Andre ansatte (SFS 2201)
[Februar 2020] Jeg er utdanna barnehagelærer. Etter å ha vært noen år i barnehagen, har jeg lyst til å prøve meg i grunnskolen. Er det mulig?
Barnehagelærer
SVAR: Som barnehagelærer må du ha minst 60 studiepoeng videreutdanning for å bli ansatt fast i skolen. Da kan du tilsettes for å undervise på 1.–4. årstrinn. For å undervise i fagene norsk, samisk, norsk tegnspråk, engelsk og matematikk på barnetrinnet må den som skal undervise ha 30 studiepoeng som er relevante for det aktuelle fag, i tillegg til å oppfylle tilsettingskravene. Om de 60 studiepoengene er i spesialpedagogikk, kan du undervise på 1.–10. trinn.
Bodil Gullseth
[Oktober 2019] I SFS 2201 3.3.3. står det at personalet i elevrettet arbeid skal ha nødvendig tid til planlegging, vet du noe om hvor mye tid som er vanlig? Våre assistenter har ikke noe slikt i sine planer. I 3.4. står det at assistentene skal ha 37,5 timer til planlegging/samarbeid for personalet. Er de timene det vi pedagoger kaller planleggingsdager? Våre assistenter har faste stillinger 89 prosent, nå har ledelsen funnet at de ikke har nok timer, de mangler 28 timer. Kan ledelsen pålegge elevassistenten å arbeide med ikke-elevrettet arbeid i uke 40 som er elevenes ferie? Det er snakk om rydding på skolen. Ledelsen foreslår også at de kan få reduksjon i lønn siden de mangler 28 timer (2,5 dager) og da få lønn tilsvarende 87,3 prosent.
Tillitsvalgt
SVAR: Nødvendig tid til planlegging vil nok variere fra person til person, fra stilling til stilling. Elevassistentenes jobb er jo svært forskjellige. Noen kan kanskje gå inn i klasserommet uten å måtte gjøre forberedelser i det hele tatt, mens andre har arbeidsoppgaver som krever at de enten må samsnakke med læreren som har undervisningen av klassen, eller som gjør forberedelser til timene som skal avholdes. Her er det grunnlag for drøftinger. Nødvendig tid til planlegging kan både være til aleneforberedelser og samarbeidstid med andre.
De 37,5 timene bør ikke være lagt til en 40-ende arbeidsuke, men være sammenfallende med det pedagogiske personalets tid til kurs og planleggingsdager. Innhold må da enten være samarbeid med lærerteam om elevretta arbeid, eller at det legges opp til skolering av elevassistenten. Det står tydelig at det er planlegging og samarbeid. Rydding på skolen kommer ikke inn under dette. Forslaget om å redusere stillingsprosent og lønn, skal dere ikke godta. Her må ledelsen gjøre jobben sin og planlegge hva assistenten skal fylle de 37,5 timene med.
Bodil Gullseth
[August 2019] Er det et annet reglement for overtid for personer som ikke har full stilling enn for andre ansatte i skolen? For eksempel for miljøterapeuter og miljøarbeidere som er med på overnatting med elever. Grunnen til at jeg spør, er at den avtalen vi har på vår skole i forhold til overnatting på tur med elever slår dårlig ut for andre ansatte i skolen. Blant annet fordi de ikke har 100 prosent stilling. Jeg mener å ha hørt at man har rett til overtidsbetaling selv om man ikke har full stilling, hvis det er planlagt overtid? Det vil jo en overnattingstur være.
Tillitsvalgt
SVAR: Dette kan du lese om i hovedtariffavtalen mellom KS og SL. I Kapittel 1, fellesbestemmelsene § 6 står det:
«Overtid – forskjøvet arbeidstid
6.1 Grunnlag for overtidsgodtgjøring
Pålagt arbeid ut over den ordinære arbeidstid er overtidsarbeid. For undervisningspersonalet gjelder egne bestemmelser.
6.2 Avgrensning
Overtidsarbeid skal innskrenkes mest mulig. Bestemmelsene gjelder kun for arbeidstakere i heltidsstillinger. Deltidstilsatte har likevel krav på overtidskompensasjon dersom de pålegges å arbeide ut over det som er fastsatt for full stilling pr. dag (dog minimum 6 timer dersom arbeidstiden varierer fra dag til dag) eller pr. uke. Deltidstilsatte utbetales godtgjøring for forskjøvet arbeidstid, jf. punkt 6.8.
6.8 Forskjøvet arbeidstid
6.8.1
Når partene lokalt er enige om å forskyve arbeidstiden, betales 50 % tillegg for den tid som faller utenom vedkommendes ordinære arbeidstid. Varsel om forskjøvet arbeidstid skal så vidt mulig gis 3 dager i forveien, og aldri mindre enn 1 dag i forveien. Hvis en arbeidstaker pålegges forskjøvet arbeidstid samme dag eller natten etter at vedkommende har hatt alminnelig arbeidstid, betales som for overtid inntil arbeidstidens begynnelse neste dag.»
