Andre ansatte (SFS 2201)
[Mars 2018] Jeg begynte som fagarbeider på ny skole i august. Der viser det seg at vi ikke får lønn som ufaglært lærer når vi går inn som vikar for lærere. Dette begrunnes med at vi ikke har for- og etterarbeid. Jeg får ikke dette til å stemme, da vi faktisk står med ansvaret for en hel klasse, og undervisningen som skal gjennomføres den aktuelle timen. På skolen jeg har jobbet på de åtte siste årene har vi alltid fått lønn som ufaglært lærer når vi har gått inn for lærer. Disse skolene ligger forøvrig i samme kommune.
Fagarbeider
SVAR: Jeg går ut fra at din skole er en vanlig kommunal skole, og at den ligger i KS-området. KS omfatter alle kommuner og fylkeskommuner i Norge, unntatt Oslo, men Oslo kommune har lignende bestemmelser.
Alle kommunale skoler er bundet av tariffavtalene. I hovedtariffavtalen [HTA) Kap. 1 § 12-4 står det at lønn for vikarer skal beregnes etter de bestemmelser som gjelder for stillingen. Det betyr at alle som tar vikartimer for en lærer skal innplasseres og lønnes etter lærernes kompetanselønnssystem. Når man ikke har godkjent lærerutdanning, skal man plasseres i stillingskode 7960 (lærer uten godkjent utdanning) og lønnes minimum som fagarbeider. Dette står i vedlegg 6 i HTA.
Det betyr videre at når du tar tilfeldige vikartimer, så skal du lønnes etter den formelen som står i § 12-4 og som gir bedre timebetaling enn en vanlig assistenttime. Det spiller ingen rolle om du ikke har noe for- eller etterarbeid til timen. Det betyr at den forrige skolen du var på, gjorde dette helt korrekt, mens nåværende skole antakelig har manglende kjennskap til avtaleverket.
Jeg vil råde deg til å ta kontakt med din nærmeste tillitsvalgte og la ham eller henne kjøre saken. Når skolen har lønnet deg feil, så kan du kreve etterbetaling i inntil tre år. Du har derfor god tid til å ordne opp, bare så det er sagt.
Gunnvor Sen
[April 2017] Eg er tilsett som lærar på vilkår og skal ta PPU-eksamen til våren. Har eg rett på permisjon med full lønn då? Har spurt rektor om dette, men han seier at dei utan PPU ikkje har rett på lønna eksamensdagar. Stemmer det?
Snart ferdig lærar
SVAR: Dette stemmer ikkje. Alle som er tilsett i KS-området, uavhengig av stilling eller tilsettingsform, er omfatta av avtaleverket. Det betyr at du har same rett som andre lærarar til permisjon med lønn under eksamen, slik det står i hovudtariffavtalen KS, kap. 1, § 14.4.
Gunnvor Sen
[April 2017] Jeg ble ansatt som assistent i skolen i oktober. Jeg går som ufaglært assistent i 60 prosent. Jeg har nå trådt inn som vikar i 1. og 2. klasse for faglæreren, og jeg har hatt vanlige skoletimer i denne klassen. Har jeg krav på lønn som ufaglært lærer og ikke bare vanlig assistentlønn? Jeg ser på lønnsslippen min at jeg ikke har fått noe mer betalt. Jeg får ikke dette til å stemme. Den siste måneden har jeg jobbet hver torsdag og fredag fulle dager som lærer i 1. og 2. klasse. Burde ikke jeg da fått mye mer utbetalt?
Assistent
SVAR: Som lærer uten godkjent utdanning skal du lønnes etter en spesiell formell som gir høyere timepris for de timene du har som lærer enn som assistent. Jeg vet ikke hvor lang hver skoletime er på din skole, men det vanlige er jo 45 minutter eller 60 minutter. Formelen for betaling av vikartimer i undervisning ser slik ut:
Årslønn x 1400 x 100/Årsramme x 1697,5 x 112
Årsrammen på barneskolen (1.–7. klasse) er den samme for alle fag: 741 når det er 60 minutters timer og 988 når det er 45 minutters enheter. (På ungdomstrinnet og vgs er det mange forskjellige årsrammer i forhold til hvilket fag man underviser.)
Du skal minimum ha lønn som fagarbeider når du jobber som vikarlærer. Jeg vet jo ikke om du har noen lønnsansiennitet, men la oss gå ut ifra at du ikke har noen som helst ansiennitet. Da er begynnerlønn for fagarbeider kroner 326.300 i KS-området. (KS er hele landet, unntatt Oslo, som har egen tariffavtale. Bestemmelsene er likevel omtrent de samme.)
Da blir utregningen for en time undervisning, når timen er 60 minutter:
326.300 x 1400 x 100/741 x 1687,5 x 112 = 326,19 kroner
Hvis timen er på 45 minutter, blir timelønnen slik:
326.300 x 1400 x 100/988 x 1687,5 x 112 = 244,64 kroner
Du må finne ut hva som er din betaling per time som assistent. Det finner du ut ved å dele din nåværende årslønn på 1950. La oss si du har ingen ansiennitet, og ingen utdanning (fagbrev). Da er antakelig årslønnen din kroner 282.000. Pr. time blir det 144,64.
Du skal da ha utbetalt differansen mellom timelønn som lærer uten godkjent utdanning og din assistentlønn. Det betales, med andre ord, mye bedre for en undervisningstime enn for en assistenttime. Det er blant annet fordi det implisitt ligger at man har både for- og etterarbeid til en undervisningstime. Men for å unngå konflikter av typen «det er ikke forarbeid/etterarbeid til denne timen, derfor får du ikke ekstra betalt», så er det enighet mellom KS og lærerorganisasjonene om at alle vikartimer skal betales etter formelen, uavhengig om vikarlæreren har noe for- og etterarbeid. Dette gjelder uansett om læreren er godkjent lærer eller uten godkjenning. Hvis du har vært feil avlønnet, så kan du kreve etterbetaling i inntil tre år, så det gjør ingenting om du har fått feil lønn fram til nå.
Gunnvor Sen
[Desember 2016] Det gjelder SFS 2201 (Særavtale i KS for blant annet assistenter). Under punkt 3.3.3-skole, så står det at personalet skal gis nødvendig tid til planlegging og tilrettelegging. Under punkt 3.4-planlegging samarbeid, står det at det skal avsettes 37,5 timer til planlegging og samarbeid. Rektor mener at det er de samme timene det er snakk om, men jeg er ikke enig. Hva er riktig?
Plasstillitsvalgt
SVAR: Du har helt rett. Man behøvde jo ikke å ha det første punktet, dersom de 37,5 timene i punktet etter omhandlet den samme tiden. Men her kan du vise rektor hva som står i rundskriv B 1/2014 fra KS (første linje er uthevet av meg):
«SFS 2201- Pkt 3.4. Planlegging/samarbeid (barnehager, skolefritidsordninger og skole) I tillegg til planleggingstid omtalt i foregående punkt, skal det etter SFS 2201 pkt 3.4 avsettes 37,5 timer pr. år til planlegging og samarbeid ved den enkelte barnehage/skolefritidsordning/skole. 37,5 timer pr. år er basert på hel stilling. For deltidsansatte tilpasses 37,5 timer forholdsmessig til den enkeltes stillingsstørrelse. Det kan imidlertid være nyttig at også deltidsansatte deltar på planleggingen fullt ut og får kompensert dette med lønn for eventuelt merarbeid. Det vil stort sett være behov for felles planlegging, men det er mulig at noe planleggingstid brukes av deler av personalet. Dette kan gjøre planleggingen og samarbeidet mer fleksibelt.»
Gunnvor Sen
Ansiennitet
[August 2018] Jeg er utdannet førskolelærer (180 studiepoeng) med tilleggsutdanning GLSM (30 studiepoeng) + norsk for barnetrinnet (30 studiepoeng). I tillegg har jeg bare ni måneder ansiennitet til nå, så det blir en stund til jeg øker i lønn. Jeg jobber på barneskole som ringevikar der jeg settes inn i ulike klasser både som undervisningslærer og spesped, alt ettersom hvem som er borte. Det ryktes rundt omkring at man kun lønnes som adjunkt i det faget man har studert (i mitt tilfelle kun norsk), og av noen at man skal lønnes som adjunkt uansett fag og om man underviser eller ikke. Hva blir timebetalingen min og hvilken stillingskode skal jeg plasseres i?
Ringevikar
SVAR: Du har gjennom din utdanning kompetanse til å undervise 1. – 4. trinn og skal, uavhengig av hvilket fag du underviser i, ha samme lønn. Du skal lønnes som adjunkt (fire års utdanning, minimum 240 studiepoeng), noe som har stillingskode 7962. Garantilønna for en adjunkt er 425.800 kroner.
Formelen for utregning av timelønn er slik:
Årslønn X 1400 X 100/Årsramme X 1697,5 X 112
Årsrammen for barnetrinnet er den samme for alle fag, men en må bruke riktig ramme i forhold til beregning for ramme på 60 minutter eller 45 minutter.
Er timene dine på 60 minutter er årsrammen på 741, da blir regnestykket slik:
425.800 X 1400 X 100/741 X 1697,5 X112 = 425,65
Er timene dine på 45 minutter er årsrammen på 988, da blir regnestykket slik:
425.800 X 1400 X 100/988 X 1697,5 X 112 = 319,24
Bodil Gullseth
[April 2018] Jeg har jobbet på en privat skole som lærer de siste seks årene, men begynte etter jul på en vanlig kommunal ungdomsskole. Jeg ble ferdig med PPU for to år siden. Nå sier skolen at jeg ikke får lønnsansiennitet fra tiden før jeg tok PPU, med henvisning til hovedtariffavtalen. Jeg har ingen tillitsvalgt fra SL i nærheten, så jeg spurte en annen fra et annet lærerforbund. Han sa at skolen har helt rett. Jeg synes det høres helt urimelig ut. Er det virkelig riktig?
Nyansatt lærer
SVAR: Nei, dette er ikke riktig, men beror på en misforståelse av ansiennitetsbestemmelsene i siste avsnitt i Kap. 1, § 12.1.1. Hittil har jeg, stort sett, bare møtt dette hos noen få arbeidsgivere, så det er litt forstemmende at det finnes tillitsvalgte som er like dårlig orientert.
I 12 1.1 nest siste avsnitt står: Ved tilsetting i annen stilling (inkludert lærer – min kommentar], godskrives offentlig tjeneste fullt ut. I tillegg (min utheving) godskrives lønnsansiennitet for tidligere privat tjeneste som er av betydning for stillingen.
Så langt, skulle det være greit. Alle disse får ansiennitet for privat tjeneste, men bare dersom den er «av betydning for stillingen». En lærer som har jobbet som lærer i studietiden, vil derfor få lønnsansiennitet for dette.
Men så kommer et tillegg i siste avsnitt, som bare gjelder lærere: For undervisningspersonale godskrives lønnsansiennitet for privat tjeneste etter fullført faglig og pedagogisk utdanning.
Dette er en bestemmelse som forbedrer, men ikke opphever, bestemmelsen i avsnittet foran. Den betyr at dersom man etter fullført faglig og pedagogisk utdanning (som betyr at man er ferdig utdannet lærer) har jobbet i det private, uansett med hva, så får man lønnsansiennitet for det. Det er, med andre ord, ikke begrenset til å være «av betydning for stillingen».
Et eksempel fra virkeligheten: Frode var ferdig med sine fag på universitetet, pluss PPU, og fikk jobb som butikksjef i en matbutikk, der han hadde jobbet en del i studietiden. Han var butikksjef i 10 år. Da gikk han lei og søkte jobb i skolen. Han fikk ansiennitet for alle ti årene som butikksjef, selv om butikkarbeid ellers ikke regnes for å ha «betydning for stillingen». De årene han jobbet deltid under studietiden i samme butikk, fikk han derfor ingenting for.
Du må bare ta en ny prat med din rektor og forklare ham det som jeg her sier. Dersom han fremdeles ikke skjønner dette, så får du ta kontakt med SL lokalt og få dem til å ta saken!
Gunnvor Sen
[Mars 2018] Jeg er ei dame på 36 år som går andre året på GLU. Jeg har fagbrev som kokk fra før. Kan dette godkjennes i min utdanning? Jeg brenner for mat og helse og vil veldig gjerne undervise i dette faget. Har tenkt å skrive bacheloroppgaven min med et tema fra mat og helse.
Student
SVAR: Dessverre teller ikke fagbrev i din utdanning, selv om mange arbeidsgivere helt sikkert vil synes at det er et pluss at du har det.
Når du er ferdig med GLU, blir du, som du sikkert vet, adjunkt (fireårig utdanning). For å bli adjunkt med tilleggsutdanning, må du ha 60 studiepoeng i tillegg. Fagbrev gir ikke studiepoeng. Det har det aldri gjort i grunnskolen, bare på videregående yrkesfag. Der fikk man 60 studiepoeng for ett ekstra fagbrev før 1. mai 2016, men bestemmelsen ble fjernet i hovedtariffavtalen.
Gunnvor Sen
[Februar 2018] Jeg er kommunalt ansatt, og er under videreutdanning i spes.ped 2 for å kunne undervise elever med spesielle behov. Etter avsluttende eksamen vil jeg få 30 studiepoeng. Jeg har tidligere tatt 30 studiepoeng i spes.ped 1. Det vil si at jeg får 60 studiepoeng i spes.ped. til sammen. Hvordan kan jeg etter avsluttet eksamen søke om å få opprykk?
Adjunkt
SVAR: Lærerne har et kompetanselønnssystem, så du søker ikke om opprykk. Du leverer bare inn papirene til din arbeidsgiver som viser at du har tatt 60 studiepoeng utover de kravene som stilles i din nåværende stillingskode, og at du derved oppfyller kravene til å bli flyttet opp fra stillingskode 7962 adjunkt til stillingskode 7963 adjunkt med tilleggsutdanning. Vær dog oppmerksom på merknaden i vedlegg 6 i hovedtariffavtalen KS, som sier at hvis eksamen er avlagt i vårsemesteret, så skal innplassering i ny stillingskode skje med virkningstidspunkt 1. august, mens eksamen i høstsemesteret får virkningstidspunkt 1. januar. Du må derfor være forberedt på å måtte vente til 1. august før du får uttelling, med mindre du klarer å forhandle deg fram til et tidligere virkningstidspunkt.
Gunnvor Sen
[Februar 2018] Jeg har jobbet i staten i flere år og har ansiennitet tilbake til år 2000. Jeg er lei av jobben min og vurderer å ta PPU og søke jobb som lærer i grunnskolen eller videregående, eventuelt rektorstilling. Gjelder min statlige lønnsansiennitet i kommunen og fylkeskommunen?
Kommende lærer
SVAR: Ja, all offentlig tjeneste gir lønnsansiennitet i kommunen, uansett hva man har jobbet med. Det betyr at dersom du omskolerer deg til lærer, vil du få alle dine arbeidsår i staten regnet inn i din lønnsansiennitet. Dersom du begynte å jobbe i staten i år 2000, så betyr det at du vil gå rett inn i topplønn for lærere, siden ansiennitetsstigen stopper ved 16 år.
Gunnvor Sen
[November 2017] Har man krav på ekstra lønn når man har fått flere studiepoeng? Jeg har fra før en bachelor, samt 60 studiepoeng fra PPU, og har fått lønn som adjunkt. Nå har jeg i vår fått 30 nye studiepoeng i engelsk, etter ønske fra skolen, og lurer på om jeg da har krav på litt mer lønn?
Medlem
SVAR: For å gå opp fra stillingskode «adjunkt» til stillingskode «adjunkt med tilleggsutdanning», så må du ha 300 studiepoeng. Adjunkt tilsvarer 240 studiepoeng. Med engelsk har du 270 studiepoeng og mangler fremdeles 30 på å bli flyttet opp. Derfor har du dessverre ikke automatisk rett til høyere lønn etter det sentralt bestemte kompetanselønnssystemet.
Noe annet er det at noen kommuner og fylkeskommuner har inngått lokale avtaler med sine fagforeninger om at x antall studiepoeng, utenom de som gir rett til innplassering i en stillingskode, utløser en fast tilleggslønn. Jeg har dessverre ingen oversikt over hvilke kommuner det gjelder, så du bør derfor forhøre deg med den hovedtillitsvalgte i din kommune eller fylkeskommune om det er inngått en slik avtale hos dere.
Gunnvor Sen
[Oktober 2017] Hva er reglene for ansiennitet i forhold til stillingsprosent og det å være fast ansatt? Jeg har jobbet fire måneder i vikariat ved en skole og tre år i en 20 prosent stilling ved en kommunal omsorgsbolig. Får jeg ansiennitet for dette?
Student
SVAR: Ja, det gjør du. Du får fire måneder ansiennitet for vikariatet og tre år for din 20 prosent stilling på omsorgsboligen. Stillingsstørrelsen har faktisk ingen betydning. Det foreligger en dom fra Arbeidsretten i 2011, som sier dette, at deltidsarbeid gir full ansiennitet. Om det er fast stilling eller vikararbeid, spiller heller ingen rolle. Det blir like mye i ansiennitet.
Gunnvor Sen
[Oktober 2017] Jeg har et spørsmål om utdanning versus erfaring når det gjelder tilsetting i skolen. Jeg er selv ferdigutdannet lektor med tilleggsutdanning, men jeg har ingen arbeidserfaring i skolen utover praksis gjennom lektorutdanningen. Betyr det at om jeg søker en stilling i videregående skole, så kan skolen heller ansette en adjunkt (med relevante studiepoeng), som har jobbet noen år i skolen og dermed har praktisk undervisningserfaring, enn meg som er nyutdannet med høyere utdanning og flere studiepoeng?
Lektor
SVAR: Det er ingen automatikk i at den med lengst utdanning går foran en med kortere utdanning, så lenge begge har tilstrekkelige studiepoeng. Så svaret er ja, så lenge adjunkten har det tilstrekkelige antall studiepoeng i fagene som er lyst ut og har flere års arbeidserfaring, så kan skolen ansette ham eller henne framfor en med lengre utdanning og ingen arbeidserfaring. Det gjelder i hele skoleverket, fra barnetrinn til videregående skole. Hvis ingen har arbeidserfaring, vil vanligvis den med best utdanning foretrekkes. Det er imidlertid alltid en helhetsvurdering som blir tatt av søkerne etter et intervju, så du vil helt sikkert ha gode sjanser til å bli tilsatt, uansett.
Gunnvor Sen
[Juni 2017] Hva er reglene for ansiennitet i forhold til stillingsprosent og det å være fast ansatt? Jeg har jobbet seks måneder i vikariat ved en skole og fire år i en 20 prosent stilling ved en omsorgsbolig. Får jeg ansiennitet for dette?
Nyutdannet lærer
SVAR: Ja det gjør du. All offentlig tjeneste gir deg lønnsansiennitet, uansett om du er fast ansatt eller vikar. Du får seks måneders ansiennitet for vikariatet og fire år for din 20 prosent stilling på en omsorgsbolig. Stillingsstørrelsen har faktisk ingen betydning. Det foreligger en dom fra Arbeidsretten i 2011, som sier at deltidsarbeid gir full ansiennitet. I tillegg får du ansiennitet for omsorgsarbeid i heimen i inntil tre år (pass av barn eller stell av syke, gamle), verneplikt, pluss relevant arbeid i det private næringsliv.
Gunnvor Sen
[Desember 2015] I forbindelse med nedskjæringer og kutt i min kommune har jeg følgende spørsmål: Hvordan er reglene om tjenesteansiennitet i forbindelse med at en arbeidstaker har hatt permisjon (permisjon for å prøve seg på en jobb i det private)? Vil man da beholde tjenesteansienniteten eller må man begynne fra null igjen? Dette vil ha stor betydning når det skal kuttes stillinger i kommunen. Det er mange ansatte som har lang fartstid. Jeg kan bare finne regler som omfatter lønnsansiennitet.
Bekymret tillitsvalgt
SVAR: Lovbestemte permisjoner, slik vi finner dem i arbeidsmiljøloven, avbryter ikke tjenesteansienniteten. Avtalebestemte permisjoner likeså, det vil si de vi finner omtalt som en rettighet i hovedtariffavtalen. Når det gjelder overtallighet, så pleier de fleste kommuner, i samarbeid med de tillitsvalgte, å lage sine egne regler for det, basert på lover og avtaler. De lovbestemte og avtalebestemte permisjonene kan de selvsagt ikke endre på.
Når det gjelder såkalte frivillige permisjoner av den typen du omtaler, så vil jeg tro at de fleste kommuner ikke ser på det som avbrudd, for man er jo fremdeles ansatt, selv om man har permisjon. Du bør derfor undersøke hvilke regler din kommune har utarbeidet.
Gunnvor Sen
[Desember 2015] Jeg tar lærerutdanning, men jobber samtidig som lærer på en videregående skole. Hvor lenge kan en skole la deg som arbeidstaker gå på midlertidig ansettelse innen yrkesfag, det vil si ansette deg ett år av gangen, år etter år? Jeg er klar over fireårsregelen, men har hørt litt ulikt angående dette.
Kommende lærer
SVAR: En lærer uten godkjent utdanning har aldri rett på fast tilsetting, samme hvor mange år han eller hun jobber. Det er fordi det er lovfestet (opplæringsloven) at man må ha godkjent lærerutdanning for å tilsettes fast. Bestemmelsen i arbeidsmiljøloven om krav om fast tilsetting etter fire år som vikar (nå er det faktisk tre år) vil derfor ikke gjelde i læreryrket for en som ikke har godkjent lærerutdanning. Noe annet er det at du kan be om å få tilsetting på vilkår, det vil si på vilkår av at du fullfører utdanningen din innen en bestemt tid. Tiden avtales mellom lærer og rektor. Denne bestemmelsen er hjemlet i opplæringsloven § 10−6 a og er svært vanlig på yrkesfag. Hvis du får en slik tilsettingsform, så er du å betrakte som fast tilsatt og kan bare sies opp på samme vilkår som andre fast tilsatte. Men dersom du ikke blir ferdig med utdanningen innen den avtalte tiden, så opphører din status som fast tilsatt umiddelbart.
Gunnvor Sen
[November 2015] Jeg har tatt 60 studiepoeng i engelsk, og har rykket opp til adjunkt med tilleggsutdanning. I min adjunktstilling hadde jeg et personlig tillegg på 6500 kroner. Dette er nå fjernet i min nye stillingsbeskrivelse. Er det riktig?
Medlem
SVAR: Nei, det er ikke riktig. Det er riktig at det sto som egen bestemmelse i den forrige hovedtariffavtalen (at ved endring av stillingskode, faller lokale tillegg vekk), og jeg kan tenke meg at det er den bestemmelsen de fremdeles bruker. Men den avtalen gikk ut i fjor og i det nye lønnssystemet og den nye avtalen, er ikke denne bestemmelsen med lenger. Det nye lønnssystemet skulle jo ta høyde for at lokale tillegg skulle følge med når man rykket opp i lønn. Man rykker opp i lønn ved endring av stillingskode også, og det er ikke tatt noen forbehold om at i slike tilfeller faller lokale tillegg vekk.
Tvert imot står det faktisk eksplisitt i Vedlegg 6 til hovedtariffavtalen KS, side 109, under overskriften videreutdanning, at «Ved innplassering i ny kode beholdes tjenesteansienniteten og lokale lønnstillegg gitt i tillegg til tidligere minstelønn, dog slik at man ikke beholder lokale lønnstillegg som dokumentert er gitt for den samme tilleggsutdanning som inngår i grunnlaget for innplassering i ny stillingskode». Det betyr at, med mindre du har fått det lokale tillegget på grunn av studiepoeng i engelsk, så skal du ha det. Du bør ta med deg hovedtariffavtalen KS inn til rektor og ta en prat med ham. Da ordner det seg sikkert.
Gunnvor Sen
[Oktober 2015] Jeg er medlem og har et par spørsmål om lærerlønn, som jeg håper du kan svare på. Jeg har fireårig universitetsutdanning fra Polen i skandinavisk språk og litteratur, godkjent av NOKUT som likestilt med 240 poeng i Norge. Dessuten tar jeg siste semesteret i master i nordisk språk og har cirka fire års undervisningserfaring fra Norge. I det siste har jeg hørt masse skrekkhistorier om at jeg faktisk kommer til å få lønn som ufaglært hvis jeg begynner å jobbe rett etter master og uten PPU, til tross for flere års erfaring. Stemmer dette? Er kravene de samme både for lærere som jobber på grunn- og videregående skole, og de som jobber i voksenopplæringen?
Snart lærer
SVAR: Dersom du ikke tar PPU, så er det helt riktig at stillingskoden din blir «lærer uten godkjent utdanning». Du må ha PPU for å bli godkjent, og bare godkjente lærere kan tilsettes fast. Det er tariffbestemt at «tilsatte i undervisningsstilling uten pedagogisk utdanning, men som fyller de faglige kravene til utdanning og har fag som er med i læreplanen i vedkommende skoleslag … får minstelønn som om vedkommende hadde fullført utdanningen i sin helhet.» Det betyr at du med ferdig masterutdanning og norsk som fag, får lønn som lektor. Dette gjelder i KS-området. KS omfatter alle kommuner i Norge, unntatt Oslo, men Oslo har lignende bestemmelser i sin tariffavtale.
Dersom du søker jobb i voksenopplæringen, så trenger du ikke PPU for å få fast stilling, da det i opplæringslovens forskrifter er gjort et unntak som lyder slik: «Til opplæring av vaksne etter opplæringslova kapittel 4A kan det også tilsetjast personar utan formell pedagogisk kompetanse etter første ledd. Føresetnaden er at vedkommande har vesentleg erfaring med opplæring av vaksne og er eigna til undervisning av vaksne.»
Jeg vil likevel råde deg til å ta det ekstra året med PPU, så slipper du mye krøll. Du vil også få høyere lønn når du har fullført PPU, fordi du da blir lektor med tilleggsutdanning. Begynnerlønnen i KS for lektor med tilleggsutdanning er i øyeblikket, uten ansiennitet av noe slag, kroner 484.200. Med fire års ansiennitet som du i all fall har (du nevner bare undervisningserfaring, men du kan jo ha annet som også gir deg lønnsansiennitet), vil begynnerlønnen din være kroner 499.300. Dette er et minimum, kontaktlærertillegg og slikt kommer i tillegg. Lønn som lektor ligger cirka kroner 15.000 lavere.
Gunnvor Sen
[September 2015] Jeg har hørt at gymlærere kan gå av med full pensjon tidligere enn andre lærere. Stemmer dette?
Gymlærer
SVAR: Ja, dersom man «i det vesentlige» underviser i kroppsøving eller bare har kompetanse i dette faget, har man rett til å gå av med full pensjon som 65-åring. Det betyr også at dersom din alder og opptjeningstid i Statens pensjonskasse (SPK) til sammen blir minst 85 år, kan du gå av med full pensjon allerede som 62-åring. For flere opplysninger, vil jeg anbefale deg å kontakte SPK, tlf. 02775.
Gunnvor Sen
[Desember 2014] I min kommune har ikke vi som skal ha planfestet lønnshopp grunnet ansiennitet fått dette ennå. Kommunen bruker konflikt og manglende årslønn som årsak. Jeg vil anta de mener lokale forhandlinger som ikke er ferdige ennå. Som tillitsvalgt har jeg fått en del spørsmål om dette er riktig praksis. Er det greit at de gjør det slik?
Tillitsvalgt
SVAR: Det er selvsagt ikke god praksis å drøye med rett utbetaling av lønn. Imidlertid må vi vise forståelse for at lønnskontoret er hardt presset, og at man kanskje ikke får alt på plass så fort som man burde. Dere går likevel ikke glipp av lønnsforhøyelsen. Den vil gjelde fra den dagen dere skulle hatt den, men dere vil få etterbetalt. Det er selvsagt irriterende at det ikke kommer på plass i rett tid, men det er neppe så mye annet å gjøre med det enn å anmode kommunen om å tilsette flere folk på lønnskontoret slik at riktig lønn kan utbetales fortløpende.
Gunnvor Sen
[Oktober 2014] Jeg er nyutdannet yrkesfaglærer med ett års ansiennitet i fylket. Jeg har fått vite at flere av mine medstudenter får ansiennitet regnet ut fra når de startet det yrket de har hatt tidligere. Jeg begynte å jobbe som kokk i 1999. Yrkesfaglærerstillingen er basert på det yrket vi har hatt før, og det er svært relevant for den jobben jeg nå gjør. Jeg underviser i hotell- og restaurantfaget på videregående skole. Har jeg krav på ansiennitet fra 1999?
Yrkesfaglærer
SVAR: Etter Hovedtariffavtalen i KS, kap. 1 § 12, har du krav på ansiennitet for alt arbeid utført i det offentlige, uansett hva. Det betyr at hvis du jobbet som kokk i det offentlige, skal du ha ansiennitet for det. Hvis du jobbet i det private, så får du ansiennitet for relevant arbeid. For en lærer i hotell- og restaurantfag er det selvsagt relevant å ha jobbet som kokk. Da du begynte å jobbe for et år siden, skulle du ha blitt bedt om å oppgi all jobberfaring. Hvis du oppga jobberfaring ved tilsetting, så har arbeidsgiver gjort en feil dersom de ikke har tatt hensyn til det. Du har i så fall krav på etterbetaling. Jeg foreslår at du tar det opp med din rektor. Dersom du ikke har oppgitt din jobberfaring før, så må du snarest gjøre det. Da får du bare beregnet ansienniteten fra du leverte inn papirene. Du får også ansiennitet for omsorgsarbeid i inntil tre år i heimen, og for all verneplikt.
Gunnvor Sen
[Oktober 2014] Jeg jobber i barnehage som assistent, men har nå tatt førskolelærerutdanning på deltid. Det jeg lurer på er hvordan man da beregner ansiennitet? Får man med seg de årene man har jobbet i barnehagen som ansiennitet? Og hva med de årene man har annen arbeidserfaring?
Nyutdannet
SVAR: Alle år som barnehageassistent teller som ansiennitet, uansett om du har jobbet i det offentlige eller i det private. All annen yrkespraksis hos en offentlig arbeidsgiver vil også gi ansiennitet, samt all relevant arbeidserfaring fra det private. I tillegg får du ansiennitet for omsorgsarbeid i inntil tre år og for verneplikt. Dette gjelder hvis du skal jobbe i det offentlige (kommune, fylkeskommune og stat).
Hvis du skal jobbe i en privat barnehage, kommer det an på hvilken tariffavtale som følges i vedkommende barnehage. De fleste private barnehager har bestemmelser som gir deg ansiennitet for alt arbeid som barnehageassistent, men om det gjelder der du skal arbeide, vet jeg selvsagt ikke.
Gunnvor Sen
[Mars 2013] I Hovedtariffavtalen (HTA) Kap. 1 § 12.1.2 står det: «Fravær uten lønn i forbindelse med foreldrepermisjon eller videreutdanning medregnes med inntil 2 års lønnsansiennitet.» Jeg har et medlem som sluttet i det private og hadde to år uten lønn hvor hun tok norsk og pedagogikk. Hun gikk dermed fra å være cand. mag. til å bli adjunkt med tillegg. Arbeidsgiver mener disse to årene ikke skal telle når man regner ut ansiennitet. Stemmer dette? Hun har fått godskrevet tre år hjemme med barn, åtte måneder for stilling i det offentlige før utdannelse, og all praksis etter utført lærerutdanning. Hun har ikke fått godskrevet arbeid i det private før pedagogisk utdannelse, da ikke arbeidsgiver anser dette som av betydning for stillingen. Er det riktig?
Plasstillitsvalgt
SVAR: Her har nok arbeidsgiver helt rett. Den bestemmelsen du refererer til, relaterer seg til noen som er hjemme med barn etter vanlig foreldrepermisjon eller tar videreutdanning, men uten lønn, hos samme arbeidsgiver. Hun hadde avsluttet sitt arbeidsforhold i det private og hadde ingen arbeidsgiver i den perioden, slik jeg har forstått det. De andre vurderingene ser også riktig ut. Hvis ikke arbeidsgiver mener at de jobbene hun hadde i det private var relevante for lærerjobben, så er det dessverre arbeidsgivers rett å vurdere det slik. Kun i åpenbare feilvurderinger tar tillitsvalgte det opp med rektor og sier «Hør her…». Med andre ord, hvis du som tillitsvalgt mener at rektors vurdering er feilaktige, så tar du en prat med ham om det. Det pleier vanligvis å gå greit. Det er småpenger for skolen, men betyr mye for den enkelte. Jeg vet ikke hva hun jobbet med i det private, men for eksempel jobb i barnehage vil jeg hevde er relevant. Jeg tror egentlig at rektorer flest har en fornuftig holdning til dette.
Gunnvor Sen
[Mars 2013] Jeg blir 64 år i april og begynner å føle meg sliten. Jeg står fremdeles i full jobb og har tenkt å gå av med pensjon fra 1. august 2013. Jeg har full opptjeningstid i Statens pensjonskasse. Hva blir min pensjon da? 66 prosent av sluttlønn? Alternativet for meg er antakelig avklaringspenger fra 1. august 2013 i påvente av eventuell uførepensjon, men jeg liker ikke dette alternativet.
Lærer
SVAR: Hvis du tenker på å gå av med AFP, så får du ikke 66 prosent av lønn før du fyller 65 år. Før det er det Nav som betaler AFP og den er lavere. Imidlertid har Statens pensjonskasse en annen ordning som er mye enklere enn først å måtte søke arbeidsavklaringspenger (AAP) og så gå over på uførepensjon. Da trenger du en attest fra legen på at du er fysisk eller psykisk utslitt på grunn av alder. Enkelt og greit. Fra Statens pensjonskasses side om pensjon: «Dersom du må slutte i stillingen din på grunn av alderssvekkelse, kan du ha rett til uførepensjon fra Statens pensjonskasse. Med alderssvekkelse mener vi at du er fysisk eller psykisk utslitt på grunn av alderen. Dette må dokumenteres av lege. Du må ha fylt 64 år før du kan søke om pensjon på grunn av alderssvekkelse. I tillegg må du ha jobbet sammenhengende i minst fem år.» Så vidt jeg har oppfattet, fyller du disse enkle kravene og du har dessuten jobbet sammenhengende i minst fem år. Du blir snart 64 år og da er det bare å søke. Du bør søke om å få pensjonen fra 1. juli. Grunnen til at jeg anbefaler det i stedet for 1. august, er at da blir du ikke trukket for ferien i juli, slik at du får full, ubeskåret lønn i juni, pluss feriepengene, og så begynner pensjonen å løpe fra 1. juli. Hvis du søker om å få pensjon fra 1. august, så blir du jo i lønnsutbetalingen i juni trukket for ferien i juli og sitter bare tilbake med feriepengene. Selv om du da får full lønn i juli, så lønner det seg ikke økonomisk.
Gunnvor Sen
Arbeidstidsavtalen (SFS 2213)
[April 2018] To ganger i løpet av skoleåret har vi såkalte aktivitetsdoger (idrettsdag og vinterdag] hvor alle lærere er pålagt å være med, uansett hvor mange timer man underviser denne dagen. Stemmer det at ledelsen kan pålegge oss å være tilstede med elevene inntil ni timer på slike dager, selv om man har få undervisningstimer, eventuelt starter senere og slutter tidligere denne dagen? Det vises til tariffavtalen, men jeg klarer ikke å se hvor dette står.
Lærer
SVAR: Når det gjelder arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet og hva man skal fylle fellestiden med der, så er det en drøftingssak på skolen. Det betyr at de tillitsvalgte skal være med og drøfte hva den tiden skal brukes til. Dersom man blir enige om å ha to dager per år som aktivitetsdager, så kan rektor pålegge alle å delta. Om han ikke kunne det, ville det være vanskelig å arrangere slike dager. Men tidsbruken må inn i arbeidsplanen din. Dersom du skal jobbe ni timer en dag, som er mer enn vanlig tilstedeværelse, så blir det overtid, hvis det ikke står i tidsregnskapet ditt for hele året. Dersom det er innkalkulert i det årlige regnskapet, så blir det ikke overtid. Noe annet er det at rektor ikke kan endre start- og sluttidspunkt for skoledagen uten videre. Rektor må gi 14. dagers varsel på det, med mindre det er avtalt med de tillitsvalgte at slike dager kan bestemmes på sparket. I noen deler av landet må man jo det, dersom man skal ha skidag eller skøytedag. Man må dra den dagen det er snø, for å si det sånn.
Når det gjelder at noen tilfeldigvis har lite undervisning den dagen, mens andre kan ha mye, så er det klart at det oppfattes som urettferdig. Her må de tillitsvalgte ta opp på klubbmøte hvilke løsninger lærerne ser for seg, og deretter med rektor på medbestemmelsesmøte. Det går helt sikkert an å finne en løsning som alle kan leve med.
Som du sikkert skjønner, her finnes ikke noe enkelt fasitsvar. Dere må jobbe dere fram til en løsning som ligger innenfor tariffavtalen og som man kan godta.
Gunnvor Sen
[Juni 2017] Jeg går til behandling én dag i uken, og er sykmeldt den dagen. Dette vil fortsette neste skoleår. Rektor sier at han vil legge alle mine undervisningstimer til de fire andre dagene i uken. Dette blir stress for meg, da jeg mister mye av den ubundne tiden. Kan han gjøre dette? Eller er det slik at når man er borte en dag, som jo er cirka 20 prosent, så skal man ha 20 prosent reduksjon i alle arbeidsoppgaver?
Lærer
SVAR: Du skal sykmeldes 20 prosent, altså i prosent, ikke i dager, selv om du i realiteten skal gå til behandling én fast dag i uken. Lærere må alltid sykmeldes i prosent, nettopp fordi arbeidstiden er så spesiell. Sykmeldt «en dag» går fint i andre yrker, men ikke i læreryrket, så du må bare snakke med din lege om det. Du skal da ha 80 prosent undervisning, og 80 prosent tilstedeværelse av full stilling. Rektor viser meget dårlig skjønn, som ønsker å presse all din undervisning inn på fire dager. Det er undervisningen som definerer stillingsstørrelsen til en lærer, så du ville fortsatt jobbet 100 prosent, dersom rektor hadde gjennomført dette.
I klartekst: Du skal ha 80 prosent undervisning, og den er det selvsagt greit å plassere på fire dager. Femte dag blir fri for undervisning. Når behandlingen avsluttes, og med det sykmeldingen, så skal du tilbake i 100 prosent stilling.
Gunnvor Sen
[April 2017] Jeg har et spørsmål angående foreldremøte avviklet klokka 18.00 og utover. Har kontaktlærere rett på overtidsbetaling, eller regnes det som pålagt arbeidsoppgave som kontaktlærer?
Kontaktlærer
SVAR: Jeg kan ikke svare eksakt, da jeg ikke kjenner din arbeidsplan. Men jeg kan svare litt generelt: Dersom det i din arbeidsplan er ført opp x antall timer til foreldremøte og disse timene inngår i din årlige tilstedeværelsesplikt på 1150 timer, så er det i utgangspunktet ikke overtid. Men du har likevel krav på ekstra betaling, etter § 5 i hovedtariffavtalen, kap.1:
- Etter klokka 17.00: 26 kroner ekstra per time.
- Delt dagsverk, men bare dersom du har et opphold mellom din vanlige tilstedeværelse og møtet om kvelden (typisk: du er ferdig klokka 16.00 og møtet begynner klokka 18.00) og at arbeidsdagen på den måten strekker seg over ni timer eller mer. Da får du en timebetaling ekstra.
Med andre ord: delt dagsverk (en timelønn) + 26 kroner per time.
Eller: Du skal ha overtidstillegg, dersom arbeidsdagen blir ni timer eller mer. Overtidstillegget er 50 prosent i tillegg for hver time.
Dersom disse timene ikke står i din arbeidsplan, så taler mye for at det er det overtid. Timebetaling for overtidstimer som ikke er undervisning, regnes ut slik: Årslønn delt på 1850, pluss 50 prosent. Overtid kan pålegges når det er nødvendig.
Gunnvor Sen
[Mars 2017] Jeg har et medlem som er ansatt i 100 prosent stilling, men som kun har fått dekket stillingen opp med undervisning i 93 prosent av dette, populært kalt underdekning. Hun får nå vite at hun skal ta en vikartime timen før, og dette er helt vanlig prosedyre. Det er ikke snakk om noen 14 dagers frist med hensyn til å ta vikartimer. Dette er svært frustrerende for medlemmet mitt og jeg etterspør konkret hvilke regler som gjelder for dette. Kan arbeidsgiver pålegge en ansatt vikartime en time før timen? Når skal medlemmet ha ekstra betalt?
Tillitsvalgt
SVAR: Her må du slå opp i SFS 2213 (arbeidstidsavtalen) og se hva som står der. I punkt 5.2 (side 143 i den nyeste hovedtariffavtalen KS) står det i andre avsnitt, første setning at «oversikten skal også vise når undervisningstiden er lagt og regelmessige møter». Det betyr at alle lærere skal ha alle sine undervisningstimer på sin arbeidsplan.
Partene (KS og lærerorganisasjonene) er enige i at undertid (som du kaller underdekning) er greit, fordi det er vanskelig å treffe 100 prosent med undervisning. Men undertiden skal helst være under en time i gjennomsnitt per uke, det vil si under 38 timer per år. (Vi har 38 skoleuker med elevene.) Partene er også innforstått med at slik undertid kan regnes sammen på årsbasis, slik at man vet hvor mange timer det utgjør. Denne læreren her vil jo få svært mye undertid, og det er egentlig ansett for å være dårlig timeplanlegging. Det er ikke hjemmel for å la undertiden «flyte». Det betyr at hver eneste undertime skal ligge på arbeidsplanen, for eksempel hver onsdag i tredje time. Dersom man ikke trenger vikar akkurat den timen, er den timen likevel ferdig, som om hun har tatt den.
Med andre ord: Nei, det er ikke akseptabelt at hun er nødt til å ta vikartimer på sparket, med henvisning til hennes undertid. Hun skal ha en like forutsigbar arbeidsplan som alle andre, det vil si alle lærere skal ha en forutsigbar arbeidsplan. Det var jo en av grunnene til at arbeidstidsavtalen i sin tid ble innført. Arbeidsplanen skal vise hva læreren gjør hele dagen, hver dag. Ingen av hennes timer, innenfor hennes 100 prosent stilling, skal «flyte.»
Det finnes ellers ingen frister på 14 dager når det gjelder vikartimer. Her blander du nok med at det daglige start- og sluttidspunkt kan endres med 14 dagers varsel (står også i punkt 5.2). Men det gjelder bare start og slutt, og har ingenting med vikartimer å gjøre.
Når det gjelder vanlige vikartimer, så kan alle lærere pålegges overtid, dersom det er nødvendig. Det betyr at du kan pålegges en vikartime på sparket, men da skal du betales for den timen etter formelen side 30 i hovedtariffavtalen, pluss 50 prosent overtid. Se ellers arbeidsrettsdom avsagt 1. november 2016 om overtidsgodtgjøring for undervisningspersonale.
Gunnvor Sen
[Februar 2017] Er det slik at rektor kan pålegge en arbeidstaker ekstra oppgaver, som for eksempel funksjon som fagansvarlig, når man står i 100 prosent stilling? Rektors begrunnelse er at det kan pålegges på lik linje som kontaktlæreransvar.
