Ofte stilte spørsmål

[Mars 2022] Allerede nå snakkes det om at det kan bli streik i mai. Hvorfor streiker man?

Medlem

SVAR: Streik er et lovlig kampmiddel for å øve press på arbeidsgiver for å oppnå bedre lønns- og arbeidsvilkår. En kan ikke fritt sette i gang en streik på hvilket som helst tidspunkt. Det er regler i arbeidstvistloven/tjenestetvistloven som må følges. Hovedtariffavtalene sies opp etter avtalefrister, som regel minst tre måneder før de går ut. I Staten, KS og Oslo kommune er forhandlingsfristene 30. april, og avtalen sies derfor opp i slutten av januar.

Når Skolenes landsforbund deltar i forhandlinger i de sentrale oppgjørene, må vi alltid ta høyde for at det kan bli streik. Vi må tidlig tenke på hvem vi skal ta ut i streik for at arbeidsgiveren skal merke det mest mulig. Vi vet alltid at det i en streik er vanskelig å unngå at tredjepart rammes, men vi prøver å ta hensyn til dette der det er mulig. Når vi har vurdert omfanget av streikeuttaket, prøver vi å se om vi kan samkjøre uttaket med andre fagforeninger. Dette kan være i forhold til andre LO-forbund eller andre lærerorganisasjoner.

En legger gjerne en plan for opptrapping etter hvert. Forberedelser til hvem som skal tas ut gjøres i et samarbeid mellom forbundskontoret og de aktuelle fylkeslag. Det kan være ulike grunner til at man velger å ta ut medlemmer i streik. Det kan være at den økonomiske fordelingen i et oppgjør ikke har den profilen man ønsker, at for mye av rammen er gitt til én gruppe. Videre kan det være at for mye av oppgjøret havner til lokale forhandlinger. Andre ganger kan det være ting som arbeidstidsavtaler eller pensjon som havner inn i tariffoppgjøret og som det er vanskelig å komme til enighet om.

Det er viktig at våre medlemmer logger inn på «Min side» på heimesida vår og sjekker at medlemsopplysningene som ligger der er korrekte. Vi må ha oppdaterte lister på arbeidssteder, hvilken stillingskategori, stillingsstørrelse og eventuelle permisjoner folk har. Dette er viktig både for å vite hvilke medlemmer vi skal/kan ta ut i streik og for å kunne beregne hvilket streikebidrag de vi tar ut i streik har rett på. Her er vi avhengige av et samarbeid med medlemmene våre og med de tillitsvalgte.

Bodil Gullseth

[Mars 2022] Som tillitsvalgt synes jeg at jeg stadig oftere får høre at rektor sier: «Da bruker jeg styringsretten min!». Er denne ubegrenset?

Tillitsvalgt

SVAR: Tvert imot er denne styringsretten begrensa. Arbeidsgiver kan bare bestemme over forhold som ikke er begrensa av lover, forskrifter, avtaler, rettspraksis, sedvaner, lokale avtaler eller – praksis, arbeidsavtaler med videre. Det er også viktig å peke på at sjøl der rektor har styringsrett har arbeidsgiver og tillitsvalgte gjensidige rettigheter og plikter i forhold til drøftingsrett. Arbeidsgiver har rett til å lede, fordele og organisere arbeidet. Om rektor gjør bestemmelser som er vidtgående og gjør store endringer i en arbeidstakers arbeidsforhold eller arbeidsoppgaver, har styringsretten gjerne blitt trukket for langt. Rektors styringsrett kan for eksempel være å omdisponere lærerkreftene i forhold til hvem som skal undervise hvilke elever i hvilke fag. Her vil den begrensende faktoren på rektors styringsrett være kompetansekravene i de ulike faga.

Bodil Gullseth

[April 2022] Hvordan foregår streikeuttaket i Skolenes landsforbund?

Streikevillig

SVAR: Skolenes landsforbund er en del av LO Kommune, LO Stat og LO Kommune Oslo. Hvert av områdene har sine beredskapsutvalg som jobber med strategier knytta til streikeuttak. Det vil si at vi for eksempel i kommuner og fylker kan samordne streikeuttak der det er aktuelt og naturlig.

Deretter gjør vi på forbundskontoret et forarbeid på streikeuttaket hvor vi lager et forslag til hvor stort streikeuttaket skal være og hvilke områder av landet som berøres. Når det er gjort, tas det kontakt med de aktuelle områdene som skal tas ut. Kontakten tas da gjerne med fylkesledd eller hovedtillitsvalgte. De ­får beskjed om hvor mange medlemmer som skal tas ut i deres område og de jobber med streikeuttaket lokalt. De ser gjennom medlemslistene på arbeidsplassene og ser etter at det ikke tas ut folk til streik som er i permisjon eller sykmelding. Det sjekkes også ut at det ikke er noen som straks skal gå av med pensjon som står på streikelista.

