– Råflott å underkjenne læreres kompetanse

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det trengs en mer kraftfull satsing på kvalifiserte lærere over hele landet, og har fremmet et representantforslag om et krafttak mot lærermangel i skolen (85 S (2020–2021)).

Torsdag ble det arrangert en videokonferansehøring for representantforslaget, som inneholder 16 konkrete forslag for å rekruttere, utdanne og beholde flere lærere.

Nestleder Terje Moen representerte Skolenes landsforbund i høringen.

– Skolenes landsforbund er enig med forslagsstillerne om at det trengs en mer kraftfull satsing på kvalifiserte lærere over hele landet. Det viktigste for barns læring er at de møter en kvalifisert lærer med lærerutdanning. Vi opplever dessverre dette forslaget som et resultat av en mangeårig iver fra norske politikere til å detaljstyre norsk skole. Politikerne bør ha tiltro til at lærerne ønsker å gjøre en best mulig jobb basert på å gi norske barn og ungdommer en best mulig utdanning, sa Terje Moen.

Firerkravet og avskiltingen

Forslagstillerne viser til at det viktigste for barns læring er at de møter en kvalifisert lærer med lærerutdanning. Men behovet for flere lærere er økende, og det er flere negative utviklingstrekk som forsterker behovet for et krafttak mot lærermangel, skriver de i innledningen.

Første forslag er en egen stortingsmelding om rekruttering av lærere med konkrete tiltak for å sikre nok kvalifiserte lærere i hele grunnopplæringen, inkludert en oversikt over det totale behovet for nye lærere og behovet for videreutdanning av lærere som i dag ikke innfrir nye kompetansekrav.

To andre forslag er å erstatte firerkravet i matematikk med bredere og mer treffsikre opptakskrav samt at Stortinget ber regjeringen stoppe «avskiltingen» av lærere med tilbakevirkende kraft. Det liker Skolenes landsforbund, noe Terje Moen også vektla i høringen.

– Trenger ikke spesifikke opptakskrav

– Et eksplisitt firerkrav i matematikk har gjort at mange mulige lærerstudenter ikke har kunnet starte på en ønsket lærerutdanning. Skolenes landsforbund mener at Stortinget må ha tillit til at lærerutdanningene ikke gir godkjent utdanning til noen som ikke bør bli lærer. Vi trenger ikke spesifikke opptakskrav ut over studiekompetanse. Dersom regjeringen ikke har tiltro til studentenes evne til å lære matematikk i løpet av utdanningen, er det i seg selv en uttrykt mistillit til lærerutdanningen.

– Forslag nummer 3 («avskiltingen», red. anm.) har skapt mye frustrasjon blant tusenvis av lærere som er godt utdannet og har hatt et høyt profesjonelt nivå i sin undervisning gjennom mange år. Vår mening er at det er råflott av en regjering å underkjenne den kompetansen tusenvis av norske lærere har, på bekostning av et rigid krav om ytterligere studiepoeng. Denne «satsingen» trekker folk ut av skolen og de erstattes av ufaglærte.

Nestleder Terje Moen sa også at Skolenes landsforbund hele veien har vært skeptisk til at lærerutdanningen skulle gjøres femårig, og spesielt at den skulle knyttes opp mot en obligatorisk mastergrad.

– Vi vil presisere at vi ikke er imot at lærere tar masterutdanninger, men vi tror ikke at veien til en bedre skole går via en mastergrad, men at allmennlæreren vekkes til live igjen.

Økt lønn rekrutterer

Terje Moen nevnte også «reservestyrken» av lærere som han mener har sluttet i skolen på grunn av arbeidsforhold, dokumentasjonskrav og kontrollregime. «Lønn» og «tid» er også oppgitt som begrunnelser for at de har forlatt skolen, ifølge nestlederen.

– Skolenes landsforbund ser ikke at regjeringen eller Stortinget kan gjøre noe med dette så lenge KS har forhandlingsansvaret. Vil dere gjøre noe med dette, må dere gi staten forhandlingsansvaret.

Skolenes landsforbund har ved flere anledninger uttalt at lønn er løsningen på lærermangelen, noe Terje Moen også sa i høringen torsdag.

– Økt lønn er et godt rekrutteringsmiddel. Det har det vært, og det kommer det også til å bli i fremtiden.