Lærer
SVAR: Nei, det finnes ingen hjemmel som pålegger en lærer å ta på seg et funksjonsansvar. Funksjonen som kontaktlærer er et unntak, fordi det er lovpålagt (opplæringsloven) at elevene skal ha kontaktlærer. Jeg kjenner ikke til at det foreligger et lovpålegg om å ha fagansvarlig. Jeg går også ut fra at du ikke ble tillagt denne oppgaven i din arbeidskontrakt, da du ble ansatt. Du bør derfor spørre rektor om hvilken hjemmel hun eller han har for å si at denne funksjonen kommer på lik linje med kontaktlæreransvaret. Det vanlige er at slike funksjoner lyses ut blant personalet. Melder ingen seg, kan det jo tyde på at lærerne enten ikke mener dette er nødvendig å ha, eller at tilbudet er for dårlig (når det gjelder lønn eller tidsbruk). Dersom rektor likevel mener at det er viktig å ha denne funksjonen, så må hun eller han forbedre tilbudet, slik at noen biter på.
Gunnvor Sen
[Desember 2016] Finnes det noe skriv om hvor mye felles møtetid vi kan pålegges på planleggingsdager og bunden møtetimer. Vi bruker nesten alle planleggingsdager og møtetimer til fellesmøter og klasselærerråd.
Hilsen oppgitt lærer
SVAR: Alle skoler i KS-området har en fast tilstedeværelsestid, som inkluderer undervisning. Og hva kan tiden utenom undervisning brukes til? Det går fram av arbeidstidsavtalen punkt 5.1. Der står det blant annet: «Det skal tas utgangspunkt i skolens og lærerens behov – herunder tid til for- og etterarbeid og de fysiske arbeidsforholdene på skolen. Arbeidstiden på skolen benyttes først og fremst til undervisning, annet elevrettet arbeid, for- og etterarbeid og faglig ajourføring både individuelt og i samarbeid med kolleger i team, avdelinger, grupper e.l., samt kontakt med foresatte og samarbeidsinstanser.
Skolens ledelse har et ansvar for å legge forholdene til rette for samarbeidet. Det overordnede målet er å sikre kvalitet i undervisningen. Godt samarbeid mellom skoleleder og tillitsvalgt er en forutsetning for å få dette til.» (Mine uthevinger)
Hva man skal fylle tiden med er derfor ikke opp til rektor alene, men skal drøftes med de tillitsvalgte. Ikke i detalj, men de store linjene. På den måten får rektor med seg lærerne (gjennom enighet med de tillitsvalgte) om at tiden brukes slik og slik, og man unngår den misnøyen som dere har. Rektor kan ikke i et demokratisk system være diktator. Dessuten står det helt klart at «arbeidstiden på skolen benyttes» og det er da å forstå som en «skal-betegnelse», med mindre rektor og de tillitsvalgte blir enige om noe annet. Jeg vil råde deg til å ta det opp med rektor med en gang. Det er lurt å alliere seg med de andre tillitsvalgte. Sammen står dere sterkere. Ta med arbeidstidsavtalen og vis hva som står der. Rektor er sikkert ikke en diktator, men mest sannsynlig blendet av muligheten til å utøve sin styringsrett, uten å tenke over at det faktisk fins både lover og (i dette tilfelle) avtaler som begrenser styringsretten.
Gunnvor Sen
[November 2016] Jeg er født i 1961. Det betyr vel at jeg kan velge seniortiltak etter gammel SFS 2213, det vil si reduksjon i undervisning med 5,8 prosent det året jeg fyller 55 år? Jeg må innrømme at dette ikke har vært i mine tanker. Er det skolens oppgave å informere meg om dette? Dersom jeg velger gammel ordning hva da med tiden frem til sommeren som jeg jo jobbet 100 prosent. Blir dette kompensert for? Er det andre forhold ved ny eller gammel ordning som jeg ikke tenker på? På papiret ser vel den gamle bedre ut. Den starter jo ved 55 år. Prosenten på 5,8 mot 6 prosent ved 57 år er jo ikke stor. Har hørt noe om at skolen kan disponere meg til annet arbeide med den gamle ordningen og ikke den nye. Stemmer det? Hva med vikartimer ved seniortiltak eller livsfasetiltak. Jeg tenker da på overtidsgodtgjørelsen. Er det slik at man ikke får utbetalt overtid før de 6 prosentene/5,8 prosentene er dekket inn?
Arbeidsplasstillitsvalgt
SVAR: Du får dessverre ikke kompensasjon for tid du ikke har brukt på «livsfasetiltak» (som det nå heter). Det står dessverre heller ikke noen steder at skolen er pliktig til å opplyse om denne ordningen, selv om jeg mener at en god arbeidsgiver ville ha spurt de aktuelle ansatte om hva de ønsket. Men det er dessverre ikke forbudt å være en dårlig arbeidsgiver, for å si det sånn.
Når det gjelder hva du skal velge, gammel versus ny ordning, så kommer det an på hvordan din skole praktiserer dette. I den gamle ordningen stod det at «den omfordelte tiden nyttes til pedagogisk arbeid og forutsettes å lette den enkeltes lærers arbeidssituasjon.» Dette tolket de fleste arbeidsgivere slik at læreren fikk denne tiden til egen disposisjon og dermed fikk bedre tid til eget for- og etterarbeid. Med andre ord, det «lettet» hans arbeidssituasjon. Dessverre var det flere og flere rektorer som fikk ideer om at læreren kunne settes til annet pedagogisk arbeid, som for eksempel jobbe på biblioteket, lage rebusløyper, rydde bøker på arbeidsrommet og så videre. Noen lærere valgte da heller å ha undervisning. Selv om det ble uttrykkelig påpekt at tiltaket skulle lette lærerens arbeidssituasjon og at den definisjonen var det bare læreren selv som kunne gjøre, så førte det noen steder til mye bråk og konflikter.
Det er bakgrunnen for at bestemmelsen fikk en ny ordlyd. Den sier at «lærere over 60 år disponerer den frigjorte tiden til for- og etterarbeid og faglig à jour-føring på skolen, dersom man ikke blir enige om noe annet.». Det står ingenting om hva tiden for de over 57 år skal brukes til. Men intensjonen i hele ordningen er jo å gjøre det lettere for læreren å stå i full jobb, så det vil være mot intensjonen å finne på alskens tøysete oppgaver i den nedsatte tiden. Med andre ord, hvordan behandlet din skole sine seniorlærere i den gamle ordningen?
Når det gjelder overtid, så er lærerorganisasjonenes holdning at en lærer med nedsatt undervisningstid pga. livsfasetiltak, kontaktlærerfunksjon, tillitsvalgt eller annet, har full stilling. Dersom han da blir pålagt å ta vikartimer, blir det overtid. Noen arbeidsgivere har vært uenige i dette. De sammenligner med dem som har deltidsjobb. De får jo ikke overtidsbetalt for vikartimer før de bikker 100 prosent undervisning. Det er helt riktig for deltidsarbeidende, men ikke for lærere i full stilling, mener vi. Disse «noen arbeidsgivere» har stort sett holdt hus i Østfold fylkeskommune, men det er klart at slikt sprer seg, så kanskje det har vært praktisert slik i din fylkeskommune også? I alle fall, organisasjonene har sett seg nødt til å gå til rettssak pga. dette, og den foregår i skrivende stund. Det er Utdanningsforbundet som fører den, mens de andre organisasjonene har «erklært partshjelp», som det heter. Da får vi se hva retten sier, så får vi rette oss etter det.
SL mener forøvrig at lærere som har fått nedsatt undervisningstid for å holde ut i jobben, bør være forsiktig med å ta vikartimer. Det strider jo mot hele intensjonen bak ordningen og man møter, på en måte, seg selv i døren. KS kan hevde at det ikke ser ut som at lærerne trenger den nedsatte tiden. «De tar jo bare vikartimer likevel». Men blir senioren pålagt å ta en vikartime, så skulle det bare mangle at det ikke betales ut overtid, mener SL.
Gunnvor Sen
[August 2016] Har rektor virkelig rett til å tvinge meg til å være kontaktlærer?
Frustrert lærer
SVAR: Ja, det ligger innenfor rektors styringsrett å bestemme dette. Det står i opplæringsloven at alle klasser/grupper skal ha kontaktlærer. Dersom ingen vil være kontaktlærer, sier det seg selv at rektor er nødt til å utnevne noen. Det vanligste er vel at hun eller han gir denne funksjonen til noen som ønsker det. Går ikke det, så må rektor pålegge andre lærere å ta denne jobben. Hvis det er få på din skole som ønsker å være kontaktlærer, så anbefaler jeg deg å be din tillitsvalgte ta det opp som sak på et medbestemmelsesmøte. Hvorfor er det slik, og hva kan man kan gjøre for å bedre forholdene?
Gunnvor Sen
[Juni 2016] Er det riktig at skolen kan la være å utbetale overtidslønn på våre vikartimer når det er i bunden arbeidstid? Er dette en avtale som gjelder for alle fylker og kommuner? Ekstra jobb er uansett en belastning og planlegging må gjøres på annen tid på døgnet. Jeg er klar over at vi kan takke nei, men en ønsker jo å hjelpe til for å få til det beste for elever og skolen.
Plasstillitsvalgt
SVAR: Nei, dette er i strid med både avtaleverket og rettspraksis. Det finnes ingen hjemmel som sier at man ikke skal ha overtid, dersom man settes til å ta en vikartime i sin tilstedeværelsestid (bunden tid). Som du sier, det man skulle gjort i den tida, må du ta igjen etter arbeidsdagen er over, så du må faktisk jobbe reell overtid i etterkant.
Dessuten sier SFS 2213 (punkt 5.2, siste avsnitt) klart ifra om at timer som pålegges utenom oppsatt plan, utløser overtid. Det har ingen betydning om det er frivillig overtid. Det finnes rettspraksis (Furuseth-dommen) som sier at dersom arbeidsgiver vet at det utføres overtid, så skal det betales ut overtid. Det spiller ingen rolle om overtiden er frivillig eller utføres på initiativ fra arbeidstaker. Så strengt er det. Det betyr at du skal ha vanlig timebetaling for en undervisningstime, regnet etter den berømte formelen i § 12.4, Kap. 1 side 30 i Hovedtariffavtalen KS, pluss 50 prosent overtid. Timene kan avspaseres etter avtale mellom lærer og rektor, time for time (det vil si en time undervisning mot en time undervisning), mens overtidstillegget alltid skal utbetales. Det siste i henhold til arbeidsmiljøloven.
Gunnvor Sen
[Mai 2016] I vår kommune har vi et medlem som har vært sykmeldt en periode og nå skal tilbake i cirka halv stilling. Han ønsker å ta reduksjonen i form av nedsatt undervisning og nedsatt fellestid tilsvarende det han skal ha mindre med delvis sykmelding. Rektor sier at han kutter i fellestiden og ikke undervisningstiden, han henviser her til sin styringsrett. Dette er riv ruskende galt, men hva kan vi henvise til i diskusjon med rektor? Jeg og plasstillitsvalgte trenger litt hjelp med hjemler.
Hovedtillitsvalgt
SVAR: Du har selvsagt helt rett. Dersom han for eksempel er 45 prosent sykmeldt og skal jobbe 55 prosent, så er stillingsstørrelsen 55 prosent og han skal ha tilstedeværelse 55 prosent av full tilstedeværelse. Men det er jo ikke slik at man kan fylle hele tilstedeværelsen kun med undervisning. Man underviser selvsagt 55 prosent av full undervisningsstilling. Og her kan ikke rektor bruke noen som helst styringsrett. Det kan sammenlignes med en deltidsansatt. Stillingsstørrelsen regnes ut fra hvor mange timer man underviser i forhold til full undervisning. Litt vanskelig å forklare tydelig på papiret ser jeg, men du skjønner sikkert hva jeg mener. Lærerne har sine årsrammer og de har ikke rektor styringsrett på, annet enn at han kan bestemme hvilke fag du skal ha, selvsagt. Men ikke antall timer. Der er han bundet av årsrammene som står bakerst i hovedtariffavtalen. Og 55 prosent stilling betyr undervisning i 55 prosent i forhold til årsrammene.
Gunnvor Sen
[Februar 2016] Jeg har et spørsmål. Et medlem har gått som vikar på timelønn. Skal da fellesmøte og teammøte være en del av denne timelønna? Hun fikk beskjed om at dette var en del av jobben og at det var lagt inn i vikarlønna. Kan dette stemme?
Tillitsvalgt i tvil
SVAR: Nei, vikaren skal definitivt ikke gjøre noe mer arbeid enn det som er vanlig i forbindelse med timen hun skal ha, det vil si for- og etterarbeid. Hvis man går på timelønn, så skal man bare ta de aktuelle undervisningstimene. Dersom rektor ønsker at læreren også deltar på møter, så må vedkommende vikar lønnes for de timene, i tillegg til undervisningstimene. Men da blir det selvsagt ikke «undervisningslønn», men vanlig timelønn, det vil si årslønn delt på 1950. Merk også at en vikar som har gått på timelønn i en måned, skal over på månedslønn etter den tid. Da vil han jo være til stede på en annen måte, få vanlig bindingstid til skolen og deltar derfor på alle møter. Denne bestemmelsen (om at man går over til månedslønn etter en måned), finner du i SFS 2213, punkt 9.2 (side 132 i din hovedtariffavtale)
Gunnvor Sen
[November 2015] Jeg har tatt 60 studiepoeng i engelsk, og har rykket opp til adjunkt med tilleggsutdanning. I min adjunktstilling hadde jeg et personlig tillegg på 6500 kroner. Dette er nå fjernet i min nye stillingsbeskrivelse. Er det riktig?
Medlem
SVAR: Nei, det er ikke riktig. Det er riktig at det sto som egen bestemmelse i den forrige hovedtariffavtalen (at ved endring av stillingskode, faller lokale tillegg vekk), og jeg kan tenke meg at det er den bestemmelsen de fremdeles bruker. Men den avtalen gikk ut i fjor og i det nye lønnssystemet og den nye avtalen, er ikke denne bestemmelsen med lenger. Det nye lønnssystemet skulle jo ta høyde for at lokale tillegg skulle følge med når man rykket opp i lønn. Man rykker opp i lønn ved endring av stillingskode også, og det er ikke tatt noen forbehold om at i slike tilfeller faller lokale tillegg vekk.
Tvert imot står det faktisk eksplisitt i Vedlegg 6 til hovedtariffavtalen KS, side 109, under overskriften videreutdanning, at «Ved innplassering i ny kode beholdes tjenesteansienniteten og lokale lønnstillegg gitt i tillegg til tidligere minstelønn, dog slik at man ikke beholder lokale lønnstillegg som dokumentert er gitt for den samme tilleggsutdanning som inngår i grunnlaget for innplassering i ny stillingskode». Det betyr at, med mindre du har fått det lokale tillegget på grunn av studiepoeng i engelsk, så skal du ha det. Du bør ta med deg hovedtariffavtalen KS inn til rektor og ta en prat med ham. Da ordner det seg sikkert.
Gunnvor Sen
[Oktober 2015] Jeg tror ikke min rektor fullt ut har skjønt arbeidsavtalen SFS 2213. Han snakker mye om den totale timepotten på 1667,5 timer, og vil gjerne putte inn foreldre- og elevsamtaler i den. Det står i § 5.1 at «elevrettet arbeid og kontakt med foresatte med mer» skal gjøres i arbeidstiden på skolen. Under tilstedeværelsesplikten på 1225 timer kommer vel elevsamtaler og foreldremøter? Resten, det som ikke forutsettes utført som arbeidstid på skolen, skal ifølge § 5.2 disponeres av den enkelte til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. Har jeg forstått det rett?
Arbeidsplasstillitsvalgt
SVAR: Ja, du har forstått det helt rett. De timene som overstiger tilstedeværelsesplikten, altså timene mellom fullt årsverk på 1667,5 timer og den årlige tilstedeværelsesplikten i ditt skoleslag, er helt og holdent lærerens egne timer. Ingen pålagte oppgaver kan gå inn der. Rektor har ingen ting med de timene å gjøre. Han behøver ikke nevne dem en gang, og de skal ikke være del av noe regnestykke. Derom er det ingen tvil og ingen dissens mellom KS og lærerorganisasjonene.
Be din rektor konsentrere seg om tilstedeværelsestiden, 1300 timer på barnetrinnet, 1225 på ungdomstrinnet, 1150 på videregående skole.
Gunnvor Sen
[August 2015] Et lite spørsmål helt på tampen før «avspaseringen» begynner. Jeg har fått et verv i kommunen til høsten og får 20 prosent ressurs der og cirka 80 prosent undervisning. Hvordan er det da med den berømte tilstedeværelsestiden?
Lærer
SVAR: Du har 100 prosent stilling, nedsatt 20 prosent på grunn av et verv. Da skal du jobbe 80 prosent av full stilling på skolen. Full stilling har 1225 timer årlig tilstedeværelsesplikt på ungdomstrinnet. Det betyr at du har tilstedeværelsesplikt 80 prosent av 1225 timer årlig, inkludert undervisning. Undervisningstimene skal utgjøre 80 prosent av den undervisningen du ville hatt i full stilling.
Gunnvor Sen
[August 2015] Her i kommunen har det vore knallharde forhandlingar på kommunenivå angåande arbeidstid. Eg og Udf sin representant hadde ikkje mandat til å gå med på fleire planleggingsdagar, så resultatet vart då dei allereie seks dagane og sure forhandlingsmotpartar. Rektoren vår køyrer likevel på og vil forhandle her på skulen (4b). Han la fram for personalet på onsdag forslag om to dagar til, og binding på skulen kvar veke vil han auke frå 33 til 35 timar. (Vi er ein barneskule). Eg blei plutselig så usikker i samband med desse timane per veke; har han lov til å binde meir enn 33 timar utan at vi er einige? Personalet, både Udf og SL, er samstemte om at vi ikkje vil bindast meir eller ha fleire planleggingsdagar. Dei fryktar kva han då kjem til å gjera med den allereie bundne tida. Kva kan han gjere dersom vi i verste fall takkar nei?
Tillitsvalt
SVAR: Partane på skulen, arbeidsplasstillitsvalt (atv) og rektor, må vera einige dersom de skal utvida med dei fire dagane. Dersom atv ikkje vil utvida med ein einaste dag, så kan ikkje rektor anka, for å sei det sånn. Han har ikkje styringsrett på det. Det same gjeld utviding frå 33 til 35 timar. Men det siste kan rektor anka til kommunen, og vert ikkje dei hovudtillitsvalte og kommunen einige heller, så gjeld det forslaget frå partane på skulen som har minst omfang. Det vil seie at du og den andre atv ikkje under noko omstende må foreslå meir enn 33 timar. Då vert det 33 timar.
Med andre ord, rektor har heller ikkje styringsrett på dette. Kva ein rektor, som ikkje får viljen sin, kan finna på etter å ha møtt motgang i personalet sitt, er ikkje godt å vete, når ein ikkje kjenner rektoren. Eg reknar med at ein profesjonell rektor berre vil riste det av seg, akseptere nederlaget og køyre vidare for å jobba til det beste for skulen. Eg vil tru at dei fleste rektorane er slik. Andre kan nok gjera livet surt for personalet på finurlige måtar, men då får atv-ane på skulen prøve å motverke det, ved å ta opp misnøgda på ein sakleg måte.
Gunnvor Sen
[Juni 2015] På vår skole, som er en stor kombinert skole, har vi noen grupper sammensatt av elever fra både barnetrinn og ungdomstrinn. Lærerne har blandete grupper som er satt sammen mer med hensyn til funksjonsnivå, og ikke etter klassetrinn. Vi har undervist med lesetid som ungdomsskole, ifølge SFS 2213. Nå er vi midt i arbeidstidsforhandlinger, og rektor vil endre lesetiden vår. Hun henviser til at den regelen vi har brukt kun gjelder videregående opplæring. Er dette korrekt?
Tillitsvalgt
SVAR: Det er ingen endringer i bestemmelsen om at laveste årsramme skal gjelde når man har elever fra ulike årstrinn. Ordlyden er den samme som før, og plasseringen i SFS 2213 er den samme. Det gjelder selvsagt ikke bare videregående skole. Hvor har rektor fått den ideen fra? Hvis rektor insisterer, så må du få det skriftlig, så tar vi det derfra.
Gunnvor Sen
[Mai 2015] Jeg står nå i en situasjon hvor jeg som tillitsvalgt må melde saker til medbestemmelsesmøtene, for virksomhetsleder legger ikke fram saker til drøfting som virkelig gir medbestemmelse. Vi får saker som handler om bruk av fellestid, men ikke som gjelder budsjetter, regnskaper, bruk av vikarer, engasjement, kurstilbud, størrelse på klasser, eller arbeidsoppgaver for den enkelte lærer. Jeg lurer på om det finnes en liste eller innføring i hva som skal tas opp i medbestemmelsesmøter? Hva er det som kvalifiserer til drøfting? Finnes det en mal eller et årshjul for medbestemmelsesmøter?
Arbeidsplasstillitsvalgt
SVAR: Jeg har funnet fram et gammelt «årshjul», som jeg har brukt på kurs. Sender det i vedlegg til deg. Det er laget for noen år siden og sånn sett ikke helt up to date. Det er faktisk slik at undervisningspersonalet har rett til å ta opp til drøfting alt som har betydning for lærerne. Dette følger av protokollen som ble underskrevet i april 2004 mellom KS og alle organisasjonene, ved overgangen fra stat til kommune. Der står det, enkelt sagt, at lærerne har rett til å drøfte det samme som de hadde rett til å drøfte i staten. Og staten hadde en lang liste over hva som skulle drøftes og siste punktet lød slik: «Andre saker som ikke uttrykkelig er nevnt i nr. 1 eller i § 13 nr. 2 og som en av partene mener har betydning for de tilsattes arbeidssituasjon, skal drøftes mellom partene dersom enten arbeidsgiver eller organisasjonene ved de tillitsvalgte krever det.» Det punktet åpner jo opp for å drøfte omtrent alt du kan komme på. Sender deg protokollen i vedlegg, så kan du studere den og henge den opp på veggen.
Gunnvor Sen
[Mars 2015] Er det riktig at når det gjelder arbeidsårets lengde, er det fortsatt en drøfting, altså medbestemmelse med styringsrett, og ikke forhandling?
Arbeidsplasstillitsvalgt
SVAR: Nei, arbeidsårets lengde er et forhandlingsspørsmål og skal fastsettes enten på kommunenivå eller på skolenivå. HTV og arbeidsgiver på kommunenivå skal først drøfte om disse forhandlingene faktisk skal foregå på skolenivå eller på kommunenivå. Hvis de skal foregå på skolenivå, er det fremdeles forhandlinger og rektor har, som kjent, ikke styringsrett ved forhandlinger. Dersom man på skolenivå ikke blir enige, løftes det til kommunenivå. Blir man ikke enige der, sendes det inn til sentrale parter i Oslo.
På SLs kurs i januar anbefalte vi at våre hovedtillitsvalgte går inn for at arbeidsårets lengde bestemmes på kommunenivå. Da blir det ikke noe tema på skolene, annet enn at man selvsagt kan drøfte det og sende inn sitt syn til sine respektive parter. Se ellers punkt fire i den nye arbeidstidsavtalen, samt B-rundskriv B/09-2014, som dere fikk utdelt på kurset, og der dette er omtalt på første side.
Gunnvor Sen
[Februar 2015] Under denne overskriften svarer Gunnvor Sen i siste nummer av «I skolen» en tillitsvalgt blant annet følgende: «Partene (KS og lærerorganisasjonene) er enige i at når det er vanskelig å fylle en stilling med 100 prosent undervisning, så kan det resterende samles opp i vikartimer. Og videre: «…Det skal alltid tilsvare mindre enn en undervisningstime i uken. Disse timene skal ikke ligge og flyte, men skal arbeidsplanfestes. Dette følger av arbeidstidsavtalen, SFS 2213». Jeg har forsøkt å finne dette omtalt i SFS 2213, men dessverre forgjeves. Er det mulig å få nærmere redegjørelse?
Medlem
SVAR: I dagens Arbeidstidsavtale (gyldig til 31. juli 2015) står det: Punkt 3. Arbeidsplaner. Avsnitt 2: «Den enkelte lærers arbeidsbelastning søkes fordelt mest mulig jevnt over planperiodene.» Avsnitt 4: «Den enkeltes arbeidsplan skal som et minimum angi planfestet tid, inkludert undervisningstid, den enkelte dag.» Hvis du ser disse to avsnittene i sammenheng, så ser du at a) du skal ha mest mulig jevn arbeidsbelastning og b) planfestet tid skal angis den enkelte dag. I planfestet tid inngår undervisningstid. Med andre ord, all din undervisning skal stå på arbeidsplanen.
Dessverre er det vanskelig å legge 100 prosent undervisning fast i uken, spesielt på ungdomstrinnet og videregående. Det blir derfor en rest som kan legges sammen til hele timer. Disse timene legges deretter fast på timeplanen framover som vikartimer, for eksempel annen hver onsdag i 3. time. Den logiske følge av dette er at den ukentlige resten ikke skal være en time eller mer. Det er nemlig ikke vanskelig å legge en hel skoletime i uken, men det er vanskelig å legge for eksempel 0, 67 timer i uken. Derfor kan vi godta inntil 0,99 timer i avvik, men ikke mer. Men dette må de lokale tillitsvalgte passe på.
Vi vet at mange skoler har lagt seg til en vane om ikke å bry seg om å fylle en post med 100 prosent undervisning, men lar noen ha opptil flere timer i rest. Disse timene ligger gjerne også og «flyter», slik at de må trå til som vikar når som helst. Men arbeidsplanen skal være forutsigbar. Det var halve/hele vitsen da den ble innført i sin tid, og det følger, som sagt, av punkt 3, avsnitt fire: «….angi planfestet tid den enkelte dag, inkludert undervisningstid.»
Gunnvor Sen
[Januar 2015] Jeg ser at årsrammene for ungdomsskolen er lavere enn årsrammene for barnetrinnet, og at dersom man har blandede fag skal den laveste årsrammen brukes. Jeg jobber i grunnskolen (mellomtrinnet) og har fått ansvar for et valgfag på ungdomsskolen. Betyr det at jeg som jobber på mellomtrinnet skulle hatt en lavere årsramme? Er det unntak fra denne regelen?
Medlem
SVAR: Du skal ha den laveste årsrammen, bare dersom du har elever i samme time som kommer fra trinn med forskjellig årsramme. Så hvis du har engelsk med elever fra både barnetrinnet og ungdomstrinnet i samme time, så skal du undervise etter laveste årsramme (ungdomstrinnets årsramme for engelsk). Det er ingen unntak fra slike regler! Du har samme årsramme for alle dine fag på barnetrinnet, nemlig 988 timer (à 45 min), men du følger selvsagt årsrammen på ungdomstrinnet for det faget du har der!
Gunnvor Sen
[Januar 2015] Jeg har lett gjennom nettsidene deres i håp om å finne regler om maks antall undervisningstimer per dag, finnes det? Jeg leste en artikkel i bladet deres der en lærer skriver at lærerne har «opp til fem» undervisningstimer per dag. Jeg har 5,5 timer på en dag (og det er veldig, veldig tungt).
Sliten lærer
SVAR: Det finnes ingen regler for maks antall undervisningstimer per dag, annet enn det som er begrenset av Arbeidstidsavtalen (9 timer). Lærere har bare maks antall undervisningstimer per år og på barnetrinnet er det 988 timer (à 45 minutter) eller 741 klokketimer. For å finne et gjennomsnitt, kan du dele på antall skoleuker (38) eller antall skoledager (190).
Gunnvor Sen
[Desember 2014] På skolen min går ofte lærere med mindre enn 100 prosent stilling og et visst antall timer per termin/skoleår som ikke er timeplanfesta, men som kan brukes til tilfeldige vikartimer. Finnes det i avtaleverk eller annen praksis klare retningslinjer for dette og retningslinjer for hvor lenge etter disse timene kan hentes ut av administrasjonen?
Jeg synes det er en grei ordning at en legger inn vikardekning på denne måten, men administrasjonen kan ikke ta ut ressursene ubegrensa i ettertid. Det må være noen klare linjer for hvilke frister man har på å bruke slike timer. Man kan vel ikke komme i skoleåret etter og kreve bruk av vikartimer, ei heller i etterfølgende termin?
Tillitsvalgt
SVAR: Partene (KS og lærerorganisasjonene) er enige i at når det er vanskelig å fylle en stilling med 100 prosent undervisning, så kan det resterende samles opp i vikartimer. Det skal alltid tilsvare mindre enn en undervisningstime i uken. Disse timene skal ikke ligge og flyte, men skal arbeidsplanfestes. Dette følger av arbeidstidsavtalen, SFS 2213. Det betyr at det skal stå på planen for eksempel at annenhver onsdag i tredje time skal du ha en vikartime. Dersom den ikke blir brukt, er den likevel tatt. Rektor kan selvsagt bruke deg som to-lærer i den timen i stedet for, hvis det ikke trengs vikar. Poenget er at du skal ha en forutsigbar arbeidsplan, der alt du skal gjøre, og spesielt undervisninga, skal arbeidsplanfestes. Det var jo mye av vitsen den gangen arbeidsgiver presset igjennom at lærerne skulle ha en arbeidstidsavtale, at lærerne skulle få en forutsigbar arbeidssituasjon. Dersom man har en haug med vikartimer som ligger og flyter og som plutselig må tas når det kanskje passer veldig dårlig, så blir det jo alt annet enn forutsigbart.
Nå er det selvsagt slik at på små skoler, med få og friske lærere, vil det kanskje ikke være så ofte behov for vikar. Da er det kanskje mer fornuftig at de tillitsvalgte og rektor avtaler hvordan det kan gjøres på en annen måte. Det må da være en selvfølge at timene «forfaller» etter hvert. Poenget er at en annen ordning enn arbeidsplanfesting ikke skal skje ved ensidig bestemmelse fra rektor. Det må selvsagt skje i samråd med de tillitsvalgte.
Jeg vil derfor råde deg til snarest å drøfte dette med rektor, med utgangspunkt i at timene faktisk skal arbeidsplanfestes. Dersom det er vanskelig på grunn av liten skole, så må dere komme til enighet om en fornuftig ordning. Vikartimer som ikke ble tatt i forrige skoleår, er selvsagt «forfalt» for lengst. Timer som ikke er tatt siden dette skoleåret begynte, og som har hopet seg opp kan ikke, uten videre, kreves tatt, slik at en lærer plutselig har mange timer å ta igjen. Jeg vil foreslå det så enkelt som at du deler alle vikartimene på antall skoleuker og summerer hvor mange timer som er gått fram til dags dato. De regnes som forfalt. Så finner dere (rektor og de tillitsvalgte) en fornuftig måte å bruke dem på framover.
Gunnvor Sen
[November 2014] Jeg har 20 prosent frikjøp for å være hovedtillitsvalgt. Jeg har fri torsdager for å drive organisasjonsarbeid. Nå har jeg fått innkalling til et samarbeidsmøte med kommunaldirektøren, men det faller på en annen dag enn min frikjøpte dag. Skal jeg telle timer som jeg bruker til tillitsvalgtarbeid i arbeidstiden andre dager enn torsdag, og ta det igjen ved å jobbe på torsdag? Eller er dette en innkalling, som etter hovedavtalen gir meg rett til permisjon med lønn, i tillegg til mine 20 prosent? Min arbeidsgiver mener jeg må ta det igjen.
Hovedtillitsvalgt
SVAR: Når man er frikjøpt 20 prosent, så er det fordi den tillitsvalgte skal ha forutsigbare arbeidsforhold. Dersom arbeidsgiver kaller inn til møter andre dager enn den dagen du har frikjøp, så skal du ha vanlig permisjon med lønn. Selvsagt uten å måtte ta timer igjen på frikjøpsdagen din. Dette står klart i Hovedavtalen Del B § 3-4, andre avsnitt «Under utøvelsen av sin virksomhet som tillitsvalgt … beholder den tillitsvalgte sin lønn». Når da kommunen kaller alle hovedtillitsvalgte inn til møte, så er det klart at det skal du også gå på, med full lønn. Du «utøver» jo din virksomhet som hovedtillitsvalgt.
Det er mange møter med kommunen som vil bli holdt på andre dager enn din faste frikjøpsdag, og hele hensikten med en fast dag til å drive organisasjonsarbeid, ville jo falle bort, dersom du stadig skulle ta igjen timer. Det ville jo helt slite deg ut!
Hvis du ikke har møter med arbeidsgiver på en av torsdagene, så vil du jo likevel ha mye å gjøre; masse sakspapirer og liknende å sette deg inn i, og sikkert også saker rundt omkring på skolene med dine arbeidsplasstillitsvalgte. Husk at du skal lese de samme sakspapirene som andre hovedtillitsvalgte med 100 prosent frikjøp. De har kanskje også flere heltidstillitsvalgte i sitt forbund som de kan diskutere sakene med. Du er alene og har bare 20 prosent. Frikjøpsdagen er ikke bare ment å dekke møter med kommunen, men også andre oppgaver, for eksempel i forbindelse med dine arbeidsplasstillitsvalgte. Som tillitsvalgt, kan du jo i teorien ta fri når som helst for å ordne opp i ting og tang rundt omkring. Da er det fint å ha en fast dag å gjøre slikt på, så du slipper å gå fra din vanlige undervisning. Alternativet er at du ikke har noe frikjøp, men stadig må forlate dine timer for å «utøve din virksomhet som tillitsvalgt». Tenk hvor stor belastning det ville blitt både for deg og dine elever.
Et lite råd til slutt: Som tillitsvalgt skal du ikke «søke» fri. Det er nemlig ikke opp til rektor om du får fri eller ikke. Det er Hovedavtalen som bestemmer det. Du skal rett og slett si ifra (i så god tid som mulig, selvsagt, se tredje avsnitt i § 3-4 side 25 i Hovedavtalen) at da og da går du på møte, og så vedlegger du innkallingen.
Gunnvor Sen
[November 2014] Min skole skal avvikle en planleggingsdag på en lørdag med en kursholder som bare kan komme i helgen. Vi er blitt enig om dette på medbestemmelsesmøtet. Er det slik at det kan føres på helgetillegg på timelisten på 7,5 timer? Det er pålagt for lærere å delta, og frivillig for pedagogiske medarbeidere. Hvordan skal de, (pedagogiske medarbeidere), føre dette, slik at det blir riktig? Hvordan skal de som har en 100 prosent stilling føre de ekstra timene?
Arbeidsplasstillitsvalgt
SVAR: Her er det mange forhold å tenke på. Hvis det blir overtid, så får man ikke helgetilleggene etter kap. 1, §5 i HTA, se § 5.1.1. Man kan ikke få begge deler, altså overtid pluss godtgjøring for særskilt arbeidstid. Men det blir jo ikke overtid med mindre dere kommer opp i over 37,5 timer pr uke, så det kommer an på hvor mange timer tilstedeværelsesplikt dere har i uken. Har dere 31 timer (eller mer) tilstedeværelsesplikt fra mandag til fredag, ja, da blir det en time (eller to eller tre) overtid. Overtid på en lørdag er 100 prosent. Planleggingsdagen er lagt inn i årsplanen, så dere har betalt for den, men overtidstillegget på 100 prosent skal utbetales. Dersom det ikke blir overtid, så skal dere ha helgetillegg på kroner 50 per arbeidet time (§ 5.2). Etter klokken 1700 kommer kroner 21 i tillegg (§ 5.4.2).
Oppsummering: Dere skal ha overtid for tiden som overskrider 37,5 timer per uke. De timene som ikke er overtid, skal godtgjøres etter § 5.2 med kroner 50 per arbeidet time (+ kroner 21 etter klokken 1700). Dette vil også gjelde pedagogiske assistenter. Dersom de deltar på lørdagen, følger de samme regler. Det betyr ingenting at det er gjort frivillig. Dersom arbeidsgiver har samtykket i at de deltar, så gjelder samme regler, jf. Furusethdommen. Med andre ord, pedagogiske assistenter skal også ha overtidsbetaling og ekstrabetaling etter samme regler som lærerne, men med forbehold om at de pleier å delta på planleggingsdagene og dermed har det i sin arbeidsplan. Hvis de ikke har det, skal de ha vanlig timebetaling, pluss overtid og/eller ekstrabetaling.
Gunnvor Sen
[Oktober 2014] Rektor har kalt inn alle lærarane til eit møte i den ubundne tida deira. Møtet er fagleg og med ein interessant forelesar, så det er ingenting å seie på tilbodet. Sidan det er i lærarane si ubundne tid, meiner eg at dei skal ha overtidsbetalt. Rektor meiner at det skal dei ikkje, og at han kan styre kva slag fagleg oppdatering lærarane skal ha føre seg i den ubundne tida, seier han. Som kjent, så skal den ubundne tida brukast til for- og etterarbeid, samt fagleg oppdatering. Dersom SL meiner at rektor har rett i noko av dette, kan det vere kjekt å få vite det.
Tillitsvalt
SVAR: Rektor kan sjølvsagt ikkje styre eitt einaste minutt av den ubundne tida. Så dersom dette frammøtet fører til overtid, ja, så blir det overtid, med vanleg overtidsbetaling. Og som kjent, overtid kan avspaserast, men berre dersom den tilsette og arbeidsgjevar er samde. Overtidstillegget skal likevel alltid betalast ut.
Gunnvor Sen
[September 2014] I forslag til ny arbeidstidsavtale står det at den femte ferieuken legges i forkant av vår nåværende ferie og tas av vår avspasering. Hvordan kan det være en forbedring? Da mister vi jo avspaseringen!
Lærermedlem
SVAR: Den femte ferieuken til lærerne har alltid vært lagt til avspaseringstiden, men ikke tidfestet. Den har vært tatt ut «i de deler av året der det ikke er arbeidsplikt». Nå er den tidfestet og det betyr at man kan få erstattet ferien hvis man er syk eller i foreldrepermisjon. Det er da en forbedring?
Gunnvor Sen
[Mars 2013] Om en lærer har flere funksjonsstillinger, skal vedkommende da ha lønn for hver av disse eller bare for én (B-regulativet)?
Lærer
SVAR: Jeg ser at du jobber i en kommune som følger Hovedtariffavtalen KS. Der finnes det ikke noe B-regulativ. B-regulativ er en statlig tariffbestemmelse, men vi ble som kjent overført fra stat til kommune i 2004. Nå følger vi Særavtalen som heter SFS 2213, bedre kjent som Arbeidstidsavtalen. Der er det bare to sentralt bestemte funksjoner for lærere og det er kontaktlærer og rådgiver. Dersom man er begge deler, skal man selvsagt ha funksjonstillegget for begge funksjonene. Det kan opprettes andre lokalt bestemte funksjoner, men hvordan de lønnes, er opp til de lokale partene. Håper dette ble litt klarere nå, men hvis du lurer på noe mer, så bare kontakt meg igjen!
Gunnvor Sen
[Mars 2014] Jeg har en underdekning på ca. tretti timer dette skoleåret og fikk nettopp beskjed om at jeg skal fylle de timene med elevsamtaler. Nå er beskjeden at disse elevsamtalene skal skje innen tre uker, og det vises til skolens prosedyrer og årshjul. Jeg får med dette nærmere tretti timers ekstra arbeid fra nå og tre uker framover. Rektor mener at jeg kan bruke lengre tid, og det er positivt.
Men så til det prinsipielle: Vi skal vel ikke ta igjen tid som allerede er gått? Ja, jeg er underdekket, men dette benyttet ikke skolen seg av før jul. Denne underdekningen for hele året skal vel ikke tas igjen i løpet av tre uker? Dette gjelder flere enn meg og jeg tror vi er nødt til å sette foten ned her med forbehold om at jeg ikke kan alt dette.
Lærer
SVAR: Her gjelder Arbeidstidsavtalen. Der står det under punkt 3 Arbeidsplaner at «Det skal være minimum to planperioder. Den enkelte lærers arbeidsbelastning søkes fordelt mest mulig jevnt over planperiodene».
Da sier det seg selv at man ikke kan komme i januar og si at du skal ha hele din «underdekning» i løpet av tre uker. Om lag halvparten av timene skulle vært tatt før jul og halvparten etter. Du kan derfor med arbeidstidsavtalen i hånd (Den gjelder helt til ny avtale inngås) hevde at halve undertiden var du ferdig med før jul. Men det er ikke du som skal ta denne kampen, men din hovedtillitsvalgt. Det betyr at du må ta det opp med din hovedtillitsvalgte og be ham melde det som sak til et medbestemmelsesmøte i fylket. Der må han få det protokollført at det er slik arbeidstidsavtalen er å forstå, og at belastningen skal fordeles jevnt utover arbeidsåret samt at dette selvsagt gjelder såkalt undertid også. Arbeidsplanen skal dessuten være forutsigbar, så disse timene skulle du hatt fordelt på planen fra begynnelsen.
I første omgang må du selv gi beskjed om at halvparten av timene dine ble oppbrukt før jul, og at du aldeles ikke har kapasitet til å gjøre unna de resterende timene i løpet av bare noen uker. Jevnest mulig betyr for din del, med tretti timer, nærmere tre kvarter i uken i løpet av et skoleår (38 undervisningsuker). Som sagt, halvparten forsvant før jul. Da har du femten timer igjen. Du kan ta en time per uke til de er oppbrukt, eller hvis du er imøtekommende og kanskje har lyst til å bli ferdig med de timene, så kan du ta flere. Poenget er at det må du selv akseptere. Du kan ikke pålegges å ta alle de timene i løpet av noen få uker.
Så, ja: Her er det bare til å sette foten ned! Det er også lurt å alliere seg med de andre det gjelder, slik at dere samlet sier ifra. Og så du må få den hovedtillitsvalgte til å skynde seg å ta det opp som sak på medbestemmelsesmøtet i fylket!
Gunnvor Sen
Ferie
[August 2018] Jeg var så uheldig å brekke beinet rett etter at skolen slutta før sommeren. Hva er mine rettigheter i forhold til å få erstatta ferien?
Uheldig lærer
SVAR: Arbeidstakere som har vært sykmeldt og fullt ut arbeidsufør i minst en virkedag under ferie, skal få tilsvarende ferie erstattet. For undervisningspersonale er det tariffesta at hele ferien på fem uker skal avvikles sammenhengende med avslutning siste virkedag i juli måned. Resten av tiden du har hatt fri denne sommeren, er avspasering. Du skal ha erstatta fem uker med ferie.
Bodil Gullseth
[Februar 2018] Får man flere feriedager etter fylte 62 eller 66 år, i tillegg til den ekstra ferieuken som man får etter fylte 60 år? Jeg har hørt rykter om at man får to dager til.
Lærer
SVAR: Det kommer faktisk an på hvilken kommune du bor i, for dette er ikke sentrale bestemmelser, men lokale. Jeg har sporet opp at i din kommune har det lokale regelverket følgende ordlyd:
«Kommunen trenger kompetente og erfarne seniorer for å levere gode tjenester. Derfor ønsker kommunen å motivere medarbeidere til å stå i arbeid så lenge som mulig. Seniorene er like forskjellige som andre arbeidstakere. Noen ønsker og trenger særskilte tiltak, mens andre ønsker å stå i arbeid uten særskilt tilrettelegging. Konkrete tiltak er altså avhengig av dialog mellom den enkelte ansatte og leder. Kommunens seniorpolitikk består i hovedsak av å bruke handlingsrommet i eksisterende rammeverk på en god og fleksibel måte. I tillegg kan seniorene få to dager ekstra tjenestefri fra det kalenderår de fyller 65 år, og ytterligere tre dager fra det kalenderår de fyller 66 år.»
