Hva betyr en mer praktisk ungdomsskole?

Flere etterlyser en mer praktisk skole der elevene kan lære mer og trives bedre, men hva betyr egentlig dette? Seminaret «Praksis i skolen» belyser temaet. Se det her!

11. juni 2024

Runar Nørstad

Hva betyr en mer praktisk ungdomsskole? Panelsamtale, der Skolenes landsforbund var med.
I panelet (fra venstre): Kaja Granum Skarpaas, førsteamanuensis i grunnskolelærerutdanningen ved OsloMet, Bodil Gullseth, nestleder i Skolenes landsforbund, Birger Oddvard Aaserud og Anders Grydeland, universitetslektor ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning og ansvarlig for drift av Yrkesfagpodden. (Foto: Lillestrøm bibliotek/Skjermdump)

Høsten 2024 skal regjeringen legge fram en stortingsmelding om utfordringer og mulige tiltak for 5.-10. trinn i skolen. Flere etterlyser en mer praktisk skole der elevene kan lære mer og trives bedre, men hva betyr egentlig dette?

OsloMet og Lillestrøm bibliotek arrangerte nylig et lunsjseminar, med tittelen «Praksis i skolen». I tillegg til flere faglige innledninger, ble det avviklet en panelsamtale der spørsmålet om hva en mer praktisk ungdomsskole betyr ble belyst.

Se opptak av seminaret her. Panelsamtalen starter 1:13:45 ut i seminaret.

Nestleder Bodil Gullseth representerte Skolenes landsforbund i panelet. Hun har mange års erfaring fra grunnskolen, også som musikklærer, før hun ble tillitsvalgt. I tillegg til en bredere satsing på praktiske og estetisk fag, trakk hun frem viktigheten av størrelsen og utformingen på klasserom.

– Siden jeg startet i skolen på 90-tallet, har det skjedd mye med motivasjonen til elevene. Vi har sett at flere og flere, av ulike årsaker, ikke er til stede i undervisningen – verken fysisk eller psykisk. Lærernes arbeidssituasjon har blitt mer sammensatt etter hvert som nye læreplaner har kommet, og nye krav til for eksempel dokumentasjon har dukket opp. Det å ha elevmedvirkning har forandret seg mye. Vi ser også at de praktiske og estetiske fagenes plass i skolen har blitt svekket. Du kan se det på kompetansekravene som ligger til grunn for den som skal undervise i faget, og du kan se det på mangfoldet av rom som du skal gjennomføre undervisningen i, sa Gullseth.

– Jeg opplevde stadig vekk, de siste årene jeg jobbet, at musikkrommet ble brukt til annen type undervisning. Det er klart at da skjer det noe med faget du skal møte elevene i. Det er ikke enkelt å få til samspill i en stor gruppe i et vanlig klasserom. Det å få til praktisk undervisning, krever en del rammefaktorer som kanskje oppleves som litt stemoderlig behandlet. Skal du få til praktisk og variert undervisning, krever det mer forberedelse før du går inn i klasserommet. Det krever gode romforhold, og ikke minst utstyr for å få gjennomført undervisningen, fortsatte nestlederen.

SL-podden: Hvordan få til en praktisk skole? | Podcast on Spotify

En mer praktisk skolehverdag kan både bidra til mer motivasjon, men også til at opplæringen blir mer relevant og forståelig for elevene slik at de lærer mer i alle fag.

Skolenes landsforbund vil at de praktiske og estetiske fagene får en høyere status og prioritet i norsk grunnskole. Forbundet arbeider målrettet for at de ansatte får handlefrihet til å gjøre all opplæring mer praktisk, variert og relevant. En slik tilnærming til undervisningen øker elevenes motivasjon og gir alle elever et bedre utgangspunkt også i tilegnelsen av teoretisk kunnskap. Den positive læringseffekten som praktisk – estetiske fag har, må utnyttes bedre i alle fag, ifølge forbundets prinsipp- og handlingsprogram.

Relaterte saker
SL: Hvordan få til en praktisk skole?
SL-podden: Hvordan få til en praktisk skole? | Podcast on Spotify