– Uforståelig skolepolitikk

At allerede godt kvalifiserte lærere med årelang undervisningserfaring må ut i utdanning – uansett situasjon – er skammelig. Uforståelig at ikke politikerne ser dette,…

13. april 2016

Runar Nørstad

SL-leder Anne Finborud sier at innføringen av de nye kompetansekravene gir lærerne et dårligere omdømme i samfunnet.At allerede godt kvalifiserte lærere med årelang undervisningserfaring må ut i utdanning – uansett situasjon – er skammelig. Uforståelig at ikke politikerne ser dette, mener SL-leder Anne Finborud.

 

Det omstridte forslaget om å innføre kompetansekrav for alle lærere ble banket gjennom på Stortinget tirsdag.

Et flertall bestående av Høyre, Frp, Venstre og Arbeiderpartiet vedtok at alle lærere skal ha et visst antall studiepoeng for å være kvalifisert til å undervise i norsk, matematikk eller engelsk. Kravet er gitt tilbakevirkende kraft – uavhengig av hvor lenge de har undervist i disse fagene i skolen.

– Trist dag for den norske skolen, sier leder Anne Finborud, sier leder i Skolenes landsforbund (SL).

– Innføring av de nye kompetansekravene gir lærerne et dårligere omdømme i samfunnet. Det svekker også stillingsvernet for en stor gruppe av lærerne og akselerer rekrutteringskrisen, fortsetter hun.

Lærerne er gitt ti år for å skaffe seg kompetansen etter et kompromiss mellom Venstre og regjeringspartiene.

– Og da har disse lærerne ytterligere 10 års undervisningserfaring, sukker Finborud lakonisk.

 

– 30.000 lærere er avskiltet

Senterpartiets stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien anklager partiene for å ha «avskiltet» 30.000 lærere. Hun har også vært saksordfører for saken.

– Senterpartiet ga i desember 2015 regjeringen og flertallet anledning til å vurdere saken på nytt. Vi ble nok en gang nedstemt. Tirsdag 12. april hadde Stortinget nok en sjanse til å rette opp igjen feilene fra i fjor. Dessverre skjedde det ikke denne gangen heller, sier Tingelstad Wøien i en pressemelding.

Senterpartiet ser ingen reell forskjell på forslaget fra Høyre, Frp, Venstre, og forslaget fra Arbeiderpartiet. Tingelstad Wøien mener de begge vil føre til nøyaktig det samme:

– Selv om H, Frp, V og Ap gjør sitt beste i å få saken til å framstå som fikset og rettet opp, så vil ikke dagens vedtak endre faktum: Lærere med utdannelse fra før 2014 er avskiltet, deres grunnutdanning gjelder ikke lenger, sier Sp-representanten.

 

A- og B-lag i skolen

Anne Finborud er skuffet over at et samlet Storting ikke sluttet seg til forslaget fra Senterpartiet, SV og KrF om å reversere vedtaket.

– Siden det omstridte junivedtaket fant sted, har uroen økt i skolen. Vi har på en saklig måte formidlet til Stortinget hvor urettferdig dette lovvedtaket slår ut. Avskiltingen av lærere vil utvikle A- og B-lag i skolen, og slå negativt ut på lærerrommet. Lærere med lang ansiennitet rammes hardest.

– Ja, jeg er svært skuffet. Og jeg er spesielt skuffet over at Arbeiderpartiet og Venstre i innstillingen ikke sluttet seg til forslaget fra Senterpartiet, SV og KrF, sier Finborud.

 

Egenandel?

KrF mener de skjerpede kompetansekravene vil gjøre det umulig for lærere utenfor skolen å vende tilbake til læreryrket og dermed forsterke dagens lærermangel, skriver NTB.

SV krever at lærerne som nå pålegges videreutdanning skal slippe å betale en egenandel.

– Det er det eneste rettferdige. Når staten pålegger en yrkesgruppe å ta ny utdanning, får den ta regningen selv, sier Lysbakken.

 

Tydelig instruks

Stortingsrepresentant Christian Tynning Bjørnø fra Arbeiderpartiet sier vedtaket innebærer noen klare krav til regjeringen.

– Regjeringen har fått tydelig instruks om å holde Stortinget løpende orientert om situasjonen fram til 2025, at kommunene må utarbeide kompetanseutviklingsplaner og at etter- og videreutdanningssystemet må forbedres, sier Tynning Bjørnø til NTB.

Han mener regelverket slik det i utgangspunktet var utformet av regjeringen, ville ført til at flere lærere ville mistet retten til å undervise.

– Vi hadde helst sett at vårt forslag om at alle lærere skal være fullt ut kvalifisert for undervisning i overgangsperioden fram til 2025 ble vedtatt, fremfor regjeringens forslag om å lage en dispensasjonsordning, sier han.

 

Relevante lenker:
SL: Innstilling: Konsekvensene av innføringen av kompetansekrav
SL: – Sirkus Kompetansekrav fortsetter
SL: Enighet om overgangsordning for lærere
SL: – Norske lærere fortjener å bli lyttet til
SL: Står fast på at kompetansekrav skal ha tilbakevirkende kraft
SL: – Seig kamp om lærernes kompetanse