I praksis betyr dette at, utover egen tilrettelegging på grunn av alder, får seniorer i din kommune to ekstra feriedager det kalenderår de fyller 65 år, og ytterligere tre dager det kalenderår de fyller 66 år. Ryktene du har hørt er derfor, stort sett, sanne!
Gunnvor Sen
[November 2017] Jeg er hovedtillitsvalgt for SL i min kommune. For tiden jobber vi med lokale forhandlinger og det første tilbudet mottok vi siste dag av skolens høstferie. Vi har forespurt rektor på skolen om det er mulig å få denne fridagen igjen senere, men det var hun ikke enig i, siden dette er organisasjonsarbeid. Derfor ble vi anbefalt å skrive til forbundet for å høre om dette er noe som man kan få kompensasjon fra sentralt, siden vi mister en feriedag på grunn av lokale lønnsforhandlinger.
Hovedtillitsvalgt
SVAR: Rektor kan gjerne være uenig, men han kan ikke overstyre hovedavtalen. Ifølge den skal tillitsvalgte som blir innkalt til møte med arbeidsgiver utenom ordinær arbeidstid, kompenseres med timelønn eller avspasering (§ 3-4 Del B i hovedavtalen KS). En forhandlingsdelegasjon er å regne som tillitsvalgte etter hovedavtalen.
Du bør avklare på forhånd hvordan dette skal kompenseres. Alternativet er at kommunen utsetter forhandlingene til uken etter.
Gunnvor Sen
[Oktober 2017] En ansatt hos oss kom til meg med en problemstilling: Hun har hele forrige skoleår jobbet 80 prosent. På våren ble hun sykmeldt 50 prosent, og det var hun også i ferien. Hun lurer da på om hun har noe ferie til gode fra i sommer? Da hun spurte ledelsen om dette, var svaret at for å få igjen ferie, må hun ha vært 100 prosent sykmeldt. Er det riktig?
Tillitsvalgt
SVAR: Det er – dessverre for ditt medlem – helt korrekt. Man må være sykmeldt fra hele sin stilling, uansett stillingsstørrelse, for å få ny ferie.
Gunnvor Sen
[September 2017] Jeg er ansatt på en ungdomsskole som rådgiver. Jeg jobber 37.5 timer i uka, har ingen undervisning, men har fri i alle skolens ferier. Stillingsstørrelsen min blir derfor 89 prosent. Jeg har dessverre vært sykmeldt noen uker, hvorav en av ukene var vinterferien. Er heldigvis på plass igjen nå. Legen min mener at jeg nå har ferie til gode. Jeg spurte en kollega, men hun var veldig usikker. Snakket om at ferie er fem uker om sommeren, og resten er avspasering som man ikke får igjen. Jeg forstår dette når det gjelder lærerne, for de er jo ansatt 100 prosent. Gjelder det også for meg?
Rådgiver
SVAR: Med forbehold om at jeg ikke har sett din arbeidskontrakt, der ferie kan være fastsatt til bestemte perioder, så vil den generelle regel være at alle ansatte som «følger skolens ferier», har ferie fem uker om sommeren, hele juli pluss slutten av juni. Resten av «skolens ferier» er bare ferie for elevene, mens det for lærerne er arbeidsfrie perioder. Noen kaller det også avspasering. Sykdom i den arbeidsfrie perioden gir dessverre aldri rett til ny arbeidsfri periode. Bare sykdom i ferien gir den rettigheten.
Du vil derfor ikke ha rett på ny «vinterferie» etter å ha vært syk i den perioden.
Gunnvor Sen
[Februar 2017] Jeg har krav på en ekstra ferieuke med lønn hvert år etter fylte 60 år. Spørsmålet er om jeg har krav på en slik uke hvis jeg bare jobber i januar og februar, eller om jeg må jobbe ut skoleåret for å oppnå denne fordelen.
Snart pensjonist
SVAR: Det er en utbredt misforståelse at man har krav på en ukes ferie med lønn etter fylte 60 år. Det oppfattes nok slik, for hvis du tar den uken for eksempel i november, så blir du ikke trukket i lønn, men får full månedslønn. Men faktum er at du allerede er trukket for denne ferieuken. Du ble trukket i juni, sammen med de andre feriedagene dine. Du ble trukket for seks ferieuker. Til gjengjeld får du mer i feriepenger enn dem som bare har 5 ukers ferie. Du får 14,3 prosent av fjorårets opptjening, mens de med fem ukers ferie får 12 prosent. Du kan selvsagt ta ut den uken i januar eller februar, men siden det ikke er foretatt noe ferietrekk for 2017 ennå, så trekkes du i lønn.
Gunnvor Sen
[Desember 2016] Jeg er 40 prosent sykmeldt og jobber tre dager i uken. Jeg har fått beskjed om at seniorferie (og annen ferie) i slike tilfeller ikke kan tas ut som enkeltdager, men må tas ut som hele uker. Er dette riktig?
Over 60 og delvis sykmeldt
SVAR: Dette er nok ikke helt riktig. Ferieloven er helt klar: «2) (Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år) Arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal gis ekstraferie på 6 virkedager. Deles ekstraferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke.» (Min utheving)
Du jobber jo tre dager i uken og det betyr at du da har mulighet til å ta ut seniorferien som enkeltdager tre ganger. Derfor er det ikke riktig det som arbeidsgiver hevder. Har du derimot krevd å få ta ut ferien som 6 enkeltdager, så kan du ikke det.
Gunnvor Sen
[Juni 2016] Hva har jeg krav på av ferie og avspasering når jeg slutter? Jeg fyller 65 år i desember 2016 og har tenkt å si opp da, med siste arbeidsdag 31. desember 2016. Jeg har ikke tatt ut noe ferie av opptjeningsåret 2016. Jeg regner med at opptjent ferie på seks uker skal tas i slutten av 2016, og at opptjent avspasering som lærer også kan bli tatt ut da.
Kommende pensjonist
SVAR: Jeg må først oppklare en utbredt misforståelse. Ferie er ikke noe man opparbeider seg. Ferie er faktisk en rettighet som alle har, uansett. Og såfremt man begynner i jobb før 30. september, har man faktisk rett på full ferie det året. Begynner man etter den tid, har man krav på en uke. Men man får jo ikke lønn når man tar ut ferie, og må derfor leve på opparbeidede feriepenger. Og der kommer «opparbeidet» inn. Man «opparbeider» seg feriepenger, ikke ferie.
Alle ansatte i kommunen/fylkeskommunen har fem uker ferie i løpet av et kalenderår, pluss eventuell senioruke, slik du har. Som lærer er du pålagt å avvikle dine fem uker med ferie fra slutten av juni til ut juli. Du kan kun bestemme selv over senioruken din. Da har du ikke mer ferie å avvikle før nyttår. Din avspasering er også tvunget. Den er tvunget til slutten av juni (før ferien begynner) og til begynnelsen av august, samt en uke i løpet av høsten (elevens høstferie), cirka ti dager i julen og så videre. Du har derfor heller ikke noen avspasering til gode når du slutter ved nyttår. Derimot har du feriepenger til gode. Når du slutter, får du utbetalt alle feriepengene dine som du har opparbeidet deg i 2016.
Gunnvor Sen
[Mars 2016] Det blir mange spørsmål som ny tillitsvalgt, men jeg har håp om at jeg skal bry deg mindre og mindre etter som tiden går. En av våre lærere hadde søkt om å få avspasere noen timer en fredag. Dette ble innvilget, men så ble datteren hennes syk. Hun er bare fem år, så læreren ønsker å benytte seg av muligheten hun har til å være hjemme med sykt barn, og ha avspaseringen til gode. Er dette noe hun kan be om?
Ny tillitsvalgt
SVAR: I utgangspunktet har man aldri rett til å få tilbake avspasering fordi man ble syk, eller som her, fikk et sykt barn mens man avspaserte. Derfor får man ikke tilbake de dagene man er syk i romjula, i høstferien og alle de andre avspaseringsdagene som lærerne har i løpet av året. Det eneste jeg kan anbefale er å be rektor se i nåde til henne, slik at hun likevel får avspaseringen sin. Det er, med andre ord, opp til arbeidsgiver om han vil innvilge dette.
Gunnvor Sen
[August 2015] Jeg går av som pensjonist den 1. september. I den forbindelse lurer jeg på om opptjente feriepenger for inneværende arbeidsår utbetales når jeg slutter eller blir utbetaling neste år? Videre lurer jeg på om opptjent ferietid inneværende arbeidsår kan avvikles i tiden før 01.09.15?
Snart pensjonist
SVAR: Feriepenger som er opptjent i inneværende år, 2015, skal utbetales når man slutter i jobben i løpet av året, uansett når. Når det gjelder ditt neste spørsmål, så blander du nok sammen feriepenger (som du «tjener opp») med retten til ferie. Du «tjener» nemlig ikke opp ferie. Du har rett til ferie, og begynner du i jobb før 30. september har du faktisk rett til full ferie samme år.
Problemet, for å si det sånn, er at du blir trukket i lønn når du har ferie. Så hvis du ikke har opparbeidet deg feriepenger forutgående år, så har du ingenting å leve av i ferien, og da kan arbeidstaker faktisk velge å ikke ta ut sin ferie. I dette tilfellet så har du, når du går av 1. september, avviklet dine fulle fem ukers ferie fra 29. juni til 31. juli. Den sjette uken (for dem over seksti) kjenner jeg ikke til om du har avviklet. Det vil i så fall bare være den uken du har rett å ta ut før du slutter. Vi blir jo trukket for ferien i junilønnen, så du ble trukket for seks ukers ferie da. Derfor kan du ta den uken før du slutter, men likevel få full lønn i august. Dersom du ikke tar den uken, og heller ikke tok den i vårhalvåret, skal du ha betalt tilbake for en ukes ferietrekk.
PS! Lærernes ferie på fem uker er, fra i år, tidfestet for alle fem ukene. Det ble bestemt ved tariffoppgjøret i 2014. Det betyr at de fem ukene i år ble avviklet sammenhengende med avslutning siste virkedag i juli måned. Ferien startet mandag 29. juni og var ferdig fredag 31. juli.
Gunnvor Sen
[Oktober 2015] Hva har en 60-åring krav på av ferie? Jeg vet vi kan ta ut en ekstra uke ferie. Hvordan går jeg fram for å få den, og på hvilke premisser gis den? Jeg vet også at jeg kan ta denne uken som enkeltdager. På hvilke premisser gis disse?
Lærer
SVAR: Svaret finner du i ferieloven. Der står det, i § 5, punkt 2, følgende om ekstraferie for arbeidstakere over 60 år:
«Arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal gis ekstraferie på 6 virkedager. Deles ekstraferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke.»
I § 6, punkt 1, finner vi følgende: «Arbeidstaker over 60 år bestemmer selv tiden for avvikling av ekstraferien, med mindre annet er avtalt. Ekstraferien kan tas samlet eller med en eller flere dager om gangen.»
I samme paragraf, punkt to finner vi: «Arbeidstaker over 60 år skal gi arbeidsgiver minst 2 ukers varsel før avvikling av ekstraferie.»
Det betyr at du helt og holdent selv bestemmer når du vil ta ferien, og om du vil ta den som en og en dag fri, eller om du vil ta en hel uke. Hvis du deler ferien, så har du bare rett til å ta ut fem dager, selv om det står «6 virkedager» i loven. Det er fordi lørdag også regnes som virkedag, men det er jo ikke vanlig arbeidsdag. Det eneste du må passe på, er å gi beskjed til arbeidsgiver senest 14 dager før ferien. Arbeidsgiver kan, med andre ord, ikke bestemme når du skal ta ut ferien.
Gunnvor Sen
[Oktober 2015] Jeg ble pappa i sommer, midt i ferien, og tok da omsorgspermisjon i 14 dager, slik jeg har rett til etter arbeidsmiljøloven. Min rektor sier at jeg ikke har krav på å få de feriedagene tilbake. Stemmer det?
Nybakt pappa
SVAR: Nei, det stemmer ikke. Du har fått omsorgspermisjon etter arbeidsmiljølovens § 12–3 (1) og ferieloven sier at «faller permisjonstid som nevnt i første ledd sammen med allerede fastsatt ferie, kan arbeidstaker kreve utsettelse av de virkedager ferie som er blitt omfattet av permisjonstiden». I første ledd er § 12–3 nevnt. Du skal derfor ha disse dagene tilbake.
Her er ferielovens § 9, punkt 2 i sin helhet (jeg har framhevet det som gjelder din sak spesielt):
Ferieavvikling under foreldrepermisjon mv: «Arbeidsgiver kan ikke uten arbeidstakers samtykke legge ferie til permisjonstid hvor det ytes foreldrepenger etter folketrygdloven §§ 14–1 til 14-15. Det samme gjelder under permisjon som fedre og andre omsorgspersoner har i tilknytning til fødsel i medhold av arbeidsmiljøloven § 12–3 første ledd.
Arbeidstaker kan kreve å avvikle lovbestemt ferie i løpet av permisjonstid hvor det ytes foreldrepenger etter folketrygdloven §§ 14–9 og 14–16.
Faller permisjonstid som nevnt i første ledd sammen med allerede fastsatt ferie, kan arbeidstaker kreve utsettelse av de virkedager ferie som er blitt omfattet av permisjonstiden.
På de vilkår som følger av §§ 6 og 7 kan arbeidsgiver legge ferie til den tid da arbeidstaker har utvidet foreldrepermisjon etter arbeidsmiljøloven § 12-5.»
Gunnvor Sen
[August 2015] Jeg er for tiden i fødselspermisjon fra min stilling som lærer. I den forbindelse er det litt uenighet om hvor mye ferie man har krav på. Før de siste forhandlingene hadde man krav på fire uker og to dager (var i alle fall det jeg fikk sist jeg hadde fødselspermisjon). Er dette endret til fem uker nå? Noen mener ja, andre nei. Hva er riktig? Hadde vært supert å få svar på dette. På forhånd tusen takk!
Lærer
SVAR: Det er riktig at du bare hadde rett til å få erstattet fire uker og en dag (ikke to) tidligere, ved sykdom og permisjoner. De resterende fire dagene av vår fem ukers ferie ble ansett som avviklet i løpet av skoleåret på de elevfrie dagene. Slik har det vært siden begynnelsen av 2000-tallet. Fra i år derimot, er alle våre fem uker fastlagt, med avslutning siste virkedag i juli. Det betyr at første feriedag i år er mandag 29. juni og siste feriedag er fredag 31. juli.
Gunnvor Sen
[Juni 2015] Jeg har sagt opp min stilling fra 30. juni 2015, for å gå over i pensjonistens rekker. Har jeg krav på ferie? I tilfelle hvor mye? Hvis jeg har krav på ferie, har jeg da også krav på å få den utbetalt dersom ferien ikke er avholdt?
Snart pensjonist
SVAR: Nå er det slik at du aldri har fått lønn i ferien din. Ingen får lønn når man tar ferie. Hvert år har du blitt trukket i lønn for fem uker (seks, etter fylte 60), fordi du skal ha fem (seks) ukers ferie. Dette trekket skjer alltid i junilønna. Teoretisk ville du da ikke fått noen penger å leve av i juni. Men siden vi har den ordningen her i landet at man har rett på feriepenger, basert på det du tjente året før, så får du likevel utbetalt nok til å leve av i juni også. Når du da tar ferie i juli, får du full lønn, fordi du allerede er trukket for dine feriedager.
Du slutter 30. juni. Fra i år (2015) er lærernes ferie tidfestet til fem uker, hele juli, pluss noen dager i juni. Det betyr at din ferie begynner mandag 29. juni. Du får da to dagers ferie før du slutter, mandag 29. og tirsdag 30., og skal i junilønna bare trekkes for de to dagene. Det betyr at i år får du nesten hele junilønna utbetalt, pluss alle feriepengene du opparbeidet deg i 2014. Dessuten får du utbetalt de feriepengene du har opparbeidet deg hittil i år. (Alle som slutter i en jobb, har krav på det.) Det betyr en ganske god utbetaling i juni!
Så begynner pensjonen å løpe fra 1. juli. Du kunne nok kreve, med ferieloven i hånd, å få ta ut ferie før du slutter, men du ville tape penger på det. Hvis du vil ta ut alle dine fem uker før du slutter, så ville du bli trukket i lønn for de fem ukene, og bare fått feriepenger å leve av. La oss si du tok ut ferien i mai og hele juni. Da ville ferien begynt onsdag 27. mai. Du ville bli trukket i lønn for tre dager i mai og hele juni, men fikk feriepenger å leve av. Reint tap i forhold til forrige avsnitt. Som du sikkert også skjønner, så har ikke ferie og feriepenger egentlig noe med hverandre å gjøre. Man kan kreve å få sin rettmessige ferie, men hvis man ikke har opparbeidet seg feriepenger fra året før, så har man intet å leve av i ferien.
Gunnvor Sen
[September 2014] I forslag til ny arbeidstidsavtale står det at den femte ferieuken legges i forkant av vår nåværende ferie og tas av vår avspasering. Hvordan kan det være en forbedring? Da mister vi jo avspaseringen!
Lærermedlem
SVAR: Den femte ferieuken til lærerne har alltid vært lagt til avspaseringstiden, men ikke tidfestet. Den har vært tatt ut «i de deler av året der det ikke er arbeidsplikt». Nå er den tidfestet og det betyr at man kan få erstattet ferien hvis man er syk eller i foreldrepermisjon. Det er da en forbedring?
Gunnvor Sen
[Juni 2014] Det viser seg at mine fem ferieuker blir «spist opp» av sommerferien som er tvunget i juli på grunn av stengt skolefritidsordning. Da har jeg plutselig ikke mer ferie i år. Dette har vært et spørsmål og en utfordring, siden vi mister feriedager grunnet årets plassering av juli. Har vi noe vi skulle ha sagt angående «tvungne» ferieuker og at vi «taper» den femte ferieuka?
Oppgitt
SVAR: Her er det ferieloven som gjelder, og den sier at arbeidsgiver bestemmer tidspunkt for avvikling av ferien etter å ha drøftet det med deg eller din tillitsvalgt. Du, som arbeidstaker, kan kreve å få tre uker avviklet mellom 1. juni og 30. september, men du kan dessverre ikke motsette deg å avvikle hele ferien sammenhengende midt på sommeren.
Gunnvor Sen
[Januar 2014] Jeg har vært sykmeldt siden april i fjor og er fremdeles sykmeldt. Hvor mye ferie har jeg til gode? Trodde det var fem uker, i og med vi blir trukket for det i lønn.
Hilsen lærer
SVAR: Lærere får, ved sykdom i ferien, bare erstattet ferien i juli, det vil si fire uker pluss en dag. Siden du ikke hadde mulighet til å ta ut ferien i ferieåret (2013), kan du kreve å få overført inntil to uker til 2014. I tillegg kunne du ha avtalt å overføre ytterligere to uker. Det første er med andre ord en rettighet, mens det siste kan avtales og da må begge parter (arbeidsgiver og arbeidstaker) være enige.
Rent formelt skulle en slik avtale vært inngått før nyttår. Poenget er at siden du ikke har fått avviklet hele ferien, så skal du selvsagt ha tilbake det du ble trukket for i juni 2013, men bare tilsvarende de ukene du ikke får tatt. Det vil si at hvis du bare overfører to uker, så skal du ha tilbakebetalt lønn tilsvarende to uker og en dag. Dette forutsetter selvsagt at du ble trukket for ferie på vanlig måte i juni 2013, men ble du det? De siste fire dagene av lærernes fem ukers ferie blir ansett avviklet i de dagene i året da det ikke er arbeidsplikt, så denne erstattes ikke.
NB! Fra 1. september 2014 avvikles alle fem ferieuker samlet, med avslutning siste virkedag i juli måned.
Gunnvor Sen
[Desember 2013] Hei, jeg vil gjerne vite om det er sant at man har krav på en fridag i uka hvis man er ansatt i en deltidsstilling som lærer som er mindre enn åtti prosent. Takk på forhånd!
Lærer
SVAR: Nei, dessverre har man ikke krav på en fridag i uken, selv om man jobber mindre enn åtti prosent. Det er innenfor arbeidsgivers styringsrett å bestemme arbeidstiden. Men arbeidsplanen skal drøftes med den ansatte (se arbeidstidsavtalen punkt tre under «Sentral avtale»), slik at man kan drøfte seg fram til en enighet. Det vil være god personalpolitikk og god ledelse å la den ansatte i et slikt tilfelle få oppfylt sitt ønske om en dag fri. De fleste lærere som jobber deltid får nok oppfylt dette ønsket, og mange får til og med oppfylt ønsket om en bestemt dag. Men igjen, dette bestemmes av rektor!
Gunnvor Sen
Forsikring
[August 2016] Jeg har fylt 76 år og lurer på om det er noen vits i å ha Topp reiseforsikring. Det står at jeg ikke får erstatning ved ulykke eller død, så hvilke forbedringer får jeg da med Topp reise? Må jeg tegne egen ulykkesforsikring når jeg skal ut og reise?
Pensjonist
SVAR: Alt i Topp reiseforsikring gjelder for deg, unntatt erstatningen på kr. 500.000 ved invaliditet eller død. Den gjelder bare for folk inntil fylte 70 år. I standardforsikringen er det en erstatning ved invaliditet og død på kr. 100.000 for alle opp til fylte 75 år. Den gjelder fremdeles. Dersom man har fylt 75 år, vil man, med andre ord, ikke få noen erstatning ved invaliditet og død. Men alt annet i forsikringen vil gjelde. Forsikringsselskapet har ikke (egen) ulykkesforsikring for folk over 75 år. Ingen forsikringsselskaper tilbyr det, ifølge Sparebank1.
Gunnvor Sen
[April 2016] Jeg er pensjonist og betaler fortsatt kontingent til forbundet. I forbindelse med å utvide reiseforsikringen til 90 dager, har jeg fra Sparebank1 fått beskjed om at det vil koste meg Kr 4.319 kroner i året. Er dette riktig?
Medlem
SVAR: SL har dessverre ingen kollektive avtaler om reiseforsikring for mer enn 70 dager, som er det som ligger i standard reiseforsikring. Forbundet har derfor ingen oversikt over priser for andre forsikringer, så dette kan jeg faktisk ikke svare på. Hvis et medlem vil inngå private avtaler med forsikringsselskapet utover vår standard reiseforsikring, så er det helt og holdent en sak mellom medlemmet og forsikringsselskapet. Jeg foreslår derfor at du henvender deg til Sparebank 1 og spør dem om dette virkelig er riktig pris.
Gunnvor Sen
[September 2015] Jeg jobber som lærer og er medlem i SL. Jeg trenger juridisk bistand i forbindelse med samboeravtale.
Lærer
SVAR: Hvis du ikke har reservert deg mot Help forsikring, så kan du kontakte dem. Alle medlemmer i SL, unntatt de som reserverte seg da avtalen ble inngått, har rett til gratis juridisk bistand et visst antall timer per år. Det gjelder kun private spørsmål som ikke LO-advokatene tar seg av. Helps telefonnummer er 22 99 99 99. Du kan lese mer om avtalen ved å klikke på denne lenken.
Gunnvor Sen
[Oktober 2013] Jeg har to spørsmål jeg gjerne skulle hatt svar på: Da jeg var kasserer i lokalforeningen hadde vi en ordning med utbetaling av et lite beløp, ved dødsfall, avhengig av medlemstid. Eksisterer den fremdeles? Jeg har gjennom medlemskapet i Skolenes landsforbund kollektiv hjemforsikring og reiseforsikring. Får min kone beholde denne ordningen, ved min død, selv om hun ikke er LO-medlem? Hva må hun eventuelt foreta seg for at dette skal gå i orden?
Medlem
SVAR: Ordningen eksisterer fremdeles for dem som var medlem i NTL før SL ble dannet. Ordningen ble imidlertid frosset i 1982, slik at det er daværende beløp som gjelder. Beløpet utbetales til dødsboet når SL mottar kopi av skifteattesten. Når et medlem dør, fortsetter forsikringene å virke i noen måneder inntil banken sender forespørsel til den etterlatte om han eller hun vil fortsette med forsikringene. Man får ikke like billig forsikring som medlemmet hadde, men må betale litt mer, dog ikke full pris. Med andre ord, din kone behøver ikke å foreta seg noe. Hun vil motta et brev fra banken.
Gunnvor Sen
Lønn
[August 2018] Jeg er utdannet førskolelærer (180 studiepoeng) med tilleggsutdanning GLSM (30 studiepoeng) + norsk for barnetrinnet (30 studiepoeng). I tillegg har jeg bare ni måneder ansiennitet til nå, så det blir en stund til jeg øker i lønn. Jeg jobber på barneskole som ringevikar der jeg settes inn i ulike klasser både som undervisningslærer og spesped, alt ettersom hvem som er borte. Det ryktes rundt omkring at man kun lønnes som adjunkt i det faget man har studert (i mitt tilfelle kun norsk), og av noen at man skal lønnes som adjunkt uansett fag og om man underviser eller ikke. Hva blir timebetalingen min og hvilken stillingskode skal jeg plasseres i?
Ringevikar
SVAR: Du har gjennom din utdanning kompetanse til å undervise 1. – 4. trinn og skal, uavhengig av hvilket fag du underviser i, ha samme lønn. Du skal lønnes som adjunkt (fire års utdanning, minimum 240 studiepoeng), noe som har stillingskode 7962. Garantilønna for en adjunkt er 425.800 kroner.
Formelen for utregning av timelønn er slik:
Årslønn X 1400 X 100/Årsramme X 1697,5 X 112
Årsrammen for barnetrinnet er den samme for alle fag, men en må bruke riktig ramme i forhold til beregning for ramme på 60 minutter eller 45 minutter.
Er timene dine på 60 minutter er årsrammen på 741, da blir regnestykket slik:
425.800 X 1400 X 100/741 X 1697,5 X112 = 425,65
Er timene dine på 45 minutter er årsrammen på 988, da blir regnestykket slik:
425.800 X 1400 X 100/988 X 1697,5 X 112 = 319,24
Bodil Gullseth
[April 2018] Hvis en lærer som er avskiltet fra 2025 blir satt til å undervise i det faget vedkommende er avskiltet i, eller i andre fag som læreren ikke har kompetanse i, hva slags lønn skal vedkommende da ha?
Forvirret lærer
SVAR: Dersom læreren har godkjent utdanning, så spiller det ingen rolle hvilke fag læreren settes til å undervise i. Kompetanselønnssystemet gjelder fortsatt, så vedkommende skal med andre ord, ha den lønnen som står i vedlegg 6 i hovedtariffavtalen (HTA]. Man deler således aldri opp lønnen til en godkjent lærer. Vedkommende skal ha sin lærerlønn i 100 prosent stilling, og så er det opp til arbeidsgiver hva læreren settes til å undervise i. Det som blir «problemet» etter hvert (etter 2025), er at arbeidsgiver i fagene norsk, matematikk og engelsk er nødt til å bruke dem som har 60 studiepoeng i disse tre fagene (30 på barnetrinnet]. I den ytterste konsekvens betyr det, at dersom bare én lærer på ungdomsskolen har 60 studiepoeng i norsk, så skal egentlig rektor sette denne læreren til å undervise alle klassene i norsk. Det gjenstår å se om det virkelig vil skje.
Gunnvor Sen
[Mars 2018] Jeg begynte som fagarbeider på ny skole i august. Der viser det seg at vi ikke får lønn som ufaglært lærer når vi går inn som vikar for lærere. Dette begrunnes med at vi ikke har for- og etterarbeid. Jeg får ikke dette til å stemme, da vi faktisk står med ansvaret for en hel klasse, og undervisningen som skal gjennomføres den aktuelle timen. På skolen jeg har jobbet på de åtte siste årene har vi alltid fått lønn som ufaglært lærer når vi har gått inn for lærer. Disse skolene ligger forøvrig i samme kommune.
Fagarbeider
SVAR: Jeg går ut fra at din skole er en vanlig kommunal skole, og at den ligger i KS-området. KS omfatter alle kommuner og fylkeskommuner i Norge, unntatt Oslo, men Oslo kommune har lignende bestemmelser.
Alle kommunale skoler er bundet av tariffavtalene. I hovedtariffavtalen [HTA) Kap. 1 § 12-4 står det at lønn for vikarer skal beregnes etter de bestemmelser som gjelder for stillingen. Det betyr at alle som tar vikartimer for en lærer skal innplasseres og lønnes etter lærernes kompetanselønnssystem. Når man ikke har godkjent lærerutdanning, skal man plasseres i stillingskode 7960 (lærer uten godkjent utdanning) og lønnes minimum som fagarbeider. Dette står i vedlegg 6 i HTA.
Det betyr videre at når du tar tilfeldige vikartimer, så skal du lønnes etter den formelen som står i § 12-4 og som gir bedre timebetaling enn en vanlig assistenttime. Det spiller ingen rolle om du ikke har noe for- eller etterarbeid til timen. Det betyr at den forrige skolen du var på, gjorde dette helt korrekt, mens nåværende skole antakelig har manglende kjennskap til avtaleverket.
Jeg vil råde deg til å ta kontakt med din nærmeste tillitsvalgte og la ham eller henne kjøre saken. Når skolen har lønnet deg feil, så kan du kreve etterbetaling i inntil tre år. Du har derfor god tid til å ordne opp, bare så det er sagt.
Gunnvor Sen
[Februar 2018] Jeg er kommunalt ansatt, og er under videreutdanning i spes.ped 2 for å kunne undervise elever med spesielle behov. Etter avsluttende eksamen vil jeg få 30 studiepoeng. Jeg har tidligere tatt 30 studiepoeng i spes.ped 1. Det vil si at jeg får 60 studiepoeng i spes.ped. til sammen. Hvordan kan jeg etter avsluttet eksamen søke om å få opprykk?
Adjunkt
SVAR: Lærerne har et kompetanselønnssystem, så du søker ikke om opprykk. Du leverer bare inn papirene til din arbeidsgiver som viser at du har tatt 60 studiepoeng utover de kravene som stilles i din nåværende stillingskode, og at du derved oppfyller kravene til å bli flyttet opp fra stillingskode 7962 adjunkt til stillingskode 7963 adjunkt med tilleggsutdanning. Vær dog oppmerksom på merknaden i vedlegg 6 i hovedtariffavtalen KS, som sier at hvis eksamen er avlagt i vårsemesteret, så skal innplassering i ny stillingskode skje med virkningstidspunkt 1. august, mens eksamen i høstsemesteret får virkningstidspunkt 1. januar. Du må derfor være forberedt på å måtte vente til 1. august før du får uttelling, med mindre du klarer å forhandle deg fram til et tidligere virkningstidspunkt.
Gunnvor Sen
[Februar 2018] Jeg jobber som ringevikar for en barneskole. Utdanningen min er fullført, og består av årsstudium i norsk, bachelor i idrett, friluftsliv og helse (inkludert PPU) og master i kroppsøving. Skal jeg ha lønn som ufaglært i andre fag enn kroppsøving og norsk? Selv når jeg har PPU?
Nyutdannet
SVAR: Nei, du skal ha garantilønn etter lærernes kompetanselønnssystem (se vedlegg 6 i hoved tariffavtalen KS) og garantilønnen står fast. Man skiller aldri en undervisningsjobb i timer man har utdanning i og timer man ikke har utdanning i. Din garantilønn er kun avhengig av hvor du plasseres i kompetanselønnssystemet – og, når du tar vikartimer, hvilken årsramme faget har. På barnetrinnet er det bare en årsramme: 988 for 45 minutters timer og 741 for 60 minutters timer. Med din masterutdanning og PPU skal du plasseres som lektor. Dersom din utdanning utgjør minst 360 studiepoeng, så skal du plasseres som lektor med tilleggsutdanning. Oslo kommune har tilsvarende bestemmelser, men der heter det fremdeles «lektor med opprykk». Betalingen for dine vikartimer skal deretter regnes ut etter formelen som står i hovedtariffavtalen KS side 30, § 12-4.
Gunnvor Sen
[Februar 2018] Jeg har jobbet i staten i flere år og har ansiennitet tilbake til år 2000. Jeg er lei av jobben min og vurderer å ta PPU og søke jobb som lærer i grunnskolen eller videregående, eventuelt rektorstilling. Gjelder min statlige lønnsansiennitet i kommunen og fylkeskommunen?
Kommende lærer
SVAR: Ja, all offentlig tjeneste gir lønnsansiennitet i kommunen, uansett hva man har jobbet med. Det betyr at dersom du omskolerer deg til lærer, vil du få alle dine arbeidsår i staten regnet inn i din lønnsansiennitet. Dersom du begynte å jobbe i staten i år 2000, så betyr det at du vil gå rett inn i topplønn for lærere, siden ansiennitetsstigen stopper ved 16 år.
Gunnvor Sen
[November 2017] Har man krav på ekstra lønn når man har fått flere studiepoeng? Jeg har fra før en bachelor, samt 60 studiepoeng fra PPU, og har fått lønn som adjunkt. Nå har jeg i vår fått 30 nye studiepoeng i engelsk, etter ønske fra skolen, og lurer på om jeg da har krav på litt mer lønn?
Medlem
SVAR: For å gå opp fra stillingskode «adjunkt» til stillingskode «adjunkt med tilleggsutdanning», så må du ha 300 studiepoeng. Adjunkt tilsvarer 240 studiepoeng. Med engelsk har du 270 studiepoeng og mangler fremdeles 30 på å bli flyttet opp. Derfor har du dessverre ikke automatisk rett til høyere lønn etter det sentralt bestemte kompetanselønnssystemet.
Noe annet er det at noen kommuner og fylkeskommuner har inngått lokale avtaler med sine fagforeninger om at x antall studiepoeng, utenom de som gir rett til innplassering i en stillingskode, utløser en fast tilleggslønn. Jeg har dessverre ingen oversikt over hvilke kommuner det gjelder, så du bør derfor forhøre deg med den hovedtillitsvalgte i din kommune eller fylkeskommune om det er inngått en slik avtale hos dere.
Gunnvor Sen
[Oktober 2017] Jeg er 67 år og har gått av med alderspensjon. Jeg kan tenke meg å fortsette å undervise litt, og skolen trenger også min kompetanse. Jeg vet at jeg må jobbe for pensjonistlønn for å unngå trekk i pensjonen, men hvordan regnes timelønnen? Er det 12.4 i HTA som brukes og at 1687,5 erstattes av framforhandlet pensjonisttimelønn (196,00 kroner)? Og så brukes resten av formelen slik som den står?
Glad pensjonist
SVAR: Nei, den formelen gjelder ikke for pensjonister. Formelen for pensjonister som tar vikartimer, er mye enklere:
timesats (i år 196,00 kroner) x 1400/årsramme
En undervisningstime på 45 minutter på barnetrinnet gir med denne formelen 278,00 kroner i timelønn:
196,00 kroner x 1400/988 = 278,00 kroner
Dersom timen er på 60 minutter blir timebetalingen 370,00 kroner. Da erstatter du årsramme 988 med 741.
Hvis du jobber på ungdomsskolen eller videregående skole, setter du inn den riktige årsrammen for faget. Da ser du at timelønnen blir høyere enn på barnetrinnet. Denne bestemmelsen gjelder bare for alderspensjonister og ikke for AFP-pensjonister, bare så det er klart.
Gunnvor Sen
[Oktober 2017] Jeg har frivillig valgt å gå ned til 70 prosent stilling. Da jeg er 62 år, så tar jeg samtidig ut pensjon fro folketrygden, slik det nå er åpnet opp for. Jeg har derfor omtrent samme økonomi som før og det er jeg veldig fornøyd med. Men nå sier noen at det ikke er så smart å gjøre dette, og at jeg vil tape økonomisk når jeg blir 67 år og skal gå av med alderspensjon. Hva har du å si til det? Jeg har full opptjening på 30 år i Statens pensjonskasse (SPK).
Sliten, men fornøyd lærer
SVAR: Nå er jeg ingen pensjonsekspert, men jeg er enig med dem som sier at dette ikke er så smart. Grunnen er at du tapper av folketrygden din, som er grunnlaget for din alderspensjon. Din alderspensjon, ved 67 år, består nemlig av folketrygd i bunn + tjenestepensjon fra SPK, slik at du totalt skal få cirka 66 prosent av sluttlønn (jeg holder levealdersjusteringen utenfor, for den gjelder alle). Enkelt sagt er folketrygden en bestemt mengde penger som beregnes ved 62 år, avhengig av hvor lenge og hvor mye du har jobbet. Dersom du tar ut full folketrygd fra 62 til 67 år, så har du brukt av denne oppsparte mengden, men det tar ikke SPK hensyn til når de skal regne ut din alderstrygd. De beregner først hva du har i folketrygd, som om «beholdningen» er urørt, fordeler den over antall gjenværende år som din aldersgruppe har igjen å leve og legger tjenestepensjonen på toppen, slik at det skal bli cirka 66 prosent av sluttlønn. Men det blir det jo ikke, for du har brukt opp en del av «beholdningen». Det gapet som oppstår, blir ikke dekket av SPK.
Hvis du absolutt vil jobbe mindre, så ville det være smartere å ta ut delvis AFP og spare din folketrygd til du går av med alderspensjon.
Gunnvor Sen
[September 2017] Jeg har tatt en bachelor i musikk og et årsstudium i norsk som til sammen kvalifiserer meg som adjunkt. Jeg underviser i flere fag på barneskolen. Har jeg rett på adjunktlønn i alle undervisningstimer? Jeg har nå to kontrakter med forskjellig lønnstrinn, og får lønn som ufaglært i de fagene jeg ikke har. Er dette riktig med tanke på at det er jeg som lager det pedagogiske opplegget for alle timene mine? En bekjent av meg gikk til advokat som sa at alle med pedagogisk bakgrunn som lager undervisningsopplegget skal lønnes etter utdanningen de har (her adjunkt). Advokaten sa også at en lærer med pedagogisk bakgrunn skal lønnes som ufaglært kun hvis noen andre har laget opplegget for timen.
Ny på skolen
SVAR: Den siste påstanden er slett ikke riktig. Og heller ikke din situasjon med to kontrakter, slik du beskriver i begynnelsen, er riktig. Enhver person med godkjent lærerutdanning skal lønnes etter den utdanningen hun eller han har, uansett hvilke fag vedkommende underviser i og uansett om «noen har forberedt» timen. Man skiller ikke en lærers stilling på den måten. Enten underviser du og skal ha betalt etter bestemmelsene i hovedtariffavtalen, eller så underviser du ikke. Dersom du ikke er godkjent som lærer ennå (ser ut som du mangler PPU?), så skal du likevel ha betalt som adjunkt. Det følger av vedlegg 6 i hovedtariffavtalen KS. Det betyr at du skal ha full adjunktlønn for alle dine undervisningstimer, uansett om du har faget og uansett om noen andre har forberedt timen. Du bør ta dette opp med rektor, for han skal ha kjennskap til dette. Ta gjerne med hovedtariffavtalen og vis rektor hva som står der i vedlegg 6. Du kan kreve etterbetalt i inntil tre år.
Gunnvor Sen
[Juni 2017] Jeg har nettopp gått av med alderspensjon, men er ønsket på skolen til å ta noen timer. Jeg er kjent med at dersom jeg jobber i det offentlige, blir jeg trukket tilsvarende i pensjon, med mindre jeg jobber for det som heter «pensjonistlønn». I år er pensjonistlønnen 196 kroner per time. Gjelder det for undervisning også?
Glad pensjonist
SVAR: Nei, for undervisningsarbeid skal en egen «pensjonistformel» brukes. Den er enkel og ser slik ut:
Timesats (i år 196 kroner) x 1400/Årsramme
En undervisningstime på 45 minutter på barnetrinnet gir med denne formelen 278 kroner.
196 x 1400/988 = 278
Dersom timen er på 60 minutter, blir timebetalingen 370 kroner. For å finne den summen, erstatter du årsramme 988 med 741. Barnetrinnet har bare disse årsrammene, mens ungdomsskolen og videregående har mange forskjellige årsrammer. De finner du bakerst i hovedtariffavtalen.
Gunnvor Sen
[Juni 2017] Hva er reglene for ansiennitet i forhold til stillingsprosent og det å være fast ansatt? Jeg har jobbet seks måneder i vikariat ved en skole og fire år i en 20 prosent stilling ved en omsorgsbolig. Får jeg ansiennitet for dette?
Nyutdannet lærer
SVAR: Ja det gjør du. All offentlig tjeneste gir deg lønnsansiennitet, uansett om du er fast ansatt eller vikar. Du får seks måneders ansiennitet for vikariatet og fire år for din 20 prosent stilling på en omsorgsbolig. Stillingsstørrelsen har faktisk ingen betydning. Det foreligger en dom fra Arbeidsretten i 2011, som sier at deltidsarbeid gir full ansiennitet. I tillegg får du ansiennitet for omsorgsarbeid i heimen i inntil tre år (pass av barn eller stell av syke, gamle), verneplikt, pluss relevant arbeid i det private næringsliv.
Gunnvor Sen
[Juni 2017] Det gjelder avlønning av vikar og formelen § 12.4. i hovedtariffavtalen. Hva skal stå som årslønn og hva skal stå som årsramme? Det gjelder en assistent som tar vikartimer på barnetrinnet. Timene er 45-minutters økter.
Tillitsvalgt
SVAR: Hvis vedkommende er fagarbeider, så skal hennes vanlige årslønn stå under «årslønn». Dersom vedkommende ikke er fagarbeider, så skal hun likevel ha fagarbeiderlønn som årslønn (se side 106 i hovedtariffavtalen under stillingskode 7960).
Under årsramme, skal det stå 988. Det er årsrammen for alle fag på barneskolen når timen varer i 45 minutter. Du finner årsrammene for alle skoleslag bakerst i hovedtariffavtalen.
Gunnvor Sen
[April 2017] Eg er tilsett som lærar på vilkår og skal ta PPU-eksamen til våren. Har eg rett på permisjon med full lønn då? Har spurt rektor om dette, men han seier at dei utan PPU ikkje har rett på lønna eksamensdagar. Stemmer det?
Snart ferdig lærar
SVAR: Dette stemmer ikkje. Alle som er tilsett i KS-området, uavhengig av stilling eller tilsettingsform, er omfatta av avtaleverket. Det betyr at du har same rett som andre lærarar til permisjon med lønn under eksamen, slik det står i hovudtariffavtalen KS, kap. 1, § 14.4.
Gunnvor Sen
[April 2017] Jeg har et spørsmål angående foreldremøte avviklet klokka 18.00 og utover. Har kontaktlærere rett på overtidsbetaling, eller regnes det som pålagt arbeidsoppgave som kontaktlærer?
Kontaktlærer
SVAR: Jeg kan ikke svare eksakt, da jeg ikke kjenner din arbeidsplan. Men jeg kan svare litt generelt: Dersom det i din arbeidsplan er ført opp x antall timer til foreldremøte og disse timene inngår i din årlige tilstedeværelsesplikt på 1150 timer, så er det i utgangspunktet ikke overtid. Men du har likevel krav på ekstra betaling, etter § 5 i hovedtariffavtalen, kap.1:
- Etter klokka 17.00: 26 kroner ekstra per time.
