trenger erfaringer med verktøy de kan ta i bruk i arbeidet. Videre er det viktig at de kjenner støttefunksjoner og laget rundt eleven. Både pedagogikk og spesialpedagogikk bør styrkes i lærerutdanninga, understreket Bodil Gullseth.

Foreløpig dato for behandling av «Meld. St. 6 (2019-2020)» i Stortinget er satt til 24. mars 2020.

Høringssvar: Tett på – Tidlig innsats og inkluderende fellesskap i skole, barnehage, SFO