– Klarer ikke løfte statusen til lærerne

Skolen trenger ro til å bli god på det de driver med, og det må politikerne snart forstå. Ordene tilhører Anette Figenschou (32), lærer ved Aspåsen skole i Bodø.

Tekst og foto: Runar Nørstad

Hun tar bladet fra munnen og refser regjeringen for alle de ulike kravene og tiltakene som lesses over på lærerne.

– Jeg syns ikke regjeringen har klart å løfte statusen til lærerne. Skolen må kommer mer positivt fram i debatter i media. Skolen trenger ro til å bli god på det de driver med. I løpet av de fire årene jeg gikk på lærerskolen, ble det gjort flere endringer på oppbyggingen av studiet. Frustrerende? Ja, sier Figenschou som i dag er kontaktlærer i klasse 3B.

Hun viser til siste krumspring fra regjeringen, en ny nasjonal strategi for realfag som kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen la fram nylig. Hovedmålet med den nye strategien er at flere barn og unge skal mestre matematikk og naturfag. Regjeringen vil ha færre elever som presterer på lavt nivå og flere som presterer på høyt nivå.

Ønsker flere lærere per elev

[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]

Anette Figenschou er kontaktlærer for klasse 3B ved Aspåsen skole i Bodø. Hun storkoser seg sammen med elevene, selv om hun er uenig i mye av regjeringens skolepolitikk. (Foto: Runar Nørstad, Skolenes landsforbund) — *Anette Figenschou er kontaktlærer for klasse 3B ved Aspåsen skole i Bodø. Hun storkoser seg sammen med elevene, selv om hun er uenig i mye av regjeringens skolepolitikk.*

Anette Figenschou mener den nye realfagsstrategien føyer seg inn i rekken av endeløse «befalinger» fra regjeringen Solberg.

– Mitt ønske er at regjeringen heller prioriterer tiltak som flertallet av lærerne ønsker – og har ønsket lenge, nettopp det å ha tid til å gi elevene den undervisningen de har krav på.

– Det virker som om regjeringen prioriterer fag som kan måles og veies. Presterer elevene bra på nasjonale prøver, er det synonymt med at regjeringen har lykkes med sin politikk. Alle disse testene gjør at elevene blir mer og mer opptatt av om svarene er riktig eller ikke. De glemmer å stille de gode og interessante spørsmålene, som jeg mener er viktigere enn å fylle ut spørreskjemaer, mener Figenschou og skyter inn:

– Regjeringen burde vært mer opptatt av å løfte de praktisk estetiske fagene, som kroppsøving, musikk og kunst og håndverk. I dag foregår for mye av undervisningen i selve klasserommet, så på vårt trinn er vi mye ute i frisk luft. Naturen er også en fin læringsarena.

32-åringen syns det er utfordrende å rekke over alt i løpet av en arbeidsdag.

– Som lærer må man prioritere hva man skal bruke den dyrebare tiden på. Det kan være tungt å slå seg til ro med at noen elever ikke får den hjelpen de burde hatt. Det å gi ekstra utfordringer til de sterkeste kommer ofte for langt bak i prioriteringsrekkene. Jeg kunne ønsket meg flere lærere per elev i skolen.

Figenschou misliker også regjeringens satsing på den såkalte superlæreren, som får 48.000 kroner i lønnsøkning – blant annet for å hindre at de «flinkeste» lærerne forsvinner ut av skolen.

– Jeg er veldig skeptisk til denne ordningen. At enkelte lærere skal løftes over andre, skaper et klasseskille som vi er lite tjent med. Jeg vil at det skal være mulig å gjøre karriere i klasserommet, men ikke gjennom å utnevne superlærere. På Aspåsen er alle lærere supre lærere!

Anette Figenschou er nok mer opptatt av skolepolitikk enn den gjennomsnittlige læreren. Allerede i 2003 meldte hun seg inn i LO sitt skoleforbund, Skolenes landsforbund (SL). I dag er hun leder av forbundets forening i Bodø.

Dyktige medarbeidere

[/fusion_builder_column][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]

– Regjeringen burde vært mer opptatt av å løfte de praktisk estetiske fagene. Kunst og håndverk er populært i Anette Figenschous klasse. (Foto: Runar Nørstad, Skolenes landsforbund) — *– Regjeringen burde vært mer opptatt av å løfte de praktisk estetiske fagene. Kunst og håndverk er populært i Anette Figenschous klasse.*

Figenschou bestemte seg for å bli lærer da hun var 16 år.

– Jeg deltok på en jenteleir for å få jenter inn i fiskerinæringen. Under det oppholdet fikk vi så mange gode oppgaver som fikk meg til å reflektere over hvem jeg selv var, og det hadde jeg lyst til at alle ungdommer skulle få oppleve. Så fra da av var livsplanen min å bli lærer.