- Delt dagsverk, men bare dersom du har et opphold mellom din vanlige tilstedeværelse og møtet om kvelden (typisk: du er ferdig klokka 16.00 og møtet begynner klokka 18.00) og at arbeidsdagen på den måten strekker seg over ni timer eller mer. Da får du en timebetaling ekstra.
Med andre ord: delt dagsverk (en timelønn) + 26 kroner per time.
Eller: Du skal ha overtidstillegg, dersom arbeidsdagen blir ni timer eller mer. Overtidstillegget er 50 prosent i tillegg for hver time.
Dersom disse timene ikke står i din arbeidsplan, så taler mye for at det er det overtid. Timebetaling for overtidstimer som ikke er undervisning, regnes ut slik: Årslønn delt på 1850, pluss 50 prosent. Overtid kan pålegges når det er nødvendig.
Gunnvor Sen
[April 2017] Jeg ble ansatt som assistent i skolen i oktober. Jeg går som ufaglært assistent i 60 prosent. Jeg har nå trådt inn som vikar i 1. og 2. klasse for faglæreren, og jeg har hatt vanlige skoletimer i denne klassen. Har jeg krav på lønn som ufaglært lærer og ikke bare vanlig assistentlønn? Jeg ser på lønnsslippen min at jeg ikke har fått noe mer betalt. Jeg får ikke dette til å stemme. Den siste måneden har jeg jobbet hver torsdag og fredag fulle dager som lærer i 1. og 2. klasse. Burde ikke jeg da fått mye mer utbetalt?
Assistent
SVAR: Som lærer uten godkjent utdanning skal du lønnes etter en spesiell formell som gir høyere timepris for de timene du har som lærer enn som assistent. Jeg vet ikke hvor lang hver skoletime er på din skole, men det vanlige er jo 45 minutter eller 60 minutter. Formelen for betaling av vikartimer i undervisning ser slik ut:
Årslønn x 1400 x 100/Årsramme x 1697,5 x 112
Årsrammen på barneskolen (1.–7. klasse) er den samme for alle fag: 741 når det er 60 minutters timer og 988 når det er 45 minutters enheter. (På ungdomstrinnet og vgs er det mange forskjellige årsrammer i forhold til hvilket fag man underviser.)
Du skal minimum ha lønn som fagarbeider når du jobber som vikarlærer. Jeg vet jo ikke om du har noen lønnsansiennitet, men la oss gå ut ifra at du ikke har noen som helst ansiennitet. Da er begynnerlønn for fagarbeider kroner 326.300 i KS-området. (KS er hele landet, unntatt Oslo, som har egen tariffavtale. Bestemmelsene er likevel omtrent de samme.)
Da blir utregningen for en time undervisning, når timen er 60 minutter:
326.300 x 1400 x 100/741 x 1687,5 x 112 = 326,19 kroner
Hvis timen er på 45 minutter, blir timelønnen slik:
326.300 x 1400 x 100/988 x 1687,5 x 112 = 244,64 kroner
Du må finne ut hva som er din betaling per time som assistent. Det finner du ut ved å dele din nåværende årslønn på 1950. La oss si du har ingen ansiennitet, og ingen utdanning (fagbrev). Da er antakelig årslønnen din kroner 282.000. Pr. time blir det 144,64.
Du skal da ha utbetalt differansen mellom timelønn som lærer uten godkjent utdanning og din assistentlønn. Det betales, med andre ord, mye bedre for en undervisningstime enn for en assistenttime. Det er blant annet fordi det implisitt ligger at man har både for- og etterarbeid til en undervisningstime. Men for å unngå konflikter av typen «det er ikke forarbeid/etterarbeid til denne timen, derfor får du ikke ekstra betalt», så er det enighet mellom KS og lærerorganisasjonene om at alle vikartimer skal betales etter formelen, uavhengig om vikarlæreren har noe for- og etterarbeid. Dette gjelder uansett om læreren er godkjent lærer eller uten godkjenning. Hvis du har vært feil avlønnet, så kan du kreve etterbetaling i inntil tre år, så det gjør ingenting om du har fått feil lønn fram til nå.
Gunnvor Sen
[Mars 2017] Jeg har et medlem som er ansatt i 100 prosent stilling, men som kun har fått dekket stillingen opp med undervisning i 93 prosent av dette, populært kalt underdekning. Hun får nå vite at hun skal ta en vikartime timen før, og dette er helt vanlig prosedyre. Det er ikke snakk om noen 14 dagers frist med hensyn til å ta vikartimer. Dette er svært frustrerende for medlemmet mitt og jeg etterspør konkret hvilke regler som gjelder for dette. Kan arbeidsgiver pålegge en ansatt vikartime en time før timen? Når skal medlemmet ha ekstra betalt?
Tillitsvalgt
SVAR: Her må du slå opp i SFS 2213 (arbeidstidsavtalen) og se hva som står der. I punkt 5.2 (side 143 i den nyeste hovedtariffavtalen KS) står det i andre avsnitt, første setning at «oversikten skal også vise når undervisningstiden er lagt og regelmessige møter». Det betyr at alle lærere skal ha alle sine undervisningstimer på sin arbeidsplan.
Partene (KS og lærerorganisasjonene) er enige i at undertid (som du kaller underdekning) er greit, fordi det er vanskelig å treffe 100 prosent med undervisning. Men undertiden skal helst være under en time i gjennomsnitt per uke, det vil si under 38 timer per år. (Vi har 38 skoleuker med elevene.) Partene er også innforstått med at slik undertid kan regnes sammen på årsbasis, slik at man vet hvor mange timer det utgjør. Denne læreren her vil jo få svært mye undertid, og det er egentlig ansett for å være dårlig timeplanlegging. Det er ikke hjemmel for å la undertiden «flyte». Det betyr at hver eneste undertime skal ligge på arbeidsplanen, for eksempel hver onsdag i tredje time. Dersom man ikke trenger vikar akkurat den timen, er den timen likevel ferdig, som om hun har tatt den.
Med andre ord: Nei, det er ikke akseptabelt at hun er nødt til å ta vikartimer på sparket, med henvisning til hennes undertid. Hun skal ha en like forutsigbar arbeidsplan som alle andre, det vil si alle lærere skal ha en forutsigbar arbeidsplan. Det var jo en av grunnene til at arbeidstidsavtalen i sin tid ble innført. Arbeidsplanen skal vise hva læreren gjør hele dagen, hver dag. Ingen av hennes timer, innenfor hennes 100 prosent stilling, skal «flyte.»
Det finnes ellers ingen frister på 14 dager når det gjelder vikartimer. Her blander du nok med at det daglige start- og sluttidspunkt kan endres med 14 dagers varsel (står også i punkt 5.2). Men det gjelder bare start og slutt, og har ingenting med vikartimer å gjøre.
Når det gjelder vanlige vikartimer, så kan alle lærere pålegges overtid, dersom det er nødvendig. Det betyr at du kan pålegges en vikartime på sparket, men da skal du betales for den timen etter formelen side 30 i hovedtariffavtalen, pluss 50 prosent overtid. Se ellers arbeidsrettsdom avsagt 1. november 2016 om overtidsgodtgjøring for undervisningspersonale.
Gunnvor Sen
[Februar 2017] Er det slik at rektor kan pålegge en arbeidstaker ekstra oppgaver, som for eksempel funksjon som fagansvarlig, når man står i 100 prosent stilling? Rektors begrunnelse er at det kan pålegges på lik linje som kontaktlæreransvar.
Lærer
SVAR: Nei, det finnes ingen hjemmel som pålegger en lærer å ta på seg et funksjonsansvar. Funksjonen som kontaktlærer er et unntak, fordi det er lovpålagt (opplæringsloven) at elevene skal ha kontaktlærer. Jeg kjenner ikke til at det foreligger et lovpålegg om å ha fagansvarlig. Jeg går også ut fra at du ikke ble tillagt denne oppgaven i din arbeidskontrakt, da du ble ansatt. Du bør derfor spørre rektor om hvilken hjemmel hun eller han har for å si at denne funksjonen kommer på lik linje med kontaktlæreransvaret. Det vanlige er at slike funksjoner lyses ut blant personalet. Melder ingen seg, kan det jo tyde på at lærerne enten ikke mener dette er nødvendig å ha, eller at tilbudet er for dårlig (når det gjelder lønn eller tidsbruk). Dersom rektor likevel mener at det er viktig å ha denne funksjonen, så må hun eller han forbedre tilbudet, slik at noen biter på.
Gunnvor Sen
[Februar 2017] Jeg har krav på en ekstra ferieuke med lønn hvert år etter fylte 60 år. Spørsmålet er om jeg har krav på en slik uke hvis jeg bare jobber i januar og februar, eller om jeg må jobbe ut skoleåret for å oppnå denne fordelen.
Snart pensjonist
SVAR: Det er en utbredt misforståelse at man har krav på en ukes ferie med lønn etter fylte 60 år. Det oppfattes nok slik, for hvis du tar den uken for eksempel i november, så blir du ikke trukket i lønn, men får full månedslønn. Men faktum er at du allerede er trukket for denne ferieuken. Du ble trukket i juni, sammen med de andre feriedagene dine. Du ble trukket for seks ferieuker. Til gjengjeld får du mer i feriepenger enn dem som bare har 5 ukers ferie. Du får 14,3 prosent av fjorårets opptjening, mens de med fem ukers ferie får 12 prosent. Du kan selvsagt ta ut den uken i januar eller februar, men siden det ikke er foretatt noe ferietrekk for 2017 ennå, så trekkes du i lønn.
Gunnvor Sen
[Februar 2017] Du har flere ganger skrevet at timelønnen finner man ved å dele årslønn på 1950. Hvorfor skal man ikke dele på 1687,5 timer, som jo er årsverket til en lærer?
Lærer
SVAR: 1950 er brutto årsverk, mens 1687,5 er netto årsverk. Det er en uskreven regel at man regner timelønn etter brutto årslønn, også for lærere. Men timelønn for undervisning regnes, som kjent, på en annen måte, nemlig etter formelen side 30 i hovedtariffavtalen for KS. Hvis du trekker fem uker ferie og de ti røde dagene fra 1950, så ender du på 1687,5 timer. De ti røde dagene er 1. og 17.mai, Kristi himmelfartsdag, 1. og 2. juledag, 2. påskedag og pinsedag, skjærtorsdag og langfredag, samt 1. nyttårsdag.
Gunnvor Sen
[September 2015] Jeg søkte rektor om permisjon angående deltakelse på et møte i Heimevernet og spurte om jeg fikk fri med lønn. Rektor var usikker på om jeg er berettiget permisjon med lønn. Må eventuell avtale forhandles lokalt med arbeidsgiver eller finnes det en bestemmelse som er lovfestet i en arbeidsavtale med KS eller andre? Vet at jeg må tilbakebetale opptjent lønn fra forsvaret til min arbeidsgiver i forbindelse med øvelser.
Lærer og soldat
SVAR: Dette har jeg liten erfaring med, men i Hovedtariffavtalen KS kap 1, § 9 står det noe om dette. Slik jeg forstår det, så får du full lønn med fradrag av en eventuell godtgjørelse, dersom du har barn (forsørgeransvar). Hvis du ikke har forsørgeransvar, får du 1/3 av full lønn, med fradrag av en eventuell godtgjørelse. Ifølge personalhåndboka til KS, gjelder dette bare tvungen vernetjeneste, ikke stillinger man søker på, som for eksempel områdesjef.
Gunnvor Sen
[September 2016] Eg og fleire med meg har nedsett ein time for veka grunna alder. Kan leiinga be deg om, eller pålegge deg, å vera vikar i denne timen? Eller kan du nekta? Me får lønn med overtid, men dei fleste ønskjer ikkje å måtta ta desse vikartimane.
Trøtt lærar
SVAR: Arbeidsgjevar kan diverre pålegge overtid, dersom det er nødvendig. Du og dei andre lærarane kan difor ikkje nekte å ta overtidstimar, utan at det er helsemessige eller vektige sosiale grunnar, jfr. arbeidsmiljølova § 10-6, punkt 10. Noko anna er det at det strir mot intensjonen i seniortiltaket å pålegge ein senior overtid. Dei får jo redusert undervisning nettopp fordi dei skal halde ut i jobben og då er ein jo like langt dersom rektor pålegg deg vikartime.
Ein smidig rektor/inspektør/avdelingsleiar gir berre vikartimar til dei lærarane som er interesserte i vikartimar (ofte unge, som treng litt ekstra pengar). Det kan vera eit passande tema på eit medbestemmelsesmøte å ta opp dette.
Eg veit ikkje kor stor skole du jobbar på, så kanskje det ikkje er unge lærarar eller andre som er interesserte i vikartimar? Dersom det verkeleg er eit problem, så må rektor og dei tillitsvalte finne ei løysing. Det er utriveleg for arbeidsmiljøet, dersom rektor stadig må pålegge nokon vikartime mot deira vilje. I mi tid som lærar (i ungdomsskule), sa vi nei med lidande uttrykk (og vi var ikkje senior, men «vanleg» lærar), «har ikkje tid, kan du ikkje spørja ein annan?» Så gjorde inspektøren det, og fiksa det som oftast. Eller han kom tilbake og sa mildt fortvila: «Det er ikkje nokon andre som kan ta timen, og det er heilt krise». Jaja, då måtte vi jo berre ta timen. Men då eg var heilt fersk lærar, så spurde faktisk inspektøren ved byrjinga av skuleåret om kven som var interessert i vikartimar, for då skulle dei få spørsmålet først. Så han hadde oversikt og visste kven han skulle spørja. Kanskje den beste metoden i dag også?
Gunnvor Sen
[August 2016] Jeg har fått et vikariat som lærer i videregående fra 1. august, men jeg begynte ikke å jobbe før mandag den 15. august med planleggingsdag. Noen sier at jeg likevel skal ha lønn for hele august måned. Lønningsdag var den 12. august og da fikk jeg ingenting. Jeg tenkte det var fordi jeg ikke har krav på lønn før jeg har begynt å jobbe. Hvordan er reglene for dette?
Ny som lærer
SVAR: Når man er tilsatt som lærer (fast eller vikar) fra 1. august, skal man faktisk ha lønn for hele august måned. Dagene før du begynte å arbeide er rett og slett arbeidsfrie dager og alle lærere får full lønn for hele måneden, også nyansatte. Jeg kjenner ikke grunnen til at du ikke fikk utbetalt lønn den 12. august, men jeg antar at det bare er lønningskontoret som ikke fikk plottet deg inn i systemet tidsnok. Hvis du ikke kan vente til neste lønningsdag i september så er det helt kurant å be rektor om forskudd.
Gunnvor Sen
[Juni 2016] Hva har jeg krav på av ferie og avspasering når jeg slutter? Jeg fyller 65 år i desember 2016 og har tenkt å si opp da, med siste arbeidsdag 31. desember 2016. Jeg har ikke tatt ut noe ferie av opptjeningsåret 2016. Jeg regner med at opptjent ferie på seks uker skal tas i slutten av 2016, og at opptjent avspasering som lærer også kan bli tatt ut da.
Kommende pensjonist
SVAR: Jeg må først oppklare en utbredt misforståelse. Ferie er ikke noe man opparbeider seg. Ferie er faktisk en rettighet som alle har, uansett. Og såfremt man begynner i jobb før 30. september, har man faktisk rett på full ferie det året. Begynner man etter den tid, har man krav på en uke. Men man får jo ikke lønn når man tar ut ferie, og må derfor leve på opparbeidede feriepenger. Og der kommer «opparbeidet» inn. Man «opparbeider» seg feriepenger, ikke ferie.
Alle ansatte i kommunen/fylkeskommunen har fem uker ferie i løpet av et kalenderår, pluss eventuell senioruke, slik du har. Som lærer er du pålagt å avvikle dine fem uker med ferie fra slutten av juni til ut juli. Du kan kun bestemme selv over senioruken din. Da har du ikke mer ferie å avvikle før nyttår. Din avspasering er også tvunget. Den er tvunget til slutten av juni (før ferien begynner) og til begynnelsen av august, samt en uke i løpet av høsten (elevens høstferie), cirka ti dager i julen og så videre. Du har derfor heller ikke noen avspasering til gode når du slutter ved nyttår. Derimot har du feriepenger til gode. Når du slutter, får du utbetalt alle feriepengene dine som du har opparbeidet deg i 2016.
Gunnvor Sen
[Juni 2016] Er det riktig at skolen kan la være å utbetale overtidslønn på våre vikartimer når det er i bunden arbeidstid? Er dette en avtale som gjelder for alle fylker og kommuner? Ekstra jobb er uansett en belastning og planlegging må gjøres på annen tid på døgnet. Jeg er klar over at vi kan takke nei, men en ønsker jo å hjelpe til for å få til det beste for elever og skolen.
Plasstillitsvalgt
SVAR: Nei, dette er i strid med både avtaleverket og rettspraksis. Det finnes ingen hjemmel som sier at man ikke skal ha overtid, dersom man settes til å ta en vikartime i sin tilstedeværelsestid (bunden tid). Som du sier, det man skulle gjort i den tida, må du ta igjen etter arbeidsdagen er over, så du må faktisk jobbe reell overtid i etterkant.
Dessuten sier SFS 2213 (punkt 5.2, siste avsnitt) klart ifra om at timer som pålegges utenom oppsatt plan, utløser overtid. Det har ingen betydning om det er frivillig overtid. Det finnes rettspraksis (Furuseth-dommen) som sier at dersom arbeidsgiver vet at det utføres overtid, så skal det betales ut overtid. Det spiller ingen rolle om overtiden er frivillig eller utføres på initiativ fra arbeidstaker. Så strengt er det. Det betyr at du skal ha vanlig timebetaling for en undervisningstime, regnet etter den berømte formelen i § 12.4, Kap. 1 side 30 i Hovedtariffavtalen KS, pluss 50 prosent overtid. Timene kan avspaseres etter avtale mellom lærer og rektor, time for time (det vil si en time undervisning mot en time undervisning), mens overtidstillegget alltid skal utbetales. Det siste i henhold til arbeidsmiljøloven.
Gunnvor Sen
[Juni 2016] Jeg har fått spørsmål fra medlemmer om når man kan regne med å få det sentrale lønnstillegget som er foreslått pr 01.05.16 utbetalt. Uravstemningen er jo nettopp ferdig, så er det rimelig å tro at de vil få det utbetalt i august?
Tillitsvalgt
SVAR: Det er ingen fast regel for når den nye lønnen blir effektuert. Det kommer blant annet an på rutinene på lønnskontoret i din kommune eller fylkeskommune. Svaret på uravstemningen ble levert KS 1. juni. Først da visste arbeidsgiver om dette egentlig ble resultatet eller ikke. De begynte neppe å jobbe med de nye lønningene før den tid. Så kommer det vel an på hvor mye kapasitet lønnskontoret har, ferieavvikling og den slags. Noen lønnskontor rekker det nok til augustlønningen. Det er likevel ikke uvanlig at noen må vente til september. Til syvende og sist er det bare arbeidsgiver som kan gi deg et godt og presist svar på dette.
Gunnvor Sen
[Mai 2016] Jeg har jobbet som assistent i mange år. I løpet av disse årene har jeg måttet ta mange vikartimer hvor jeg har undervist i ulike klasser. Vikartimene har jeg som regel fått når jeg har kontortid. Jeg har spurt ledelsen om jeg har krav på ekstra betaling når jeg trer inn som lærer i min kontortid. Da har jeg fått nei. Så mitt spørsmål er: Har jeg krav på ekstra betaling når jeg har vikartimer i min kontortid? Og skal jeg ha ekstra betalt når jeg har vikartimer hvor jeg underviser, selv om det ikke er i min kontortid? (Jeg blir tatt ut av en klasse og satt inn i en annen for å undervise). Har dessverre ikke tatt vare på vikarlappene eller notert meg hvilke timer jeg har vært vikar i kontortida.
Assistent
SVAR: Svaret er ja! Du skal ha betalt som lærer uten godkjent utdanning, både når du gjør dette i din kontortid og når du blir tatt ut av en klasse og satt til å undervise i en annen klasse. Kontortid: Du har kontortid, fordi du har oppgaver å gjøre i den tiden. Når du blir tatt ut av kontortiden, betyr det at du må gjøre disse oppgavene etter arbeidstid. Du skal derfor ha full betaling som lærer uten godkjent utdanning i disse timene. Dersom du jobber som assistent i 100 prosent stilling, skal du ha overtid i tillegg. Assistenttime: Når du blir tatt ut av en assistenttime og sendt inn for å ta undervisning i en annen klasse, så skal du også ha betalt som lærer uten godkjent utdanning, men med fratrekk for din assistentlønn. Lønn: Lønnen skal beregnes etter formelen i hovedtariffavtalen kap. 1, punkt 12.4. Timelønnen etter denne formelen blir mye høyere enn timelønnen for en «vanlig» assistenttime. Du har vært gratis vikar for skolen i årevis, og spart dem for mye penger. Men dette er faktisk et alvorlig tariffbrudd og du kan kreve etterbetaling for minst tre år tilbake. Du bør snarest levere inn krav om rett betaling for dine undervisningstimer, med henvisning til hovedtariffavtalen. Be skolen regne ut hva de skylder deg, så sjekker du mot vikarlappene du har. Selv om du ikke har notert når du var vikar i kontortiden, så må nødvendigvis skolen ha notert hvem som var vikar for fraværende lærere?
Gunnvor Sen
[Mai 2016] Jeg leste svaret ditt i februarnummeret om sykmelding etter sykepengeåret. Du skrev at man får ikke sykepenger av Nav før etter 26 uker, men man får sykepenger med en gang av arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden, de første 16 dagene. Jeg har vært sykmeldt ett år og er tilbake i 40 prosent jobb, resten har jeg arbeidsavklaringspenger. Jeg var syk en uke, men ble trukket i lønn for alle dagene. Jeg gikk på lønningskontoret og viste dem svaret ditt, men de sa at det ikke gjelder meg. Jeg skjønte ikke helt hvorfor. Kan du svare på det?
Fortvilet
SVAR: Det burde stått i det forrige svaret mitt at det bare gjelder dem som går tilbake i full jobb. Dersom du bare går tilbake i delvis jobb og får AAP for resten av stillingen, så er det helt riktig at arbeidsgiver trekker deg i lønn ved sykdom. Du skal da føre opp på meldekortet til Nav at du ikke klarte å jobbe i det hele tatt, for da får du full AAP for den uken du var syk. Det vil iallfall delvis kompensere for bortfall av din inntekt.
Gunnvor Sen
[April 2016] Jeg har et medlem som har vært sykmeldt i noen måneder, men som så kom tilbake i 40 prosent stilling for å prøve seg. Vedkommende ønsker nå å gå opp i full stilling så fort som mulig, men de han har snakket med i kommunen sier at de ikke har jobb til ham. Det er ingen ledig stilling. Han føler seg uønsket. Hvordan skal jeg gripe denne saken an?
Tillitsvalgt
SVAR: Slik jeg forstår dette, er han tilsatt i 100 prosent stilling som lærer i kommunen, men er for tiden sykmeldt i 60 prosent. Hvis han blir friskmeldt av legen, så har han selvsagt rett til å komme tilbake i 100 prosent stilling. Det er ikke hans sak om det er noe ledig eller ikke. Det er utelukkende kommunens ansvar. I utgangspunktet har man vel vikar for ham? Og ved sykmelding vet man jo aldri når den syke vender tilbake i jobb. Han har, med andre ord, rett til å vende tilbake i full stilling så snart han er friskmeldt. Han må bare melde fra (skriftlig på mail) til sin arbeidsgiver at han fra en angitt dato er tilbake i 100 prosent jobb. Da har han gjort sitt. Han har krav på full lønn fra den dagen han er tilbake, uansett om de gir ham timer eller ikke. Det er, som sagt, helt opp til kommunen å ordne opp i den biten. Så enkelt, men kanskje også så vanskelig er det!
Gunnvor Sen
[Mars 2016] Skal assistenter, ungdomsarbeidere og ufaglærte lærere lønnes likt (når de er alene i undervisningen) etter stillingskoden fagarbeider?
Plasstillitsvalgt
SVAR: Ja, du kan slå opp i vedlegg 6 i hovedtariffavtalen KS og se under kode 7960, «lærer uten godkjent utdanning» (side 107). Siste setning lyder slik: «Andre uten godkjent utdanning som tilsettes i undervisningsstilling, innplasseres i kode 7960 og avlønnes minimum som fagarbeider.» Husk at når de tar vikartimer, skal de avlønnes etter formelen for vikarer som står i kap. 1 punkt 12.4, slik at betaling for en undervisningstime vil bli mye høyere enn en vanlig assistenttime. Her syndes det mye, men du som er tillitsvalgt må passe på at de får rett betaling. Man kan ikke forvente at folk som tar vikartimer er kjent med tariffavtalen.
Gunnvor Sen
[Mars 2016] På min skole brukes assistenter til å ta undervisningstimer når lærere har fravær. Det viser seg at det ikke er klare retningslinjer for når assistentene får utbetalt lærerlønn og når de omdisponeres eller styres til andre oppgaver innenfor assistentstillingen. Assistentene får lærerlønn hvis merkantilt personale eller rektor synes assistenten har hatt en lærertime. Finnes det noe klart regelverk for når lærertimene slår inn for assistentene? Jeg tenker at når assistenten blir satt inn for lærer som har fravær, så skal personen ha lærerlønn. Så enkelt, og for noen, så vanskelig.
Plasstillitsvalgt
Hovedtariffavtalen, side 30.
SVAR: Du har helt rett, så enkelt er det! Man kan ikke skille noen timer ut som «ikke lærertimer», mens andre, etter vurdering, er «lærertimer». Det ville i sin ytterste konsekvens føre til at du og andre lærere, i en time dere ikke hadde verken undervisning eller pålagt møte, kunne bli satt til å gå i en klasse som mangler lærer, men «det er ikke undervisning, altså», så du får ikke betalt noe i det hele tatt. For du har jo allerede lønn for å være til stede. Det kunne bli mange billige vikartimer, det, utført av lærere! Samme prinsipp gjelder for assistenter. Enten er det undervisning, eller så har elevene friminutt. At undervisningen utføres av en assistent, er jo helt lovlig. Men da skal de ha betalt etter den berømte formelen på side 30 i hovedtariffavtalen. Det betyr at dersom en assistent må gå inn til en klasse, fordi de mangler sin lærer, så skal de ha betalt som «lærer uten godkjent utdanning», (og etter formelen).
Gunnvor Sen
[Mars 2016] Jeg var sykmeldt i ett år, men har nå vært tilbake i jobb i tre måneder. I forrige måned var jeg syk i tre dager og leverte egenmelding. Jeg ble likevel trukket i lønn for disse tre dagene. Min arbeidsgiver sier at etter jeg har vært syk i ett år, så må jeg være i jobb i seks måneder før jeg har opparbeidet meg nye sykepengerettigheter. Er dette korrekt?
Frustrert barnehagelærer
SVAR: Dette er nok en utbredt misforståelse, fordi man blander sammen arbeidsgiverperioden og folketrygdbestemmelser. For å få nye sykepengerettigheter i folketrygden, må man arbeide i seks måneder uten sykmeldinger lengre enn 16 dager. De 16 dagene er nemlig arbeidsgiverperioden, noe som betyr at arbeidsgiver må betale sykepengene. Etter 16 dager overtar folketrygden. Man trenger ingen ny opptjening for arbeidsgiverperioden. Det er derfor ikke korrekt at du skal trekkes for disse tre dagene. Det er vanskelig å lese dette i folketrygdloven, så jeg anbefaler deg heller å gå inn på Helsedirektoratets sider og finne en litt lettere tekst.
Gunnvor Sen
[Februar 2016] Får man betalt etter utdanning, uansett fag man er vikar i? Jeg har hatt vikartimer i fag som KRLE og norsk. Jeg har ikke undervisningskompetanse i noen av de fagene. Skal jeg da lønnes som ufaglært?
Lektor i engelsk
SVAR: Som godkjent lærer skal du ha lønn etter din utdanning, uavhengig av hva du underviser i. Selv om Stortinget har innført nye krav til kompetanse for å få lov til å undervise i et fag, så har det ingen betydning for lønnen. Lønn er en forhandlingssak mellom partene (her: KS og organisasjonene) og er heldigvis ikke politisk styrt. Lærerne har fremdeles sitt kompetanselønnssystem, noe som betyr at en lærer skal lønnes etter den utdanning han eller hun har, uavhengig hva han eller hun underviser i.
Gunnvor Sen
[Februar 2016] Jeg har et spørsmål. Et medlem har gått som vikar på timelønn. Skal da fellesmøte og teammøte være en del av denne timelønna? Hun fikk beskjed om at dette var en del av jobben og at det var lagt inn i vikarlønna. Kan dette stemme?
Tillitsvalgt i tvil
SVAR: Nei, vikaren skal definitivt ikke gjøre noe mer arbeid enn det som er vanlig i forbindelse med timen hun skal ha, det vil si for- og etterarbeid. Hvis man går på timelønn, så skal man bare ta de aktuelle undervisningstimene. Dersom rektor ønsker at læreren også deltar på møter, så må vedkommende vikar lønnes for de timene, i tillegg til undervisningstimene. Men da blir det selvsagt ikke «undervisningslønn», men vanlig timelønn, det vil si årslønn delt på 1950. Merk også at en vikar som har gått på timelønn i en måned, skal over på månedslønn etter den tid. Da vil han jo være til stede på en annen måte, få vanlig bindingstid til skolen og deltar derfor på alle møter. Denne bestemmelsen (om at man går over til månedslønn etter en måned), finner du i SFS 2213, punkt 9.2 (side 132 i din hovedtariffavtale)
Gunnvor Sen
[Desember 2015] Jeg jobber på en skole der vi bare er tre medlemmer i SL, resten er medlemmer av Utdanningsforbundet. Hvilke rettigheter har vi med tanke på tillitsvalgt? Skal vi ha det? Har i så fall hovedtillitsvalgt rett på nedsatt undervisningstid, lønnstillegg og møter med rektor sammen med hovedtillitsvalgte fra Utdanningsforbundet? Eller er det slik at kun den tillitsvalgte fra det største forbundet har krav på dette?
Hilsen ny i SL
SVAR: Reglene i hovedavtalen er slik at for å bli anerkjent som arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) på en skole, må man ha minimum to medlemmer. Det kravet fyller dere på din skole. Når dere har bestemt hvem av dere som vil være tillitsvalgt, så leverer dere inn skriftlig melding til rektor om hvem det er. En tillitsvalgt fra SL har akkurat de samme rettigheter som den tillitsvalgte for Utdanningsforbundet, og det bør rektor vite. Men dessverre er det mange rektorer som nok ikke har særlig kunnskap om det, så for sikkerhets skyld kan dere legge det til i meldingen.
Jeg foreslår at dere kan skrive noe slikt som: Til rektor ved x skole. NN er fra nå av plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund på x skole. Etter hovedavtalen i KS medfører det samme rettigheter for henne som for den tillitsvalgte fra Utdanningsforbundet. Med hilsen NN, ATV for Skolenes landsforbund ved x skole.
Når det gjelder hovedtillitsvalgt (HTV), så har dere ikke krav på det, før det er minst en skole til i kommunen som har en arbeidsplasstillitsvalgt. Hvis dere klarer å få det, så velger dere bare en til å være HTV. Den hovedtillitsvalgte jobber i forhold til kommunen og deltar på møter der. Siden SL ikke har en hovedtillitsvalgt i din kommune, kan dere kontakte kommunen og spørre om SLs ATV kan få lov til å delta på møtene som omhandler skolesaker likevel, som observatør. Det er nemlig fullt tillatt for kommunen å si ja til en slik forespørsel, men SL kan ikke kreve det. Uansett vil dere ha krav på å få egen informasjon om alt som angår skolen i kommunen, inkludert sakspapirer til slike møter på kommunenivå. Etter hovedavtalen er det bare den som er hovedtillitsvalgt som har rett på fast frikjøp for å være tillitsvalgt, mens det er kommunen selv som bestemmer om de tillitsvalgte på skolene også skal få litt fast frikjøp. Du må derfor forhøre deg om hvilken ordning for de plasstillitsvalgte som finnes i din kommune. Hvis det finnes en ordning overhodet, så skal selvsagt SL likebehandles. Tillitsvalgte har ellers rett til permisjon med lønn for alt arbeid som må utføres i rollen som tillitsvalgt. Se hovedavtalen del B § 3−4.
Når det gjelder lønnstillegg for tillitsvalgte, er det noe man kan forhandle fram i lokale lønnsforhandlinger.
Gunnvor Sen
[November 2015] Jeg har tatt 60 studiepoeng i engelsk, og har rykket opp til adjunkt med tilleggsutdanning. I min adjunktstilling hadde jeg et personlig tillegg på 6500 kroner. Dette er nå fjernet i min nye stillingsbeskrivelse. Er det riktig?
Medlem
SVAR: Nei, det er ikke riktig. Det er riktig at det sto som egen bestemmelse i den forrige hovedtariffavtalen (at ved endring av stillingskode, faller lokale tillegg vekk), og jeg kan tenke meg at det er den bestemmelsen de fremdeles bruker. Men den avtalen gikk ut i fjor og i det nye lønnssystemet og den nye avtalen, er ikke denne bestemmelsen med lenger. Det nye lønnssystemet skulle jo ta høyde for at lokale tillegg skulle følge med når man rykket opp i lønn. Man rykker opp i lønn ved endring av stillingskode også, og det er ikke tatt noen forbehold om at i slike tilfeller faller lokale tillegg vekk.
Tvert imot står det faktisk eksplisitt i Vedlegg 6 til hovedtariffavtalen KS, side 109, under overskriften videreutdanning, at «Ved innplassering i ny kode beholdes tjenesteansienniteten og lokale lønnstillegg gitt i tillegg til tidligere minstelønn, dog slik at man ikke beholder lokale lønnstillegg som dokumentert er gitt for den samme tilleggsutdanning som inngår i grunnlaget for innplassering i ny stillingskode». Det betyr at, med mindre du har fått det lokale tillegget på grunn av studiepoeng i engelsk, så skal du ha det. Du bør ta med deg hovedtariffavtalen KS inn til rektor og ta en prat med ham. Da ordner det seg sikkert.
Gunnvor Sen
[Oktober 2015] Jeg er medlem og har et par spørsmål om lærerlønn, som jeg håper du kan svare på. Jeg har fireårig universitetsutdanning fra Polen i skandinavisk språk og litteratur, godkjent av NOKUT som likestilt med 240 poeng i Norge. Dessuten tar jeg siste semesteret i master i nordisk språk og har cirka fire års undervisningserfaring fra Norge. I det siste har jeg hørt masse skrekkhistorier om at jeg faktisk kommer til å få lønn som ufaglært hvis jeg begynner å jobbe rett etter master og uten PPU, til tross for flere års erfaring. Stemmer dette? Er kravene de samme både for lærere som jobber på grunn- og videregående skole, og de som jobber i voksenopplæringen?
Snart lærer
SVAR: Dersom du ikke tar PPU, så er det helt riktig at stillingskoden din blir «lærer uten godkjent utdanning». Du må ha PPU for å bli godkjent, og bare godkjente lærere kan tilsettes fast. Det er tariffbestemt at «tilsatte i undervisningsstilling uten pedagogisk utdanning, men som fyller de faglige kravene til utdanning og har fag som er med i læreplanen i vedkommende skoleslag … får minstelønn som om vedkommende hadde fullført utdanningen i sin helhet.» Det betyr at du med ferdig masterutdanning og norsk som fag, får lønn som lektor. Dette gjelder i KS-området. KS omfatter alle kommuner i Norge, unntatt Oslo, men Oslo har lignende bestemmelser i sin tariffavtale.
Dersom du søker jobb i voksenopplæringen, så trenger du ikke PPU for å få fast stilling, da det i opplæringslovens forskrifter er gjort et unntak som lyder slik: «Til opplæring av vaksne etter opplæringslova kapittel 4A kan det også tilsetjast personar utan formell pedagogisk kompetanse etter første ledd. Føresetnaden er at vedkommande har vesentleg erfaring med opplæring av vaksne og er eigna til undervisning av vaksne.»
Jeg vil likevel råde deg til å ta det ekstra året med PPU, så slipper du mye krøll. Du vil også få høyere lønn når du har fullført PPU, fordi du da blir lektor med tilleggsutdanning. Begynnerlønnen i KS for lektor med tilleggsutdanning er i øyeblikket, uten ansiennitet av noe slag, kroner 484.200. Med fire års ansiennitet som du i all fall har (du nevner bare undervisningserfaring, men du kan jo ha annet som også gir deg lønnsansiennitet), vil begynnerlønnen din være kroner 499.300. Dette er et minimum, kontaktlærertillegg og slikt kommer i tillegg. Lønn som lektor ligger cirka kroner 15.000 lavere.
Gunnvor Sen
[Juni 2015] Jeg har sagt opp min stilling fra 30. juni 2015, for å gå over i pensjonistens rekker. Har jeg krav på ferie? I tilfelle hvor mye? Hvis jeg har krav på ferie, har jeg da også krav på å få den utbetalt dersom ferien ikke er avholdt?
Snart pensjonist
SVAR: Nå er det slik at du aldri har fått lønn i ferien din. Ingen får lønn når man tar ferie. Hvert år har du blitt trukket i lønn for fem uker (seks, etter fylte 60), fordi du skal ha fem (seks) ukers ferie. Dette trekket skjer alltid i junilønna. Teoretisk ville du da ikke fått noen penger å leve av i juni. Men siden vi har den ordningen her i landet at man har rett på feriepenger, basert på det du tjente året før, så får du likevel utbetalt nok til å leve av i juni også. Når du da tar ferie i juli, får du full lønn, fordi du allerede er trukket for dine feriedager.
Du slutter 30. juni. Fra i år (2015) er lærernes ferie tidfestet til fem uker, hele juli, pluss noen dager i juni. Det betyr at din ferie begynner mandag 29. juni. Du får da to dagers ferie før du slutter, mandag 29. og tirsdag 30., og skal i junilønna bare trekkes for de to dagene. Det betyr at i år får du nesten hele junilønna utbetalt, pluss alle feriepengene du opparbeidet deg i 2014. Dessuten får du utbetalt de feriepengene du har opparbeidet deg hittil i år. (Alle som slutter i en jobb, har krav på det.) Det betyr en ganske god utbetaling i juni!
Så begynner pensjonen å løpe fra 1. juli. Du kunne nok kreve, med ferieloven i hånd, å få ta ut ferie før du slutter, men du ville tape penger på det. Hvis du vil ta ut alle dine fem uker før du slutter, så ville du bli trukket i lønn for de fem ukene, og bare fått feriepenger å leve av. La oss si du tok ut ferien i mai og hele juni. Da ville ferien begynt onsdag 27. mai. Du ville bli trukket i lønn for tre dager i mai og hele juni, men fikk feriepenger å leve av. Reint tap i forhold til forrige avsnitt. Som du sikkert også skjønner, så har ikke ferie og feriepenger egentlig noe med hverandre å gjøre. Man kan kreve å få sin rettmessige ferie, men hvis man ikke har opparbeidet seg feriepenger fra året før, så har man intet å leve av i ferien.
Gunnvor Sen
[Mars 2015] Jeg gikk inn i året 2013 som 65-åring med 100 prosent AFP, og har levd et lykkelig pensjonistliv etter det. Lykken ble brått slutt da jeg fikk brev fra Statens pensjonskasse med krav om å betale tilbake en større sum av pensjonen min. De hadde foretatt noe de kalte «etteroppgjør» og funnet ut at jeg hadde tjent cirka kroner 35.000 i 2013. Jeg har ikke arbeidet i 2013, og disse pengene fikk jeg som feriepenger fra 2012. Jeg kan anke, men hva kan jeg vise til? Hvordan er reglene?
Frustrert pensjonist
SVAR: Etter § 2 i forskriften til lov om AFP for medlemmer i Statens pensjonskasse, skal ikke inntekt som er opptjent før du ble AFP-pensjonist regnes med i etteroppgjøret. Du må derfor sende inn en anke med en gang, med dokumentasjon på at feriepengene du mottok i 2013, var opptjent i 2012. Godkjent dokumentasjon er kopi av lønnsslipp fra arbeidsgiver som viser hva som faktisk er utbetalt av feriepenger, og når de er tjent opp.
Gunnvor Sen
[Mars 2015] Jeg har søkt AFP fra 62 år med virkning fra 1.juli 2015. Er korrekt prosedyre at jeg nå leverer melding til arbeidsgiver v/rektor om at jeg sier opp min stilling (leverer oppsigelse) fra og med 1. juli 2015? Har det å si opp min stilling juridiske implikasjoner i forhold til andre formuleringer? Jeg har forstått det som gunstig å starte AFP den 1. juli framfor 1. august (feriepenger + pensjon ved fratreden 1. juli). Jeg har ikke misforstått dette?
Snart pensjonist
SVAR: Jeg kan ikke helt skjønne at du har søkt AFP uten at arbeidsgiver har vært involvert? Arbeidsgiver skal jo også fylle ut noe på søknadsskjemaet før du sender det inn, og du må, i tillegg, be ham sende inn melding om pensjon. Utover det behøver du ikke gjøre noe. I praksis er en søknad om full AFP en oppsigelse av din stilling. Mange arbeidsgivere forlanger imidlertid at du skal si opp din stilling for å ta ut AFP. Du må følge den praksis som gjelder hos din arbeidsgiver. Dette er rutine og arbeidsgiver gjør det helt sikkert riktig, dersom du har involvert ham. På ditt andre spørsmål, så er det helt riktig at det økonomisk lønner seg å gå av 30. juni i stedet for 31. juli. Dette under forutsetning av at du har full opptjening i Statens pensjonskasse på 30 år.
Gunnvor Sen
[Januar 2015] Jeg har passert 67 år og har gått av med vanlig alderspensjon fra Statens pensjonskasse. Hvis jeg fortsetter å jobbe i skoleverket til vanlig lærerlønn, så blir jeg trukket i pensjon. Men man kan, som kjent, jobbe så mye man vil, dersom man mottar «pensjonistlønn». Den er for tiden kroner 180 per time, men litt mer dersom man underviser. Dette følger min skole. Forleden fikk skolen telefon fra den lønnsansvarlige i kommunen om at betalingen for undervisning skal også være kroner 180 per time for pensjonistlærere. Kan du bekrefte at dette ikke stemmer?
Pensjonist
SVAR: Ja, det kan jeg bekrefte. Det er helt riktig at timebetalingen i skrivende stund er kroner 180 per time. Men for pensjonister som underviser, skal betalingen være etter følgende formel: Timesats x 1400 delt på Årsramme
Det betyr at for en time (45 minutter) på barnetrinnet, der årsrammen er 988, blir timebetalingen: kroner 256 (kroner 341 hvis timen er 60 minutter). For en norsktime (45 minutter) på ungdomstrinnet, som har årsramme 808, blir timebetalingen kroner 312. Hvis timen er på 60 minutter blir timebetalingen kroner 416. Du får be kommunen ta en sjekk i B-rundskriv 6/2005. Der står det helt klart formulert. Det er også lagt ut på vår hjemmeside.
