– Kompetanseutvikling må være for alle

Skolenes landsforbund har gitt innspill til nye retningslinjer for den desentraliserte tilskuddsordningen for kompetanseutvikling. – Alle ansatte i skolen må få ta del i kompetanseutviklingen, ikke bare lærerne, sier forbundssekretær Mette Johnsen Walker.

26. mai 2020

Runar Nørstad

Både skoleledere og lærere skal ha en aktiv rolle i å kartlegge behov og vurdere hvilke kompetansetiltak kommuner og fylkeskommuner skal gjennomføre, ifølge Udir. (Foto: Adobe Stock/Illustrasjon)

Den desentraliserte ordningen skal bidra til at alle skoleeiere gjennomfører egne kompetanseutviklingstiltak. Fylkesmannen, skoleeiere, lokal UH (universitet eller høgskoler) og andre relevante aktører skal samarbeide for å kartlegge behov for kompetanseutvikling og planlegge utviklingsarbeidet.

For å komme i mål med den nye modellen for kompetanseutvikling i skolen, må retningslinjene oppdateres. Interne arbeidsgrupper, fylkesmennene, referansegruppen for desentralisert ordning yrkesfag, fylkeskommunene og SRY og ikke minst partene for barnehage og skole skal gi sine innspill.

Les også: Ny modell for kompetanseutvikling i skole (udir.no)

Laget rundt eleven

Forbundssekretær Mette Johnsen Walker representerte Skolenes landsforbund i et innspillsmøte 15. mai. Hun understreker viktigheten av at hele laget rundt eleven må med.

– Kompetanseutviklingen skal komme eleven i klasserommet til gode. Derfor må alle ansatte få ta del i kompetanseutviklingen, og ikke bare lærerne, sier hun.

For å motta de statlige midlene, er det krav om at skoleeierne skal bidra med finansiering som tilsvarer 30 prosent av de statlige midlene. Det er Skolenes landsforbund skeptisk til.

– Vi ber Utdanningsdirektoratet å gjennomgående implementere fagskolen som samarbeidspartner i yrkesfaglig kompetanseutvikling på lik linje med UH-sektoren.

– En egenandel på 30 prosent vil utelukke mange kommuner og arbeidsplasser med behov for tilskuddsordningen. Det bør sikres at også disse kan få ta del i samarbeidet med fagskole/UH-sektoren. Det kan være sammenfallende behov mellom kommuner, men innenfor samme fagskole/ universitet/høgskole, fortsetter Johnsen Walker.

Udir bør dele ut midlene

Fylkesmannen skal legge til rette for samarbeidsforum der kommuner, fylkeskommuner og UH skal bli enige om prioritering av utviklingsområder, og fordeling av de statlige midlene. Også her skurrer det, mener forbundssekretæren.

– Fylkesmannen som skal dele ut midlene har ikke nødvendigvis større forståelse for de lokale forholdene enn Utdanningsdirektorat, og et fåtall av våre medlemmer vet om at det finnes en referansegruppe som gir innspill til Fylkesmannen. Derfor bør midlene utdeles direkte fra Utdanningsdirektoratet. En tilskuddsordning til yrkesfaglig kompetanseutvikling bør fortsatt ligge sentralt, sier Mette Johnsen Walker.

Oppstart av kompetanseløftet i 2020 er utsatt på grunn av koronakrisen. Det er bevilget 25 millioner kroner til dette «løftet». Planleggingen av oppstartsfasen koordineres av Kunnskapsdepartementet i samarbeid med KS og Utdanningsdirektoratet. Ett av hovedelementene i oppstartsfasen vil ha fokus på kompetanseheving innenfor regional og desentralisert ordning i noen få fylker.