Lærerskolen var unnagjort i 2006, og siden 2007 har hun undervist ved Aspåsen skole som har om lag 320 elever og 48 ansatte. Dette skoleåret har hun ansvaret for 15 forhåpningsfulle åtteåringer.

– Jeg er stolt av undervisningstilbudet vi gir på trinnet. Hvert trinn og hver lærer har sine egne måter å gjøre ting på. Vi har ganske stor frihet til å velge det som passer oss, selv om vi er pålagt til å følge skolens virksomhetsplan. Det trives jeg godt med, for da får jeg gjøre mye av det jeg er god til. Jeg trives også svært godt i kollegiet på skolen. Jeg har mange dyktige medarbeidere.

– Mine private barn skal gå på denne skolen. Nylig startet eldstegutten i førsteklassen, og jeg er glad for at han skal gå på nettopp Aspåsen skole. Jeg var trygg på at alle lærerne som skulle undervise på 1. trinn ville blitt gode lærere for gutten min, og det tenker jeg er et kvalitetstegn, sier Figenschou med et smil om munnen.

Lek og multitasking

En viktig del av Anette Figenschous arbeidsdag foregår på arbeidsrommet, der gjennomført undervisning evalueres og neste dag planlegges. (Foto: Runar Nørstad, Skolenes landsforbund) — *En viktig del av Anette Figenschous arbeidsdag foregår på arbeidsrommet, der gjennomført undervisning evalueres og neste dag planlegges.*

– Hvordan er en vanlig dag som lærer i 3B på Aspåsen?

– Ved fravær blant lærerne på trinnet starter dagen med litt rask omorganisering, slik at vi underviser i grupper på 23 i stedet for grupper på 15. Ved full tilstedeværelse blant de voksne starter dagen med en kaffekopp, maillesing og litt ro før jeg tar imot elevene i klasserommet 10 minutter før skoledagen starter. Jeg skriver opp dagsplan, klargjør timene og snakker med elevene om alt og ingenting.

– De fem undervisningstimene og alle pausene flyr forbi. Multitasking på høyt nivå, men jeg storkoser meg sammen med ungene. Det er lett å bli glad i ungene. Kontaktelevene kjenner man så godt at omsorgen kommer automatisk. Vi leker mye i klasserommet, så humor er en naturlig del av hver skoledag. Jeg bruker ofte fellesleker for alle i klassen for å gi elevene et avbrekk og for å styrke miljøet i klassen.

– Etter at skoledagen er over, klokken 13.30, tusler vi langsomt til personalrommet. Dagens hendelser debriefes sammen med kollegaene, roen senker seg og planlegging av neste dag/uke starter.

– Ekstrem lykkefølelse

Sang og musikk er populært på 3. trinn ved Aspåsen skole. – Et viktig avbrekk fra den teoretiske undervisningen, sier Anette Figenschou. På gitar: Arild Åsbakk. (Foto: Runar Nørstad, Skolenes landsforbund) — *Sang og musikk er populært på 3. trinn ved Aspåsen skole. – Et viktig avbrekk fra den teoretiske undervisningen, sier Anette Figenschou. På gitar: Arild Åsbakk.*

Multitasking og det å holde roen selv i utfordrende situasjoner er også en viktig og utfordrende del av det å være lærer, forklarer Anette Figenschou.

– Hvis vi hadde fått telleregister på hvor mange vi har besvart og hvor mange som er fornøyd med hjelpen vi har gitt i løpet av dagen, tror jeg lærere scorer ganske høyt sammenlignet med det ansatte på kundesenter oppnår.

– Hva er det beste med å være lærer?

– Det er fint å være sammen med folk, hjelpe andre videre, skape trygghet og se at elevene lærer nye ting. Det var en gave å undervise på 1. trinn for første gang i 2013. Det var en ekstrem lykkefølelse å se at alle lærte seg å lese, skrive og regne med tallene 10-20. Det ga både mestringsfølelse og stolthet. Men for å lykkes som lærer, må politikerne gi oss tid til å være lærer. Det vil velferdsstaten utvilsomt tjene på.

Fakta: Anette Figenschou

Alder: 32

Familiesituasjon: Tobarnsmor

Utdanning: Lærerskole (3-årig standard + 1 års fordypning) + 1 ekstra år = Adjunkt med opprykk

Stilling: Kontaktlærer i 3B ved Aspåsen skole, Bodø

Medlem i SL siden: 2003

Verv i SL: Leder i SL forening Bodø

Andre verv: BUL Bodø

Fritidsinteresser: Folkedans

Siste bok du leste: Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant

*– Multitasking på høyt nivå, men jeg trives veldig godt sammen med ungene. Det er lett å bli glad i dem, sier kontaktlærer Anette Figenschou.*

[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]