Gunnvor Sen
[Desember 2014] Jeg er lektorstudent, og er ferdig med fire av fem år på utdannelsen min. Jeg har fullført tre år med nordiskstudier og ppu-årsstudium. Jeg er derfor adjunkt. Jeg har tidligere studert administrasjon (60 studiepoeng). Har jeg da rett på lønnstrinnet adjunkt med opprykk? Jeg jobber på en ungdomsskole. Jeg blir innmari glad for svar, ettersom lønna utgjør grunnlaget for foreldrepenger i forbindelse med mammapermisjon.
Snart mor
SVAR: Dersom du har en avsluttet adjunktutdanning med 60 studiepoeng i tillegg, så er du selvsagt adjunkt med opprykk (i Oslo) eller med tillegg (i resten av landet). Når du blir ferdig med din lektorutdanning, så blir du lektor med opprykk/tillegg. Vær oppmerksom på at du kan ha krav på etterbetaling som adjunkt med opprykk/tillegg. Jeg vet jo ikke når du begynte å jobbe i ungdomsskolen, men hvis du leverte inn alle dine papirer da du begynte, så skulle du ha lønn som adjunkt med opprykk/tillegg fra begynnelsen. Det er tre års foreldelsesfrist på slike krav.
Gunnvor Sen
[Desember 2014] I min kommune har ikke vi som skal ha planfestet lønnshopp grunnet ansiennitet fått dette ennå. Kommunen bruker konflikt og manglende årslønn som årsak. Jeg vil anta de mener lokale forhandlinger som ikke er ferdige ennå. Som tillitsvalgt har jeg fått en del spørsmål om dette er riktig praksis. Er det greit at de gjør det slik?
Tillitsvalgt
SVAR: Det er selvsagt ikke god praksis å drøye med rett utbetaling av lønn. Imidlertid må vi vise forståelse for at lønnskontoret er hardt presset, og at man kanskje ikke får alt på plass så fort som man burde. Dere går likevel ikke glipp av lønnsforhøyelsen. Den vil gjelde fra den dagen dere skulle hatt den, men dere vil få etterbetalt. Det er selvsagt irriterende at det ikke kommer på plass i rett tid, men det er neppe så mye annet å gjøre med det enn å anmode kommunen om å tilsette flere folk på lønnskontoret slik at riktig lønn kan utbetales fortløpende.
Gunnvor Sen
[Desember 2014] Det har oppstått en situasjon i årets lokale lønnsoppgjør i vår kommune. Vi har nå, bare få dager før vi leverer kravene våre, fått vite at rektorene har fått en «hemmelig» pott til fordeling i oppgjøret (cirka 50 000 kroner på skoler med cirka 200 elever). Kan kommunen gjøre dette uten å ha drøftet det med oss hovedtillitsvalgte? Det gjør i alle fall det vanskelig for meg å fremme krav for medlemmer når jeg ikke har oversikt over tillegg gitt av rektor. Jeg har skrevet en merknad i kravene der jeg sa ifra om min frustrasjon over dette. Bør jeg gjøre noe mer?
Frustrert hovedtillitsvalgt
SVAR: Nei, kommunen kan selvsagt ikke gjøre dette uten å ha diskutert det med dere tillitsvalgte. Her må du samrå med de andre tillitsvalgte og ta det opp med kommunen. Pengene skal fordeles etter forhandlinger med de tillitsvalgte. Da kan ikke bare en del av potten løftes ut og deles ut til rektorer som så skal dele dem ut etter eget forgodtbefinnende. Noe annet er det at kommunen kan be sine rektorer komme med innspill, samtidig som de setter et økonomisk tak for innspillene. Og så bruker kommunen det i sine forhandlinger. Det er greit. Men det skal ikke være slik at dere kommer til forhandlingsbordet, og så er en viss del av pengene alt fordelt på den måten du beskriver. Dere skal forhandle ut fra at hele potten er i spill og skal brukes. Husk også at du som tillitsvalgt har rett til å se fordelingen av alle pengene. Jeg velger å tro at dette er en misforståelse og at det er innspill til forhandlingene kommunen har bedt sine rektorer om!
Gunnvor Sen
[November 2014] Min skole skal avvikle en planleggingsdag på en lørdag med en kursholder som bare kan komme i helgen. Vi er blitt enig om dette på medbestemmelsesmøtet. Er det slik at det kan føres på helgetillegg på timelisten på 7,5 timer? Det er pålagt for lærere å delta, og frivillig for pedagogiske medarbeidere. Hvordan skal de, (pedagogiske medarbeidere), føre dette, slik at det blir riktig? Hvordan skal de som har en 100 prosent stilling føre de ekstra timene?
Arbeidsplasstillitsvalgt
SVAR: Her er det mange forhold å tenke på. Hvis det blir overtid, så får man ikke helgetilleggene etter kap. 1, §5 i HTA, se § 5.1.1. Man kan ikke få begge deler, altså overtid pluss godtgjøring for særskilt arbeidstid. Men det blir jo ikke overtid med mindre dere kommer opp i over 37,5 timer pr uke, så det kommer an på hvor mange timer tilstedeværelsesplikt dere har i uken. Har dere 31 timer (eller mer) tilstedeværelsesplikt fra mandag til fredag, ja, da blir det en time (eller to eller tre) overtid. Overtid på en lørdag er 100 prosent. Planleggingsdagen er lagt inn i årsplanen, så dere har betalt for den, men overtidstillegget på 100 prosent skal utbetales. Dersom det ikke blir overtid, så skal dere ha helgetillegg på kroner 50 per arbeidet time (§ 5.2). Etter klokken 1700 kommer kroner 21 i tillegg (§ 5.4.2).
Oppsummering: Dere skal ha overtid for tiden som overskrider 37,5 timer per uke. De timene som ikke er overtid, skal godtgjøres etter § 5.2 med kroner 50 per arbeidet time (+ kroner 21 etter klokken 1700). Dette vil også gjelde pedagogiske assistenter. Dersom de deltar på lørdagen, følger de samme regler. Det betyr ingenting at det er gjort frivillig. Dersom arbeidsgiver har samtykket i at de deltar, så gjelder samme regler, jf. Furusethdommen. Med andre ord, pedagogiske assistenter skal også ha overtidsbetaling og ekstrabetaling etter samme regler som lærerne, men med forbehold om at de pleier å delta på planleggingsdagene og dermed har det i sin arbeidsplan. Hvis de ikke har det, skal de ha vanlig timebetaling, pluss overtid og/eller ekstrabetaling.
Gunnvor Sen
[Oktober 2014] Jeg er nyutdannet yrkesfaglærer med ett års ansiennitet i fylket. Jeg har fått vite at flere av mine medstudenter får ansiennitet regnet ut fra når de startet det yrket de har hatt tidligere. Jeg begynte å jobbe som kokk i 1999. Yrkesfaglærerstillingen er basert på det yrket vi har hatt før, og det er svært relevant for den jobben jeg nå gjør. Jeg underviser i hotell- og restaurantfaget på videregående skole. Har jeg krav på ansiennitet fra 1999?
Yrkesfaglærer
SVAR: Etter Hovedtariffavtalen i KS, kap. 1 § 12, har du krav på ansiennitet for alt arbeid utført i det offentlige, uansett hva. Det betyr at hvis du jobbet som kokk i det offentlige, skal du ha ansiennitet for det. Hvis du jobbet i det private, så får du ansiennitet for relevant arbeid. For en lærer i hotell- og restaurantfag er det selvsagt relevant å ha jobbet som kokk. Da du begynte å jobbe for et år siden, skulle du ha blitt bedt om å oppgi all jobberfaring. Hvis du oppga jobberfaring ved tilsetting, så har arbeidsgiver gjort en feil dersom de ikke har tatt hensyn til det. Du har i så fall krav på etterbetaling. Jeg foreslår at du tar det opp med din rektor. Dersom du ikke har oppgitt din jobberfaring før, så må du snarest gjøre det. Da får du bare beregnet ansienniteten fra du leverte inn papirene. Du får også ansiennitet for omsorgsarbeid i inntil tre år i heimen, og for all verneplikt.
Gunnvor Sen
[Oktober 2014] Jeg jobber i barnehage som assistent, men har nå tatt førskolelærerutdanning på deltid. Det jeg lurer på er hvordan man da beregner ansiennitet? Får man med seg de årene man har jobbet i barnehagen som ansiennitet? Og hva med de årene man har annen arbeidserfaring?
Nyutdannet
SVAR: Alle år som barnehageassistent teller som ansiennitet, uansett om du har jobbet i det offentlige eller i det private. All annen yrkespraksis hos en offentlig arbeidsgiver vil også gi ansiennitet, samt all relevant arbeidserfaring fra det private. I tillegg får du ansiennitet for omsorgsarbeid i inntil tre år og for verneplikt. Dette gjelder hvis du skal jobbe i det offentlige (kommune, fylkeskommune og stat).
Hvis du skal jobbe i en privat barnehage, kommer det an på hvilken tariffavtale som følges i vedkommende barnehage. De fleste private barnehager har bestemmelser som gir deg ansiennitet for alt arbeid som barnehageassistent, men om det gjelder der du skal arbeide, vet jeg selvsagt ikke.
Gunnvor Sen
[September 2014] Hei! Jeg har et medlem som har blitt overtallig ved en skole og havnet i stillingsbanken. Nå har hun fått åtti prosent stilling som miljøarbeider hvor seksti prosent blir betalt etter tariffen for lærer og tjue prosent etter tariffen som miljøarbeider. Hun var ansatt i seksti prosent før hun ble overtallig. Har de anledning til å dele opp stillingen slik som dette. Hun har krav på lønn som lærer i henhold til regler i stillingsbanken. Jeg tror du har sagt eller skrevet noe om dette tidligere, men kan ikke finne det.
Tillitsvalgt
SVAR: Hvis hun var lærer i seksti prosent stilling tidligere, og de absolutt ikke kunne finne ny lærerstilling, så skal hun ha lærerlønn når hun blir omplassert til ny stilling. Men arbeidsgiver har plikt til å gi henne seksti prosent stilling og tilsvarende lærerlønn. Hvis hun har fått økt sin nye stilling til åtti prosent, så er det ikke krav om lærerlønn i det overskyende. Jeg antar det er det som er skjedd her? Du tenker antakelig på en lærerstilling, der en godkjent lærer kanskje ikke har utdanning i et av faga han skal undervise i. Da kan man ikke dele opp lønna hans eller stillingen slik at han er godkjent lærer i en del av stillingen og ikke-godkjent lærer (med tilsvarende dårligere lønn), i en annen del. Det er kanskje det du tenker på?
Gunnvor Sen
[Juni 2014] Gis det kompensasjon for tap av arbeidsinntekt for medlemmer som permitteres på grunn av streik? Min kommune har sendt ut permitteringsvarsel til oss lærere.
Arbeidsplasstillitsvalgt
SVAR: Arbeidsgiver har lønnsplikt i tjue dager etter at permittering er iverksatt. Hvis man blir permittert lenger enn det, så vil de permitterte bli omfattet av samme stønad fra forbundet som de som streiker.
Gunnvor Sen
[Mai 2014] Har et lite spørsmål fra et av våre medlemmer som jeg lurer på om noen av dere kan hjelpe meg med. Ut fra denne kompetansen lurer jeg på om ikke hun skal være plassert som adjunkt med tillegg. Hun er ansatt som lærer i ungdomsskolen og er i dag lønnet som adjunkt. Vårt medlem har vanlig allmennlærerutdanning med 240 studiepoeng, i tillegg til to fag på til sammen 90 studiepoeng. Skolen mener at siden de to fagene ikke er undervisningsfag, skal de ikke telle med. Hun har også et svennebrev i frisørfaget. Kan det telle i forhold til undervisning i kunst og håndverk og redesign? På forhånd takk for hjelpen.
Hovedtillitsvalgt
SVAR: Hvis hun har allmenn lærerutdanning, pluss 90 studiepoeng, så er hun adjunkt med tillegg. Det er ikke et krav om at det må være skolefag. Det kan være «hva som helst», bare det har godkjente studiepoeng. Hun skal derfor øyeblikkelig flyttes opp til koden adjunkt med tilleggsutdanning. Dersom hun opplyste om dette da hun ble tilsatt, skal hun etterbetales fra tilsetting, men maks tre år tilbake, juridisk. Moralsk burde arbeidsgiver betale enda lenger tilbake, da det er dem som har plassert henne i feil kode. Du kan jo prøve å hevde det. Som allmennlærer kan hun settes til å undervise i hva som helst, inkludert kunst og håndverk. Det er ikke noen begrensninger der, etter tilsetting. Hvis rektor mener hun kan ta faget, ja, da kan han bare sette henne til det. Lykke til!
Gunnvor Sen
[Mai 2014] Jeg er styremedlem i den lokale foreningen og i fylkeslaget. Nå sier min rektor at jeg har brukt opp mine tolv dager i dette skoleåret. Gjelder reglene for permisjon med lønn for styremøter og lignende kalenderår eller skoleår?
Styremedlem
SVAR: KS Hovedavtalen (HA) Del B § 3-5 c) om 12 dager permisjon i året til diverse møter man er valgt som medlem til, gjelder for et kalenderår.
Gunnvor Sen
[Mars 2014] Jeg skal ta ut hel AFP fra 1. juli. Har du noen tips om hvordan jeg sikrer meg for å få det jeg har krav på.
Snart AFP-lærer
SVAR: Du skal gå av med AFP og jeg ser av medlemsregisteret at du nettopp er fylt 62 år. Det betyr at du skal gå av med AFP fra NAV, ikke fra Statens Pensjonskasse. Du trenger ikke ha noe møte med NAV om dette. Det er helt kurant å ta ut 100 prosent AFP. Du må bare fylle ut søknadsskjema.
Her er framgangsmåten: AFP for lærere mellom 62 og 65 år: Minst tre måneder før pensjonsdato skal du: 1. Fylle ut søknadsskjema om AFP og gi skjemaet til arbeidsgiveren din. Arbeidsgiver skal fylle ut på samme skjema og sende det til Statens pensjonskasse. 2. Be arbeidsgiveren din sende Statens pensjonskasse melding om pensjon. Begge meldingene må sendes til Statens pensjonskasse minst tre måneder før du har tenkt å slutte. Det er viktig at denne fristen blir overholdt, og at alle opplysningene er fullstendig og korrekt slik at det ikke blir feil og forsinkelser. Statens pensjonskasse registrerer søknaden og sender den videre til NAV som regner ut og utbetaler pensjonen.
Gunnvor Sen
[Februar 2014] Hei! Arbeidstøy på jobb, finnes det noen «regel» på dette i private barnehager som er medlem av PBL?
Medlem
SVAR: Takk for forespørselen! Det finnes ingen sentral bestemmelse for PBL-barnehagene om arbeidstøy, bortsett fra at man bør avtale slikt lokalt. Bestemmelsen i hovedtariffavtalen for PBL lyder slik:
«16. ARBEIDSTØY: Partene bør lokalt gjøre avtale om at arbeidsgiver skal dekke kostnader til arbeidstøy, herunder om slik godtgjørelse skal utbetales som tillegg til ordinær lønn, eller om arbeidsgiver skal dekke kostnader etter regning.»
Du må derfor forhøre deg i barnehagen om det foreligger en slik avtale. Hvis ikke, bør du foreslå det.
Gunnvor Sen
[Januar 2014] Hei! Vil kontaktlærere få mer i pensjon grunnet kontaktlærertillegg i sitt siste arbeidsår?
Tillitsvalgt
SVAR: Ja, kontaktlærertillegget er pensjonsgivende, så det regnes med i sluttlønna til en lærer når hun går av med pensjon. Så nå ser jeg for meg at alle på din skole vil være kontaktlærer det siste året før de går av med pensjon! Dette spørsmålet sto på trykk i desembernummeret. Svaret kan misforstås, så her kommer en liten presisering:
Dette gjelder dem som går av med AFP (fra 65 år) eller tjenestepensjon (ved 67 år) fra Statens pensjonskasse, ikke dem som går av med AFP fra 62 år. Den pensjonen beregnes av Nav, og de tar vanligvis ikke det siste året i betraktning. Statens pensjonskasse beregner pensjonen av sluttlønn, derfor vil kontaktlærertillegget også regnes med.
Gunnvor Sen
[Desember 2013] Jeg er snart 62 år og har gått på arbeidsavklaringspenger og tilleggstrygd fra Statens pensjonskasse i vel et år. Har mer enn tretti års opptjeningstid til pensjon og har jobba mer enn hundre prosent fram til jeg ble sjuk januar 2012. Etter dette har jeg vært hundre prosent sjukmeldt. Har nettopp starta prosessen med å søke om uføretrygd gjennom min veileder i Nav. Nylig var jeg på et kurs angående min sykdom, der en representant fra Nav la fram at på grunn av skatteprosenten og muligheten for å jobbe litt, kunne det være like så gunstig å søke om avtalefesta pensjon (AFP) som det å søke om uføretrygd og betale vanlig skatteprosent, der du ikke kan ha noe inntekt i tillegg første året. Hun mente hva som var mest gunstig også bør vurderes ut fra hva en fikk utbetalt i pensjon den dagen en fylte 67 år, og hvilken opptjening en fikk alt etter hva en valgte av de to mulighetene nevnt over. Dette er et veldig omfattende spørsmål, men jeg ble i stuss på hva som vil lønne seg for meg. Jeg hadde i forkant av kurset nettopp avsluttet mitt ansettelsesforhold, så det er ikke naturlig å spørre kommunens personalsjef om dette. Blir derfor veldig takknemlig om jeg kan få et godt råd på hva jeg bør gjøre!
Medlem
SVAR: Takk for forespørselen. Det er leit å høre at du har vært syk så lenge, og kommet litt i uføre. Det er et omfattende spørsmål du stiller, men siden du har avsluttet ditt arbeidsforhold, noe du dessverre ikke skulle ha gjort under noen omstendighet, så har du faktisk ikke rett til AFP!
For å ha rett til AFP i det offentlige, må du være i jobb fram til du søker AFP. Det kan gjerne være en deltidsjobb, men poenget er at du må ha et ansettelsesforhold, og det har jo ikke du lenger. Det har derfor ingen hensikt å regne ut om hva som vil lønne seg for deg, for toget har egentlig gått. Dette er veldig beklagelig. Det beste rådet jeg kan gi deg, er å ringe til Statens pensjonskasse (SPK) og snakke med dem, selv om jeg sier at toget for AFP er gått.
Kommunens personalsjef ville antakelig ikke vært i stand til å si deg så mye, for pensjon er dessverre blitt så innviklet at de færreste har helt oversikt. Men i SPK er de vanligvis meget imøtekommende, kunnskapsrike og flinke til å informere. De jobber med dette til daglig og er derfor de egentlige ekspertene på pensjon for lærere. Intet vondt om dem som jobber i Nav, men de skal ha oversikt og innsikt i alt mulig, både i det private og det offentlige næringslivet. Da sier det seg selv at de aller fleste ikke kan ha ekspertinnsikt. Jeg vet ikke om dette var så mye til hjelp, men håper det ble litt klarere! God bedring og lykke til!
Gunnvor Sen
[September 2013] Hvis en leder er ansatt i en stilling der leder skal ha 30 prosent undervisning, hvor mange avspaseringsdager vil dette da normalt gi? Skal leder da betales 70 prosent som leder og 30 prosent som adjunkt eller lektor, hvis det er det utdanningsnivået leder har? Kan man akseptere at lærere som blir ledere skal ha mer betalt enn den best betalte læreren, uansett tidligere utdanning? Ser at det står i avtaleverket at dette ikke nødvendigvis må være tilfelle.
Hilsen tillitsvalgt
SVAR: En leder er ansatt som leder og skal ha lønn som leder for hele stillingen. At det ligger undervisning inne i stillingen betyr ingenting. Når det gjelder avspasering, derimot, så skal han ha samme avspasering som lærerne i den delen av stillingen som han underviser i. Det er arbeidsgiver som bestemmer lønn til ledere. Hvis den er så høy at den ligger over den best betalte lærer, (som vil være en lektor på topp med kontaktlærertillegg, pluss eventuelle andre lokale tillegg), så er det bare slik. Det har med andre ord ingen betydning hvilken lærerutdanning som ligger i bunn for lederen. Men det er riktig at det ikke er noen bestemmelse som sier at en leder i skoleverket skal ha høyere lønn enn den best betalte læreren. Derfor finnes det mange skoler her i landet med ledere som er lavere lønnet enn noen av sine ansatte.
Gunnvor Sen
[Juni 2013] Jeg har et spørsmål fra et medlem som fyller 67 år 10. august i år. Det sies at det er gunstig å gå av med pensjon 30. juni grunnet ferieavvikling, men siden vårt medlem fyller i august gjelder kanskje ikke dette ham? Han har planer om å ta ut seniordager og gå av 1. september. Høres det greit ut?
Tillitsvalgt
SVAR: Han kan gå av 30. juni, men da vil det være AFP (66 prosent av sluttlønn) de første to månedene fram til han fyller 67 år. Da vil han også, i vanlig alderspensjon, få 66 prosent, men litt i tillegg pga noen samordningsfordeler som man får etter 67 år. Det vil derfor bli et regnestykke for ham om det lønner seg å gå av 30. juni, eller jobbe fullt fram til 31. aug.
Hvis han går av 31. august: Lønn juni + feriepenger ÷ trekk for ferien 36/26 + 1 månedslønn juli + 1 månedslønn august.
Hvis han går av 30. juni: Lønn juni + fulle feriepenger + 66 prosent pensjon juli + 66 prosent pensjon august.
Feriepengene er de samme, men feriepengene pluss litt til blir jo faktisk trukket i junilønnen, med 36/26. (En månedslønn er 26 dager. Ferie for en som er over 60 år er 36 dager. Derfor trekkes han 36/26.)
Han må derfor regne ut om det kanskje er like greit å gå av 30. juni. Jeg tror ikke han økonomisk vil tape på det, tvert imot, men som sagt, det blir et regnestykke. Jeg har forutsatt at han har full opptjening i Statens pensjonskasse på 30 år.
Gunnvor Sen
[Mai 2013] Kan dere hjelpe meg med å avklare hva som kreves for å få lærerlønn i ungdomsskolen? Min kommune holder hardt på at den som mangler pedagogisk utdanning, er lærer uten godkjent utdanning. Jeg er enig med arbeidsgiver i at dette er riktig når det gjelder fast tilsetting, men hvis vi snakker om vikariater, trodde jeg det holdt med minimum grunnfag (60 studiepoeng) i for eksempel norsk for å ha undervisningskompetanse i norsk. Og at man da skal ha lærerlønn i faget. Håper jeg har rett, så vi får rettet opp lønna til noen av våre medlemmer. Og hvis jeg har rett, hvor langt tilbake kan jeg kreve etterbetaling for dem?
Hovedtillitsvalgt
SVAR: Det er riktig at alle lærere uten godkjent utdanning skal plasseres i stillingskode «7960 Lærer uten godkjent utdanning». Imidlertid skal vikarene ha lønn som om de er ferdig med utdanningen hvis det bare er PPU de mangler. (Vedlegg 6 i Hovedtariffavtalen side 101.) Det gjelder uansett hvilket fag de underviser i, så lenge de har fag som er med i læreplanen på skolen. Det må ikke sammenblandes med kravet i Opplæringsloven om 60 studiepoeng i norsk, engelsk og matte. Dette er utelukkende et krav som gjelder ved tilsetting i ungdomsskolen for å undervise i disse fagene og må ikke blandes med lønn. Dersom dine medlemmer har levert inn alle papirer ved tilsettingen, så skal de ha etterbetalt fra da de begynte. Det er en generell juridisk foreldelsesfrist på tre år, men her bør du som HTV kunne forvente at kommunen viser moralsk forpliktelse, og kreve at den etterbetaler lenger tilbake, da det er kommunen som har gjort feil.
Gunnvor Sen
[Mars 2013] I Hovedtariffavtalen (HTA) Kap. 1 § 12.1.2 står det: «Fravær uten lønn i forbindelse med foreldrepermisjon eller videreutdanning medregnes med inntil 2 års lønnsansiennitet.» Jeg har et medlem som sluttet i det private og hadde to år uten lønn hvor hun tok norsk og pedagogikk. Hun gikk dermed fra å være cand. mag. til å bli adjunkt med tillegg. Arbeidsgiver mener disse to årene ikke skal telle når man regner ut ansiennitet. Stemmer dette? Hun har fått godskrevet tre år hjemme med barn, åtte måneder for stilling i det offentlige før utdannelse, og all praksis etter utført lærerutdanning. Hun har ikke fått godskrevet arbeid i det private før pedagogisk utdannelse, da ikke arbeidsgiver anser dette som av betydning for stillingen. Er det riktig?
Plasstillitsvalgt
SVAR: Her har nok arbeidsgiver helt rett. Den bestemmelsen du refererer til, relaterer seg til noen som er hjemme med barn etter vanlig foreldrepermisjon eller tar videreutdanning, men uten lønn, hos samme arbeidsgiver. Hun hadde avsluttet sitt arbeidsforhold i det private og hadde ingen arbeidsgiver i den perioden, slik jeg har forstått det. De andre vurderingene ser også riktig ut. Hvis ikke arbeidsgiver mener at de jobbene hun hadde i det private var relevante for lærerjobben, så er det dessverre arbeidsgivers rett å vurdere det slik. Kun i åpenbare feilvurderinger tar tillitsvalgte det opp med rektor og sier «Hør her…». Med andre ord, hvis du som tillitsvalgt mener at rektors vurdering er feilaktige, så tar du en prat med ham om det. Det pleier vanligvis å gå greit. Det er småpenger for skolen, men betyr mye for den enkelte. Jeg vet ikke hva hun jobbet med i det private, men for eksempel jobb i barnehage vil jeg hevde er relevant. Jeg tror egentlig at rektorer flest har en fornuftig holdning til dette.
Gunnvor Sen
[Mars 2013] Jeg blir 64 år i april og begynner å føle meg sliten. Jeg står fremdeles i full jobb og har tenkt å gå av med pensjon fra 1. august 2013. Jeg har full opptjeningstid i Statens pensjonskasse. Hva blir min pensjon da? 66 prosent av sluttlønn? Alternativet for meg er antakelig avklaringspenger fra 1. august 2013 i påvente av eventuell uførepensjon, men jeg liker ikke dette alternativet.
Lærer
SVAR: Hvis du tenker på å gå av med AFP, så får du ikke 66 prosent av lønn før du fyller 65 år. Før det er det Nav som betaler AFP og den er lavere. Imidlertid har Statens pensjonskasse en annen ordning som er mye enklere enn først å måtte søke arbeidsavklaringspenger (AAP) og så gå over på uførepensjon. Da trenger du en attest fra legen på at du er fysisk eller psykisk utslitt på grunn av alder. Enkelt og greit. Fra Statens pensjonskasses side om pensjon: «Dersom du må slutte i stillingen din på grunn av alderssvekkelse, kan du ha rett til uførepensjon fra Statens pensjonskasse. Med alderssvekkelse mener vi at du er fysisk eller psykisk utslitt på grunn av alderen. Dette må dokumenteres av lege. Du må ha fylt 64 år før du kan søke om pensjon på grunn av alderssvekkelse. I tillegg må du ha jobbet sammenhengende i minst fem år.» Så vidt jeg har oppfattet, fyller du disse enkle kravene og du har dessuten jobbet sammenhengende i minst fem år. Du blir snart 64 år og da er det bare å søke. Du bør søke om å få pensjonen fra 1. juli. Grunnen til at jeg anbefaler det i stedet for 1. august, er at da blir du ikke trukket for ferien i juli, slik at du får full, ubeskåret lønn i juni, pluss feriepengene, og så begynner pensjonen å løpe fra 1. juli. Hvis du søker om å få pensjon fra 1. august, så blir du jo i lønnsutbetalingen i juni trukket for ferien i juli og sitter bare tilbake med feriepengene. Selv om du da får full lønn i juli, så lønner det seg ikke økonomisk.
Gunnvor Sen
[Mars 2013] Om en lærer har flere funksjonsstillinger, skal vedkommende da ha lønn for hver av disse eller bare for én (B-regulativet)?
Lærer
SVAR: Jeg ser at du jobber i en kommune som følger Hovedtariffavtalen KS. Der finnes det ikke noe B-regulativ. B-regulativ er en statlig tariffbestemmelse, men vi ble som kjent overført fra stat til kommune i 2004. Nå følger vi Særavtalen som heter SFS 2213, bedre kjent som Arbeidstidsavtalen. Der er det bare to sentralt bestemte funksjoner for lærere og det er kontaktlærer og rådgiver. Dersom man er begge deler, skal man selvsagt ha funksjonstillegget for begge funksjonene. Det kan opprettes andre lokalt bestemte funksjoner, men hvordan de lønnes, er opp til de lokale partene. Håper dette ble litt klarere nå, men hvis du lurer på noe mer, så bare kontakt meg igjen!
Gunnvor Sen
[Februar 2013] Vår rektor har fått brev fra rådmannen om innskjerping av praksis ved behandling av permisjonssaker. Her framgår det at undersøkelse eller behandling hos lege, tannlege, fysioterapeut og så videre må foretas i fritiden. Slik vi bor, vil slike konsultasjoner ta en hel arbeidsdag ettersom man må reise cirka 12 mil hver vei for behandling. For folk som har full jobb, er det ikke mulig å få behandling eller undersøkelse i fritiden ettersom det er helgestengt hos tannlege, fysioterapeut og så videre. Kan rådmannen komme med et slikt pålegg?
Medlem
SVAR: I Hovedtariffavtalens § 14.1 omtales velferdspermisjon med lønn. Her er avgrensingen «når viktige velferdsgrunner foreligger». I Kommunenes personalhåndbok 2012 (KS) omtales dette i punkt 12.3.2. Her står det «Hva som defineres som viktige velferdsgrunner, vil det være opp til kommunen som arbeidsgiver å avgjøre.» Det er sannsynligvis dette rådmannen deres har lest, og så har han sett en innsparingsmulighet. Fullt så enkelt er det imidlertid ikke. Fram til 1992 hadde vi i tariffavtalen vår en opplisting av hvilke velferdsgrunner som skulle gi rett til permisjon med lønn. Dette året ble det fremmet krav om flere nye eksempler inn på listen. Resultatet ble at listen ble fjernet, og at det kom en ny formulering: «…den enkelte virksomhet selv må vurdere hvorvidt det er grunnlag for å tilstå velferdspermisjon med lønn. Ved avgjørelsen bør det tas hensyn både til de anførte permisjonsgrunner og arbeidstakerens individuelle behov for slik permisjon.» Det var en klar forutsetning ved denne endringen at det ikke skulle bli strammere vilkår for velferdspermisjon med lønn.
Et annet viktig punkt å ha med seg er at det i Standardoverenskomsten mellom LO og NHO er tatt inn en avtale om korte velferdspermisjoner som bilag 10 til overenskomsten. Her er de permisjoner du etterlyser tatt inn som punkt nummer to. Det vil være svært oppsiktsvekkende dersom en kommune skal ha et personalreglement med dårligere velferdspermisjonsordninger enn det de har i frontfaget i privat sektor. Jeg vil anta at også det politiske miljøet i kommunen vil reagere på dette. Altså: Her har vi en rådmann som har blitt litt for ivrig i sin sparegjerning, og det bør absolutt ikke aksepteres. Dersom et av våre medlemmer opplever å bli nektet velferdspermisjon til legebesøk vil vi gjerne ha den konkrete saken oversendt. Vedkommende bør sørge for å få avslaget skriftlig. Da vil vi ha grunnlag for å ta opp saken med kommunen, og i neste omgang KS. Det kunne bli en interessant runde!
Gunnvor Sen
[Februar 2013] Jeg fylte 62 år i november, og kommer til å søke 100 prosent AFP fra april eller mai neste år. Jeg er ansatt i en fylkeskommune som leder. Jeg har forsøkt å sette meg inn i en del detaljer i forbindelse med dette, men jeg synes det er vanskelig. Jeg trenger nok eksperthjelp. Jeg trenger hjelp til svar på følgende:
1) Hvis jeg velger å søke 100 prosent AFP, har jeg da lov til å jobbe ved siden av i privat virksomhet, eventuelt i enkeltpersonsforetak eller eget aksjeselskap? Jeg leser at det er en grense på 15.000 kroner per år, men gjelder dette taket bare hvis jeg fortsetter i offentlig virksomhet?
2) Hvis svaret på det første spørsmålet er at det uansett er en grense på 15.000 kroner, hvor mye blir jeg straffet i form av tilleggsskatt? Hvis det er mulig å gi meg et par eksempler, for eksempel hvis inntekten utover 100 prosent AFP utgjør 100.000 kroner per år, eller 200.000 kroner per år? Jeg er veldig takknemlig hvis det går an å konkretisere svarene. Det har litt sammenheng med hva jeg kommer til å velge å gjøre.
Snart pensjonist
SVAR: Du kan ikke ha inntekt over 15.000 kroner ved siden av AFP. Hvis du tjener mer, blir du trukket i pensjonen, det vil si at du får endret din pensjonsgrad. Jeg skal prøve å gi deg et eksempel på hva som skjer: Tidligere inntekt (før du gikk ut i AFP) er 425.000 kroner. Du oppgir at du vil tjene 75.000 kroner.
Regnestykket blir da slik: (75 000/425 000) x 100 = 17,64 (avrunder til 17), 100 – 17= 83.
Din pensjonsgrad blir da 83, det vil si at du bare får 83 prosent pensjon. I stedet for AFP, kan du kanskje heller tenke på å ta ut alderspensjon fra Folketrygden? Da kan du fortsette i full jobb ved siden av, eller i en ny jobb, det vil si at du kan tjene så mye du vil. Økonomisk vil alderstrygden fra Folketrygden være litt lavere enn AFP, fordi AFP er alderpensjon fra Folketrygden + 1700 kroner per måned. Til gjengjeld kan du altså jobbe så mye du vil ved siden av med bare alderstrygden! Men når du blir 65 år eller 67 år og skal gå av med tjenestepensjon, så skal alderstrygden samordnes med tjenestepensjonen og da vil du få litt lavere utbetaling enn om du venter med å ta ut alderstrygd til du går av med tjenestepensjonen. Dette fordi alderstrygden er en bestemt opptjent sum som skal fordeles utover antatt framtidige leveår, og når du tar den ut tidligere, blir det flere år å fordele den på. Jeg håper dette var noenlunde forståelig forklart! Men pensjon er ikke lett, så bare kontakt meg igjen, hvis du lurer på noe mer!
Gunnvor Sen
[Januar 2013] Jeg har fått et spørsmål angående pensjonsalder på kroppsøvingslærere. Stemmer det at de har tidligere «avgang», ved 62 år, uten noe AFP eller noe annet?
Tillitsvalgt
SVAR: Ja, det stemmer. Dersom læreren overveiende underviser i kroppsøving, eller bare har kompetanse i det faget, så er aldersgrensen 65 år (mens den er 70 år for oss «vanlige» lærere, med rett til å gå av 3 år før). Det betyr at vedkommende kan gå av med full pensjon (66 prosent) allerede fra han er 62 år, dersom lærerens alder pluss antall år i jobb (som medlem av Statens pensjonskasse) til sammen er 85 år. For å få full pensjon må han selvsagt ha minimum 30 år i pensjonskassen ellers blir pensjonen avkortet forholdsvis, for eksempel 29/30 dersom han bare har jobbet i 29 år. 66 prosent betyr 66 prosent av sluttlønn.
Gunnvor Sen
[Januar 2013] Har jeg krav på permisjon når barnet skal tilvennes barnehage, selv om min mann er hjemme i permisjon? Eller lønner det seg for meg å vente med tilvenning til han har begynt å jobbe igjen, slik at jeg kan få være med på dette jeg også?
Medlem
SVAR: Fri med lønn for å tilvenne barn til barnehage eller skole er en rett som er hjemlet i det lokale arbeidsreglementet, ikke sentralt. Du må derfor forhøre deg med arbeidsgiver om hvordan de praktiserer den regelen!
Gunnvor Sen
Medarbeidersamtale
[April 2016] Har jeg støtte for at medarbeidersamtale er noe administrasjonen er pålagt å gi tilbud om, men så at det er opp til den enkelte arbeidstaker hvorvidt en ønsker det eller ikke?
Plasstillitsvalgt
SVAR: Det er ikke lovpålagt å ha medarbeidersamtale. Det er heller ikke avtalefestet i sentrale avtaler. Derimot kan det være innført lokalt i det lokale reglementet, slik at din rektor er pålagt av sine overordnede å ha det, eller rettere sagt, «å invitere alle» til en slik samtale. En invitasjon kan man, som kjent, avslå. Jeg vil derfor hevde at det er opp til den enkelte arbeidstaker å si ja. Men rektor kan bruke sin styringsrett og pålegge deg å komme på et slikt møte. Hvorvidt det er hensiktsmessig å hale inn en motvillig arbeidstaker til en slik samtale, bare for å ha det, er et annet spørsmål. Det blir vel da helst bortkastet tid for begge parter? På den annen side kan slike samtaler sikkert være nyttige også, særlig hvis arbeidsgiver er flink til å planlegge samtalen og det blir en god dialog.
Gunnvor Sen
Oppsigelse
[Oktober 2017] Jeg har jobbet i et vikariat i ett år og trives veldig bra. Jeg tror også skolen er fornøyd med meg. Nå viser det seg at hun som jeg vikarierer for, har fått forlenget sin permisjon. Jeg hadde da regnet med å få fortsette i vikariatet, men rektor sier at stillingen må lyses ut. Det er snakk om et år til, i samme prosent og med de samme oppgavene (elevene). Mitt spørsmål er om det er riktig at de må lyse ut? Eller hadde det vært lovlig å forlenge mitt vikariat med ett år?
Nyutdannet lærer
SVAR: Det er helt riktig at det ikke er anledning til å forlenge et vikariat uten videre. Det er nemlig lovpålagt (i opplæringsloven) at lærerstillinger som er ledig i mer enn seks måneder må lyses ut. Skolen gjør derfor dette helt etter boken. Nå har du helt sikkert stor sjanse til å få fortsette, både fordi du ble funnet best kvalifisert sist og fordi du allerede vikarierer i stillingen og derfor har kjennskap og erfaring med elevene og alt mulig annet. På den annen side, du kan ikke utelukke at det inn fra sidelinjen kommer en strålende kvalifisert søker som blir ansett som bedre kvalifisert enn deg. Men det er dessverre ulempen med å jobbe i et vikariat.
Svar på ditt spørsmål er at stillingen må lyses ut. Det hadde ikke vært lovlig å bare forlenge ditt vikariat i ett år.
Gunnvor Sen
[Mars 2015] Me har ei personalsak gåande på skulen, og i den samanhengen lurer eg på eit par ting når det gjeld referat. Me vil ikkje godkjenna referatet det er snakk om, og lurer på om ein kan krevje at referatet blir trekt tilbake og endra på. Ved tidlegare møter i denne saka har me skrive kommentarar til referatet, men denne gongen ynskjer me ikkje at referatet skal stå slik det er. Medlemmet vil ikkje at eit slikt misvisande referat skal liggje i mappa hennar, sjølv ikkje med kommentar frå oss liggjande ved. Kva er reglande for dette? Me lurer og på om ein kan skrive om konfidensielle ting/helseproblemer i referat der saka ikkje handlar om dette i utgangspunktet.
Arbeidsplasstillitsvalt
SVAR: Det er ingen lovreguleringar for kva eit referat skal innehalde. Det vanlege i eit arbeidsforhold, etter eit møte mellom begge partar, er at arbeidsgjevar skriv referat og spør arbeidstakar etterpå, eventuelt på neste møte, om referatet er greit. Dersom arbeidstakar har merknadar, så er det opp til arbeidsgjevar om han vil ta dei til etterretning ved å endre på referatet. Dei fleste gjer jo det, utan problem. Dersom han ikkje vil det, så kan ikkje arbeidstakar krevje det. Han kan berre krevje at eigne merknader vert lagt saman med referatet. Eit referat krev ikkje underskrift av partane, men ofte gjer ein det likevel. I dette tilfelle skal de sjølvsagt ikkje skrive under. Dersom arbeidsgjevar ikkje er villig til å endre ein tøddel, så er det beste du kan oppnå, at merknadene følgjer referatet. Eller kvifor ikkje skrive eit eige referat, identisk med arbeidsgjevar sitt referat, men med dei endringane medlemmet ditt vil ha inn? Når det gjeld sensitive opplysningar, eller opplysningar som arbeidstakaren meiner ikkje bør stå i eit referat som skal oppbevarast i personalmappa, så kan arbeidstakaren krevje dei retta eller sletta. Dersom arbeidsgjevar nektar å gjere det, så kan arbeidstakar krevje ei sakleg grunngjeving for kvifor ein ikkje vil sletta dei, og vise til personopplysningslova § 27 og 28. Personalmappa skal sjølvsagt vere oppbevart på ein trygg måte, slik at ikkje uvedkomande kan snoke i henne.
Gunnvor Sen
[September 2014] Hei! Jeg har et medlem som har blitt overtallig ved en skole og havnet i stillingsbanken. Nå har hun fått åtti prosent stilling som miljøarbeider hvor seksti prosent blir betalt etter tariffen for lærer og tjue prosent etter tariffen som miljøarbeider. Hun var ansatt i seksti prosent før hun ble overtallig. Har de anledning til å dele opp stillingen slik som dette. Hun har krav på lønn som lærer i henhold til regler i stillingsbanken. Jeg tror du har sagt eller skrevet noe om dette tidligere, men kan ikke finne det.
Tillitsvalgt
SVAR: Hvis hun var lærer i seksti prosent stilling tidligere, og de absolutt ikke kunne finne ny lærerstilling, så skal hun ha lærerlønn når hun blir omplassert til ny stilling. Men arbeidsgiver har plikt til å gi henne seksti prosent stilling og tilsvarende lærerlønn. Hvis hun har fått økt sin nye stilling til åtti prosent, så er det ikke krav om lærerlønn i det overskyende. Jeg antar det er det som er skjedd her? Du tenker antakelig på en lærerstilling, der en godkjent lærer kanskje ikke har utdanning i et av faga han skal undervise i. Da kan man ikke dele opp lønna hans eller stillingen slik at han er godkjent lærer i en del av stillingen og ikke-godkjent lærer (med tilsvarende dårligere lønn), i en annen del. Det er kanskje det du tenker på?
Gunnvor Sen
[August 2014] Etter mange år som vikar og midlertidig ansatt i fylkeskommunen, fikk jeg endelig siste skoleår fast stilling ved en skole. Fylket har nå bestemt at dette tilbudet skal legges ned på denne skolen til neste år. Dermed er jeg overtallig! Hvilke plikter og rettigheter har jeg egentlig nå? Jeg var på intervju i en jobb på en annen videregående skole. I ettertid fikk jeg vite at her kunne jeg krevd retten til denne jobben fordi jeg var overtallig. Dette visste jeg ingenting om. Rektor på min skole har sagt at de ikke har jobb til meg neste skoleår. Så hva skjer nå? Hvem er det som skal og kan gjøre hva? Har jeg i det hele tatt noen rettigheter som fast ansatt?
