Frykter nye læreplaner blir tidstyv i skolen

– Skolenes landsforbund har hele tiden pekt på at det nye læreplanverket skal ende opp som et godt verktøy for alle aktører i skolen, spesielt for lærere og elever. Slik utkastene foreligger, er vi dessverre redde for at dette nok en gang blir en gedigen tidstyv i skolen, sier forbundssekretær Bodil Gullseth.

18. mars 2019

Runar Nørstad

18. mars sendes forslag til nye læreplaner i grunnskolen og gjennomgående fag i videregående skole på høring. Dette blir den største endringen av skolens innhold siden Kunnskapsløftet i 2006. (Foto: Pixabay/Illustrasjon)

Læreplanene for grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående opplæring sendes på høring mandag 18. mars. Bakgrunn for fagfornyelsen er at nåværende planer er for omfattende og for lite framtidsrettet.

Stortinget har derfor gitt i oppdrag at de nye fagplanene skal ha et mindre omfattende innhold og legge til rette for at elevenes dybdelæring, ifølge forbundssekretær Bodil Gullseth som representerer Skolenes landsforbund i arbeidsgruppen for partene i fagfornyelsen.

Må bruke tid på å tolke innholdet

En målsetting med fagfornyelsen er at læreplanene skal gi tydelig retning for lærernes valg av innhold i opplæringen. Etter å ha sett på utkastene til læreplanene stiller Skolenes landsforbund seg følgende spørsmål:

– Har læreplanene blitt mindre omfattende og gir de tydeligere retning for skolens arbeid?

– Svaret her vil være både og. Stort sett inneholder læreplanene færre kompetansemål, men de er vide og har et voldsomt stort lokalt handlingsrom. Vi tror at akkurat dette vil overlate altfor mye makt til lærebokforfatterne. Mange ender opp med å vente og se hva som er tolket inn i de ulike lærebøkene og hvilke trinn de er lagt til. Skolenes landsforbund frykter at mye av lærernes tid vil gå med til å tolke hva som ligger i kompetansemål framfor å planlegge hvilke metoder som egner seg best for at elevene skal oppnå best mulig læring for å nå målene. Altså en gedigen tidstyv, sier Bodil Gullseth.

Skolenes landsforbund fulgte kunnskapsminister Jan Tore Sanners innlegg på pressekonferansen mandag, der han offentliggjorde utkast til over 40 nye læreplaner.

– Sanner skal ha ros for å trekke fram betydningen av fellesskolen. Norsk skole skal være for alle elever og de nye læreplanene skal gi bedre og mer inkluderende opplæring uansett hvilken bakgrunn elevene kommer ifra. Vi mener imidlertid at utkastene ikke danner et godt nok grunnlag for fellesskolen. Mange av kompetansemålene har for store tolkningsrom til å danne et felles læringsgrunnlag for elevene rundt i Norge, sier Gullseth.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Forbundssekretær Bodil Gullseth. (Foto: SL)

Smalt kunnskapssyn

– Hvilken innvirkning vil læreplanutkastene ha på lærernes arbeid og elevenes læring?

– Dessverre er utkastet preget av et smalt kunnskapssyn. Det ser ut for at det også er de akademiske ferdighetene som blir stående i sentrum. De skal nok bli reflekterte og kritisk tenkende, men de skapende og kreative ferdighetene er fortsatt ikke tatt inn som en integrert del i kompetansemålene.

– Når en leser en og en plan, kan det ofte være vanskelig å finne fram til tverrfagligheten. Mange steder ser vi også at læreplangruppene har stresset litt vel mye med å få inn de tverrfaglige emnene. De har glemt at det skal komme inn der det er faglig naturlig, fortsetter Gullseth.

Partenes betydning?

Forbundssekretæren er skuffet over at temaet arbeidsliv og partenes betydning for samfunnsutviklingen er fraværende i fagfornyelsen.

– Partene i arbeidslivet har vært opptatt av å få inn arbeidsliv i fagplanene i samfunnsfag. Aller helst ville vi tidlig i grunnskolen ha startet arbeidet med kunnskap om arbeidsliv, arbeidernes rettigheter, organisasjonenes betydning for utvikling av arbeidsliv og samfunn, og trepartssamarbeidets betydning for utvikling av arbeids- og samfunnsliv. Slik er det foreløpig ikke. Skolenes landsforbund mener at norske elever må få lære mer om den norske arbeidslivsmodellen, som blir omtalt i resten av verden. 16-åringer som skal velge yrkesfag, får i realiteten ingen forståelse av hva de går til. At kunnskap om partene i arbeidslivet er helt fraværende, er uholdbart og skremmende. Dette er noe vi vil ta opp i vårt høringssvar.

– Temaet arbeidsliv er tatt inn i samfunnskunnskap på videregående nivå, men vi ser at kunnskap om partenes betydning er helt fraværende. Her vil fagbevegelsen nå jobbe videre med felles innspill for å få målene enda tydeligere, sier Bodil Gullseth.

Skapende og kreative elever

Læreplanene skal ta sikte på å gjøre elevene bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og framtidens utfordringer. Videre skal læreplanene føre til at elevene blir bedre til å reflektere, tenke kritisk, er skapende, kreative, innovative og utforskende.

Stortinget har i sitt oppdragsbrev til Utdanningsdirektoratet sagt at læreplanene skal vise større sammenheng mellom de ulike delene i læreplanverket, slik som overordnet del, formålsparagrafen, de grunnleggende ferdighetene og også mellom de ulike fagene.

Tre tverrfaglige tema skal prioriteres. Disse er: «Demokrati og medborgerskap», «Bærekraftig utvikling» og «Folkehelse og livsmestring». De tre tverrfaglige emnene skal trekkes inn der de er faglige relevante.

Bruk din stemme til å påvirke

18. mars åpner høringen om nye læreplaner for alle fag i grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående skole. Totalt sender Kunnskapsdepartementet over 40 læreplaner på høring. Høringsfristen er 18. juni.

– Skolenes landsforbund oppfordrer våre medlemmer om å ta aktiv del i høringen i «sine» fag og også vurdere om den enkelte fagplan vil bidra til å styrke fellesskolen, sier forbundssekretær Bodil Gullseth.

De nye læreplanene skal fastsettes av Kunnskapsdepartementet til høsten, og vil bli tatt i bruk i skolen fra høsten 2020. Første kull med elever som får de nye læreplanene fra 1. klasse, går ut av grunnskolen våren 2033. Sametinget fastsetter de samiske språkplanene.

Pixabay-bildet er frigjort under denne lisensen