– Paradoks at de store byene bygger baseskoler

Baseskolen er med jevne mellomrom gjenstand for debatt i Norge. Tilhengere, ofte skoleeiere og skoleledere, hevder at baseskoler gir økt fleksibilitet, virker utviklende på både elever og lærere og at den styrker tilpasset opplæring. Kritikere, ofte lærere og foreldre, mener at baseskoler fører til mer støy og uro, hindrer konsentrasjon og fordypning, og at særlig de svakere elevene får ekstra utfordringer.

Skolenes landsforbund har fått innspill fra egne medlemmer på at baseskoler bør behandles i organisasjonen. Torsdag holdt Erlend Ellefsen Vinje et innlegg for landsstyret, som er samlet til møte i Asker, med tittelen «Baseskoler – fortidens eller fremtidens skoleanlegg?».  

Ellefsen Vinje har skrevet en doktorgrad bestående av fem artikler, der han tar opp utbredelsen av åpne baseskoler og ser på disse i lys av rådende oppfatninger om læring. Han mener vi ser fremveksten av en skoletype der mye av den tradisjonelle klassebaserte undervisningsmodellen blir satt ut av spill, under dekke av økt fleksibilitet.

– Det er et paradoks at de store byene bygger baseskoler, til tross for at de går dårlig sammen med kriterier for god læring, mener Ellefsen Vinje, som er dosent ved Universitetet i Sørøst-Norge og Oslomet – storbyuniversitetet (Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning).

Det ligger økonomiske grunner bak, som innsparinger på bygging og drift, samtidig som man vil ta unna for økningen i elevtallet, ifølge Ellefsen Vinje.

– Dette skjer under dekke av argumenter om økt fleksibilitet og bedre muligheter for tilpasset undervisning. Realiteten er ofte mer støy, mindre konsentrasjon og en bruk av nivådifferensiering helt på grensen av hva som er tillatt etter gjeldende forskrifter, sier Erlend Ellefsen Vinje til forskning.no.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ellefsen Vinje sa til landsstyret at han ofte blir kontaktet av foreldre som uttrykker bekymring for baseskoler.

Han har tidligere foretatt en spørreundersøkelse blant lærere om deres syn på baseskoler. Blant 1.700 lærere som svarte på undersøkelsen, var 81 prosent for den tradisjonelle klasseromløsningen. Lærerne fra de tradisjonelle skolene var langt mer fornøyd enn kollegaene fra baseskolene.

Landsstyret i Skolenes landsforbund vedtok å ta sende saken til redaksjonskomiteen for en eventuell uttalelse.

• Her kan du lese hele doktorgradsavhandlingen til Erlend Ellefsen Vinje

Fakta: Baseskoler i Norge

• Baseskole er en skole der undervisningen ikke foregår i tradisjonelle klasserom, men i «baser», som varierer i utforming.
• Baseskolen har sin forløper i den åpne skolen som var populær i USA rundt 1970 og kom til Norge samme tiår.
• I 2015 ble det anslått at 11–12 prosent av skolene i Norge var baseskoler. Det er i de store byene dette er mest vanlig, spesielt i Oslo, Trondheim og Bergen.
• I noen av disse skolene gjennomføres undervisningen likevel etter tradisjonell pedagogikk, så selv om bygningene er annerledes så drives de som tradisjonelle skoler. (Kilde: Store norske leksikon)