Frustrert lærer
SVAR: Du er fast ansatt. Hvis du er overtallig, har du førsterett til alle jobber du er kvalifisert til. Men har du egentlig fått noen oppsigelse eller varsel (skriftlig) om overtallighet? Alle de fast ansatte lærerne skal jo plasseres i en stilling, før man begynner å tilsette nye. Hvis du er overtallig, er det klart du skal plasseres i en ledig stilling før man begynner å tilsette nye folk. Det er din arbeidsgiver (som er fylkeskommunen og ikke rektor) som eventuelt skal finne annet passende arbeid til deg. Passende arbeid for en lærer er vanligvis en lærerstilling. Du behøver ikke å gjøre noe selv. Du er fast ansatt og går på avspasering den 20. juni.
Uansett, hvis du får en skriftlig beskjed om at du er overtallig (IKKE muntlig), så er det den hovedtillitsvalgte i din fylkeskommune som skal ordne opp i saken. Du bør ringe ham umiddelbart. Jeg sender også denne mailen i kopi til ham, så han er orientert. Lykke til!
Gunnvor Sen
[Mai 2013] Jeg har jobbet som lærer på videregående i fylkeskommunen siden 1990. Dessverre har søkertallene til mitt programfag gått nedover de siste årene. Dette medfører at vi fra neste høst mister et tilbud på vår avdeling, noe som igjen medfører overtallighet. Vi er fire lærere ved avdelingen og det ser ut til at det er jeg som må gå, til tross for lengst ansiennitet. Begrunnelsen for dette er at jeg mangler den yrkesteoretiske utdanningen. Har prøvd å lete på nett, men klarer ikke å finne nøyaktig hva det er jeg mangler. Jeg har fagbrev, PPU og to års høgskolestudier. Har i tillegg jobbet i sjefsstillinger i en årrekke. Hva er det jeg eventuelt mangler av kompetanse for stillingen min som faglærer?
Lærer
SVAR: Først vil jeg bare presisere at hvis du har lengst ansiennitet, så er det du som skal bli i stillingen. Du er fast ansatt og man kan ikke mange år etterpå komme og si at «uff da, din utdanning er visst ikke tilstrekkelig likevel, så vi må si deg opp». For det andre: Det er mange veier til å bli yrkesfaglærer. En av veiene er fagbrev + minimum fire års praksis + minimum to års yrkesteoretisk utdanning etter fagbrev + PPU. Du har alt dette og vel så det. Det er mulig ditt studium på høgskolen ikke tilsvarer to år (for dette studiet er å betrakte som yrkesteoretisk), men så lang tid etterpå har det ingen betydning. Din ledererfaring teller også. Du skal derfor ta det helt med ro. Det er du som skal bli værende i jobben, slik det ser ut for meg ut fra de opplysningene som foreligger. For det tredje: Hvis rektor krever at du må ta videreutdanning, så er selvsagt det helt greit, så fremt han samtidig tilbyr deg fri med lønn for å studere og alle utgifter til studiene dekket.
Gunnvor Sen
Pensjon | Pensjonister
[August 2018] Fra første august ble jeg pensjonist. Hva skjer med medlemskapet mitt og kontingenten nå?
Ny pensjonist
SVAR: Det første du må gjøre er å gi beskjed til Skolenes landsforbund om at du ikke lenger er yrkesaktiv. Det kan du gjøre enten ved å ringe oss på telefon 993 56 060 eller å sende en epost til skolenes@skolenes.no.
Som alderspensjonist betaler du ikke lenger ordinær kontingent, men et årlig beløp til dekking av kollektive forsikringer. Du vil motta faktura fra oss to ganger per år. Beløpet som gjelder per i dag er 922 kroner per halvår. Det vil si at du betaler 400 kroner for kollektiv hjemforsikring, 162 kroner for kollektiv reiseforsikring og 360 kroner for Help Advokat. Det er mulig å reservere seg for reiseforsikring og Help Advokat. Det må du oppgi når du tar kontakt med oss for å gjøre om medlemskapet ditt. For enkelthets skyld, anbefaler jeg at du inngår avtalegiro med din bank når du betaler den første giroen du får fra oss.
Det kan være lurt samtidig å få lagt inn privat epostadresse i medlemsregisteret vårt. Slik sikres du fortsatt at du mottar all informasjon som sendes ut digitalt til medlemmene våre. Lykke til med pensjonisttilværelsen!
Bodil Gullseth
[Februar 2018] Får man flere feriedager etter fylte 62 eller 66 år, i tillegg til den ekstra ferieuken som man får etter fylte 60 år? Jeg har hørt rykter om at man får to dager til.
Lærer
SVAR: Det kommer faktisk an på hvilken kommune du bor i, for dette er ikke sentrale bestemmelser, men lokale. Jeg har sporet opp at i din kommune har det lokale regelverket følgende ordlyd:
«Kommunen trenger kompetente og erfarne seniorer for å levere gode tjenester. Derfor ønsker kommunen å motivere medarbeidere til å stå i arbeid så lenge som mulig. Seniorene er like forskjellige som andre arbeidstakere. Noen ønsker og trenger særskilte tiltak, mens andre ønsker å stå i arbeid uten særskilt tilrettelegging. Konkrete tiltak er altså avhengig av dialog mellom den enkelte ansatte og leder. Kommunens seniorpolitikk består i hovedsak av å bruke handlingsrommet i eksisterende rammeverk på en god og fleksibel måte. I tillegg kan seniorene få to dager ekstra tjenestefri fra det kalenderår de fyller 65 år, og ytterligere tre dager fra det kalenderår de fyller 66 år.»
I praksis betyr dette at, utover egen tilrettelegging på grunn av alder, får seniorer i din kommune to ekstra feriedager det kalenderår de fyller 65 år, og ytterligere tre dager det kalenderår de fyller 66 år. Ryktene du har hørt er derfor, stort sett, sanne!
Gunnvor Sen
[Oktober 2017] Jeg er 67 år og har gått av med alderspensjon. Jeg kan tenke meg å fortsette å undervise litt, og skolen trenger også min kompetanse. Jeg vet at jeg må jobbe for pensjonistlønn for å unngå trekk i pensjonen, men hvordan regnes timelønnen? Er det 12.4 i HTA som brukes og at 1687,5 erstattes av framforhandlet pensjonisttimelønn (196,00 kroner)? Og så brukes resten av formelen slik som den står?
Glad pensjonist
SVAR: Nei, den formelen gjelder ikke for pensjonister. Formelen for pensjonister som tar vikartimer, er mye enklere:
timesats (i år 196,00 kroner) x 1400/årsramme
En undervisningstime på 45 minutter på barnetrinnet gir med denne formelen 278,00 kroner i timelønn:
196,00 kroner x 1400/988 = 278,00 kroner
Dersom timen er på 60 minutter blir timebetalingen 370,00 kroner. Da erstatter du årsramme 988 med 741.
Hvis du jobber på ungdomsskolen eller videregående skole, setter du inn den riktige årsrammen for faget. Da ser du at timelønnen blir høyere enn på barnetrinnet. Denne bestemmelsen gjelder bare for alderspensjonister og ikke for AFP-pensjonister, bare så det er klart.
Gunnvor Sen
[Oktober 2017] Jeg har frivillig valgt å gå ned til 70 prosent stilling. Da jeg er 62 år, så tar jeg samtidig ut pensjon fro folketrygden, slik det nå er åpnet opp for. Jeg har derfor omtrent samme økonomi som før og det er jeg veldig fornøyd med. Men nå sier noen at det ikke er så smart å gjøre dette, og at jeg vil tape økonomisk når jeg blir 67 år og skal gå av med alderspensjon. Hva har du å si til det? Jeg har full opptjening på 30 år i Statens pensjonskasse (SPK).
Sliten, men fornøyd lærer
SVAR: Nå er jeg ingen pensjonsekspert, men jeg er enig med dem som sier at dette ikke er så smart. Grunnen er at du tapper av folketrygden din, som er grunnlaget for din alderspensjon. Din alderspensjon, ved 67 år, består nemlig av folketrygd i bunn + tjenestepensjon fra SPK, slik at du totalt skal få cirka 66 prosent av sluttlønn (jeg holder levealdersjusteringen utenfor, for den gjelder alle). Enkelt sagt er folketrygden en bestemt mengde penger som beregnes ved 62 år, avhengig av hvor lenge og hvor mye du har jobbet. Dersom du tar ut full folketrygd fra 62 til 67 år, så har du brukt av denne oppsparte mengden, men det tar ikke SPK hensyn til når de skal regne ut din alderstrygd. De beregner først hva du har i folketrygd, som om «beholdningen» er urørt, fordeler den over antall gjenværende år som din aldersgruppe har igjen å leve og legger tjenestepensjonen på toppen, slik at det skal bli cirka 66 prosent av sluttlønn. Men det blir det jo ikke, for du har brukt opp en del av «beholdningen». Det gapet som oppstår, blir ikke dekket av SPK.
Hvis du absolutt vil jobbe mindre, så ville det være smartere å ta ut delvis AFP og spare din folketrygd til du går av med alderspensjon.
Gunnvor Sen
[Juni 2017] Jeg har nettopp gått av med alderspensjon, men er ønsket på skolen til å ta noen timer. Jeg er kjent med at dersom jeg jobber i det offentlige, blir jeg trukket tilsvarende i pensjon, med mindre jeg jobber for det som heter «pensjonistlønn». I år er pensjonistlønnen 196 kroner per time. Gjelder det for undervisning også?
Glad pensjonist
SVAR: Nei, for undervisningsarbeid skal en egen «pensjonistformel» brukes. Den er enkel og ser slik ut:
Timesats (i år 196 kroner) x 1400/Årsramme
En undervisningstime på 45 minutter på barnetrinnet gir med denne formelen 278 kroner.
196 x 1400/988 = 278
Dersom timen er på 60 minutter, blir timebetalingen 370 kroner. For å finne den summen, erstatter du årsramme 988 med 741. Barnetrinnet har bare disse årsrammene, mens ungdomsskolen og videregående har mange forskjellige årsrammer. De finner du bakerst i hovedtariffavtalen.
Gunnvor Sen
[April 2017] Jeg har akkurat fylt 62 år og har fått innvilget førtidspensjon uten AFP. Det jeg lurer på, er om man pleier å si opp jobben for å bli pensjonist, eller om det er automatikk i dette? Nå er det slik at jeg nok kommer til å jobbe litt innimellom for å spe på pensjonen, men da mer på en frivillig måte, ved å velge de jobbene som passer meg best hos samme arbeidsgiver. Hva for eksempel om jeg fikk forespørsel om jobb fra en annen arbeidsgiver. Står jeg da fritt til å ta den?
Pensjonist i arbeid
SVAR: Jeg vet ikke helt hva du mener med førtidspensjon, men antar du mener pensjon fra folketrygden, som man kan ta ut når man er 62 år? Hvis det er slik, så er du fremdeles fast tilsatt hos din arbeidsgiver, og da kan du selvsagt ikke slutte på dagen, med mindre din arbeidsgiver synes det er greit. Du må derfor si opp jobben på vanlig måte. Arbeidsgiver er nemlig ikke involvert i innvilgelsen av folketrygdpensjonen fra 62 år, i motsetning til AFP eller vanlig alderspensjon, så han vil ikke ha kjennskap til at du har dette, hvis ikke du har fortalt ham noe.
Ellers kan den som tar ut alderspensjon fra Folketrygden, fritt jobbe så mye man vil, både hos sin nåværende arbeidsgiver og hos andre arbeidsgivere.
Gunnvor Sen
[Mars 2017] Jeg fyller 55 år i april i år. Gjelder reduksjonen i undervisning fra 1. januar? Skal reduksjonen brukes til annet pedagogisk arbeid for skolen? Har jeg noen innflytelse på hva tiden skal brukes til?
Snart seniorlærer
SVAR: Reduksjonen gjelder fra skoleårets begynnelse. Det betyr fra 1. august. Siden du tar ut reduksjonen etter gammel avtale, gjelder det som sto før: «Årsrammereduksjonen innebærer en omfordeling av arbeidsoppgaver innenfor det ordinære årsverket. Den omfordelte tiden nyttes til pedagogisk arbeid og forutsettes å lette den enkelte lærers arbeidssituasjon.»
Siden det står at det forutsettes at det skal lette lærerens arbeidssituasjon, så kan du vel på en måte si at du har innflytelse på hva tiden skal brukes til. Det er nemlig bare du som kan definere hva som oppleves som en lettelse i din arbeidssituasjon.
Jeg vet jo ikke hvordan dette ble praktisert på din skole tidligere, men de fleste skolene lot læreren i fred, slik at hun eller han rett og slett bare hadde bedre tid til sitt for- og etterarbeid. Intensjonen bak avtalen er jo at seniorlærere skal holde ut lengre i skolen. Men så begynte det å komme flere og flere ambisiøse rektorer som fant ut at her må man benytte vedkommende til noe pedagogisk arbeid, som for eksempel å rydde bøker på biblioteket, lage tursti utendørs, forberede turnering og så videre. Dette opplevde mange lærere som en byrde og unnlot derfor å ta ut den reduserte tiden. Det er en av grunnene til at vi fikk den nye ordningen som sier at lærere over 60 år skal bruke tiden til for- og etterarbeid og faglig oppdatering, omtrent slik det ble praktisert de fleste steder. (For lærere mellom 57–60 år sies ingenting, men intensjonen ligger fremdeles der.)
Du bør vente og se om rektor bryr seg med å foreslå noe annet enn at du skal få bruke tiden selv. Da må du vurdere om du synes det er en lettelse. Opplever du det ikke som det, så må du si ifra. Rektor er pliktig til å foreslå noe som er en reell lettelse. Alternativet er at du sier nei til reduksjonen og fortsetter full undervisning, men da er intensjonen i avtalen rett og slett brutt.
Gunnvor Sen
[Februar 2017] Jeg har krav på en ekstra ferieuke med lønn hvert år etter fylte 60 år. Spørsmålet er om jeg har krav på en slik uke hvis jeg bare jobber i januar og februar, eller om jeg må jobbe ut skoleåret for å oppnå denne fordelen.
Snart pensjonist
SVAR: Det er en utbredt misforståelse at man har krav på en ukes ferie med lønn etter fylte 60 år. Det oppfattes nok slik, for hvis du tar den uken for eksempel i november, så blir du ikke trukket i lønn, men får full månedslønn. Men faktum er at du allerede er trukket for denne ferieuken. Du ble trukket i juni, sammen med de andre feriedagene dine. Du ble trukket for seks ferieuker. Til gjengjeld får du mer i feriepenger enn dem som bare har 5 ukers ferie. Du får 14,3 prosent av fjorårets opptjening, mens de med fem ukers ferie får 12 prosent. Du kan selvsagt ta ut den uken i januar eller februar, men siden det ikke er foretatt noe ferietrekk for 2017 ennå, så trekkes du i lønn.
Gunnvor Sen
[Desember 2016] Jeg er 40 prosent sykmeldt og jobber tre dager i uken. Jeg har fått beskjed om at seniorferie (og annen ferie) i slike tilfeller ikke kan tas ut som enkeltdager, men må tas ut som hele uker. Er dette riktig?
Over 60 og delvis sykmeldt
SVAR: Dette er nok ikke helt riktig. Ferieloven er helt klar: «2) (Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år) Arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal gis ekstraferie på 6 virkedager. Deles ekstraferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke.» (Min utheving)
Du jobber jo tre dager i uken og det betyr at du da har mulighet til å ta ut seniorferien som enkeltdager tre ganger. Derfor er det ikke riktig det som arbeidsgiver hevder. Har du derimot krevd å få ta ut ferien som 6 enkeltdager, så kan du ikke det.
Gunnvor Sen
[November 2016] Jeg er født i 1961. Det betyr vel at jeg kan velge seniortiltak etter gammel SFS 2213, det vil si reduksjon i undervisning med 5,8 prosent det året jeg fyller 55 år? Jeg må innrømme at dette ikke har vært i mine tanker. Er det skolens oppgave å informere meg om dette? Dersom jeg velger gammel ordning hva da med tiden frem til sommeren som jeg jo jobbet 100 prosent. Blir dette kompensert for? Er det andre forhold ved ny eller gammel ordning som jeg ikke tenker på? På papiret ser vel den gamle bedre ut. Den starter jo ved 55 år. Prosenten på 5,8 mot 6 prosent ved 57 år er jo ikke stor. Har hørt noe om at skolen kan disponere meg til annet arbeide med den gamle ordningen og ikke den nye. Stemmer det? Hva med vikartimer ved seniortiltak eller livsfasetiltak. Jeg tenker da på overtidsgodtgjørelsen. Er det slik at man ikke får utbetalt overtid før de 6 prosentene/5,8 prosentene er dekket inn?
Arbeidsplasstillitsvalgt
SVAR: Du får dessverre ikke kompensasjon for tid du ikke har brukt på «livsfasetiltak» (som det nå heter). Det står dessverre heller ikke noen steder at skolen er pliktig til å opplyse om denne ordningen, selv om jeg mener at en god arbeidsgiver ville ha spurt de aktuelle ansatte om hva de ønsket. Men det er dessverre ikke forbudt å være en dårlig arbeidsgiver, for å si det sånn.
Når det gjelder hva du skal velge, gammel versus ny ordning, så kommer det an på hvordan din skole praktiserer dette. I den gamle ordningen stod det at «den omfordelte tiden nyttes til pedagogisk arbeid og forutsettes å lette den enkeltes lærers arbeidssituasjon.» Dette tolket de fleste arbeidsgivere slik at læreren fikk denne tiden til egen disposisjon og dermed fikk bedre tid til eget for- og etterarbeid. Med andre ord, det «lettet» hans arbeidssituasjon. Dessverre var det flere og flere rektorer som fikk ideer om at læreren kunne settes til annet pedagogisk arbeid, som for eksempel jobbe på biblioteket, lage rebusløyper, rydde bøker på arbeidsrommet og så videre. Noen lærere valgte da heller å ha undervisning. Selv om det ble uttrykkelig påpekt at tiltaket skulle lette lærerens arbeidssituasjon og at den definisjonen var det bare læreren selv som kunne gjøre, så førte det noen steder til mye bråk og konflikter.
Det er bakgrunnen for at bestemmelsen fikk en ny ordlyd. Den sier at «lærere over 60 år disponerer den frigjorte tiden til for- og etterarbeid og faglig à jour-føring på skolen, dersom man ikke blir enige om noe annet.». Det står ingenting om hva tiden for de over 57 år skal brukes til. Men intensjonen i hele ordningen er jo å gjøre det lettere for læreren å stå i full jobb, så det vil være mot intensjonen å finne på alskens tøysete oppgaver i den nedsatte tiden. Med andre ord, hvordan behandlet din skole sine seniorlærere i den gamle ordningen?
Når det gjelder overtid, så er lærerorganisasjonenes holdning at en lærer med nedsatt undervisningstid pga. livsfasetiltak, kontaktlærerfunksjon, tillitsvalgt eller annet, har full stilling. Dersom han da blir pålagt å ta vikartimer, blir det overtid. Noen arbeidsgivere har vært uenige i dette. De sammenligner med dem som har deltidsjobb. De får jo ikke overtidsbetalt for vikartimer før de bikker 100 prosent undervisning. Det er helt riktig for deltidsarbeidende, men ikke for lærere i full stilling, mener vi. Disse «noen arbeidsgivere» har stort sett holdt hus i Østfold fylkeskommune, men det er klart at slikt sprer seg, så kanskje det har vært praktisert slik i din fylkeskommune også? I alle fall, organisasjonene har sett seg nødt til å gå til rettssak pga. dette, og den foregår i skrivende stund. Det er Utdanningsforbundet som fører den, mens de andre organisasjonene har «erklært partshjelp», som det heter. Da får vi se hva retten sier, så får vi rette oss etter det.
SL mener forøvrig at lærere som har fått nedsatt undervisningstid for å holde ut i jobben, bør være forsiktig med å ta vikartimer. Det strider jo mot hele intensjonen bak ordningen og man møter, på en måte, seg selv i døren. KS kan hevde at det ikke ser ut som at lærerne trenger den nedsatte tiden. «De tar jo bare vikartimer likevel». Men blir senioren pålagt å ta en vikartime, så skulle det bare mangle at det ikke betales ut overtid, mener SL.
Gunnvor Sen
[August 2016] Jeg har fylt 76 år og lurer på om det er noen vits i å ha Topp reiseforsikring. Det står at jeg ikke får erstatning ved ulykke eller død, så hvilke forbedringer får jeg da med Topp reise? Må jeg tegne egen ulykkesforsikring når jeg skal ut og reise?
Pensjonist
SVAR: Alt i Topp reiseforsikring gjelder for deg, unntatt erstatningen på kr. 500.000 ved invaliditet eller død. Den gjelder bare for folk inntil fylte 70 år. I standardforsikringen er det en erstatning ved invaliditet og død på kr. 100.000 for alle opp til fylte 75 år. Den gjelder fremdeles. Dersom man har fylt 75 år, vil man, med andre ord, ikke få noen erstatning ved invaliditet og død. Men alt annet i forsikringen vil gjelde. Forsikringsselskapet har ikke (egen) ulykkesforsikring for folk over 75 år. Ingen forsikringsselskaper tilbyr det, ifølge Sparebank1.
Gunnvor Sen
[Juni 2016] Hva har jeg krav på av ferie og avspasering når jeg slutter? Jeg fyller 65 år i desember 2016 og har tenkt å si opp da, med siste arbeidsdag 31. desember 2016. Jeg har ikke tatt ut noe ferie av opptjeningsåret 2016. Jeg regner med at opptjent ferie på seks uker skal tas i slutten av 2016, og at opptjent avspasering som lærer også kan bli tatt ut da.
Kommende pensjonist
SVAR: Jeg må først oppklare en utbredt misforståelse. Ferie er ikke noe man opparbeider seg. Ferie er faktisk en rettighet som alle har, uansett. Og såfremt man begynner i jobb før 30. september, har man faktisk rett på full ferie det året. Begynner man etter den tid, har man krav på en uke. Men man får jo ikke lønn når man tar ut ferie, og må derfor leve på opparbeidede feriepenger. Og der kommer «opparbeidet» inn. Man «opparbeider» seg feriepenger, ikke ferie.
Alle ansatte i kommunen/fylkeskommunen har fem uker ferie i løpet av et kalenderår, pluss eventuell senioruke, slik du har. Som lærer er du pålagt å avvikle dine fem uker med ferie fra slutten av juni til ut juli. Du kan kun bestemme selv over senioruken din. Da har du ikke mer ferie å avvikle før nyttår. Din avspasering er også tvunget. Den er tvunget til slutten av juni (før ferien begynner) og til begynnelsen av august, samt en uke i løpet av høsten (elevens høstferie), cirka ti dager i julen og så videre. Du har derfor heller ikke noen avspasering til gode når du slutter ved nyttår. Derimot har du feriepenger til gode. Når du slutter, får du utbetalt alle feriepengene dine som du har opparbeidet deg i 2016.
Gunnvor Sen
[April 2016] Jeg er pensjonist og betaler fortsatt kontingent til forbundet. I forbindelse med å utvide reiseforsikringen til 90 dager, har jeg fra Sparebank1 fått beskjed om at det vil koste meg Kr 4.319 kroner i året. Er dette riktig?
Medlem
SVAR: SL har dessverre ingen kollektive avtaler om reiseforsikring for mer enn 70 dager, som er det som ligger i standard reiseforsikring. Forbundet har derfor ingen oversikt over priser for andre forsikringer, så dette kan jeg faktisk ikke svare på. Hvis et medlem vil inngå private avtaler med forsikringsselskapet utover vår standard reiseforsikring, så er det helt og holdent en sak mellom medlemmet og forsikringsselskapet. Jeg foreslår derfor at du henvender deg til Sparebank 1 og spør dem om dette virkelig er riktig pris.
Gunnvor Sen
[April 2016] Hvor finner jeg opplysningene om særaldersgrense for gymlærere?
Snart pensjonist
SVAR: Det finner du i heftet om særaldergrensene i staten, du kan google det eller gå inn på regjeringens sider. På side 22 finner du følgende: «Lærer som i det vesentlige har kroppsøving som fag eller bare har kompetanse i dette fag har 65 års aldersgrense.» Det betyr at dersom du oppfyller dette kravet, og samtidig har jobbet så lenge at din alder pluss tjenestetid utgjør 85 år, så kan du gå av tre år før du fyller 65 år. Alle med særaldersgrense kan gjøre det.
Gunnvor Sen
[Oktober 2015] Hva har en 60-åring krav på av ferie? Jeg vet vi kan ta ut en ekstra uke ferie. Hvordan går jeg fram for å få den, og på hvilke premisser gis den? Jeg vet også at jeg kan ta denne uken som enkeltdager. På hvilke premisser gis disse?
Lærer
SVAR: Svaret finner du i ferieloven. Der står det, i § 5, punkt 2, følgende om ekstraferie for arbeidstakere over 60 år:
«Arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal gis ekstraferie på 6 virkedager. Deles ekstraferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke.»
I § 6, punkt 1, finner vi følgende: «Arbeidstaker over 60 år bestemmer selv tiden for avvikling av ekstraferien, med mindre annet er avtalt. Ekstraferien kan tas samlet eller med en eller flere dager om gangen.»
I samme paragraf, punkt to finner vi: «Arbeidstaker over 60 år skal gi arbeidsgiver minst 2 ukers varsel før avvikling av ekstraferie.»
Det betyr at du helt og holdent selv bestemmer når du vil ta ferien, og om du vil ta den som en og en dag fri, eller om du vil ta en hel uke. Hvis du deler ferien, så har du bare rett til å ta ut fem dager, selv om det står «6 virkedager» i loven. Det er fordi lørdag også regnes som virkedag, men det er jo ikke vanlig arbeidsdag. Det eneste du må passe på, er å gi beskjed til arbeidsgiver senest 14 dager før ferien. Arbeidsgiver kan, med andre ord, ikke bestemme når du skal ta ut ferien.
Gunnvor Sen
[September 2015] Jeg har hørt at gymlærere kan gå av med full pensjon tidligere enn andre lærere. Stemmer dette?
Gymlærer
SVAR: Ja, dersom man «i det vesentlige» underviser i kroppsøving eller bare har kompetanse i dette faget, har man rett til å gå av med full pensjon som 65-åring. Det betyr også at dersom din alder og opptjeningstid i Statens pensjonskasse (SPK) til sammen blir minst 85 år, kan du gå av med full pensjon allerede som 62-åring. For flere opplysninger, vil jeg anbefale deg å kontakte SPK, tlf. 02775.
Gunnvor Sen
[August 2015] Jeg går av som pensjonist den 1. september. I den forbindelse lurer jeg på om opptjente feriepenger for inneværende arbeidsår utbetales når jeg slutter eller blir utbetaling neste år? Videre lurer jeg på om opptjent ferietid inneværende arbeidsår kan avvikles i tiden før 01.09.15?
Snart pensjonist
SVAR: Feriepenger som er opptjent i inneværende år, 2015, skal utbetales når man slutter i jobben i løpet av året, uansett når. Når det gjelder ditt neste spørsmål, så blander du nok sammen feriepenger (som du «tjener opp») med retten til ferie. Du «tjener» nemlig ikke opp ferie. Du har rett til ferie, og begynner du i jobb før 30. september har du faktisk rett til full ferie samme år.
Problemet, for å si det sånn, er at du blir trukket i lønn når du har ferie. Så hvis du ikke har opparbeidet deg feriepenger forutgående år, så har du ingenting å leve av i ferien, og da kan arbeidstaker faktisk velge å ikke ta ut sin ferie. I dette tilfellet så har du, når du går av 1. september, avviklet dine fulle fem ukers ferie fra 29. juni til 31. juli. Den sjette uken (for dem over seksti) kjenner jeg ikke til om du har avviklet. Det vil i så fall bare være den uken du har rett å ta ut før du slutter. Vi blir jo trukket for ferien i junilønnen, så du ble trukket for seks ukers ferie da. Derfor kan du ta den uken før du slutter, men likevel få full lønn i august. Dersom du ikke tar den uken, og heller ikke tok den i vårhalvåret, skal du ha betalt tilbake for en ukes ferietrekk.
PS! Lærernes ferie på fem uker er, fra i år, tidfestet for alle fem ukene. Det ble bestemt ved tariffoppgjøret i 2014. Det betyr at de fem ukene i år ble avviklet sammenhengende med avslutning siste virkedag i juli måned. Ferien startet mandag 29. juni og var ferdig fredag 31. juli.
Gunnvor Sen
[Juni 2015] Jeg har sagt opp min stilling fra 30. juni 2015, for å gå over i pensjonistens rekker. Har jeg krav på ferie? I tilfelle hvor mye? Hvis jeg har krav på ferie, har jeg da også krav på å få den utbetalt dersom ferien ikke er avholdt?
Snart pensjonist
SVAR: Nå er det slik at du aldri har fått lønn i ferien din. Ingen får lønn når man tar ferie. Hvert år har du blitt trukket i lønn for fem uker (seks, etter fylte 60), fordi du skal ha fem (seks) ukers ferie. Dette trekket skjer alltid i junilønna. Teoretisk ville du da ikke fått noen penger å leve av i juni. Men siden vi har den ordningen her i landet at man har rett på feriepenger, basert på det du tjente året før, så får du likevel utbetalt nok til å leve av i juni også. Når du da tar ferie i juli, får du full lønn, fordi du allerede er trukket for dine feriedager.
Du slutter 30. juni. Fra i år (2015) er lærernes ferie tidfestet til fem uker, hele juli, pluss noen dager i juni. Det betyr at din ferie begynner mandag 29. juni. Du får da to dagers ferie før du slutter, mandag 29. og tirsdag 30., og skal i junilønna bare trekkes for de to dagene. Det betyr at i år får du nesten hele junilønna utbetalt, pluss alle feriepengene du opparbeidet deg i 2014. Dessuten får du utbetalt de feriepengene du har opparbeidet deg hittil i år. (Alle som slutter i en jobb, har krav på det.) Det betyr en ganske god utbetaling i juni!
Så begynner pensjonen å løpe fra 1. juli. Du kunne nok kreve, med ferieloven i hånd, å få ta ut ferie før du slutter, men du ville tape penger på det. Hvis du vil ta ut alle dine fem uker før du slutter, så ville du bli trukket i lønn for de fem ukene, og bare fått feriepenger å leve av. La oss si du tok ut ferien i mai og hele juni. Da ville ferien begynt onsdag 27. mai. Du ville bli trukket i lønn for tre dager i mai og hele juni, men fikk feriepenger å leve av. Reint tap i forhold til forrige avsnitt. Som du sikkert også skjønner, så har ikke ferie og feriepenger egentlig noe med hverandre å gjøre. Man kan kreve å få sin rettmessige ferie, men hvis man ikke har opparbeidet seg feriepenger fra året før, så har man intet å leve av i ferien.
Gunnvor Sen
[Mars 2015] Jeg gikk inn i året 2013 som 65-åring med 100 prosent AFP, og har levd et lykkelig pensjonistliv etter det. Lykken ble brått slutt da jeg fikk brev fra Statens pensjonskasse med krav om å betale tilbake en større sum av pensjonen min. De hadde foretatt noe de kalte «etteroppgjør» og funnet ut at jeg hadde tjent cirka kroner 35.000 i 2013. Jeg har ikke arbeidet i 2013, og disse pengene fikk jeg som feriepenger fra 2012. Jeg kan anke, men hva kan jeg vise til? Hvordan er reglene?
Frustrert pensjonist
SVAR: Etter § 2 i forskriften til lov om AFP for medlemmer i Statens pensjonskasse, skal ikke inntekt som er opptjent før du ble AFP-pensjonist regnes med i etteroppgjøret. Du må derfor sende inn en anke med en gang, med dokumentasjon på at feriepengene du mottok i 2013, var opptjent i 2012. Godkjent dokumentasjon er kopi av lønnsslipp fra arbeidsgiver som viser hva som faktisk er utbetalt av feriepenger, og når de er tjent opp.
Gunnvor Sen
[Mars 2015] Jeg har søkt AFP fra 62 år med virkning fra 1.juli 2015. Er korrekt prosedyre at jeg nå leverer melding til arbeidsgiver v/rektor om at jeg sier opp min stilling (leverer oppsigelse) fra og med 1. juli 2015? Har det å si opp min stilling juridiske implikasjoner i forhold til andre formuleringer? Jeg har forstått det som gunstig å starte AFP den 1. juli framfor 1. august (feriepenger + pensjon ved fratreden 1. juli). Jeg har ikke misforstått dette?
Snart pensjonist
SVAR: Jeg kan ikke helt skjønne at du har søkt AFP uten at arbeidsgiver har vært involvert? Arbeidsgiver skal jo også fylle ut noe på søknadsskjemaet før du sender det inn, og du må, i tillegg, be ham sende inn melding om pensjon. Utover det behøver du ikke gjøre noe. I praksis er en søknad om full AFP en oppsigelse av din stilling. Mange arbeidsgivere forlanger imidlertid at du skal si opp din stilling for å ta ut AFP. Du må følge den praksis som gjelder hos din arbeidsgiver. Dette er rutine og arbeidsgiver gjør det helt sikkert riktig, dersom du har involvert ham. På ditt andre spørsmål, så er det helt riktig at det økonomisk lønner seg å gå av 30. juni i stedet for 31. juli. Dette under forutsetning av at du har full opptjening i Statens pensjonskasse på 30 år.
Gunnvor Sen
[Februar 2015] På 1980–1990-tallet var det en ordning i SL hvor etterlatte av medlemmer fikk et kronebeløp ved medlemmers bortgang. Eksisterer nevnte ordning fremdeles?
Medlem
SVAR: Denne ordningen eksisterer fremdeles, men kun for dem som var medlem i SL før 1982, altså da SL var underlagt NTL. Grunnen er at det den gangen var gravferdsstøtte i NTL, mens SL ikke innførte det da forbundet ble stiftet 1. januar 1982. Den støtten som medlemmene hadde opparbeidet seg på overgangstidspunktet ble frosset, og utbetales ved medlemmets død. I årenes løp har kroneverdien sunket, så i dag er det kanskje bare snakk om noen hundrelapper. De etterlatte vil få slik støtte utbetalt ved å sende skifteattest til forbundet.
Gunnvor Sen
[Januar 2015] Jeg har passert 67 år og har gått av med vanlig alderspensjon fra Statens pensjonskasse. Hvis jeg fortsetter å jobbe i skoleverket til vanlig lærerlønn, så blir jeg trukket i pensjon. Men man kan, som kjent, jobbe så mye man vil, dersom man mottar «pensjonistlønn». Den er for tiden kroner 180 per time, men litt mer dersom man underviser. Dette følger min skole. Forleden fikk skolen telefon fra den lønnsansvarlige i kommunen om at betalingen for undervisning skal også være kroner 180 per time for pensjonistlærere. Kan du bekrefte at dette ikke stemmer?
Pensjonist
SVAR: Ja, det kan jeg bekrefte. Det er helt riktig at timebetalingen i skrivende stund er kroner 180 per time. Men for pensjonister som underviser, skal betalingen være etter følgende formel: Timesats x 1400 delt på Årsramme
Det betyr at for en time (45 minutter) på barnetrinnet, der årsrammen er 988, blir timebetalingen: kroner 256 (kroner 341 hvis timen er 60 minutter). For en norsktime (45 minutter) på ungdomstrinnet, som har årsramme 808, blir timebetalingen kroner 312. Hvis timen er på 60 minutter blir timebetalingen kroner 416. Du får be kommunen ta en sjekk i B-rundskriv 6/2005. Der står det helt klart formulert. Det er også lagt ut på vår hjemmeside.
Gunnvor Sen
[Mars 2014] Jeg skal ta ut hel AFP fra 1. juli. Har du noen tips om hvordan jeg sikrer meg for å få det jeg har krav på.
Snart AFP-lærer
SVAR: Du skal gå av med AFP og jeg ser av medlemsregisteret at du nettopp er fylt 62 år. Det betyr at du skal gå av med AFP fra NAV, ikke fra Statens Pensjonskasse. Du trenger ikke ha noe møte med NAV om dette. Det er helt kurant å ta ut 100 prosent AFP. Du må bare fylle ut søknadsskjema.
Her er framgangsmåten: AFP for lærere mellom 62 og 65 år: Minst tre måneder før pensjonsdato skal du: 1. Fylle ut søknadsskjema om AFP og gi skjemaet til arbeidsgiveren din. Arbeidsgiver skal fylle ut på samme skjema og sende det til Statens pensjonskasse. 2. Be arbeidsgiveren din sende Statens pensjonskasse melding om pensjon. Begge meldingene må sendes til Statens pensjonskasse minst tre måneder før du har tenkt å slutte. Det er viktig at denne fristen blir overholdt, og at alle opplysningene er fullstendig og korrekt slik at det ikke blir feil og forsinkelser. Statens pensjonskasse registrerer søknaden og sender den videre til NAV som regner ut og utbetaler pensjonen.
Gunnvor Sen
[Januar 2014] Hei! Vil kontaktlærere få mer i pensjon grunnet kontaktlærertillegg i sitt siste arbeidsår?
Tillitsvalgt
SVAR: Ja, kontaktlærertillegget er pensjonsgivende, så det regnes med i sluttlønna til en lærer når hun går av med pensjon. Så nå ser jeg for meg at alle på din skole vil være kontaktlærer det siste året før de går av med pensjon! Dette spørsmålet sto på trykk i desembernummeret. Svaret kan misforstås, så her kommer en liten presisering:
Dette gjelder dem som går av med AFP (fra 65 år) eller tjenestepensjon (ved 67 år) fra Statens pensjonskasse, ikke dem som går av med AFP fra 62 år. Den pensjonen beregnes av Nav, og de tar vanligvis ikke det siste året i betraktning. Statens pensjonskasse beregner pensjonen av sluttlønn, derfor vil kontaktlærertillegget også regnes med.
Gunnvor Sen
[Desember 2013] Jeg er snart 62 år og har gått på arbeidsavklaringspenger og tilleggstrygd fra Statens pensjonskasse i vel et år. Har mer enn tretti års opptjeningstid til pensjon og har jobba mer enn hundre prosent fram til jeg ble sjuk januar 2012. Etter dette har jeg vært hundre prosent sjukmeldt. Har nettopp starta prosessen med å søke om uføretrygd gjennom min veileder i Nav. Nylig var jeg på et kurs angående min sykdom, der en representant fra Nav la fram at på grunn av skatteprosenten og muligheten for å jobbe litt, kunne det være like så gunstig å søke om avtalefesta pensjon (AFP) som det å søke om uføretrygd og betale vanlig skatteprosent, der du ikke kan ha noe inntekt i tillegg første året. Hun mente hva som var mest gunstig også bør vurderes ut fra hva en fikk utbetalt i pensjon den dagen en fylte 67 år, og hvilken opptjening en fikk alt etter hva en valgte av de to mulighetene nevnt over. Dette er et veldig omfattende spørsmål, men jeg ble i stuss på hva som vil lønne seg for meg. Jeg hadde i forkant av kurset nettopp avsluttet mitt ansettelsesforhold, så det er ikke naturlig å spørre kommunens personalsjef om dette. Blir derfor veldig takknemlig om jeg kan få et godt råd på hva jeg bør gjøre!
Medlem
SVAR: Takk for forespørselen. Det er leit å høre at du har vært syk så lenge, og kommet litt i uføre. Det er et omfattende spørsmål du stiller, men siden du har avsluttet ditt arbeidsforhold, noe du dessverre ikke skulle ha gjort under noen omstendighet, så har du faktisk ikke rett til AFP!
For å ha rett til AFP i det offentlige, må du være i jobb fram til du søker AFP. Det kan gjerne være en deltidsjobb, men poenget er at du må ha et ansettelsesforhold, og det har jo ikke du lenger. Det har derfor ingen hensikt å regne ut om hva som vil lønne seg for deg, for toget har egentlig gått. Dette er veldig beklagelig. Det beste rådet jeg kan gi deg, er å ringe til Statens pensjonskasse (SPK) og snakke med dem, selv om jeg sier at toget for AFP er gått.
Kommunens personalsjef ville antakelig ikke vært i stand til å si deg så mye, for pensjon er dessverre blitt så innviklet at de færreste har helt oversikt. Men i SPK er de vanligvis meget imøtekommende, kunnskapsrike og flinke til å informere. De jobber med dette til daglig og er derfor de egentlige ekspertene på pensjon for lærere. Intet vondt om dem som jobber i Nav, men de skal ha oversikt og innsikt i alt mulig, både i det private og det offentlige næringslivet. Da sier det seg selv at de aller fleste ikke kan ha ekspertinnsikt. Jeg vet ikke om dette var så mye til hjelp, men håper det ble litt klarere! God bedring og lykke til!
Gunnvor Sen
[Oktober 2013] Kan noen hjelpe meg med regelverk og avtale om ansatte som er 55 år og mer? Følger man kalenderåret, skoleåret eller hva gjelder?
Tillitsvalgt
SVAR: Dette står meget klart i Arbeidstidsavtalen (se under). Det betyr at en som fyller 60 år i januar ikke får redusert undervisning før til høsten når skolen begynner, mens den som fyller 60 år i desember, får reduksjonen allerede i august når skolen begynner.
Arbeidstidsavtalen sier: 4. Seniortiltak,
«Lærere har rett til å få redusert årsrammen for undervisning med inntil 5,8 % og 12,5 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller henholdsvis 55 og 60 år. Årsrammereduksjonen innebærer en omfordeling av arbeidsoppgaver innenfor det ordinære årsverket. Den omfordelte tiden nyttes til pedagogisk arbeid og forutsettes å lette den enkelte lærers arbeidssituasjon.»
Gunnvor Sen
[Oktober 2013] Jeg har to spørsmål jeg gjerne skulle hatt svar på: Da jeg var kasserer i lokalforeningen hadde vi en ordning med utbetaling av et lite beløp, ved dødsfall, avhengig av medlemstid. Eksisterer den fremdeles? Jeg har gjennom medlemskapet i Skolenes landsforbund kollektiv hjemforsikring og reiseforsikring. Får min kone beholde denne ordningen, ved min død, selv om hun ikke er LO-medlem? Hva må hun eventuelt foreta seg for at dette skal gå i orden?
Medlem
SVAR: Ordningen eksisterer fremdeles for dem som var medlem i NTL før SL ble dannet. Ordningen ble imidlertid frosset i 1982, slik at det er daværende beløp som gjelder. Beløpet utbetales til dødsboet når SL mottar kopi av skifteattesten. Når et medlem dør, fortsetter forsikringene å virke i noen måneder inntil banken sender forespørsel til den etterlatte om han eller hun vil fortsette med forsikringene. Man får ikke like billig forsikring som medlemmet hadde, men må betale litt mer, dog ikke full pris. Med andre ord, din kone behøver ikke å foreta seg noe. Hun vil motta et brev fra banken.
Gunnvor Sen
[Juni 2013] Jeg har et spørsmål fra et medlem som fyller 67 år 10. august i år. Det sies at det er gunstig å gå av med pensjon 30. juni grunnet ferieavvikling, men siden vårt medlem fyller i august gjelder kanskje ikke dette ham? Han har planer om å ta ut seniordager og gå av 1. september. Høres det greit ut?
Tillitsvalgt
SVAR: Han kan gå av 30. juni, men da vil det være AFP (66 prosent av sluttlønn) de første to månedene fram til han fyller 67 år. Da vil han også, i vanlig alderspensjon, få 66 prosent, men litt i tillegg pga noen samordningsfordeler som man får etter 67 år. Det vil derfor bli et regnestykke for ham om det lønner seg å gå av 30. juni, eller jobbe fullt fram til 31. aug.
