– Gjeninnfør allmennlærerutdanningen

Det er bred oppslutning om grunnskolelærerutdanningene som femårig masterstudium. Men etter endringen har søkertallene stupt, står det i en fersk rapport fra Nokut.

Det som kanskje oppleves som mest presserende nå ved utgangen av 2024, er nedgangen i antall søkere til grunnskolelærerutdanningene. Antall søkere til grunnskolelærerutdanningen har gått vesentlig ned fra 2018 til 2024, understrekes det ifølge NTB.

For utdanningen som retter seg mot første til sjuende trinn på barneskolen, er nedgangen på 33 prosent. Det samme gjelder hele 49 prosent til utdanningen for å bli lærer på femte til tiende trinn.

Evalueringen som har resultert i Nokut-rapporten, er den første store gjennomgangen av grunnskolelærerutdanningen etter at den ble endret fra å være treårig til å bli et femårig masterstudium i 2017.

– En klar anbefaling er å ikke sette i gang med nye endringer og reformer av utdanningene på nåværende tidspunkt, men å la de få tid og mulighet til å utvikle seg videre, forklarer Nokut-direktør Kristin Vinje i en pressemelding.

Skolenes landsforbund er ikke motstandere av masterutdanning, men mener det er feil at det skal være obligatorisk å skrive en masteroppgave for å bli lærer. 1. nestleder Jon Oddvar Holthe er ikke overrasket over nedgangen i søkertallene.

– Dagens femårige obligatoriske masterutdanning skremmer mulige søkere bort fra lærerutdanningene. Det har vi visst lenge.

– Gjeninnfør allmennlærerutdanningen. Det er ikke et behov for at alle lærere skal ha master og forskningskompetanse. I Norge har vi mange små og mellomstore skoler. Lærere med masterutdanning og undervisningskompetanse i få skolefag, vil få store problemer med å få full stilling. Ved mange skoler er det rett og slett ikke nok timer i de enkelte fag til at masterutdannede kan fylle stillingen. Små og middels skoler vil også risikere ikke å ha lærere som er formelt utdannet i alle fagene som har kompetansekrav, fortsetter Jon Oddvar Holthe.

Skolenes landsforbund er overbevist om at det er mulig å utdanne mange flere lærere.

– Men da må politiske kjepphester settes på stall og ikke brukes til å bygge barrikade mot gode og praktiske løsninger, sier nestleder Jon Oddvar Holthe.

Skolenes landsforbund har følgende forslag til løsning:

• Gjeninnfør allmennlærerutdanningen
• Åpne for at kandidater med bachelorgrad kan ta praktisk pedagogisk utdanning (PPU)
• Desentraliserte opplegg for å «kvalifisere de ukvalifiserte»
• Styrke praksisdelen i lærerutdanningen, slik at de nyutdannede lærerne vil bli mer forberedt på hva som møter dem når de kommer i jobb.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Antallet kvalifiserte førsteprioritetssøkere, altså søkere som er kvalifiserte i henhold til opptakskravene og har grunnskolelærerutdanningen som førstevalg, sank fra 2018 til 2023.

Nedgangen ble imidlertid avløst av en markant oppgang i 2024. Som tiltak for å øke inntaket til utdanning, ble det i høst åpnet for opptak uten karakterkrav på studieplasser som sto ledige etter det ordinære opptaket.

– Dispensasjonen medførte at flere søkere ble ansett som kvalifiserte, ifølge Nokut-rapporten.

Også antallet studenter som møtte til studiestart, gikk ned fra 2018 til 2023. Tallet økte ved studiestart denne høsten, men oppgangen var ikke så stor at den motsvarer nedgangen de siste årene.

I sluttrapporten kommer det fram at det er bred oppslutning om grunnskolelærerutdanningene som femårig masterstudium. Både studenter, rektorer og praksislærere er fornøyde med den faglige tyngden de opplever at studentene har fått etter reformen.

Under evalueringen er det samlet data fra 13 utdanningsinstitusjoner som tilbyr grunnskolelærerutdanning. Evalueringen er gjennomført av en sakkyndig komité på vegne av Nokut i perioden 2022 til 2024.

Les sluttrapporten fra evalueringen her (PDF, Nokut)

Relaterte saker
SL: Åpner for å bli lærer uten master
SL: – Det må være flere veier inn i læreryrket
SL: SL: Står sammen om rekrutteringsutfordringene
SL: Debatt: Lønn alene er ikke nok
Mettes Blogg: Hvordan rekruttere og beholde lærere?