Det er mye arbeid som gjøres på lokalt nivå her. De medlemmene som tas ut i streik, vil f­å beskjed om dette før beskjed oversendes arbeidsgiver. Rent formelt er det forbundsstyret som godkjenner våre streikeuttak.

Om hele hovedsammenslutningen (LO) går til brudd i meklingen, vil det bli streik. Tidligst mulig streikeuttak her vil være 24. mai. Om Skolenes landsforbund bryter mekling alene (ikke godtar siste meklingsresultat), må vi vente i 14 dager før vi kan ta ut noen i streik. I et slikt tilfelle er det ikke unaturlig at det kan bli en endring på streikeuttaket i forhold til den opprinnelige planen.

Bodil Gullseth

[April 2022] Jeg jobber som yrkesfaglærer og prøvde å få godkjenning for å søke på et studie gjennom ordninga kompetanse for kvalitet. Tilbakemeldinga jeg ­fikk fra ledelsen var at det i hovedsak vil være utdanning innafor fellesfag som vil bli godkjent. Kan dette være riktig? Jeg kjenner til flere yrkesfaglærere på andre skoler i eget fylke som har fått godkjenning av studier knytta til yrkesfag. Jeg kjenner til folk som har fått delta gjennom de ulike f­inansieringsordningene (vikar- eller stipendordning). Det kan da ikke være slik at om du får delta på studier betinger hvilken skole du er ansatt på?

Undrende og litt forbanna yrkesfaglærer

SVAR: Det gis studietilbud gjennom kompetanse for kvalitet også for yrkesfaglærere. Kommende skoleår (2022/23) vil det være 25 ulike tilbud om utdanning. Problemet er at din arbeidsgiver har bestemt seg for at det kun er fellesfag som prioriteres. Det er arbeidsgiver som bestemmer hvem som skal prioriteres gjennom ordninga. Som oftest har man flere som søker enn de som vil bli godkjent som studenter.

Hva kan så du gjøre? For det første bør du/dere i Skolenes landsforbund etterspørre en kompetanseutviklingsplan for skolen. Den bør inneholde en oversikt over hva skolen har av kompetanse i personalet og hva som mangler. Planen bør peke litt framover og synliggjøre antatt utvikling litt framover i tid. Kompetanseplanen må vise hva som vil være behov i alle studieprogram. Planen må drøftes i møter mellom tillitsvalgte og skoleleder og videre være tilgjengelig og kjent for alle lærere på skolen. Dette er viktig for at skolen skal ha en forutsigbarhet i forhold til videreutdanning.

Videre er det nok også viktig å løfte problematikken rundt «forskjellsbehandling» opp på hovedtillitsvalgtnivå i fylket. Det er viktig at yrkesfaglærere også ­år sin del av kaka og ­år muligheter for faglig videreutvikling.

Bodil Gullseth

[Mai 2022] På vår skole (videregående) diskuterer vi veldig mye hvordan underveisvurdering skal gis. Ledelsen vil pålegge oss å gi skriftlige underveisvurderinger. Kan de pålegge oss det?

Tvilende lærer

SVAR: Underveisvurdering i fag er hjemlet i forskrift til opplæringsloven § 3-10:

«All vurdering som skjer før avslutninga av opplæringa, er undervegsvurdering. Undervegsvurdering i fag skal vere ein integrert del av opplæringa, og skal brukast til å fremje læring, tilpasse opplæringa og auke kompetansen i fag. Undervegsvurderinga kan vere både munnleg og skriftleg.»

Merk at her brukes ordet kan. Skolenes landsforbund har erfart at hvordan dette håndteres varierer mye rundt om på skolene. I stedet for å pålegge tidstyven med skriftlig underveisvurdering, bør heller kollegiet bruke tid på å komme fram til gode rutiner for tilbakemeldingene til elevene, samt utvikle sine tilbakemeldinger slik at man ivaretar de fire prinsippene for vurdering:

«I undervegsvurderinga i fag skal elevar, lærlingar, lærekandidatar og praksisbrev kandidatar

1. delta i vurderinga av eige arbeid og reflektere over eiga læring og faglege utvikling
2. forstå kva dei skal lære og kva som blir venta av dei
3. få vite kva dei meistrar
4. få rettleiing om korleis dei kan arbeide vidare for å auke kompetansen sin.»

Bodil Gullseth

[Juni 2022] Hvorfor sier dere at Skolenes landsforbund er i streik når det i realiteten bare er tre som streiker?