Hvis han går av 31. august: Lønn juni + feriepenger ÷ trekk for ferien 36/26 + 1 månedslønn juli + 1 månedslønn august.
Hvis han går av 30. juni: Lønn juni + fulle feriepenger + 66 prosent pensjon juli + 66 prosent pensjon august.
Feriepengene er de samme, men feriepengene pluss litt til blir jo faktisk trukket i junilønnen, med 36/26. (En månedslønn er 26 dager. Ferie for en som er over 60 år er 36 dager. Derfor trekkes han 36/26.)
Han må derfor regne ut om det kanskje er like greit å gå av 30. juni. Jeg tror ikke han økonomisk vil tape på det, tvert imot, men som sagt, det blir et regnestykke. Jeg har forutsatt at han har full opptjening i Statens pensjonskasse på 30 år.
Gunnvor Sen
[Mai 2013] Et av mine medlemmer skal gå av med pensjon til høsten. Det er stort behov for vikarer ved avdelingen han jobber i. Har han mulighet til å ta vikartimer uten avkortning i pensjon?
Tillitsvalgt
SVAR: Hvis han tar vikartimer for «pensjonistlønn» (se forklaring under) så blir han ikke trukket i pensjonen. Han kan jobbe så mange vikartimer han vil. Pensjonistlønnen justeres hvert år 1. januar og er 175 kroner per time i 2013. Hvis han underviser skal lønnen regnes ut slik:
175 x 1400/Årsramme i faget
Dette står forklart på spk.no: Pensjonister med pensjon fra Statens pensjonskasse (SPK) kan jobbe for privat arbeidsgiver og likevel beholde hele pensjonen. Jobber man for offentlig arbeidsgiver, blir man heller ikke trukket, hvis man betales med den spesielle «pensjonistavlønningen».
Der er timesatsen 175 kroner (fra 1. januar 2013) og reguleres i samsvar med reguleringen i staten. Gjelder godtgjøringen undervisningsarbeid, omregnes satsen etter formelen: Timesats x 1400/Årsramme
Gunnvor Sen
[Mars 2013] Jeg blir 64 år i april og begynner å føle meg sliten. Jeg står fremdeles i full jobb og har tenkt å gå av med pensjon fra 1. august 2013. Jeg har full opptjeningstid i Statens pensjonskasse. Hva blir min pensjon da? 66 prosent av sluttlønn? Alternativet for meg er antakelig avklaringspenger fra 1. august 2013 i påvente av eventuell uførepensjon, men jeg liker ikke dette alternativet.
Lærer
SVAR: Hvis du tenker på å gå av med AFP, så får du ikke 66 prosent av lønn før du fyller 65 år. Før det er det Nav som betaler AFP og den er lavere. Imidlertid har Statens pensjonskasse en annen ordning som er mye enklere enn først å måtte søke arbeidsavklaringspenger (AAP) og så gå over på uførepensjon. Da trenger du en attest fra legen på at du er fysisk eller psykisk utslitt på grunn av alder. Enkelt og greit. Fra Statens pensjonskasses side om pensjon: «Dersom du må slutte i stillingen din på grunn av alderssvekkelse, kan du ha rett til uførepensjon fra Statens pensjonskasse. Med alderssvekkelse mener vi at du er fysisk eller psykisk utslitt på grunn av alderen. Dette må dokumenteres av lege. Du må ha fylt 64 år før du kan søke om pensjon på grunn av alderssvekkelse. I tillegg må du ha jobbet sammenhengende i minst fem år.» Så vidt jeg har oppfattet, fyller du disse enkle kravene og du har dessuten jobbet sammenhengende i minst fem år. Du blir snart 64 år og da er det bare å søke. Du bør søke om å få pensjonen fra 1. juli. Grunnen til at jeg anbefaler det i stedet for 1. august, er at da blir du ikke trukket for ferien i juli, slik at du får full, ubeskåret lønn i juni, pluss feriepengene, og så begynner pensjonen å løpe fra 1. juli. Hvis du søker om å få pensjon fra 1. august, så blir du jo i lønnsutbetalingen i juni trukket for ferien i juli og sitter bare tilbake med feriepengene. Selv om du da får full lønn i juli, så lønner det seg ikke økonomisk.
Gunnvor Sen
[Februar 2013] Jeg fylte 62 år i november, og kommer til å søke 100 prosent AFP fra april eller mai neste år. Jeg er ansatt i en fylkeskommune som leder. Jeg har forsøkt å sette meg inn i en del detaljer i forbindelse med dette, men jeg synes det er vanskelig. Jeg trenger nok eksperthjelp. Jeg trenger hjelp til svar på følgende:
1) Hvis jeg velger å søke 100 prosent AFP, har jeg da lov til å jobbe ved siden av i privat virksomhet, eventuelt i enkeltpersonsforetak eller eget aksjeselskap? Jeg leser at det er en grense på 15.000 kroner per år, men gjelder dette taket bare hvis jeg fortsetter i offentlig virksomhet?
2) Hvis svaret på det første spørsmålet er at det uansett er en grense på 15.000 kroner, hvor mye blir jeg straffet i form av tilleggsskatt? Hvis det er mulig å gi meg et par eksempler, for eksempel hvis inntekten utover 100 prosent AFP utgjør 100.000 kroner per år, eller 200.000 kroner per år? Jeg er veldig takknemlig hvis det går an å konkretisere svarene. Det har litt sammenheng med hva jeg kommer til å velge å gjøre.
Snart pensjonist
SVAR: Du kan ikke ha inntekt over 15.000 kroner ved siden av AFP. Hvis du tjener mer, blir du trukket i pensjonen, det vil si at du får endret din pensjonsgrad. Jeg skal prøve å gi deg et eksempel på hva som skjer: Tidligere inntekt (før du gikk ut i AFP) er 425.000 kroner. Du oppgir at du vil tjene 75.000 kroner.
Regnestykket blir da slik: (75 000/425 000) x 100 = 17,64 (avrunder til 17), 100 – 17= 83.
Din pensjonsgrad blir da 83, det vil si at du bare får 83 prosent pensjon. I stedet for AFP, kan du kanskje heller tenke på å ta ut alderspensjon fra Folketrygden? Da kan du fortsette i full jobb ved siden av, eller i en ny jobb, det vil si at du kan tjene så mye du vil. Økonomisk vil alderstrygden fra Folketrygden være litt lavere enn AFP, fordi AFP er alderpensjon fra Folketrygden + 1700 kroner per måned. Til gjengjeld kan du altså jobbe så mye du vil ved siden av med bare alderstrygden! Men når du blir 65 år eller 67 år og skal gå av med tjenestepensjon, så skal alderstrygden samordnes med tjenestepensjonen og da vil du få litt lavere utbetaling enn om du venter med å ta ut alderstrygd til du går av med tjenestepensjonen. Dette fordi alderstrygden er en bestemt opptjent sum som skal fordeles utover antatt framtidige leveår, og når du tar den ut tidligere, blir det flere år å fordele den på. Jeg håper dette var noenlunde forståelig forklart! Men pensjon er ikke lett, så bare kontakt meg igjen, hvis du lurer på noe mer!
Gunnvor Sen
[Januar 2013] Jeg har fått et spørsmål angående pensjonsalder på kroppsøvingslærere. Stemmer det at de har tidligere «avgang», ved 62 år, uten noe AFP eller noe annet?
Tillitsvalgt
SVAR: Ja, det stemmer. Dersom læreren overveiende underviser i kroppsøving, eller bare har kompetanse i det faget, så er aldersgrensen 65 år (mens den er 70 år for oss «vanlige» lærere, med rett til å gå av 3 år før). Det betyr at vedkommende kan gå av med full pensjon (66 prosent) allerede fra han er 62 år, dersom lærerens alder pluss antall år i jobb (som medlem av Statens pensjonskasse) til sammen er 85 år. For å få full pensjon må han selvsagt ha minimum 30 år i pensjonskassen ellers blir pensjonen avkortet forholdsvis, for eksempel 29/30 dersom han bare har jobbet i 29 år. 66 prosent betyr 66 prosent av sluttlønn.
Gunnvor Sen
Permisjon
[Oktober 2017] Jeg har jobbet i et vikariat i ett år og trives veldig bra. Jeg tror også skolen er fornøyd med meg. Nå viser det seg at hun som jeg vikarierer for, har fått forlenget sin permisjon. Jeg hadde da regnet med å få fortsette i vikariatet, men rektor sier at stillingen må lyses ut. Det er snakk om et år til, i samme prosent og med de samme oppgavene (elevene). Mitt spørsmål er om det er riktig at de må lyse ut? Eller hadde det vært lovlig å forlenge mitt vikariat med ett år?
Nyutdannet lærer
SVAR: Det er helt riktig at det ikke er anledning til å forlenge et vikariat uten videre. Det er nemlig lovpålagt (i opplæringsloven) at lærerstillinger som er ledig i mer enn seks måneder må lyses ut. Skolen gjør derfor dette helt etter boken. Nå har du helt sikkert stor sjanse til å få fortsette, både fordi du ble funnet best kvalifisert sist og fordi du allerede vikarierer i stillingen og derfor har kjennskap og erfaring med elevene og alt mulig annet. På den annen side, du kan ikke utelukke at det inn fra sidelinjen kommer en strålende kvalifisert søker som blir ansett som bedre kvalifisert enn deg. Men det er dessverre ulempen med å jobbe i et vikariat.
Svar på ditt spørsmål er at stillingen må lyses ut. Det hadde ikke vært lovlig å bare forlenge ditt vikariat i ett år.
Gunnvor Sen
[Oktober 2017] Jeg har søkt permisjon til lesedager og eksamensdagen på jobben min og fikk tilbakemelding fra avdelingslederen at jeg bare har krav på én lesedag, pluss eksamensdagen. Dette fordi jeg har fått stipend fra Udir. Er dette riktig?
Lærer
SVAR: Nei, det er ikke riktig. Det er bestemmelsene i hovedtariffavtalen KS som gjelder, kap. 1, § 14.4. Det spiller ingen rolle om du har fått stipend fra Udir. Bestemmelsen er slik at du skal ha to dager før hver eksamen. Men det må være to arbeidsdager rett før. Det betyr at dersom eksamen faller på en mandag, regnes lørdag og søndag som lesedager og det blir ikke noe ekstra fri. Hvis du har eksamen for eksempel på onsdag den ene uken og torsdag den neste, så får du to dager med lesedager for hver av dem.
Jeg foreslår at du kontakter din lokalt tillitsvalgte og får vedkommende til å ordne opp.
Gunnvor Sen
[April 2017] Eg er tilsett som lærar på vilkår og skal ta PPU-eksamen til våren. Har eg rett på permisjon med full lønn då? Har spurt rektor om dette, men han seier at dei utan PPU ikkje har rett på lønna eksamensdagar. Stemmer det?
Snart ferdig lærar
SVAR: Dette stemmer ikkje. Alle som er tilsett i KS-området, uavhengig av stilling eller tilsettingsform, er omfatta av avtaleverket. Det betyr at du har same rett som andre lærarar til permisjon med lønn under eksamen, slik det står i hovudtariffavtalen KS, kap. 1, § 14.4.
Gunnvor Sen
[April 2017] Er i en 80 prosent stilling. Må tilstedeværelsestiden fordeles på alle fem ukedagene, eller kan man legge den på fire dager uken dersom man bare har undervisningstimer fire dager i uken? Jeg skal ha ca. 24,5 timer i uken med tilstedeværelse og vil gjerne fordele disse timene på fire dager, slik at jeg får en hjemme-jobbedag, men rektor vil at jeg skal være på skolen hver dag.
Lærer
SVAR: I utgangspunktet har rektor styringsrett på tidspunkt for tilstedeværelsen, innenfor den tiden du er satt opp med, selvsagt. Når man har deltidsstilling, så har man dessverre ikke automatisk rett til å få komprimert tilstedeværelsen, slik at man får hele dager fri. Det er skolens behov som bestemmer, med mindre det er spesielle årsaker som gjør at den deltidsansatte jobber deltid, som for eksempel omsorgsarbeid, dårlig helse eller stress. Da er rektor pliktig til å tilrettelegge arbeidet så godt det lar seg gjøre, ifølge arbeidsmiljøloven kap. 4.
Dersom undervisningen din faktisk er lagt på kun fire dager, skulle det ikke være noe i veien for å gi deg den femte dagen fri. Noe annet ville egentlig bare bli litt pussig. Men du kan ikke kreve det. Dette er rett og slett noe du må forhandle med din rektor om, og du har anledning til å ha din tillitsvalgte med. Dersom det arbeidsplanteknisk lar seg gjøre og du har gode grunner, så er det god arbeidsgiverpolitikk å la den deltidsansatte få sitt ønske oppfylt og de fleste rektorer ville nok innvilget det. Men som sagt, du kan dessverre ikke kreve det, uten videre.
Gunnvor Sen
[September 2015] Jeg søkte rektor om permisjon angående deltakelse på et møte i Heimevernet og spurte om jeg fikk fri med lønn. Rektor var usikker på om jeg er berettiget permisjon med lønn. Må eventuell avtale forhandles lokalt med arbeidsgiver eller finnes det en bestemmelse som er lovfestet i en arbeidsavtale med KS eller andre? Vet at jeg må tilbakebetale opptjent lønn fra forsvaret til min arbeidsgiver i forbindelse med øvelser.
Lærer og soldat
SVAR: Dette har jeg liten erfaring med, men i Hovedtariffavtalen KS kap 1, § 9 står det noe om dette. Slik jeg forstår det, så får du full lønn med fradrag av en eventuell godtgjørelse, dersom du har barn (forsørgeransvar). Hvis du ikke har forsørgeransvar, får du 1/3 av full lønn, med fradrag av en eventuell godtgjørelse. Ifølge personalhåndboka til KS, gjelder dette bare tvungen vernetjeneste, ikke stillinger man søker på, som for eksempel områdesjef.
Gunnvor Sen
[Mars 2016] Det blir mange spørsmål som ny tillitsvalgt, men jeg har håp om at jeg skal bry deg mindre og mindre etter som tiden går. En av våre lærere hadde søkt om å få avspasere noen timer en fredag. Dette ble innvilget, men så ble datteren hennes syk. Hun er bare fem år, så læreren ønsker å benytte seg av muligheten hun har til å være hjemme med sykt barn, og ha avspaseringen til gode. Er dette noe hun kan be om?
Ny tillitsvalgt
SVAR: I utgangspunktet har man aldri rett til å få tilbake avspasering fordi man ble syk, eller som her, fikk et sykt barn mens man avspaserte. Derfor får man ikke tilbake de dagene man er syk i romjula, i høstferien og alle de andre avspaseringsdagene som lærerne har i løpet av året. Det eneste jeg kan anbefale er å be rektor se i nåde til henne, slik at hun likevel får avspaseringen sin. Det er, med andre ord, opp til arbeidsgiver om han vil innvilge dette.
Gunnvor Sen
[Desember 2015] I forbindelse med nedskjæringer og kutt i min kommune har jeg følgende spørsmål: Hvordan er reglene om tjenesteansiennitet i forbindelse med at en arbeidstaker har hatt permisjon (permisjon for å prøve seg på en jobb i det private)? Vil man da beholde tjenesteansienniteten eller må man begynne fra null igjen? Dette vil ha stor betydning når det skal kuttes stillinger i kommunen. Det er mange ansatte som har lang fartstid. Jeg kan bare finne regler som omfatter lønnsansiennitet.
Bekymret tillitsvalgt
SVAR: Lovbestemte permisjoner, slik vi finner dem i arbeidsmiljøloven, avbryter ikke tjenesteansienniteten. Avtalebestemte permisjoner likeså, det vil si de vi finner omtalt som en rettighet i hovedtariffavtalen. Når det gjelder overtallighet, så pleier de fleste kommuner, i samarbeid med de tillitsvalgte, å lage sine egne regler for det, basert på lover og avtaler. De lovbestemte og avtalebestemte permisjonene kan de selvsagt ikke endre på.
Når det gjelder såkalte frivillige permisjoner av den typen du omtaler, så vil jeg tro at de fleste kommuner ikke ser på det som avbrudd, for man er jo fremdeles ansatt, selv om man har permisjon. Du bør derfor undersøke hvilke regler din kommune har utarbeidet.
Gunnvor Sen
[Oktober 2015] Et medlem på jobben har fått ammefri en time hver dag, men har likevel full timeplan, det vil si undervisningstid. Hun har, med andre ord, fått redusert sin pliktige tilstedeværelse, men ikke arbeidsmengden. Dette kan vel ikke være riktig? Hvor kan jeg finne bestemmelser om dette?
Arbeidsplasstillitsvalgt
SVAR: Nei, det er ikke riktig og bestemmelsene finner du både i arbeidsmiljøloven (AML) og i hovedtariffavtalen (HTA). Når rektor gjør det på den måten, så blir den som ammer forskjellsbehandlet i forhold til de andre lærerne fordi hun er kvinne og må ha ammefri. Hun får dermed mer å gjøre, fordi hun må ta igjen det som ellers skulle vært gjort i den tiden. Det strider mot AML § 13.1, punkt 4 som sier at likestillingsloven gjelder ved diskriminering av kjønn.
Selve loven om ammefri finner du i AML § 12–8 og den lyder slik: «Kvinne som ammer sitt barn kan kreve den fri hun av den grunn trenger. Fritiden kan for eksempel tas ut i minst en halv time to ganger daglig eller som redusert arbeidstid med inntil én time hver dag».
Min kommentar: Det er barnets behov for å bli ammet og kvinnens behov for å amme som skal avgjøre tidspunktet for ammefri i løpet av arbeidsdagen. Ammende kvinne i skoleverket kan derfor ikke pålegges å ta ut sin ammefri kun utenfor undervisningstid dersom barnets og kvinnes behov tilsier at amming skal foretas innenfor denne delen av arbeidstiden. I KS har vi forhandlet fram at man kan gis fri med lønn inntil to timer pr. arbeidsdag, dersom man er i full stilling, ikke bare en time, slik ditt medlem har.
Bestemmelsen finner du i Hovedtariffavtalen på side 24, Kap. 1, § 8.3.4: «Arbeidstaker kan gis fri med lønn i inntil to timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn.» Hun kan faktisk også ta lenger fri ifølge AML, men da blir det uten lønn, bare for å ha det klart.
Arbeidsmiljøloven eller hovedtariffavtalen legger ellers ingen begrensinger for hvor lenge ammende kvinne har krav på ammefri. Dersom kvinnen krever ammefri etter at barnet har fylt ni måneder sier KS i sin veiledning at arbeidsgiver kan be om bekreftelse fra lege eller helsestasjon på at amming rent faktisk fortsatt foregår. Det kan imidlertid ikke foretas noen prøving av om amming er til barnets fordel, eller om det av andre årsaker er nødvendig at barnet ammes. Det er, med andre ord, i slike tilfeller kvinnens amming, ikke barnets behov for amming, som skal dokumenteres.
Gunnvor Sen
[Oktober 2015] Jeg ble pappa i sommer, midt i ferien, og tok da omsorgspermisjon i 14 dager, slik jeg har rett til etter arbeidsmiljøloven. Min rektor sier at jeg ikke har krav på å få de feriedagene tilbake. Stemmer det?
Nybakt pappa
SVAR: Nei, det stemmer ikke. Du har fått omsorgspermisjon etter arbeidsmiljølovens § 12–3 (1) og ferieloven sier at «faller permisjonstid som nevnt i første ledd sammen med allerede fastsatt ferie, kan arbeidstaker kreve utsettelse av de virkedager ferie som er blitt omfattet av permisjonstiden». I første ledd er § 12–3 nevnt. Du skal derfor ha disse dagene tilbake.
Her er ferielovens § 9, punkt 2 i sin helhet (jeg har framhevet det som gjelder din sak spesielt):
Ferieavvikling under foreldrepermisjon mv: «Arbeidsgiver kan ikke uten arbeidstakers samtykke legge ferie til permisjonstid hvor det ytes foreldrepenger etter folketrygdloven §§ 14–1 til 14-15. Det samme gjelder under permisjon som fedre og andre omsorgspersoner har i tilknytning til fødsel i medhold av arbeidsmiljøloven § 12–3 første ledd.
Arbeidstaker kan kreve å avvikle lovbestemt ferie i løpet av permisjonstid hvor det ytes foreldrepenger etter folketrygdloven §§ 14–9 og 14–16.
Faller permisjonstid som nevnt i første ledd sammen med allerede fastsatt ferie, kan arbeidstaker kreve utsettelse av de virkedager ferie som er blitt omfattet av permisjonstiden.
På de vilkår som følger av §§ 6 og 7 kan arbeidsgiver legge ferie til den tid da arbeidstaker har utvidet foreldrepermisjon etter arbeidsmiljøloven § 12-5.»
Gunnvor Sen
[September 2015] Min mann skal ha en større operasjon på sykehuset, og må ha ledsager med seg. Har jeg rett til å få fri med lønn for å være med ham?
Lærer
SVAR: I KS hovedtariffavtalen §14. 1 siste avsnitt har vi en bestemmelse som lyder: «Når viktige velferdsgrunner foreligger, kan en arbeidstaker tilstås velferdspermisjon med lønn i inntil 12 arbeidsdager pr. kalenderår. Det kan avtales fleksibelt uttak av permisjonsdagene.»
Det er arbeidsgiver som bestemmer hva som er viktige velferdsgrunner. For å få en mest mulig lik behandling, har mange kommuner laget liste over hvilke grunner som kan komme inn under denne bestemmelsen. En slik liste er nødvendigvis ikke uttømmende. Arbeidsgiver vil derfor ha mulighet til å gi velferdspermisjon av andre grunner enn de som er listet opp.
Jeg vil råde deg til å sende inn søknad om velferdspermisjon snarest og legge ved dokumentasjon på at din mann trenger ledsager. Jeg vil tro at de fleste arbeidsgivere vil synes at det ligger innenfor bestemmelsen.
Gunnvor Sen
[August 2015] Jeg er for tiden i fødselspermisjon fra min stilling som lærer. I den forbindelse er det litt uenighet om hvor mye ferie man har krav på. Før de siste forhandlingene hadde man krav på fire uker og to dager (var i alle fall det jeg fikk sist jeg hadde fødselspermisjon). Er dette endret til fem uker nå? Noen mener ja, andre nei. Hva er riktig? Hadde vært supert å få svar på dette. På forhånd tusen takk!
Lærer
SVAR: Det er riktig at du bare hadde rett til å få erstattet fire uker og en dag (ikke to) tidligere, ved sykdom og permisjoner. De resterende fire dagene av vår fem ukers ferie ble ansett som avviklet i løpet av skoleåret på de elevfrie dagene. Slik har det vært siden begynnelsen av 2000-tallet. Fra i år derimot, er alle våre fem uker fastlagt, med avslutning siste virkedag i juli. Det betyr at første feriedag i år er mandag 29. juni og siste feriedag er fredag 31. juli.
Gunnvor Sen
[August 2015] Jeg lurer på om man har rett til permisjon ved følge av barn på 13 år til utredning og møter på barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling. Ifølge avdelingsleder har jeg ikke rett til fri med lønn siden barnet er over 12 år, og det skal ikke gå inn under noen annen velferdspermisjon ifølge henne. Jeg må avspasere på forhånd, og ta igjen timene ved å ta vikartimer. Jeg vet jeg skal søke NAV om omsorgspermisjon for barn som er over 12 år, så snart diagnose foreligger, men behovet for fri har primært, så langt, vært ved utredningen. Håper du kan finne ut hvilke retningslinjer som er gjeldende per dags dato. Det synes å være dårlige rettigheter for ansatte med tyngende omsorgsbehov.
Fortvilet mor
SVAR: Her blander antakelig avdelingslederen retten til permisjon med lønn ved barns sykdom, som bare gjelder når man har barn under 12 år, og vår tariffbestemte rettighet til velferdspermisjon i inntil 12 dager (§ 14.1, siste avsnitt, i Hovedtariffavtalen). Den siste bestemmelsen legger absolutt ingen restriksjoner på hva som skal inngå der. Det er opp til arbeidsgiver. Permisjon med lønn for å følge et barn til utredning må jo i aller høyeste grad være riktig og god bruk av en slik velferdspermisjon? Barnet kan jo ikke gå aleine til en slik utredning. Det forstår selvsagt en avdelingsleder også? Det er derfor helt uhørt at du skal «ta igjen» timene for fraværet. Hvis vedkommende avdelingsleder ikke gir seg, så må den tillitsvalgte ta det opp med rektor. Han er, tross alt, den personalansvarlige på skolen, selv om han tydeligvis har delegert noe personalansvar til avdelingslederne. I verste fall, må det opp med kommunen. Jeg vil se den kommunen som nekter velferdspermisjon i en slik situasjon!
Gunnvor Sen
[Mars 2015] Jeg er fast ansatt i 40 prosent stilling og er gravid med termin i slutten av september. Jeg har lest at man ikke trenger å fortelle arbeidsgiver at man er gravid før en måned før man skal ut i permisjon, men det vil jo synes lenge før det. Jeg har gitt beskjed om at jeg er interessert i å øke stillingen min, og er klar over at jeg har fortrinnsrett dersom jeg er kvalifisert. Problemet mitt er med andre ord at jeg går og venter på å få tilbud om en 100 prosent stilling (et tilbud som kanskje ikke kommer i det hele tatt), samtidig som jeg må melde fra om at jeg må ut i fødselspermisjon fra høsten av. Når bør jeg snakke med arbeidsgiver om graviditeten? En annen ting jeg har lurt på er at det i denne perioden utlyses mange nye stillinger for det kommende skoleåret på andre skoler. Jeg tenker at det ikke er noen vits for meg å søke på noen av disse. Det hadde jo vært flott for meg om jeg kunne fått 100 prosent jobb, men samtidig syns jeg det blir feil å søke fordi jeg uansett skal ut i permisjon. Håper å få svar og hjelp til noe av fødselspermisjonsfrustrasjonen.
Snart mamma
SVAR: Gravide søkere skal være likestilt med andre søkere. Du kan derfor trygt søke på alle jobber som er ledige, uten å ha «dårlig» samvittighet for at du må rett ut i permisjon. Du behøver ikke oppgi i søknaden at du er gravid. Det er faktisk strenge lover for dette, og slik må det være. Det er nødvendigvis bare kvinner som kan føde. De skal ikke tape økonomisk eller karrieremessig i forhold til andre søkere, for eksempel menn. Du skal, med andre ord, vurderes på lik linje med andre søkere. Jeg vil derfor oppfordre deg til å søke alle stillinger du er kvalifisert til, og dersom du er best kvalifisert, så skal du ansettes, uansett om du er gravid og snart må ut i permisjon. Til din nåværende rektor behøver du ikke si noe, for som du selv sier, han ser det nok. Men du må selvsagt opplyse i god tid at du skal ut i fødselspermisjon. Det kan nok hende at rektor unnlater å gi deg økt stilling, fordi han ser at du er gravid. Men jeg velger å tro at de fleste rektorer er profesjonelle og ikke lar dette ha noen innvirkning. Et godt råd kan være å samrå deg med den tillitsvalgte, slik at dere sammen kan følge godt med på hvilke stillinger som blir ledig på din skole.
Gunnvor Sen
[Desember 2014] Jeg er lektorstudent, og er ferdig med fire av fem år på utdannelsen min. Jeg har fullført tre år med nordiskstudier og ppu-årsstudium. Jeg er derfor adjunkt. Jeg har tidligere studert administrasjon (60 studiepoeng). Har jeg da rett på lønnstrinnet adjunkt med opprykk? Jeg jobber på en ungdomsskole. Jeg blir innmari glad for svar, ettersom lønna utgjør grunnlaget for foreldrepenger i forbindelse med mammapermisjon.
Snart mor
SVAR: Dersom du har en avsluttet adjunktutdanning med 60 studiepoeng i tillegg, så er du selvsagt adjunkt med opprykk (i Oslo) eller med tillegg (i resten av landet). Når du blir ferdig med din lektorutdanning, så blir du lektor med opprykk/tillegg. Vær oppmerksom på at du kan ha krav på etterbetaling som adjunkt med opprykk/tillegg. Jeg vet jo ikke når du begynte å jobbe i ungdomsskolen, men hvis du leverte inn alle dine papirer da du begynte, så skulle du ha lønn som adjunkt med opprykk/tillegg fra begynnelsen. Det er tre års foreldelsesfrist på slike krav.
Gunnvor Sen
[Juni 2014] Gis det kompensasjon for tap av arbeidsinntekt for medlemmer som permitteres på grunn av streik? Min kommune har sendt ut permitteringsvarsel til oss lærere.
Arbeidsplasstillitsvalgt
SVAR: Arbeidsgiver har lønnsplikt i tjue dager etter at permittering er iverksatt. Hvis man blir permittert lenger enn det, så vil de permitterte bli omfattet av samme stønad fra forbundet som de som streiker.
Gunnvor Sen
[Mai 2014] Jeg har dette året fått velferdspermisjon for å gå til lege og i begravelse. Jeg er også tillitsvalgt på arbeidsstedet. Kan mine private permisjonsdager blandes inn i regnskapet for mine oppgaver som tillitsvalgt?
Undrende tillitsvalgt
SVAR: Nei, velferdspermisjoner er hjemlet i KS Hovedtariffavtalen Kap. 1 § 14.1 og har ingenting med permisjoner etter hovedavtalen å gjøre. Velferdspermisjoner er permisjoner som har med deg som privatperson å gjøre, ikke som tillitsvalgt. Jeg vet ikke hva du mener med «regnskap for mine oppgaver som tillitsvalgt», for som tillitsvalgt har du nærmest ubegrenset rett til permisjon med lønn, så lenge det er oppgaver du utfører etter hovedavtalen. Du behøver ikke føre regnskap over det. Hvis du derimot er styremedlem i en forening eller lignende, har du bare 12 dager per år til å gå på møter. Men de 12 dagene har selvsagt heller ikke noe med dine velferdspermisjoner å gjøre, så de må holdes adskilt fra hverandre!
Gunnvor Sen
[Mai 2014] Jeg har dette året fått velferdspermisjon for å gå til lege og i begravelse. Jeg er også tillitsvalgt på arbeidsstedet. Kan mine private permisjonsdager blandes inn i regnskapet for mine oppgaver som tillitsvalgt?
Undrende tillitsvalgt
SVAR: Nei, velferdspermisjoner er hjemlet i KS Hovedtariffavtalen Kap. 1 § 14.1 og har ingenting med permisjoner etter hovedavtalen å gjøre. Velferdspermisjoner er permisjoner som har med deg som privatperson å gjøre, ikke som tillitsvalgt. Jeg vet ikke hva du mener med «regnskap for mine oppgaver som tillitsvalgt», for som tillitsvalgt har du nærmest ubegrenset rett til permisjon med lønn, så lenge det er oppgaver du utfører etter hovedavtalen. Du behøver ikke føre regnskap over det. Hvis du derimot er styremedlem i en forening eller lignende, har du bare 12 dager per år til å gå på møter. Men de 12 dagene har selvsagt heller ikke noe med dine velferdspermisjoner å gjøre, så de må holdes adskilt fra hverandre!
Gunnvor Sen
[Mai 2014] Jeg er både arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) og sitter i styret i den lokale SL-foreningen. Hvor mange dager kan jeg ha fri til å gå på kurs og styremøter? Rektor mener jeg har bare 12 dager til sammen og de 12 dagene har jeg i så fall for lengst brukt opp! Har rektor rett?
Tillitsvalgt
SVAR: Som styremedlem, valgt av SL, har du etter KS hovedavtale (§ 3-5 c) rett til 12 dager permisjon per kalenderår til å gå på møter. Som ATV har du etter samme hovedavtale § 3-6 rett til permisjon med lønn til all opplæring som har betydning for din funksjon som tillitsvalgt. Ved lesing av hele § 3-6 kan det virke som dette bare gjelder hovedtillitsvalgt, men i riksmeklingsmannens protokoll står det at «partene er enige om at det som hovedregel også for øvrige tillitsvalgte innvilges permisjon med full lønn for tillitsvalgtopplæring i Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen evt. med tilknyttede avtaler.» Det er ikke noen begrensninger på dager etter denne paragrafen. Din rektor har derfor ikke rett. De 12 dagene gjelder bare møter som du utfører som følge av verv i organisasjonen SL og ikke til tillitsvalgtopplæring. Der er det i teorien ubegrenset rett til permisjon.
Gunnvor Sen
[Mai 2014] Jeg er styremedlem i den lokale foreningen og i fylkeslaget. Nå sier min rektor at jeg har brukt opp mine tolv dager i dette skoleåret. Gjelder reglene for permisjon med lønn for styremøter og lignende kalenderår eller skoleår?
Styremedlem
SVAR: KS Hovedavtalen (HA) Del B § 3-5 c) om 12 dager permisjon i året til diverse møter man er valgt som medlem til, gjelder for et kalenderår.
Gunnvor Sen
[Oktober 2013] Mitt spørsmål handler om et vikariat som jeg har hatt siden 1. januar 2012, som assistent i en privat barnehage. Jeg erstatter en person som skulle være i utlandet et år. Nå forlenger hun stadig oppholdet sitt. Siden ettårsperiodens utløp, har jeg hatt tre kortvarige kontrakter. Nå skal jeg underskrive en ny kontrakt på fire måneder. Mitt spørsmål er om en person kan beholde sin stilling i to år og således blokkere meg fra å få fast stilling? Hvor lenge kan det vare?
Assistent
SVAR: Det er opp til arbeidsgiver å bestemme hvor lenge en ansatt får permisjon. Det er ikke noen maksimumsregler for det, verken i lover eller avtaler. Det er selvsagt minimumsregler for foreldrepermisjoner, sykepermisjoner og slikt, men ikke hvis man bare vil ha et friår eller ha ekstra permisjon utover de lovpålagte. Siden du er vikar for en reell person, er det lovlig å tilsette deg midlertidig. Men etter fire år, er arbeidsgiver nødt til å tilsette deg fast, selv om du fremdeles skulle være vikar for vedkommende. Det følger av Arbeidsmiljøloven § 14-9, punkt 5.
Gunnvor Sen
[September 2013] Hvis en leder er ansatt i en stilling der leder skal ha 30 prosent undervisning, hvor mange avspaseringsdager vil dette da normalt gi? Skal leder da betales 70 prosent som leder og 30 prosent som adjunkt eller lektor, hvis det er det utdanningsnivået leder har? Kan man akseptere at lærere som blir ledere skal ha mer betalt enn den best betalte læreren, uansett tidligere utdanning? Ser at det står i avtaleverket at dette ikke nødvendigvis må være tilfelle.
Hilsen tillitsvalgt
SVAR: En leder er ansatt som leder og skal ha lønn som leder for hele stillingen. At det ligger undervisning inne i stillingen betyr ingenting. Når det gjelder avspasering, derimot, så skal han ha samme avspasering som lærerne i den delen av stillingen som han underviser i. Det er arbeidsgiver som bestemmer lønn til ledere. Hvis den er så høy at den ligger over den best betalte lærer, (som vil være en lektor på topp med kontaktlærertillegg, pluss eventuelle andre lokale tillegg), så er det bare slik. Det har med andre ord ingen betydning hvilken lærerutdanning som ligger i bunn for lederen. Men det er riktig at det ikke er noen bestemmelse som sier at en leder i skoleverket skal ha høyere lønn enn den best betalte læreren. Derfor finnes det mange skoler her i landet med ledere som er lavere lønnet enn noen av sine ansatte.
Gunnvor Sen
[August 2013] Et medlem hos oss skal ut i fødselspermisjon nå, og ønsker fra høsten neste år (2014) å jobbe 80 prosent med en dag fri i uken. Hvordan er det med retten til å jobbe redusert etter permisjon? Er det skolen som bestemmer hvilken dag hun skal ha fri?
Tillitsvalgt
SVAR: Når det gjelder å ta ut ekstra permisjon etter at den lovfestede permisjonen er over, så har ikke jeg funnet noe som regulerer hvem som bestemmer når det kan skje. Og da er det innenfor arbeidsgivers styringsrett å bestemme det. Men hvis ikke det er til vesentlig ulempe for arbeidsgiver, så må arbeidstakeren få sitt første ønske oppfylt, mener jeg. For skolen kan det jo ikke være viktig om de må ha en vikar om fredagen eller om tirsdagen, mens for den som søker permisjon, er det av stor betydning å få det den dagen de ønsker. Og en god arbeidsgiver må da strekke seg langt for å få dette til, mener jeg! Selve retten til å ta ut redusert arbeidstid etter den lovfestede permisjonen på ett år er over, er regulert i Arbeidsmiljøloven § 12-5 (2).
Gunnvor Sen
[Mars 2013] I Hovedtariffavtalen (HTA) Kap. 1 § 12.1.2 står det: «Fravær uten lønn i forbindelse med foreldrepermisjon eller videreutdanning medregnes med inntil 2 års lønnsansiennitet.» Jeg har et medlem som sluttet i det private og hadde to år uten lønn hvor hun tok norsk og pedagogikk. Hun gikk dermed fra å være cand. mag. til å bli adjunkt med tillegg. Arbeidsgiver mener disse to årene ikke skal telle når man regner ut ansiennitet. Stemmer dette? Hun har fått godskrevet tre år hjemme med barn, åtte måneder for stilling i det offentlige før utdannelse, og all praksis etter utført lærerutdanning. Hun har ikke fått godskrevet arbeid i det private før pedagogisk utdannelse, da ikke arbeidsgiver anser dette som av betydning for stillingen. Er det riktig?
Plasstillitsvalgt
SVAR: Her har nok arbeidsgiver helt rett. Den bestemmelsen du refererer til, relaterer seg til noen som er hjemme med barn etter vanlig foreldrepermisjon eller tar videreutdanning, men uten lønn, hos samme arbeidsgiver. Hun hadde avsluttet sitt arbeidsforhold i det private og hadde ingen arbeidsgiver i den perioden, slik jeg har forstått det. De andre vurderingene ser også riktig ut. Hvis ikke arbeidsgiver mener at de jobbene hun hadde i det private var relevante for lærerjobben, så er det dessverre arbeidsgivers rett å vurdere det slik. Kun i åpenbare feilvurderinger tar tillitsvalgte det opp med rektor og sier «Hør her…». Med andre ord, hvis du som tillitsvalgt mener at rektors vurdering er feilaktige, så tar du en prat med ham om det. Det pleier vanligvis å gå greit. Det er småpenger for skolen, men betyr mye for den enkelte. Jeg vet ikke hva hun jobbet med i det private, men for eksempel jobb i barnehage vil jeg hevde er relevant. Jeg tror egentlig at rektorer flest har en fornuftig holdning til dette.
Gunnvor Sen
[Februar 2013] Vår rektor har fått brev fra rådmannen om innskjerping av praksis ved behandling av permisjonssaker. Her framgår det at undersøkelse eller behandling hos lege, tannlege, fysioterapeut og så videre må foretas i fritiden. Slik vi bor, vil slike konsultasjoner ta en hel arbeidsdag ettersom man må reise cirka 12 mil hver vei for behandling. For folk som har full jobb, er det ikke mulig å få behandling eller undersøkelse i fritiden ettersom det er helgestengt hos tannlege, fysioterapeut og så videre. Kan rådmannen komme med et slikt pålegg?
Medlem
SVAR: I Hovedtariffavtalens § 14.1 omtales velferdspermisjon med lønn. Her er avgrensingen «når viktige velferdsgrunner foreligger». I Kommunenes personalhåndbok 2012 (KS) omtales dette i punkt 12.3.2. Her står det «Hva som defineres som viktige velferdsgrunner, vil det være opp til kommunen som arbeidsgiver å avgjøre.» Det er sannsynligvis dette rådmannen deres har lest, og så har han sett en innsparingsmulighet. Fullt så enkelt er det imidlertid ikke. Fram til 1992 hadde vi i tariffavtalen vår en opplisting av hvilke velferdsgrunner som skulle gi rett til permisjon med lønn. Dette året ble det fremmet krav om flere nye eksempler inn på listen. Resultatet ble at listen ble fjernet, og at det kom en ny formulering: «…den enkelte virksomhet selv må vurdere hvorvidt det er grunnlag for å tilstå velferdspermisjon med lønn. Ved avgjørelsen bør det tas hensyn både til de anførte permisjonsgrunner og arbeidstakerens individuelle behov for slik permisjon.» Det var en klar forutsetning ved denne endringen at det ikke skulle bli strammere vilkår for velferdspermisjon med lønn.
Et annet viktig punkt å ha med seg er at det i Standardoverenskomsten mellom LO og NHO er tatt inn en avtale om korte velferdspermisjoner som bilag 10 til overenskomsten. Her er de permisjoner du etterlyser tatt inn som punkt nummer to. Det vil være svært oppsiktsvekkende dersom en kommune skal ha et personalreglement med dårligere velferdspermisjonsordninger enn det de har i frontfaget i privat sektor. Jeg vil anta at også det politiske miljøet i kommunen vil reagere på dette. Altså: Her har vi en rådmann som har blitt litt for ivrig i sin sparegjerning, og det bør absolutt ikke aksepteres. Dersom et av våre medlemmer opplever å bli nektet velferdspermisjon til legebesøk vil vi gjerne ha den konkrete saken oversendt. Vedkommende bør sørge for å få avslaget skriftlig. Da vil vi ha grunnlag for å ta opp saken med kommunen, og i neste omgang KS. Det kunne bli en interessant runde!
Gunnvor Sen
[Januar 2013] Har jeg krav på permisjon når barnet skal tilvennes barnehage, selv om min mann er hjemme i permisjon? Eller lønner det seg for meg å vente med tilvenning til han har begynt å jobbe igjen, slik at jeg kan få være med på dette jeg også?
Medlem
SVAR: Fri med lønn for å tilvenne barn til barnehage eller skole er en rett som er hjemlet i det lokale arbeidsreglementet, ikke sentralt. Du må derfor forhøre deg med arbeidsgiver om hvordan de praktiserer den regelen!
Gunnvor Sen
[Januar 2013] Kan jeg ta fri på grunn av sykt barn når min mann er hjemme i pappapermisjon? Og hvis ikke, gjelder det bare for det barnet han er hjemme i permisjon for, eller kan jeg være hjemme hvis eldstemann er syk?
Medlem
SVAR: En arbeidstaker kan ikke være hjemme med sykt barn, hvis det er en annen voksen omsorgsperson til stede, noe det jo er i dette tilfellet. Kun hvis denne personen er syk, kan man ta fri. Det gjelder uansett antall barn.
Gunnvor Sen
Sykemelding
[August 2018] Jeg var så uheldig å brekke beinet rett etter at skolen slutta før sommeren. Hva er mine rettigheter i forhold til å få erstatta ferien?
Uheldig lærer
SVAR: Arbeidstakere som har vært sykmeldt og fullt ut arbeidsufør i minst en virkedag under ferie, skal få tilsvarende ferie erstattet. For undervisningspersonale er det tariffesta at hele ferien på fem uker skal avvikles sammenhengende med avslutning siste virkedag i juli måned. Resten av tiden du har hatt fri denne sommeren, er avspasering. Du skal ha erstatta fem uker med ferie.
Bodil Gullseth
[Oktober 2017] En ansatt hos oss kom til meg med en problemstilling: Hun har hele forrige skoleår jobbet 80 prosent. På våren ble hun sykmeldt 50 prosent, og det var hun også i ferien. Hun lurer da på om hun har noe ferie til gode fra i sommer? Da hun spurte ledelsen om dette, var svaret at for å få igjen ferie, må hun ha vært 100 prosent sykmeldt. Er det riktig?