Bodil Gullseth
[Mars 2018] Jeg begynte som fagarbeider på ny skole i august. Der viser det seg at vi ikke får lønn som ufaglært lærer når vi går inn som vikar for lærere. Dette begrunnes med at vi ikke har for- og etterarbeid. Jeg får ikke dette til å stemme, da vi faktisk står med ansvaret for en hel klasse, og undervisningen som skal gjennomføres den aktuelle timen. På skolen jeg har jobbet på de åtte siste årene har vi alltid fått lønn som ufaglært lærer når vi har gått inn for lærer. Disse skolene ligger forøvrig i samme kommune.
Fagarbeider
SVAR: Jeg går ut fra at din skole er en vanlig kommunal skole, og at den ligger i KS-området. KS omfatter alle kommuner og fylkeskommuner i Norge, unntatt Oslo, men Oslo kommune har lignende bestemmelser.
Alle kommunale skoler er bundet av tariffavtalene. I hovedtariffavtalen [HTA) Kap. 1 § 12-4 står det at lønn for vikarer skal beregnes etter de bestemmelser som gjelder for stillingen. Det betyr at alle som tar vikartimer for en lærer skal innplasseres og lønnes etter lærernes kompetanselønnssystem. Når man ikke har godkjent lærerutdanning, skal man plasseres i stillingskode 7960 (lærer uten godkjent utdanning) og lønnes minimum som fagarbeider. Dette står i vedlegg 6 i HTA.
Det betyr videre at når du tar tilfeldige vikartimer, så skal du lønnes etter den formelen som står i § 12-4 og som gir bedre timebetaling enn en vanlig assistenttime. Det spiller ingen rolle om du ikke har noe for- eller etterarbeid til timen. Det betyr at den forrige skolen du var på, gjorde dette helt korrekt, mens nåværende skole antakelig har manglende kjennskap til avtaleverket.
Jeg vil råde deg til å ta kontakt med din nærmeste tillitsvalgte og la ham eller henne kjøre saken. Når skolen har lønnet deg feil, så kan du kreve etterbetaling i inntil tre år. Du har derfor god tid til å ordne opp, bare så det er sagt.
Gunnvor Sen
[April 2017] Eg er tilsett som lærar på vilkår og skal ta PPU-eksamen til våren. Har eg rett på permisjon med full lønn då? Har spurt rektor om dette, men han seier at dei utan PPU ikkje har rett på lønna eksamensdagar. Stemmer det?
Snart ferdig lærar
SVAR: Dette stemmer ikkje. Alle som er tilsett i KS-området, uavhengig av stilling eller tilsettingsform, er omfatta av avtaleverket. Det betyr at du har same rett som andre lærarar til permisjon med lønn under eksamen, slik det står i hovudtariffavtalen KS, kap. 1, § 14.4.
Gunnvor Sen
[April 2017] Jeg ble ansatt som assistent i skolen i oktober. Jeg går som ufaglært assistent i 60 prosent. Jeg har nå trådt inn som vikar i 1. og 2. klasse for faglæreren, og jeg har hatt vanlige skoletimer i denne klassen. Har jeg krav på lønn som ufaglært lærer og ikke bare vanlig assistentlønn? Jeg ser på lønnsslippen min at jeg ikke har fått noe mer betalt. Jeg får ikke dette til å stemme. Den siste måneden har jeg jobbet hver torsdag og fredag fulle dager som lærer i 1. og 2. klasse. Burde ikke jeg da fått mye mer utbetalt?
Assistent
SVAR: Som lærer uten godkjent utdanning skal du lønnes etter en spesiell formell som gir høyere timepris for de timene du har som lærer enn som assistent. Jeg vet ikke hvor lang hver skoletime er på din skole, men det vanlige er jo 45 minutter eller 60 minutter. Formelen for betaling av vikartimer i undervisning ser slik ut:
Årslønn x 1400 x 100/Årsramme x 1697,5 x 112
Årsrammen på barneskolen (1.–7. klasse) er den samme for alle fag: 741 når det er 60 minutters timer og 988 når det er 45 minutters enheter. (På ungdomstrinnet og vgs er det mange forskjellige årsrammer i forhold til hvilket fag man underviser.)
Du skal minimum ha lønn som fagarbeider når du jobber som vikarlærer. Jeg vet jo ikke om du har noen lønnsansiennitet, men la oss gå ut ifra at du ikke har noen som helst ansiennitet. Da er begynnerlønn for fagarbeider kroner 326.300 i KS-området. (KS er hele landet, unntatt Oslo, som har egen tariffavtale. Bestemmelsene er likevel omtrent de samme.)