Undrende medlem

SVAR: Det er ulike måter å organisere streik på. Vi kunne hatt en såkalt total streik og tatt ut samtlige medlemmer i et tariffområde (for eksempel i KS, staten, Oslo kommune eller Virke) i streik. Dette er best egna for massive streiker hvor flere organisasjoner tar sikte på hurtig lamming av arbeidsgiver og hvor man ønsker at streiken skal endes fort. Den streiken vi nå har iverksatt er en punktstreik. Her tar vi ut en del medlemmer som streiker på vegne av alle i tariffområdet.

Når vi tar ut veldig få i første omgang, er det fordi streiken starter like før sommerferien. Det er lite hensiktsmessig med stort uttak akkurat nå. På grunn av tidspunktet for tariffoppgjøret i offentlig sektor, vil ansatte i stat og kommune havne i konflikt rundt sommerferien. Streiken vil merkes tydelig når skolene er i gang etter ferien.

Det er verdt å minne om at alle medlemmer i Skolenes landsforbund i KS-området er i konflikt fra streikens start. All ordinær partskontakt mellom tillitsvalgt og arbeidsgiver skal opphøre under en streik. Dette gjelder ikke avklaringer knyttet til streik, arbeidsmiljøsaker eller personalsaker.

Her er noen eksempler på hva tillitsvalgte kan/ikke kan delta på:

• Medbestemmelse med rektor på egen skole. Skal ikke gjennomføres, men det kan være aktuelt med avklaringsmøter i forbindelse med konflikthåndtering.
• Arbeidsmiljøutvalgsmøte i kommunen. Kan gjennomføres så lenge det kun er saker etter arbeidsmiljøloven som gjennomføres.
• Samarbeidsmøte med rådmann og rådmannsgruppen skal ikke gjennomføres.
• Samarbeidsmøte med kommunaldirektør for oppvekst og kultur skal ikke gjennomføres.
• Samarbeidsmøte med skolesjef skal ikke gjennomføres.
• Samarbeidsmøte med LO kommune i eget fylke eller kommune kan gjennomføres.
• Ingen deltakelse på medbestemmelsesmøte på skolen.
• Tillitsvalgt skal ikke delta på heldags felles ledermøte. Du kan delta hvis du er innkalt som leder.

Bodil Gullseth

[Juni 2022] På vår skole skal vi ha en planleggingsdag dagen etter at elevene er ferdige med sitt skoleår. Skal jeg delta på denne når det er streik?

Arbeidsplasstillitsvalgt

SVAR: Plandagene er en del av lærernes arbeidstidsavtale. Om det i din arbeidsavtale for skoleåret står at du har planleggingsdag på dette tidspunktet, da skal du delta. Det du imidlertid ikke skal delta på er om skoleledelsen innkaller deg til et medbestemmelsesmøte eller drøftingsmøte hvor dere skal planlegge innholdet på plandagen (gjelder på begge sider av sommeren 2022). Da ville du måtte delta som tillitsvalgt, og den oppgaven skal du ikke skjøtte nå når vi er i konflikt. Men forhåpentligvis er planen for innhold og organisering av planleggingsdager ved både skoleslutt og -start lagt for lenge siden.

Bodil Gullseth

[Juni 2022] Jeg skifter arbeidssted etter sommerferien og kvier meg for at jeg kan bli tatt ut i streik ved skolestart. Jeg mener det vil bli en dårlig start på arbeidsforholdet mitt. Jeg ber meg derfor fritatt fra streik.

Medlem

SVAR: Slik er dessverre ikke spillereglene. Medlemmer kan ikke selv bestemme om de skal tas ut i streik eller ikke. Det er på sett og vis en av forpliktelsene man har ved å tegne medlemskap i en fagorganisasjon. Kommer organisasjonen i konflikt, er medlemmene forplikta til å stille seg til disposisjon til streik om organisasjonen bestemmer det som aktuelt. Selvfølgelig forsøker vi å legge til rette slik at ulempen ikke blir for stor, for eksempel om folk er på vei over i pensjonistenes rekker, har permisjoner eller er sykemeldt. Det er lov å ytre ønsker, men om Skolenes landsforbund velger å ta ut medlemmer på din skole vil det være rart om du som eneste SL-medlem ikke tas ut.

Vær også oppmerksom på at vi kan komme i en situasjon hvor arbeidsgiver velger å permittere arbeidstakere fordi andre organisasjoner tar ut massivt på en arbeidsplass. Arbeidsgiver vil ikke komme til å skjerme nytilsatte. Uttak til streik forberedes gjennom et samarbeid med tillitsvalgte i ditt nærområde, så du vil ha en viss påvirkningsmulighet der, men til sjuende og sist er det forbundskontoret som tar avgjørelsen.

Bodil Gullseth

[August 2022] Som følge av at en annen organisasjon har tatt ut svært mange av mine kolleger i streik, har arbeidsgiver valgt å sende meg et permitteringsvarsel. Vil jeg nå stå uten lønn så lenge konflikten varer?

