Advarer mot å svekke allmennfagene i videregående opplæring

Regjeringen la 26. mars fram Stortingsmelding 21, «Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden». Reformen har som mål at ni av ti skal fullføre og bestå videregående opplæring i 2030.

Den inneholder tiltak for at flere ungdommer og voksne skal bestå med studie- eller yrkeskompetanse. og være godt forberedt til videre utdanning og arbeidslivet.

Mandag 26. april ble det arrangert en videokonferansehøring om Fullføringsreformen. Nestleder Terje Moen representerte Skolenes landsforbund i høringen, sammen med påtroppende forbundsleder Mette Johnsen Walker.

Diskriminerer yrkesfag

– Vi har ventet lenge på denne høringen. Det er mange gode elementer i reformen som kan bringe den videregående skolen fremover, men det er også elementer som vi mener er bekymringsfulle, sa nestleder Terje Moen innledningsvis.

– Vi vil gjerne trekke frem muligheten til «rekvalifisering» og at voksne kan ta et nytt fagbrev som positivt. Det har Skolenes landsforbund ment lenge. Det er imidlertid for defensivt å begrense det til bare én gang. Hvorfor kan man ta universitetsfag hele livet, men diskriminerer yrkesfag ved å si at det kan du gjøre bare en gang som voksen, spurte Moen.

Repetisjon av ungdomsskolen

At regjeringen parkerte gjennomgangen av hvilke fag som skal være med videre i videregående opplæring og erstatte dette med et såkalt fremtidsfag, mener Skolenes landsforbund var et klokt trekk.

– Utdanning er ikke bare opplæring, det er også danning, og vi har liten tro på at svaret på utfordringen om at elevene ikke er studieforberedt godt nok ligger i å kutte ned på antall fag. Da må man heller se på overgangen mellom ungdomsskolen og videregående opplæring og hvorfor VG1 oppleves som en repetisjon av ungdomsskolen.

– SL er sterk motstander av å svekke allmennfagene i videregående opplæring. Flere utviklingstrekk i arbeidsliv og samfunn tilsier at videregående opplæring er blitt en mer sentral del av fellesskolen og at det heller er behov for å styrke kjerneverdiene i denne, der god allmennutdanning er en viktig del, fortsatte nestlederen.

Svik mot ungdommen

Det som er bekymringsfullt og som Stortinget må se nøye på, er kvalifikasjonsprinsippet for videregående opplæring, understreket Terje Moen.

– Norge har valgt en modell som sier at alle elever har rett til å starte på videregående opplæring. Denne modellen må vi hegne om, og ikke sette noen på gangen ved å si at du får ikke begynne her før du har bestått alle fag fra ungdomsskolen. Det vil faktisk være et svik mot ungdommen. Ja, ikke bare et svik, men også en ansvarsfraskrivelse fra ungdomsskolen. Dette er problem norsk skole har slitt med i mange år. Elevene må få hjelp i barne- og ungdomsskolen, det er ofte for sent når man kommer til videregående.

Tiltak og ressurser

Terje Moen la også vekt på at elever som trenger tettere oppfølging i videregående opplæringsløp skal få det, og at elever som stryker ikke må avbryte utdanningen – men heller sette inn ekstra tiltak.

– For at dette grepet skal bli vellykket, er det viktig å passe på at målet om å få flere til å gjennomføre ikke går på bekostning av kravene til sluttkompetanse, og at retten følges opp med gode tiltak og tilstrekkelig med ressurser. Da vil flere unge få den ekstra oppfølgingen, opplæringen og innhentingen mange har behov for. Elevene vil være kvalifisert for neste nivå og i større grad enn tidligere, og være bedre kvalifisert for læreplass.

Terje Moen tok også opp problemstillingen relatert til lærernes kompetanse i VGO, og pekte på etter- og videreutdanningen «Kompetanse for kvalitet».

– Der faller yrkesfaglærerne ofte mellom to stoler. Det er for få tilbud tilpasset denne kategori lærere. Yrkesfaglærere trenger kortvarige yrkesrettede kurs som også gir uttelling gjennom studiepoeng, sa nestleder Terje Moen.

PS! Skolenes landsforbund har sendt høringen ut til sine fylkeslag. Eventuelle innspill ettersendes Utdannings- og forskningskomiteen og partiene.