Da blir utregningen for en time undervisning, når timen er 60 minutter:
326.300 x 1400 x 100/741 x 1687,5 x 112 = 326,19 kroner
Hvis timen er på 45 minutter, blir timelønnen slik:
326.300 x 1400 x 100/988 x 1687,5 x 112 = 244,64 kroner
Du må finne ut hva som er din betaling per time som assistent. Det finner du ut ved å dele din nåværende årslønn på 1950. La oss si du har ingen ansiennitet, og ingen utdanning (fagbrev). Da er antakelig årslønnen din kroner 282.000. Pr. time blir det 144,64.
Du skal da ha utbetalt differansen mellom timelønn som lærer uten godkjent utdanning og din assistentlønn. Det betales, med andre ord, mye bedre for en undervisningstime enn for en assistenttime. Det er blant annet fordi det implisitt ligger at man har både for- og etterarbeid til en undervisningstime. Men for å unngå konflikter av typen «det er ikke forarbeid/etterarbeid til denne timen, derfor får du ikke ekstra betalt», så er det enighet mellom KS og lærerorganisasjonene om at alle vikartimer skal betales etter formelen, uavhengig om vikarlæreren har noe for- og etterarbeid. Dette gjelder uansett om læreren er godkjent lærer eller uten godkjenning. Hvis du har vært feil avlønnet, så kan du kreve etterbetaling i inntil tre år, så det gjør ingenting om du har fått feil lønn fram til nå.
Gunnvor Sen
[Desember 2016] Det gjelder SFS 2201 (Særavtale i KS for blant annet assistenter). Under punkt 3.3.3-skole, så står det at personalet skal gis nødvendig tid til planlegging og tilrettelegging. Under punkt 3.4-planlegging samarbeid, står det at det skal avsettes 37,5 timer til planlegging og samarbeid. Rektor mener at det er de samme timene det er snakk om, men jeg er ikke enig. Hva er riktig?
Plasstillitsvalgt
SVAR: Du har helt rett. Man behøvde jo ikke å ha det første punktet, dersom de 37,5 timene i punktet etter omhandlet den samme tiden. Men her kan du vise rektor hva som står i rundskriv B 1/2014 fra KS (første linje er uthevet av meg):
«SFS 2201- Pkt 3.4. Planlegging/samarbeid (barnehager, skolefritidsordninger og skole) I tillegg til planleggingstid omtalt i foregående punkt, skal det etter SFS 2201 pkt 3.4 avsettes 37,5 timer pr. år til planlegging og samarbeid ved den enkelte barnehage/skolefritidsordning/skole. 37,5 timer pr. år er basert på hel stilling. For deltidsansatte tilpasses 37,5 timer forholdsmessig til den enkeltes stillingsstørrelse. Det kan imidlertid være nyttig at også deltidsansatte deltar på planleggingen fullt ut og får kompensert dette med lønn for eventuelt merarbeid. Det vil stort sett være behov for felles planlegging, men det er mulig at noe planleggingstid brukes av deler av personalet. Dette kan gjøre planleggingen og samarbeidet mer fleksibelt.»
Gunnvor Sen
Andre spørsmål
[Mai 2020] Finnes det noen krav til arbeidsrommene våre?
Lærer
SVAR: I «Arbeidsplassforskriften», fastsatt av Arbeidsdepartementet (nå Arbeids- og sosialdepartementet), er det ganske nøye forklart hvilke krav som stilles til utforming av arbeidsplasser og arbeidslokaler. Forskriften er en utdypning av arbeidsmiljøloven.
Jeg nevner her utdrag av noen paragrafer i arbeidsplassforskriften:
§2-1 Arbeidsplasser skal være dimensjonert, innrettet og tilpasset arbeidets art, arbeidsutstyret og den enkelte arbeidstaker. Gulvarealet skal være så stort at det blir tilstrekkelig fri plass til gode og varierte arbeidsstillinger og bevegelser, og slik at arbeidet og bruk av arbeidsutstyr ikke medfører fare for sikkerhet og helse.
§ 2–2. Arbeidsstolen skal være stø, gi brukeren bevegelsesfrihet og muliggjøre en stabil og bekvem stilling. Stolen skal om nødvendig motvirke overføring av vibrasjoner.
Ved fare for uheldig muskelbelastning, for eksempel ved arbeid med dataskjerm, skal stolsetet være regulerbart i høyden og stolryggen være regulerbar i høyde og skråstilling. Om nødvendig skal stolsetet også være regulerbart i dybden.
§ 2–3. Arbeidsbord og arbeidsbenker skal være tilstrekkelig store slik at det er mulig med en hensiktsmessig og fleksibel plassering av arbeidsutstyret.
