Glad for at kunnskapsministeren tenker nytt

En ny PISA-rapport er lagt fram. Resultatene går nedover. Skolenes landsforbund er glad for at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) er innstilt på å tenke nytt.

5. desember 2023

Runar Nørstad

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap). (Foto: Arbeiderpartiet)

Resultatene går ned. Ikke bare for norske elever, men for hele OECD-området. Både for Norge og gjennomsnittet i alle OECD-land er de nyeste resultatene svakere enn da man begynte med denne type testing.

Kari Nessa Nordtun foreslår ikke mer av det som ikke har virket til nå, men heller en mer praktisk og mindre teoritung skole.

Nessa Nordtun er også klar på at hun vil styrke laget rundt eleven med flere yrkesgrupper inn i skolen. Dette ønsker vi i Skolenes landsforbund velkommen. Vi sier ja, takk til dialogen kunnskapsministeren har invitert oss til.

Les hele PISA-rapporten (udir.no)

Skolenes landsforbund er sikre på at lærerne og hele laget rundt eleven er i stand til å snu dette. En mer praktisk skole med tillit til de rette fagfolkene og med godt utstyr er det som skal til. Vi kan få på plass alle forutsetninger for å få dette til. Noen viktige forutsetninger er allerede på plass.

Vi siterer gjerne Kari Nessa Nordtun: Vi har mange dyktige og dedikerte lærere og ansatte i skolen. De aller fleste barn og unge trives godt, de opplever tilhørighet og vennskap, og får god støtte fra lærerne sine. Det er et godt utgangspunkt, sier hun. 

Les pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet (regjeringen.no)

Det såkalt PISA-sjokket kom etter den første testen i 2000. Norge var på gjennomsnittlig OECD-nivå, og bare tredje best i Norden. Det satte i gang arbeidet med nye læreplaner, flere timer i de fagene elevene blir testet i, høyere krav for å ta lærerutdanning og også lengre lærerutdanning. Elevene fikk flere timer, skolen ble mer teoretisk (siden praktiske ferdigheter ikke blir målt), og det ble vanskeligere å bli lærer.

Resultatet etter alt det som har blitt gjort siden det første PISA-sjokket er at Norge fortsatt er på gjennomsnittlig OECD-nivå. Men nå er altså gjennomsnittet lavere.

Da er det kanskje på tide å tenke nytt.

Så får vi senere ta en ny runde på om vi bør være med på disse internasjonale undersøkelsene. Ser vi på resultatene, er det ingenting som tyder på at våre elever har tjent på deltakelsen, snarere tvert imot.

Og det samme kan sies om alle elever i OECD-området. De nedadgående resultatene er ikke verken elevenes eller lærernes feil, men feilsatsinger fra politisk ledelse med sikte på raskt å heve resultatene. Slike feil kan også skje i framtiden.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun skal onsdag møte alle lærerorganisasjonene, inkludert Skolenes landsforbund, om funnene i Pisa-undersøkelsen.

FAKTA: PISA (Programme for International Student Assessment)

  • PISA måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag.
  • Undersøkelsen gir også informasjon om andre forhold ved skolen, som elevenes interesser, holdninger og deres oppfatninger av undervisning og læringsmiljø.
  • Resultater sammenliknes på tvers av land og over tid.
  • Undersøkelsen er anonym og basert på et tilfeldig trukket utvalg elever. Det betyr at PISA kan gi kunnskap om norske elever samlet, men kan ikke si noe om hver enkelt.