Fortvila medlem

SVAR: En av fordelene ved å være organisert er at du har en sikring i slike situasjoner. 06.05.22 vedtok vårt forbundsstyre følgende:

«Dersom arbeidsgiver iverksetter permitteringer som følge av at andre organisasjoner streiker, vil medlemmer som rammes ha rett til samme støtte som under streik.»

Videre vedtok forbundsstyret at streikebidrag skal være lik netto utbetalt månedslønn (nettolønn eksklusivt overtidstillegg og andre variable tillegg.) For å få denne støtta, må du sende inn permitteringsvarselet og lønnsslipper fra de tre siste månedene (det betyr nå: april, mai og august). Vi må selvfølgelig også ha kontonummeret som bidraget skal settes inn på. Dette sender du til streik@skolenes.no.

Det vil være den 12. i måneden som er utbetalingsdag. Forbundet vil til enhver tid ta stilling til om det ikke er mer hensiktsmessig å sørge for å levere streikevarsel fra den datoen du ville blitt permittert. Dette for å gi deg en mer aktiv rolle i konflikten. Hvert tilfelle behandles for seg.

Bodil Gullseth

[August 2022] Vil jeg måtte følge med i media til enhver tid for å vite om jeg er tatt ut i streik?

Småstressa lærer

SVAR: De som blir tatt ut i streik, har fått beskjed om det. Har du ikke fått beskjed, skal du møte på jobb som normalt. Din lokale fagforening har full oversikt. Forbundet samarbeider med fylkeslag, hovedtillitsvalgt og plasstillitsvalgt om streikeuttaket på de enkelte skolene. Det varierer litt hvor lang tid på forhånd vi vil klare å involvere det enkelte medlem.

Vi forsøker å varsle medlemmene senest i det vi sender varsler til Riksmekler, KS og arbeidsgiver. Dette skal gjøres minst fire dager før opptrappingen iverksettes.

Bodil Gullseth

[Mai 2022] Jeg fyller 60 år i september og mener at jeg dermed skal ha ei ekstra ferieuke. Har søkt om å få avvikle den ekstra uka i juni, men rektor avslår søknaden og sier jeg har avtalefesta ferie i juli og kan få tatt ut den ekstra uka i september eller seinere. Må jeg godta dette?

Undrende 60 åring

SVAR: Det korte svaret er nei. Begrunnelsen finner du i det følgende:

I hovedtariffavtalen i KS-området er det avtalefestet når lærerne skal avvikle ferien:

«7.2 Ferie for undervisningspersonale. Undervisningspersonale avvikler hele ferien (5 uker) sammenhengende med avslutning siste virkedag i juli måned, dersom ikke annet er fastsatt etter drøftinger mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker. I 2022 er dermed den ordinære ferien for lærere 27. juni til 31.juli.

Den ekstra ferieuka er hjemla i ferielovens §5:

(2) (Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år)

Arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal gis ekstraferie på 6 virkedager. Deles ekstraferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke.»

Ferieloven presiserer at ferieåret følger kalenderåret. I ferielovens § 6 slås det fast at du som 60-åring kan bestemme når og hvordan den ekstra ferieuka kan tas ut. Det er krav om at du skal gi arbeidsgiver minst fjorten dagers varsel.

Bodil Gullseth

[Oktober 2022] Over tid har arbeidsmiljøet her hos oss blitt rett og slett elendig. Stadig flere ser seg om etter anna arbeid, og vi får store og hyppige utskiftninger av personalet. Sykefraværet er skyhøyt, og arbeidsbelastninga er helt hinsides. Hvordan kan det arbeides for å få en forbedring?

Ny tillitsvalgt

SVAR: Dette er en kjempestor og vanskelig spørsmålsstilling. Her er det viktig at det blir et større lag som samarbeider. For det første er det jo viktig at problemet erkjennes av «alle» aktørene. Både ledelse, tillitsvalgte og verneombud bør sette seg sammen og løfte opp problemstillingen. Det kan være aktuelt å få med seg personalavdeling og bedriftshelsetjeneste inn i arbeidet.

Mange arbeidsplasser starter med en kartlegging av arbeidsmiljøet gjennom undersøkelser gjort av bedriftshelsetjenesten. Det kan være riktig og viktig med en behandling av problematikken i kommunens arbeidsmiljøutvalg. Arbeidsgiver har hovedansvar for at det utføres systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid på alle plan i virksomheten.

Arbeidsmiljøloven vil være et viktig verktøy for å sikre at arbeidet kommer i gang. Som en oppstart og forberedelser til arbeidet, kan du svippe innom arbeidsmiljoportalen.no eller arbeidstilsynet.no for å se en del tips om hvordan arbeide med HMS.

Bodil Gullseth