– Krev mer tid til å jobbe med varslingssaker
Norges mest kjente varsler, Kari Breirem, mener det legges for mye ansvar på de tillitsvalgte i varslingssaker. – Det er begrenset hvor mye tid en tillitsvalgt har til å ivareta sine medlemmer. Dere bør kreve mer frikjøp!
21. november 2019
Runar Nørstad
Advokat Kari Breirem gjestet LOs utdanningskonferanse på Sørmarka i september, for å snakke om utfordringer knyttet til varsling. Deltakerne likte det de hørte. Torsdag var hun tilbake, og innledet om varsling for 45 tillitsvalgte i Skolenes landsforbund som er samlet til fylkeskonferanse.
– Det med varsling er et kjempeutfordrende tema. Både medlemmer, tillitsvalgte og ledere kan være veldig utrygge på hvordan varsel skal håndteres, sa forbundssekretær Bodil Gullseth før hun introduserte Breirem.
Tør ikke varsle på nytt
Kari Breirem synes det er trist at varslere ikke har et bedre vern i Norge.
– I Norge er det vanskelig å klage på systemet. Det finnes et glansbilde som lederne er redde for at skal rakne. Man ser på varsleren som en illojal person, istedenfor å se om personen har rett i kritikken som den kommer med. Man ender opp med å ta personen, som lojalt sier ifra, istedenfor å ta utfordringen og se hvordan ting egentlig fungerer, har Breirem tidligere uttalt til NRK.
– 50 prosent av de som har varslet, varsler ikke på nytt. De er redde for represalier. Det betyr at mange kritikkverdige forhold går under radaren, sa hun fra talerstolen på Sørmarka.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Nektet å signere faktura
For over ti år siden gjorde den såkalte Tønne-saken advokat Kari Breirem til en profilert varsler, etter at hun nektet å signere en faktura på 1,5 millioner kroner som advokatkontoret BA-HR ville sende til tidligere helseminister Tore Tønne.
BA-HR endte opp med en irettesettelse fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, og en av advokatene fikk en bot på 50.000 kroner av Økokrim for fakturaforfalskning. Breirem fikk sparken.
Siden da har Breirem talt varslernes sak, blant annet gjennom å sitte i regjeringens utvalg for å vurdere varsling i Arbeidsmiljøloven og ved å skrive boken «På BA-HR bakke».
Tillitsvalgtes rolle og ansvar
Kari Breirem understreket fra talerstolen at arbeidsmiljøloven forbyr arbeidsgiver å komme med en gjengjeldelse mot en ansatt etter at han/hun har varslet om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.
Hun sa klart fra at det legges for mye ansvar på de tillitsvalgte i varslingssaker.
– Når jeg hører hvor lite frikjøp tillitsvalgte har, er det begrenset hvor mye tid dere har til å ivareta deres medlemmer. Dere bør kreve mer frikjøp! Regjeringen forventer mye av tillitsvalgte i slike saker, så da må det bli mer frikjøp, er min klare mening. Jobb for det, sa Breirem.
– Husk at dette er vanskelige saker – saker som betyr mye for demokratiet, og saker som krever mer tid enn en «vanlig» personalsak, understreket hun.
Kari Breirem informerte grundig om tillitsvalgtes rolle og ansvar i varslingssaker, som kan oppsummeres slik:
Fylkeskonferansen fulgte opp, og delte mange konkrete episoder knyttet til varsling.
– Når det å si fra om kritikkverdige forhold blir sett på som tysting, og ikke som varsling, er det en fare for demokratiet. Flott at varsling er tema her i dag, sa fylkesleder i Finnmark, Berit Hågensen.
Kari Breirem er også leder for Rettsgruppen for varsling og etikk – et nettverk som gjennom sitt arbeid vil bidra til at de som varsler om kritikkverdige og ulovlige forhold i Norge får en reell beskyttelse mot gjengjeldelser og dermed et reelt fungerende «ettervern».
Hovedmål for gruppas arbeid er økt fokus på ytringsfrihet og varsling, samt varslerens situasjon og rettsikkerhet.