Ved fare for uheldig muskelbelastning, for eksempel ved arbeid med dataskjerm, skal det være tilstrekkelig plass for støtte til underarmer og hender.
Arbeidshøyden skal kunne tilpasses gode arbeidsstillinger.
Jeg anbefaler alle å ta en kikk på denne forskriften. Mye spennende lesestoff her.
[Mai 2020] Jeg er lærer på tredje trinn på grunnskolen. Sønnen min går på femte trinn. På grunn av en diagnose, er det vanskelig for ham å være heime alene hele dager. Finnes det noe regelverk som kan hjelpe oss i denne utfordrende situasjonen?
Lærer
SVAR: Barnehagelærere og lærere som underviser på 1.–4. trinn er med på regjeringens liste over kritiske samfunnsfunksjoner. Dette betyr at om du er avhengig av et skoletilbud for sønnen din for sjøl å kunne utføre din jobb, skal dere tilbys det. Siden barnet ditt er under 12 år, kan du ta kontakt med skolen for å få ordnet dette.
Bodil Gullseth
[April 2020] I forbindelse med koronavirus-smitten, har skolen gått ut med et tilbud om at vi skoleansatte skal kunne bidra med omsorgstilbud i heimen for å hindre smittefare i heimer med foreldre i samfunnskritiske yrker. Vi ansatte reagerer kraftig på at vi skal reise heim til elevene. Her mister vi all kontroll på hygiene og smittefare. Det er en selvfølge at vi skal stille opp i skolens lokaler, men kan arbeidsgiver kreve at vi drar heim til elevene? Tillitsvalgte har ikke deltatt i drøftinger om dette.
Medlem
SVAR: For det første er det viktig å huske at hovedavtalen fortsatt gjelder. Slike saker må drøftes med tillitsvalgte. Så her har skolen gjort et overtramp ved å gå ut med et slikt tilbud uten at det er drøftet med de tillitsvalgte. For det andre kjenner Skolenes landsforbund ikke til noen hjemler for at personalet skal kunne pålegges heimeundervisning. Arbeidsgiver har et særlig ansvar for arbeidsmiljøet til de ansatte. Her ser det ut som det blir satt til side. Her vil dere ha støtte av både verneombud og smittevernkontor når dere krever at omsorgen skal gis på skolen. Husk at dere må få inn et maksimumsantall på elever som skal kunne samles og at dette antallet må være i henhold til Folkehelseinstituttets anbefalinger.
Bodil Gullseth
[Desember 2019] Hvorfor maser dere så mye om at vi skal oppdatere medlemsopplysningene våre i medlemsregisteret? Og hvordan finner vi fram til dette?
Medlem
SVAR: Alle ledd i organisasjonen, både lokalt, regionalt og sentralt, har behov for å ha oversikt over medlemmer. Hvor de holder til, kontaktinformasjon, arbeidsgiver og stillingskode, er noen av de opplysningene vi bruker for å kunne hjelpe medlemmene våre. Vi sender ut en del informasjon og da er det viktig at denne informasjonen kommer fram. Stillingskoder er viktige for oss, i tilfelle vi skulle få behov for å ta ut noen i streik i forbindelse med brudd i et tariffoppgjør.
Ved årsskiftet er det mange av dere medlemmer som kommer til å skifte adresser, fylker og epostadresser i forbindelse med regionreformen. Bruk da noen minutter på å oppdatere informasjonen om deg i medlemsregisteret.
Du går da inn på hjemmesida vår på skoleneslandsforbund.no. På framsida finner du «Min side». Klikk på den lenken og velg deretter «Min side» enda en gang. Brukernavnet ditt er medlemsnummeret ditt. Det finner du enten på medlemskortet ditt, eller på LO-favør app (om du har vært innlogga før) eller på baksiden på medlemsbladet «I skolen». Medlemsnummeret du skal bruke starter med 100xxxxx Skulle du stå helt fast, ta kontakt med forbundskontoret. Passordet ditt er SL og ditt postnummer (SLxxxx). Lykke til med viktig jobb!
Bodil Gullseth
[Mai 2019] Min kollega får stadig e-poster fra forbundet. Hvorfor får jeg aldri e-post fra dere? Kjenner at jeg blir litt irritert på at jeg stadig går glipp av viktig informasjon.
Medlem
SVAR: Det er leit at du ikke får e-postene vi sender ut. Vi sjekka adressa di i den siste utsendinga av medlemsinfo. Der finner vi at adressa di sto. Vi sjekka også om vi hadde fått retur på utsending, men det hadde vi ikke. Du må derfor sjekke dine innstillinger på maskina og e-postkontoen. Kanskje er innstillingene slik at epost fra oss tolkes som spam og havner i søppelpost.
Bodil Gullseth