– Bruk lærerspesialist-penger på tidlig innsats
Pengene som foreslås brukt på ordningen med lærerspesialister, bør heller brukes på etterutdanning for alle lærere som ønsker faglig påfyll rettet mot tidlig innsats, mener Skolenes landsforbund.
25. oktober 2018
Runar Nørstad
8. oktober la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2019.
Torsdag ble det arrangert åpen høring i Stortingets utdannings- og forskningskomité om Statsbudsjettet 2019, kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen, (Prop. 1 S (2018-2019)).
Forbundssekretær Bodil Gullseth representerte Skolenes landsforbund (SL). Hun brukte de tilmålte tre minuttene på ordningen med lærerspesialister, tidlig innsats i skolen og midler til etterutdanning.
– Skolenes landsforbund takker for muligheten til å utdype sitt notat som er oversendt utdannings og forskningskomiteen vedrørende statsbudsjettet, sa Gullseth med rolig røst i sin innledning.
Bodil Gullseth startet med å fortelle representantene i utdannings- og forskningskomiteen at Skolenes landsforbund er motstander av lærerspesialistordningen, og har vært det siden den ble opprettet i 2015.
– Bruk pengene på tidlig innsats
– Det er i statsbudsjettet foreslått en styrking av lærerspesialistordningen med om lag 50 millioner, slik at den totale rammen blir 122 millioner kroner. Skolenes landsforbund har vært mot denne ordningen helt siden den ble innført som en toårig forsøksordning høsten 2015.
– Vi har hele tiden ment at ordningen med lærerspesialister bryter med tariffavtalene lærerne har. Det er ingen stillingskategori som heter lærerspesialist. Ordningen skaper et A- og B-lag blant norske lærere. Vårt forslag er at lærerspesialistordningen avvikles og at midlene – altså de 122 millionene – brukes enten til økte midler til etterutdanning for alle lærere som ønsker faglig påfyll rettet mot tidlig innsats, eller til å få på plass rammene som mangler i intensjonsavtalen om veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere, fortsatte Bodil Gullseth.
De såkalte lærerspesialistene skal tjene som veiledere for andre lærere og bidra til faglig styrking av lærerkollegiet. Basert på tilbakemeldinger fra medlemmene, er Skolenes landsforbund av den oppfatning at ordningen ikke fungerer etter hensikten. Dette ble også et tema under høringen i Stortinget torsdag.
Fikk spørsmål om ordningen
Bodil Gullseth fikk spørsmål fra Mathilde Tybring-Gjedde (H) om hvilke tiltak som eventuelt kunne vært gjort for å forbedre lærerspesialistordningen.
– Ordningen med lærerspesialistene lever ofte sitt eget liv i skolehverdagen, sier våre medlemmer. Lærerspesialistene har ikke tydelige nok instrukser i forhold til arbeidsoppgavene og hvordan de skal løses. Men som sagt: Vi ønsker å avvikle hele ordningen. Da blir det vanskelig å sitte her og argumentere for å gjøre ordningen bedre, sa Gullseth som fikk både representanter og tilhørere til å le.
– Takk for forsøket, repliserte ordstyrer Kent Gudmundsen (H) og så smilende bort på sin partikollega, Tybring-Gjedde.
LO støtter Skolenes landsforbund når det gjelder ordningen med lærerspesialister.
«LO er skeptisk til ordningen med lærerspesialister. Ordningen er ikke drøftet på en tilfredsstillende måte med lærerorganisasjonene», skriver LO i sitt høringsnotat om statsbudsjettet.
Laget rundt eleven
Forbundssekretær Bodil Gullseth understreket i høringen at tidlig innsats må være gjeldende uansett nivå i utdanningsløpet – fra barnehage til universitet og høgskole.
– Bemanningsnormen følges opp med midler i forhold til barnehagelærere og lærere, men vi ser at det er en kjempeutfordring i forhold til det å få tak i kvalifiserte lærere på skolene.
– Støttetiltakene rundt gjennomføring av tidlig innsats kan være mange. Blant anna mener vi at det er viktig å se på laget rundt eleven. Det må være et såpass stort økonomisk handlingsrom i kommuner/fylkeskommuner at de har råd til å ansette et godt arbeidslag som kan ivareta de mange arbeidsoppgavene som en lærer ikke har kompetanse på eller tid til å utføre. Rammene må være så gode at jobben til læreren blir nettopp det å være lærer. Det er også viktig å huske tidlig innsats i forhold til fornyelse av maskinpark i yrkesfaglig opplæring på videregående, sa Gullseth.
Etterutdanning
Hun avsluttet sitt innlegg med å presisere at Skole-Norge er nå midt inne i en omstillingsprosess.
– Kunnskapsministeren omtalte i forrige uke denne prosessen som en reform. Det er viktig at det i denne sammenheng bevilges midler til etterutdanning som ivaretar de behovene som oppstår her. Sjøl om det er først i 2020 at læreplanene skal innføres, vil vi allerede når læreplanene er fastsatt i 2019 ha en pekepinn om hvilke etterutdanningstiltak som er påkrevet.
Stortinget skal behandle statsbudsjettet 13. desember (foreløpig dato).