Fravær av utdanningspolitikk

Hva handler det egentlig om når en statsråd vil innføre en forskrift som gir en rigid fraværsregel på ti prosent?

 

 

«Hvis en elev har mer enn 10 prosent udokumentert fravær i ett fag, skal karakter ikke gis.»

En slik grense flytter fokus bort fra faglærerens vurdering av elevens kompetanse og svekker lærerens autoritet i vurderingsarbeidet i faget. Det er læreren som avgjør om det er faglig grunnlag for å sette karakter, og ingen andre bør kunne overprøve det. Elever som er fraværende i 9,9 prosent av undervisningstimene i et fag vil få store hull i sin kompetanse i faget. Så viktig er undervisningen og progresjonen i faget.

Når statsråden selv tar initiativ til å legalisere inntil 9,9 prosent fravær i hvert fag i videregående skole, burde vi kunne forvente at det vekker oppsikt. Det viser en manglende forståelse for at lærernes undervisningsopplegg er viktig for elevenes faglige utvikling. Så fikk da også statsråden i denne saken flertallet på Stortinget mot seg med klar beskjed om å heve den rigide tiprosentgrensa.

En strategisk orientert elev ville etter statsrådens ønske kunne ha opptil en måned udokumentert fravær, og likevel være innafor reglene. Dette kan verken være å ta elevenes eller lærerens arbeid på alvor. Hva er det egentlig som skjer i utdanningspolitikken? I dette perspektivet blir jo ikke Utdanningsforbundets forslag om 15 prosent fravær bedre.

Mens statsråden i utgangspunktet ønsket en rigid fraværsgrense på ti prosent, heter det nå i forskriften at rektor skal bruke skjønn slik at elever i spesielle tilfeller kan ha inntil 15 prosent udokumentert fravær og likevel få karakter. Dette betyr i praksis at rektor skal ta avgjørelsen i de tilfeller faglærer og rektor er uenig om eleven skal ha karakter eller ikke.

Fraværsgrense har engasjert og til dels opprørt medlemmer og tillitsvalgte i Skolenes landsforbund. Nylig fikk jeg en SMS fra fylkesleder i SL Sør-Trøndelag, Rigmor Bjerche, som har bitt seg merke i denne formuleringen i forskriften:

«I spesielle tilfeller kan rektor bestemme at en elev som har gått over grensen på 10 prosent, og ikke har tilstrekkelig dokumentasjon, likevel skal kunne få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter.»

Denne setningen flytter status og ansvar bort fra lærer og gir rom for at rektor kan overstyre en lærer som mener det ikke er karaktergrunnlag for å sette halvårsvurdering/standpunkt. Her har kunnskapsministeren slått en kile i statusen til faglæreren, som jo er den suverene når det gjelder å sette riktig karakter.

[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]

 

Jeg er fullstendig enig med Rigmor. Hvilken kompetanse har egentlig rektor her? Hvordan kan det gå an at en rektor skal kunne bruke skjønn og bestemme at karakter skal settes hvis faglærer er av en annen oppfatning?

Skolenes landsforbund mener at alt fravær er ugyldig inntil eleven og foresatt i dialog med skolen har klargjort en legitim årsak. Det mest naturlige vil være å relatere ugyldig fravær til ordenskarakteren.

Vurderingskriteriene i fagene bør være klart relatert til målene i fagene og arbeidsmetodene en velger i fagene. Dersom en elev er så mye fraværende at det blir vanskelig å gi karakter, så bør dette skje etter en helhetlig vurdering av faglæreren – og ikke etter en matematisk grense som er fastsatt i departementet og som dertil svekker lærerens autoritet.

Skolenes landsforbund frykter også at en konkret fraværsgrense ikke er egnet til å få ned fraværet eller redusere frafallet. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har frafallet ikke vært så lavt som nå siden 1994.

I boka «De frafalne» uttaler elever som har falt ut fra skolen at det de trenger er «utholdne voksne og utholdne systemer som ikke slipper dem så lett. Det handler om å gi oss mestring og ikke nye nederlag.»

 

Innlegget står også på trykk i medlemsbladet I skolen (utgave 5-2016): I skolen kan du lese her (gratis)

 

Forbundsfrua har også blogget om:

• SL ønsker reelle forhandlinger om lønnsmassen
• Statsrådens splitt- og hersktaktikk
• Røe Isaksen – på parti med framtiden?
• Sirkus Kompetansekrav fortsetter
• Forvirret, frustrert og forbannet
• Røe Isaksen – en kompromissløs pratmaker?
• Psykisk helse i skolen
• Optimisme i Osloskolen
• Feil å avskilte læreren!
• Knallbra om framtidas skole
• Skole-Norge trenger et større SL
• Kampene vi må vinne

 

Pixabay-bildene er publisert under denne lisensen [/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]