– Ny «lærerspesialistordning» må ivareta lærerens og skolens behov

Høyre, Venstre og KrF leverte 12. januar 2022 et representantforslag i Stortinget om å videreføre ordningen med lærerspesialister. Forslaget (Dokument 8:67 S (2021-2022)) kommer etter at regjeringen valgte å avvikle dagens ordning i budsjettforliket med SV.

Forslagsstillerne, stortingsrepresentantene Abid Raja (V), Guri Melby (V), Jan Tore Sanner (H), Kari-Anne Jønnes (H), Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og Margret Hagerup (H), mener det er meningsløst å avvikle ordningen. De tre partiene ber regjeringen komme tilbake med et forslag til en ordning for karriereveier for lærere i skolen som bygger på lærerspesialistordningen før skoleåret begynner i 2022, og at denne forankres med partene i skolesektoren.

Skaper klasseskille i skolen

Torsdag ble det avholdt digital høring i Stortingets utdannings- og forskningskomité om forslaget. 2. nestleder Bodil Gullseth og forbundssekretær Jeanine Norstad representerte Skolenes landsforbund.

– Det er en dårlig skjult hemmelighet at Skolenes landsforbund har vært motstander av lærerspesialistordningen helt siden 2015. Ordningen er ikke forankret i trepartssamarbeidet, og den har blitt liggende utenfor tariffavtalene – noe som skaper en stor uforutsigbarhet, sa Gullseth før hun stilte spørsmål ved begrepene «karrierevei» og «lærerspesialist».

– Vi har et litt anstrengt forhold til begrepet. Er det en «vei» opp i, eller ut av, skolesystemet vi er på jakt etter. Vi kjenner også at det murrer litt over begrepet «lærerspesialist», fordi det fjerner litt av stoltheten med det å være lærer – stoltheten ved å så fullt ut i klasserommet med elevene. Det kan være at ordningen skaper klasseskille både mellom lærere og skoler, fortsatte Gullseth.

Ikke levedyktig i dagens form

Nestlederen kom også inn på at det er store uklarheter knyttet til hvordan lærerspesialister blir «utnevnt» til nettopp lærerspesialister, og at dette praktiseres svært ulikt rundt omkring på skolene.

– Vi ser at det er en viss urettferdighet i ordningen. Noen skoler har ennå ikke vært på banen når det gjelder å motivere noen til å bli lærerspesialist. I enkelte områder av landet derimot, er det mange som blir lærerspesialist. Etter vår oppfatning vil denne «nasjonale ujevnheten» være en uheldig utvikling i skolen, sa Bodil Gullseth og avsluttet med at lærerspesialistordningen fortsatt har for mange uklare rammer til at den er levedyktig i dagens form.

– Partsforankring er kjempeviktig

Margret Hagerup (H) utfordret organisasjonene til å si noe om konsekvensene av å avvikle dagens lærerspesialistordning fremfor å videreutvikle den. Elise Waagen (Ap) ville vite hva man bør ta med seg av erfaring fra dagens ordning, og inn i arbeidet med «nye karriereveier i skolen».

– Det kan være utfordrende for de som står i utdanningen, eller innehar funksjonen i dag. Vi forstår den uforutsigbarheten disse står i. Samtidig er det viktig å ta denne «timeouten» nå, nettopp fordi erfaringen med piloten og tilbakemelding fra våre medlemmer viser at ordningen ikke har vært treffsikker nok.

– Når det gjelder erfaring å ta med seg, er partsforankring kjempeviktig, i tillegg til de tilbakemeldingene som har kommet fra kollegaer av lærerspesialistene om at det er veiledersituasjonen som oppleves mest nyttig. Dette kommer også frem i sluttrapporten fra NIFU. Ettersom vi allerede har veiledning som en del av vår tariffavtale, så tror vi at dette er et viktig spor å jobbe videre med, sa forbundssekretær Jeanine Norstad. 

Godt fungerende mentor-/veilederordning

I det skriftlige høringssvaret fra Skolenes landsforbund, legger forbundet vekt på glede over at lærerspesialistordningen skal erstattes med noe annet, og at det er nedfelt i Hurdalsplattformen at organisasjonene skal være viktige brikker i dette arbeidet.

«Vi har vært kritiske til lærerspesialistordningen fra dag én, og vil fortsatt være en tydelig stemme for å bringe fram en ny ordning som er godt forankret i avtaleverk. Skolenes landsforbund mener imidlertid at en nå ikke må haste av gårde og at man ikke skal fortsette med en ordning som ikke fungerer eller innføre noe nytt i ekspressfart.»

Og videre …

«Grasrota i vår organisasjon er tydelige på at det de ønsker seg er en godt fungerende mentor-/veilederordning. En ordning som tilfører nødvendige ressurser for både den som er veileder og den som blir veiledet. Tid og lønn blir nevnt som viktige faktorer …»

Skolenes landsforbund er glad for at den nye regjeringen nå har satt i gang et arbeid forankret hos partene.

«Vi ser frem til gode møter sammen med Kunnskapsdepartementet og de andre organisasjonene, for å jobbe fram en ny ordning som er tilpasset behovet ute i skolene. Grasrota har gitt oss gode ideer og innspill til dette arbeidet, og vi har derfor stor tro på at vi finner en god partsforankret ordning sammen, men etter vår mening er ikke dette lærerspesialistordningen», står det å lese i forbundet høringssvar.

Skoleåret 2021-22 finnes det nesten 2.000 lærere som har lærerspesialiststillinger rundt om i Norge.

Her kan du lese hele høringssvaret fra Skolenes landsforbund

Relevante lenker
SL: – Skrot ordningen med lærerspesialister 
SL: Klare forventninger til ny regjering
SL: Provokasjon mot den norske lærerstanden
SL: – Bruk lærerspesialist-penger på tidlig innsats