Tillitsvalgt
SVAR: Det er – dessverre for ditt medlem – helt korrekt. Man må være sykmeldt fra hele sin stilling, uansett stillingsstørrelse, for å få ny ferie.
Gunnvor Sen
[September 2017] Jeg er ansatt på en ungdomsskole som rådgiver. Jeg jobber 37.5 timer i uka, har ingen undervisning, men har fri i alle skolens ferier. Stillingsstørrelsen min blir derfor 89 prosent. Jeg har dessverre vært sykmeldt noen uker, hvorav en av ukene var vinterferien. Er heldigvis på plass igjen nå. Legen min mener at jeg nå har ferie til gode. Jeg spurte en kollega, men hun var veldig usikker. Snakket om at ferie er fem uker om sommeren, og resten er avspasering som man ikke får igjen. Jeg forstår dette når det gjelder lærerne, for de er jo ansatt 100 prosent. Gjelder det også for meg?
Rådgiver
SVAR: Med forbehold om at jeg ikke har sett din arbeidskontrakt, der ferie kan være fastsatt til bestemte perioder, så vil den generelle regel være at alle ansatte som «følger skolens ferier», har ferie fem uker om sommeren, hele juli pluss slutten av juni. Resten av «skolens ferier» er bare ferie for elevene, mens det for lærerne er arbeidsfrie perioder. Noen kaller det også avspasering. Sykdom i den arbeidsfrie perioden gir dessverre aldri rett til ny arbeidsfri periode. Bare sykdom i ferien gir den rettigheten.
Du vil derfor ikke ha rett på ny «vinterferie» etter å ha vært syk i den perioden.
Gunnvor Sen
[Juni 2017] Jeg går til behandling én dag i uken, og er sykmeldt den dagen. Dette vil fortsette neste skoleår. Rektor sier at han vil legge alle mine undervisningstimer til de fire andre dagene i uken. Dette blir stress for meg, da jeg mister mye av den ubundne tiden. Kan han gjøre dette? Eller er det slik at når man er borte en dag, som jo er cirka 20 prosent, så skal man ha 20 prosent reduksjon i alle arbeidsoppgaver?
Lærer
SVAR: Du skal sykmeldes 20 prosent, altså i prosent, ikke i dager, selv om du i realiteten skal gå til behandling én fast dag i uken. Lærere må alltid sykmeldes i prosent, nettopp fordi arbeidstiden er så spesiell. Sykmeldt «en dag» går fint i andre yrker, men ikke i læreryrket, så du må bare snakke med din lege om det. Du skal da ha 80 prosent undervisning, og 80 prosent tilstedeværelse av full stilling. Rektor viser meget dårlig skjønn, som ønsker å presse all din undervisning inn på fire dager. Det er undervisningen som definerer stillingsstørrelsen til en lærer, så du ville fortsatt jobbet 100 prosent, dersom rektor hadde gjennomført dette.
I klartekst: Du skal ha 80 prosent undervisning, og den er det selvsagt greit å plassere på fire dager. Femte dag blir fri for undervisning. Når behandlingen avsluttes, og med det sykmeldingen, så skal du tilbake i 100 prosent stilling.
Gunnvor Sen
[Desember 2016] Jeg er 40 prosent sykmeldt og jobber tre dager i uken. Jeg har fått beskjed om at seniorferie (og annen ferie) i slike tilfeller ikke kan tas ut som enkeltdager, men må tas ut som hele uker. Er dette riktig?
Over 60 og delvis sykmeldt
SVAR: Dette er nok ikke helt riktig. Ferieloven er helt klar: «2) (Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år) Arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal gis ekstraferie på 6 virkedager. Deles ekstraferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke.» (Min utheving)
Du jobber jo tre dager i uken og det betyr at du da har mulighet til å ta ut seniorferien som enkeltdager tre ganger. Derfor er det ikke riktig det som arbeidsgiver hevder. Har du derimot krevd å få ta ut ferien som 6 enkeltdager, så kan du ikke det.
Gunnvor Sen
[Mai 2016] I vår kommune har vi et medlem som har vært sykmeldt en periode og nå skal tilbake i cirka halv stilling. Han ønsker å ta reduksjonen i form av nedsatt undervisning og nedsatt fellestid tilsvarende det han skal ha mindre med delvis sykmelding. Rektor sier at han kutter i fellestiden og ikke undervisningstiden, han henviser her til sin styringsrett. Dette er riv ruskende galt, men hva kan vi henvise til i diskusjon med rektor? Jeg og plasstillitsvalgte trenger litt hjelp med hjemler.
Hovedtillitsvalgt
SVAR: Du har selvsagt helt rett. Dersom han for eksempel er 45 prosent sykmeldt og skal jobbe 55 prosent, så er stillingsstørrelsen 55 prosent og han skal ha tilstedeværelse 55 prosent av full tilstedeværelse. Men det er jo ikke slik at man kan fylle hele tilstedeværelsen kun med undervisning. Man underviser selvsagt 55 prosent av full undervisningsstilling. Og her kan ikke rektor bruke noen som helst styringsrett. Det kan sammenlignes med en deltidsansatt. Stillingsstørrelsen regnes ut fra hvor mange timer man underviser i forhold til full undervisning. Litt vanskelig å forklare tydelig på papiret ser jeg, men du skjønner sikkert hva jeg mener. Lærerne har sine årsrammer og de har ikke rektor styringsrett på, annet enn at han kan bestemme hvilke fag du skal ha, selvsagt. Men ikke antall timer. Der er han bundet av årsrammene som står bakerst i hovedtariffavtalen. Og 55 prosent stilling betyr undervisning i 55 prosent i forhold til årsrammene.
Gunnvor Sen
[Mai 2016] Jeg leste svaret ditt i februarnummeret om sykmelding etter sykepengeåret. Du skrev at man får ikke sykepenger av Nav før etter 26 uker, men man får sykepenger med en gang av arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden, de første 16 dagene. Jeg har vært sykmeldt ett år og er tilbake i 40 prosent jobb, resten har jeg arbeidsavklaringspenger. Jeg var syk en uke, men ble trukket i lønn for alle dagene. Jeg gikk på lønningskontoret og viste dem svaret ditt, men de sa at det ikke gjelder meg. Jeg skjønte ikke helt hvorfor. Kan du svare på det?
Fortvilet
SVAR: Det burde stått i det forrige svaret mitt at det bare gjelder dem som går tilbake i full jobb. Dersom du bare går tilbake i delvis jobb og får AAP for resten av stillingen, så er det helt riktig at arbeidsgiver trekker deg i lønn ved sykdom. Du skal da føre opp på meldekortet til Nav at du ikke klarte å jobbe i det hele tatt, for da får du full AAP for den uken du var syk. Det vil iallfall delvis kompensere for bortfall av din inntekt.
Gunnvor Sen
[April 2016] Jeg har et medlem som har vært sykmeldt i noen måneder, men som så kom tilbake i 40 prosent stilling for å prøve seg. Vedkommende ønsker nå å gå opp i full stilling så fort som mulig, men de han har snakket med i kommunen sier at de ikke har jobb til ham. Det er ingen ledig stilling. Han føler seg uønsket. Hvordan skal jeg gripe denne saken an?
Tillitsvalgt
SVAR: Slik jeg forstår dette, er han tilsatt i 100 prosent stilling som lærer i kommunen, men er for tiden sykmeldt i 60 prosent. Hvis han blir friskmeldt av legen, så har han selvsagt rett til å komme tilbake i 100 prosent stilling. Det er ikke hans sak om det er noe ledig eller ikke. Det er utelukkende kommunens ansvar. I utgangspunktet har man vel vikar for ham? Og ved sykmelding vet man jo aldri når den syke vender tilbake i jobb. Han har, med andre ord, rett til å vende tilbake i full stilling så snart han er friskmeldt. Han må bare melde fra (skriftlig på mail) til sin arbeidsgiver at han fra en angitt dato er tilbake i 100 prosent jobb. Da har han gjort sitt. Han har krav på full lønn fra den dagen han er tilbake, uansett om de gir ham timer eller ikke. Det er, som sagt, helt opp til kommunen å ordne opp i den biten. Så enkelt, men kanskje også så vanskelig er det!
Gunnvor Sen
[Mars 2016] Det blir mange spørsmål som ny tillitsvalgt, men jeg har håp om at jeg skal bry deg mindre og mindre etter som tiden går. En av våre lærere hadde søkt om å få avspasere noen timer en fredag. Dette ble innvilget, men så ble datteren hennes syk. Hun er bare fem år, så læreren ønsker å benytte seg av muligheten hun har til å være hjemme med sykt barn, og ha avspaseringen til gode. Er dette noe hun kan be om?
Ny tillitsvalgt
SVAR: I utgangspunktet har man aldri rett til å få tilbake avspasering fordi man ble syk, eller som her, fikk et sykt barn mens man avspaserte. Derfor får man ikke tilbake de dagene man er syk i romjula, i høstferien og alle de andre avspaseringsdagene som lærerne har i løpet av året. Det eneste jeg kan anbefale er å be rektor se i nåde til henne, slik at hun likevel får avspaseringen sin. Det er, med andre ord, opp til arbeidsgiver om han vil innvilge dette.
Gunnvor Sen
[Mars 2016] Jeg var sykmeldt i ett år, men har nå vært tilbake i jobb i tre måneder. I forrige måned var jeg syk i tre dager og leverte egenmelding. Jeg ble likevel trukket i lønn for disse tre dagene. Min arbeidsgiver sier at etter jeg har vært syk i ett år, så må jeg være i jobb i seks måneder før jeg har opparbeidet meg nye sykepengerettigheter. Er dette korrekt?
Frustrert barnehagelærer
SVAR: Dette er nok en utbredt misforståelse, fordi man blander sammen arbeidsgiverperioden og folketrygdbestemmelser. For å få nye sykepengerettigheter i folketrygden, må man arbeide i seks måneder uten sykmeldinger lengre enn 16 dager. De 16 dagene er nemlig arbeidsgiverperioden, noe som betyr at arbeidsgiver må betale sykepengene. Etter 16 dager overtar folketrygden. Man trenger ingen ny opptjening for arbeidsgiverperioden. Det er derfor ikke korrekt at du skal trekkes for disse tre dagene. Det er vanskelig å lese dette i folketrygdloven, så jeg anbefaler deg heller å gå inn på Helsedirektoratets sider og finne en litt lettere tekst.
Gunnvor Sen
[Januar 2014] Jeg har vært sykmeldt siden april i fjor og er fremdeles sykmeldt. Hvor mye ferie har jeg til gode? Trodde det var fem uker, i og med vi blir trukket for det i lønn.
Hilsen lærer
SVAR: Lærere får, ved sykdom i ferien, bare erstattet ferien i juli, det vil si fire uker pluss en dag. Siden du ikke hadde mulighet til å ta ut ferien i ferieåret (2013), kan du kreve å få overført inntil to uker til 2014. I tillegg kunne du ha avtalt å overføre ytterligere to uker. Det første er med andre ord en rettighet, mens det siste kan avtales og da må begge parter (arbeidsgiver og arbeidstaker) være enige.
Rent formelt skulle en slik avtale vært inngått før nyttår. Poenget er at siden du ikke har fått avviklet hele ferien, så skal du selvsagt ha tilbake det du ble trukket for i juni 2013, men bare tilsvarende de ukene du ikke får tatt. Det vil si at hvis du bare overfører to uker, så skal du ha tilbakebetalt lønn tilsvarende to uker og en dag. Dette forutsetter selvsagt at du ble trukket for ferie på vanlig måte i juni 2013, men ble du det? De siste fire dagene av lærernes fem ukers ferie blir ansett avviklet i de dagene i året da det ikke er arbeidsplikt, så denne erstattes ikke.
NB! Fra 1. september 2014 avvikles alle fem ferieuker samlet, med avslutning siste virkedag i juli måned.
Gunnvor Sen
[Desember 2013] Hei Gunnvor. Jeg er for tiden seksti prosent sykemeldt, og nå er jeg innkalt til drøftingsmøte angående vurdering av kommunens nye ledelsesmodell. Dette skal foregå i den delen jeg er sykemeldt fra jobb. Kan jeg da forskyve arbeidstiden, slik at jeg går på møtet og tar fri annen tid? Møtet er klokka 09.00 til klokka 11.00. Min arbeidstid begynner ikke før klokka 11.30. Jeg har ingen godtgjørelse for å være hovedtillitsvalgt.
Hovedtillitsvalgt
SVAR: Takk for interessant forespørsel! Det fins en bestemmelse i Hovedavtalen som lyder slik: «For tillitsvalgt som innkalles av arbeidsgiver til møter som faller utenfor vedkommendes arbeidstid, avklares om medgått tid kompenseres med timelønn eller avspasering.» Du finner dette i Del B §3-4 (side 25). (Side 28, ny Hovedavtale)
Siden din arbeidstid begynner klokken 11.30 den dagen, skulle det være helt klart at du vil falle innunder denne bestemmelsen. Imidlertid vil det i ditt tilfelle bare være riktig å få avspasering som kompensasjon, ikke timelønn. Dette fordi du er sykmeldt og bare skal jobbe et visst antall timer per dag. Du skal ikke forskyve arbeidstida, for det betyr rett og slett at du jobber de timene du skulle, men har skjøvet på timene. Du skal ha avspasering, og aller helst (siden du er sykmeldt) den samme dagen, slik at hvis du skulle jobbe fra klokka 11.30 til klokka 14.30, så skal du i stedet jobbe fra klokka 09.00 til 12.00. Du bør prøve å avklare dette så fort som mulig. Det kan hende at det er vanskelig for rektor å gi deg fri på så kort varsel, men du får da diskutere hvordan det skal gjøres. Kanskje du kan greie å jobbe vanlig etterpå likevel, mot å få fri noen timer neste dag, for eksempel? Det har ingen betydning om du har godtgjørelse eller ikke. Lykke til!
Gunnvor Sen
[Desember 2013] Jeg er snart 62 år og har gått på arbeidsavklaringspenger og tilleggstrygd fra Statens pensjonskasse i vel et år. Har mer enn tretti års opptjeningstid til pensjon og har jobba mer enn hundre prosent fram til jeg ble sjuk januar 2012. Etter dette har jeg vært hundre prosent sjukmeldt. Har nettopp starta prosessen med å søke om uføretrygd gjennom min veileder i Nav. Nylig var jeg på et kurs angående min sykdom, der en representant fra Nav la fram at på grunn av skatteprosenten og muligheten for å jobbe litt, kunne det være like så gunstig å søke om avtalefesta pensjon (AFP) som det å søke om uføretrygd og betale vanlig skatteprosent, der du ikke kan ha noe inntekt i tillegg første året. Hun mente hva som var mest gunstig også bør vurderes ut fra hva en fikk utbetalt i pensjon den dagen en fylte 67 år, og hvilken opptjening en fikk alt etter hva en valgte av de to mulighetene nevnt over. Dette er et veldig omfattende spørsmål, men jeg ble i stuss på hva som vil lønne seg for meg. Jeg hadde i forkant av kurset nettopp avsluttet mitt ansettelsesforhold, så det er ikke naturlig å spørre kommunens personalsjef om dette. Blir derfor veldig takknemlig om jeg kan få et godt råd på hva jeg bør gjøre!
Medlem
SVAR: Takk for forespørselen. Det er leit å høre at du har vært syk så lenge, og kommet litt i uføre. Det er et omfattende spørsmål du stiller, men siden du har avsluttet ditt arbeidsforhold, noe du dessverre ikke skulle ha gjort under noen omstendighet, så har du faktisk ikke rett til AFP!
For å ha rett til AFP i det offentlige, må du være i jobb fram til du søker AFP. Det kan gjerne være en deltidsjobb, men poenget er at du må ha et ansettelsesforhold, og det har jo ikke du lenger. Det har derfor ingen hensikt å regne ut om hva som vil lønne seg for deg, for toget har egentlig gått. Dette er veldig beklagelig. Det beste rådet jeg kan gi deg, er å ringe til Statens pensjonskasse (SPK) og snakke med dem, selv om jeg sier at toget for AFP er gått.
Kommunens personalsjef ville antakelig ikke vært i stand til å si deg så mye, for pensjon er dessverre blitt så innviklet at de færreste har helt oversikt. Men i SPK er de vanligvis meget imøtekommende, kunnskapsrike og flinke til å informere. De jobber med dette til daglig og er derfor de egentlige ekspertene på pensjon for lærere. Intet vondt om dem som jobber i Nav, men de skal ha oversikt og innsikt i alt mulig, både i det private og det offentlige næringslivet. Da sier det seg selv at de aller fleste ikke kan ha ekspertinnsikt. Jeg vet ikke om dette var så mye til hjelp, men håper det ble litt klarere! God bedring og lykke til!
Gunnvor Sen
[Januar 2013] Kan jeg ta fri på grunn av sykt barn når min mann er hjemme i pappapermisjon? Og hvis ikke, gjelder det bare for det barnet han er hjemme i permisjon for, eller kan jeg være hjemme hvis eldstemann er syk?
Medlem
SVAR: En arbeidstaker kan ikke være hjemme med sykt barn, hvis det er en annen voksen omsorgsperson til stede, noe det jo er i dette tilfellet. Kun hvis denne personen er syk, kan man ta fri. Det gjelder uansett antall barn.
Gunnvor Sen
Tillitsvalgtes rettigheter
[November 2017] Jeg får mange innspill fra mine medlemmer om at jeg må ta opp den og den saken på drøftingsmøte (medbestemmelsesmøte) med rektor. Men svært ofte avviser rektor mine saker og sier at «det er ikke noen drøftingssak» eller at «dette bestemmes av plangruppen» og lignende. Finnes det noen oversikt over hva jeg egentlig kan ta opp på drøftingsmøtet?
Frustrert plasstillitsvalgt
SVAR: Det finnes dessverre ingen uttømmende liste over saker som de tillitsvalgte har rett til å drøfte med arbeidsgiver. Det tror jeg også ville ha vært vanskelig å sette opp. Men du finner litt i hovedavtalen KS i Del B § 3-1 Arbeidsgivers plikter i forhold til de tillitsvalgte og § 3-2 Tillitsvalgtes rettigheter og plikter.
For undervisningspersonalet, må vi også kjenne følgende historikk: Da forhandlingsansvaret for lærerne gikk over fra stat til kommune 1. mai 2oo4, så ble det i forkant forhandlet fram en protokoll mellom partene (KS og lærerorganisasjonene], datert 1. april 2oo4, som blant annet sa følgende:
- Partene legger til grunn at bestemmelsene i dagens hovedavtale for undervisningspersonalet (statlig) i hovedsak er dekket av hovedavtalens del B og C i KS-området.
- Selv om formuleringene i hovedavtalen i KS-området er mer rammepregede legges det til grunn at kommunal hovedavtale bygger på de samme intensjoner og ikke inneholder skranker som avgrenser rettigheter og plikter i forhold til medvirkning og medinnflytelse som framgår av hovedavtalen for underv
- Derfor vil spørsmål som hittil har vært gjenstand for informasjon og drøftinger på de ulike nivå i skoleverket på samme måte fortsatt være gjenstand for informasjon og drøftinger etter 1.5.2004.
Undervisningspersonalets organisasjoner tiltrer Hovedavtalens del B og C i KS med disse presiseringer.
Da blir neste spørsmål: Hva var gjenstand for informasjon og drøftinger på statlig nivå før 1. mai 2004? Det korte svaret er: «Alt». Det var en ganske detaljert liste over saker, men jeg skal bare gjengi det siste punktet:
- Andre saker som ikke uttrykkelig er nevnt … og som en av partene mener har betydning for de tilsattes arbeidssituasjon, skal drøftes mellom partene dersom enten arbeidsgiver eller organisasjonene ved de tillitsvalgte krever det.
Det betyr at du kan drøfte praktisk talt alt med rektor på drøftingsmøtene såfremt du mener det har betydning for dine medlemmers arbeidssituasjon. Det skal derfor mye til for at rektor skal kunne avvise en sak du sender inn til drøfting. Til slutt, bare så det er sagt: Plangruppen er ikke et bestemmende organ i skolen, men skal bare sørge for å sette i verk enkelte saker som er drøftet og bestemt i møte med de tillitsvalgte.
Gunnvor Sen
[November 2017] Jeg er hovedtillitsvalgt for SL i min kommune. For tiden jobber vi med lokale forhandlinger og det første tilbudet mottok vi siste dag av skolens høstferie. Vi har forespurt rektor på skolen om det er mulig å få denne fridagen igjen senere, men det var hun ikke enig i, siden dette er organisasjonsarbeid. Derfor ble vi anbefalt å skrive til forbundet for å høre om dette er noe som man kan få kompensasjon fra sentralt, siden vi mister en feriedag på grunn av lokale lønnsforhandlinger.
Hovedtillitsvalgt
SVAR: Rektor kan gjerne være uenig, men han kan ikke overstyre hovedavtalen. Ifølge den skal tillitsvalgte som blir innkalt til møte med arbeidsgiver utenom ordinær arbeidstid, kompenseres med timelønn eller avspasering (§ 3-4 Del B i hovedavtalen KS). En forhandlingsdelegasjon er å regne som tillitsvalgte etter hovedavtalen.
Du bør avklare på forhånd hvordan dette skal kompenseres. Alternativet er at kommunen utsetter forhandlingene til uken etter.
Gunnvor Sen
[September 2017] På min skole har rektor redusert tillitsvalgtressursen med cirka en prosent for å tilpasse fag og timefordelingen til meg og den tillitsvalgte fra UDF. Dette synes vi er urettferdig. Vi har ikke drøftet dette med rektor, men bare fått beskjed om dette fra avdelingsleder. Er det noe vi kan gjøre for å motvirke denne reduksjonen?
Sint tillitsvalgt
SVAR: Vi kan nok ikke gjøre noe fra sentralt hold. Dette fordi ressurs til tillitsvalgt på skolen ikke er regulert av sentrale bestemmelser, det vil si at det står ingenting i hovedavtalen om det. Slike ressurser er rett og slett overlatt til de lokale parter å bestemme.
Det er derfor kommunene/fylkeskommunene selv som velger hvor stor ressurs man skal ha på arbeidsplassen. De fleste har faste rammer for det, noe jeg antar din fylkeskommune også har. Du bør derfor etterspørre den lokale bestemmelsen og se hva som står der. Dersom din skole ikke følger den lokale avtalen, så er det din HTV som må ta det opp med fylkeskommunen. Og siden det også rammer Utdanningsforbundets tillitsvalgt, så er det bare til å alliere seg med vedkommende, både på skolen og på fylkesnivå.
Gunnvor Sen
[April 2017] Vi er i gang med å etablere en egen klubb på vår skole og ønsker å bruke SL som forbund. Vi trenger å vite hvor mange vi må være for å komme i gang og ha forhandlingsrett med arbeidsgiver. Arbeidsgiver har uttalt at man må være en «5–6 stykker» for å kalle seg en klubb og få møte- og forhandlingsrett når saker skal avgjøres.
Nytt medlem
SVAR: Det er nok med to medlemmer for å kunne danne en klubb etter SLs vedtekter. Det er også nok med to medlemmer etter hovedavtalen i KS for å kunne velge, eller peke ut en arbeidsplasstillitsvalgt med fulle rettigheter på arbeidsstedet. Dette følger av § 2–2 Del B. Det står ikke eksplisitt at det er nok med to medlemmer, men det er felles enighet mellom KS og organisasjonene at slik er det.
Gunnvor Sen
[Desember 2016] Finnes det noe skriv om hvor mye felles møtetid vi kan pålegges på planleggingsdager og bunden møtetimer. Vi bruker nesten alle planleggingsdager og møtetimer til fellesmøter og klasselæreråd.
Hilsen oppgitt lærer
SVAR: Alle skoler i KS-området har en fast tilstedeværelsestid, som inkluderer undervisning. Og hva kan tiden utenom undervisning brukes til? Det går fram av arbeidstidsavtalen punkt 5.1. Der står det blant annet: «Det skal tas utgangspunkt i skolens og lærerens behov – herunder tid til for- og etterarbeid og de fysiske arbeidsforholdene på skolen. Arbeidstiden på skolen benyttes først og fremst til undervisning, annet elevrettet arbeid, for- og etterarbeid og faglig ajourføring både individuelt og i samarbeid med kolleger i team, avdelinger, grupper e.l., samt kontakt med foresatte og samarbeidsinstanser.
Skolens ledelse har et ansvar for å legge forholdene til rette for samarbeidet. Det overordnede målet er å sikre kvalitet i undervisningen. Godt samarbeid mellom skoleleder og tillitsvalgt er en forutsetning for å få dette til.» (Mine uthevinger)
Hva man skal fylle tiden med er derfor ikke opp til rektor alene, men skal drøftes med de tillitsvalgte. Ikke i detalj, men de store linjene. På den måten får rektor med seg lærerne (gjennom enighet med de tillitsvalgte) om at tiden brukes slik og slik, og man unngår den misnøyen som dere har. Rektor kan ikke i et demokratisk system være diktator. Dessuten står det helt klart at «arbeidstiden på skolen benyttes» og det er da å forstå som en «skal-betegnelse», med mindre rektor og de tillitsvalgte blir enige om noe annet. Jeg vil råde deg til å ta det opp med rektor med en gang. Det er lurt å alliere seg med de andre tillitsvalgte. Sammen står dere sterkere. Ta med arbeidstidsavtalen og vis hva som står der. Rektor er sikkert ikke en diktator, men mest sannsynlig blendet av muligheten til å utøve sin styringsrett, uten å tenke over at det faktisk fins både lover og (i dette tilfelle) avtaler som begrenser styringsretten.
Gunnvor Sen
[Desember 2015] Jeg jobber på en skole der vi bare er tre medlemmer i SL, resten er medlemmer av Utdanningsforbundet. Hvilke rettigheter har vi med tanke på tillitsvalgt? Skal vi ha det? Har i så fall hovedtillitsvalgt rett på nedsatt undervisningstid, lønnstillegg og møter med rektor sammen med hovedtillitsvalgte fra Utdanningsforbundet? Eller er det slik at kun den tillitsvalgte fra det største forbundet har krav på dette?
Hilsen ny i SL
SVAR: Reglene i hovedavtalen er slik at for å bli anerkjent som arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) på en skole, må man ha minimum to medlemmer. Det kravet fyller dere på din skole. Når dere har bestemt hvem av dere som vil være tillitsvalgt, så leverer dere inn skriftlig melding til rektor om hvem det er. En tillitsvalgt fra SL har akkurat de samme rettigheter som den tillitsvalgte for Utdanningsforbundet, og det bør rektor vite. Men dessverre er det mange rektorer som nok ikke har særlig kunnskap om det, så for sikkerhets skyld kan dere legge det til i meldingen.
Jeg foreslår at dere kan skrive noe slikt som: Til rektor ved x skole. NN er fra nå av plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund på x skole. Etter hovedavtalen i KS medfører det samme rettigheter for henne som for den tillitsvalgte fra Utdanningsforbundet. Med hilsen NN, ATV for Skolenes landsforbund ved x skole.
Når det gjelder hovedtillitsvalgt (HTV), så har dere ikke krav på det, før det er minst en skole til i kommunen som har en arbeidsplasstillitsvalgt. Hvis dere klarer å få det, så velger dere bare en til å være HTV. Den hovedtillitsvalgte jobber i forhold til kommunen og deltar på møter der. Siden SL ikke har en hovedtillitsvalgt i din kommune, kan dere kontakte kommunen og spørre om SLs ATV kan få lov til å delta på møtene som omhandler skolesaker likevel, som observatør. Det er nemlig fullt tillatt for kommunen å si ja til en slik forespørsel, men SL kan ikke kreve det. Uansett vil dere ha krav på å få egen informasjon om alt som angår skolen i kommunen, inkludert sakspapirer til slike møter på kommunenivå. Etter hovedavtalen er det bare den som er hovedtillitsvalgt som har rett på fast frikjøp for å være tillitsvalgt, mens det er kommunen selv som bestemmer om de tillitsvalgte på skolene også skal få litt fast frikjøp. Du må derfor forhøre deg om hvilken ordning for de plasstillitsvalgte som finnes i din kommune. Hvis det finnes en ordning overhodet, så skal selvsagt SL likebehandles. Tillitsvalgte har ellers rett til permisjon med lønn for alt arbeid som må utføres i rollen som tillitsvalgt. Se hovedavtalen del B § 3−4.
Når det gjelder lønnstillegg for tillitsvalgte, er det noe man kan forhandle fram i lokale lønnsforhandlinger.
Gunnvor Sen
[Desember 2015] Rektor begynner å murre litt over mitt fravær i forhold til organisasjonsarbeid. Han mener at skolen får uforholdsmessige store utgifter på grunn av dette. Hva er lurt å si og gjøre?
Aktiv tillitsvalgt
SVAR: Du kan si at dette er avtaler som er framforhandlet sentralt, og ja, det koster for arbeidsgiver å følge hovedavtalen. Men det vedkommer for så vidt ikke den tillitsvalgte. Dersom rektor synes skolen bruker for mye penger på det i forhold til andre skoler, så må rektor ta det opp med sin skoleeier, nemlig kommunen. Ikke med deg! Kanskje kommunen kan kompensere litt?
Jeg kjenner positivt til at noen kommuner har gjort det når én skole har hatt store utgifter for sin tillitsvalgte. Så lenge dine fravær er innenfor avtaleverket, så er det ingenting å gjøre med det for skolen, og det er unødvendig av rektor å belaste deg med problemene han får av den grunn. Du får prøve å formidle dette på mildest mulig måte, så får vi håpe du slipper å høre mer om det.
Gunnvor Sen
[August 2015] Her i kommunen har det vore knallharde forhandlingar på kommunenivå angåande arbeidstid. Eg og Udf sin representant hadde ikkje mandat til å gå med på fleire planleggingsdagar, så resultatet vart då dei allereie seks dagane og sure forhandlingsmotpartar. Rektoren vår køyrer likevel på og vil forhandle her på skulen (4b). Han la fram for personalet på onsdag forslag om to dagar til, og binding på skulen kvar veke vil han auke frå 33 til 35 timar. (Vi er ein barneskule). Eg blei plutselig så usikker i samband med desse timane per veke; har han lov til å binde meir enn 33 timar utan at vi er einige? Personalet, både Udf og SL, er samstemte om at vi ikkje vil bindast meir eller ha fleire planleggingsdagar. Dei fryktar kva han då kjem til å gjera med den allereie bundne tida. Kva kan han gjere dersom vi i verste fall takkar nei?
Tillitsvalt
SVAR: Partane på skulen, arbeidsplasstillitsvalt (atv) og rektor, må vera einige dersom de skal utvida med dei fire dagane. Dersom atv ikkje vil utvida med ein einaste dag, så kan ikkje rektor anka, for å sei det sånn. Han har ikkje styringsrett på det. Det same gjeld utviding frå 33 til 35 timar. Men det siste kan rektor anka til kommunen, og vert ikkje dei hovudtillitsvalte og kommunen einige heller, så gjeld det forslaget frå partane på skulen som har minst omfang. Det vil seie at du og den andre atv ikkje under noko omstende må foreslå meir enn 33 timar. Då vert det 33 timar.
Med andre ord, rektor har heller ikkje styringsrett på dette. Kva ein rektor, som ikkje får viljen sin, kan finna på etter å ha møtt motgang i personalet sitt, er ikkje godt å vete, når ein ikkje kjenner rektoren. Eg reknar med at ein profesjonell rektor berre vil riste det av seg, akseptere nederlaget og køyre vidare for å jobba til det beste for skulen. Eg vil tru at dei fleste rektorane er slik. Andre kan nok gjera livet surt for personalet på finurlige måtar, men då får atv-ane på skulen prøve å motverke det, ved å ta opp misnøgda på ein sakleg måte.
Gunnvor Sen
[Mai 2015] Jeg står nå i en situasjon hvor jeg som tillitsvalgt må melde saker til medbestemmelsesmøtene, for virksomhetsleder legger ikke fram saker til drøfting som virkelig gir medbestemmelse. Vi får saker som handler om bruk av fellestid, men ikke som gjelder budsjetter, regnskaper, bruk av vikarer, engasjement, kurstilbud, størrelse på klasser, eller arbeidsoppgaver for den enkelte lærer. Jeg lurer på om det finnes en liste eller innføring i hva som skal tas opp i medbestemmelsesmøter? Hva er det som kvalifiserer til drøfting? Finnes det en mal eller et årshjul for medbestemmelsesmøter?
Arbeidsplasstillitsvalgt
SVAR: Jeg har funnet fram et gammelt «årshjul», som jeg har brukt på kurs. Sender det i vedlegg til deg. Det er laget for noen år siden og sånn sett ikke helt up to date. Det er faktisk slik at undervisningspersonalet har rett til å ta opp til drøfting alt som har betydning for lærerne. Dette følger av protokollen som ble underskrevet i april 2004 mellom KS og alle organisasjonene, ved overgangen fra stat til kommune. Der står det, enkelt sagt, at lærerne har rett til å drøfte det samme som de hadde rett til å drøfte i staten. Og staten hadde en lang liste over hva som skulle drøftes og siste punktet lød slik: «Andre saker som ikke uttrykkelig er nevnt i nr. 1 eller i § 13 nr. 2 og som en av partene mener har betydning for de tilsattes arbeidssituasjon, skal drøftes mellom partene dersom enten arbeidsgiver eller organisasjonene ved de tillitsvalgte krever det.» Det punktet åpner jo opp for å drøfte omtrent alt du kan komme på. Sender deg protokollen i vedlegg, så kan du studere den og henge den opp på veggen.
Gunnvor Sen
[Mai 2015] Rektor er inhabil i en tilsettingssak. Hans nevø skal søke jobb som lærer på samme skole. Stemmer det at undervisningsinspektøren også er inhabil i denne saken, eller kan han innstille ved tilsettingen, sammen med de tillitsvalgte? Jeg tenker på det som står i forvaltningsloven § 6: «Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan». Jeg tok kontakt med Help i første omgang, men de kunne ikke svare på spørsmål som hadde med arbeidsrett å gjøre. Har du en mulighet for å få dette belyst av jurister i SL. Er denne saken helt opplagt (på bakgrunn av § 6)? Jeg ønsker også å vite om det i så fall kan finnes unntak fra dette.
Arbeidsplasstillitsvalgt
SVAR: Jeg har diskutert saken med en av juristene i LO. Hun sier at når grunnen til rektors inhabilitet er en personlig relasjon, så vil ikke automatisk hans underordnede være inhabil, med mindre vedkommende også har en personlig relasjon til rektors nevø. Og slik du framstiller det, har han ikke det. Dette er hjemlet i neste setning i den loven du viser til: Ugildhetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at tjenestemannens tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke hans standpunkt og verken offentlige eller private interesser tilsier at han viker sete. Juristen så derfor ingen grunn til at ikke undervisningsinspektøren kunne ta en avgjørelse her, i det hans tilknytning til saken eller partene ikke er slik at den gjør ham ute av stand til å ta en objektiv avgjørelse.
Gunnvor Sen
[Mars 2015] Er det riktig at når det gjelder arbeidsårets lengde, er det fortsatt en drøfting, altså medbestemmelse med styringsrett, og ikke forhandling?
Arbeidsplasstillitsvalgt
SVAR: Nei, arbeidsårets lengde er et forhandlingsspørsmål og skal fastsettes enten på kommunenivå eller på skolenivå. HTV og arbeidsgiver på kommunenivå skal først drøfte om disse forhandlingene faktisk skal foregå på skolenivå eller på kommunenivå. Hvis de skal foregå på skolenivå, er det fremdeles forhandlinger og rektor har, som kjent, ikke styringsrett ved forhandlinger. Dersom man på skolenivå ikke blir enige, løftes det til kommunenivå. Blir man ikke enige der, sendes det inn til sentrale parter i Oslo.
På SLs kurs i januar anbefalte vi at våre hovedtillitsvalgte går inn for at arbeidsårets lengde bestemmes på kommunenivå. Da blir det ikke noe tema på skolene, annet enn at man selvsagt kan drøfte det og sende inn sitt syn til sine respektive parter. Se ellers punkt fire i den nye arbeidstidsavtalen, samt B-rundskriv B/09-2014, som dere fikk utdelt på kurset, og der dette er omtalt på første side.
Gunnvor Sen
[Mars 2015] Hvor står det om antall medlemmer man må ha for å ha rett til å delta på medbestemmelsesmøtene?
Arbeidsplasstillitsvalgt
SVAR: Det står ikke uttrykt med tall i Hovedavtalen. Der står det bare at arbeidsplasstillitsvalgt skal velges eller utpekes blant medlemmene (HA Del B § 2-2). Med andre ord må det være mer enn ett medlem. Partene (KS og SL) er enige om at det betyr minst to medlemmer, inkludert den tillitsvalgte.
Gunnvor Sen
[Mars 2015] Me har ei personalsak gåande på skulen, og i den samanhengen lurer eg på eit par ting når det gjeld referat. Me vil ikkje godkjenna referatet det er snakk om, og lurer på om ein kan krevje at referatet blir trekt tilbake og endra på. Ved tidlegare møter i denne saka har me skrive kommentarar til referatet, men denne gongen ynskjer me ikkje at referatet skal stå slik det er. Medlemmet vil ikkje at eit slikt misvisande referat skal liggje i mappa hennar, sjølv ikkje med kommentar frå oss liggjande ved. Kva er reglande for dette? Me lurer og på om ein kan skrive om konfidensielle ting/helseproblemer i referat der saka ikkje handlar om dette i utgangspunktet.
Arbeidsplasstillitsvalt
SVAR: Det er ingen lovreguleringar for kva eit referat skal innehalde. Det vanlege i eit arbeidsforhold, etter eit møte mellom begge partar, er at arbeidsgjevar skriv referat og spør arbeidstakar etterpå, eventuelt på neste møte, om referatet er greit. Dersom arbeidstakar har merknadar, så er det opp til arbeidsgjevar om han vil ta dei til etterretning ved å endre på referatet. Dei fleste gjer jo det, utan problem. Dersom han ikkje vil det, så kan ikkje arbeidstakar krevje det. Han kan berre krevje at eigne merknader vert lagt saman med referatet. Eit referat krev ikkje underskrift av partane, men ofte gjer ein det likevel. I dette tilfelle skal de sjølvsagt ikkje skrive under. Dersom arbeidsgjevar ikkje er villig til å endre ein tøddel, så er det beste du kan oppnå, at merknadene følgjer referatet. Eller kvifor ikkje skrive eit eige referat, identisk med arbeidsgjevar sitt referat, men med dei endringane medlemmet ditt vil ha inn? Når det gjeld sensitive opplysningar, eller opplysningar som arbeidstakaren meiner ikkje bør stå i eit referat som skal oppbevarast i personalmappa, så kan arbeidstakaren krevje dei retta eller sletta. Dersom arbeidsgjevar nektar å gjere det, så kan arbeidstakar krevje ei sakleg grunngjeving for kvifor ein ikkje vil sletta dei, og vise til personopplysningslova § 27 og 28. Personalmappa skal sjølvsagt vere oppbevart på ein trygg måte, slik at ikkje uvedkomande kan snoke i henne.
Gunnvor Sen
[Desember 2014] Eg er tillitsvalt og skal ha minimum 15 prosent fast frikjøp etter Hovudavtalen. Eg har ikkje fått frikjøpsprosenten min enno, sjølv om eg har purra mange gonger. Kva gjer eg?
Hovedtillitsvald
SVAR: Har du sendt skriftleg beskjed til arbeidsgjevar om at du er tillitsvalt for SL og skal ha frikjøp etter Hovudavtalen? I så fall, har du fått skriftleg svar frå dei angåande frikjøpet? Kan du sende svaret til meg? Vi må då forfølgje den saka frå forbundskontoret. Det er jo brot på Hovudavtalen og slik kan vi ikkje ha det. Dersom du ikkje har gjeve skriftleg beskjed, så må du sjølvsagt gjere det, så ser vi kva som skjer. Dersom du har gjort det, men ikkje har fått skriftleg svar, så må du purre og be om eit skriftleg svar, så tek vi det derifrå. Det held ikkje at dei har sagt noko muntleg. Det må vere skriftleg.
Gunnvor Sen
[Desember 2014] Det har oppstått en situasjon i årets lokale lønnsoppgjør i vår kommune. Vi har nå, bare få dager før vi leverer kravene våre, fått vite at rektorene har fått en «hemmelig» pott til fordeling i oppgjøret (cirka 50 000 kroner på skoler med cirka 200 elever). Kan kommunen gjøre dette uten å ha drøftet det med oss hovedtillitsvalgte? Det gjør i alle fall det vanskelig for meg å fremme krav for medlemmer når jeg ikke har oversikt over tillegg gitt av rektor. Jeg har skrevet en merknad i kravene der jeg sa ifra om min frustrasjon over dette. Bør jeg gjøre noe mer?
Frustrert hovedtillitsvalgt
SVAR: Nei, kommunen kan selvsagt ikke gjøre dette uten å ha diskutert det med dere tillitsvalgte. Her må du samrå med de andre tillitsvalgte og ta det opp med kommunen. Pengene skal fordeles etter forhandlinger med de tillitsvalgte. Da kan ikke bare en del av potten løftes ut og deles ut til rektorer som så skal dele dem ut etter eget forgodtbefinnende. Noe annet er det at kommunen kan be sine rektorer komme med innspill, samtidig som de setter et økonomisk tak for innspillene. Og så bruker kommunen det i sine forhandlinger. Det er greit. Men det skal ikke være slik at dere kommer til forhandlingsbordet, og så er en viss del av pengene alt fordelt på den måten du beskriver. Dere skal forhandle ut fra at hele potten er i spill og skal brukes. Husk også at du som tillitsvalgt har rett til å se fordelingen av alle pengene. Jeg velger å tro at dette er en misforståelse og at det er innspill til forhandlingene kommunen har bedt sine rektorer om!
Gunnvor Sen
[November 2014] Jeg har 20 prosent frikjøp for å være hovedtillitsvalgt. Jeg har fri torsdager for å drive organisasjonsarbeid. Nå har jeg fått innkalling til et samarbeidsmøte med kommunaldirektøren, men det faller på en annen dag enn min frikjøpte dag. Skal jeg telle timer som jeg bruker til tillitsvalgtarbeid i arbeidstiden andre dager enn torsdag, og ta det igjen ved å jobbe på torsdag? Eller er dette en innkalling, som etter hovedavtalen gir meg rett til permisjon med lønn, i tillegg til mine 20 prosent? Min arbeidsgiver mener jeg må ta det igjen.
Hovedtillitsvalgt
SVAR: Når man er frikjøpt 20 prosent, så er det fordi den tillitsvalgte skal ha forutsigbare arbeidsforhold. Dersom arbeidsgiver kaller inn til møter andre dager enn den dagen du har frikjøp, så skal du ha vanlig permisjon med lønn. Selvsagt uten å måtte ta timer igjen på frikjøpsdagen din. Dette står klart i Hovedavtalen Del B § 3-4, andre avsnitt «Under utøvelsen av sin virksomhet som tillitsvalgt … beholder den tillitsvalgte sin lønn». Når da kommunen kaller alle hovedtillitsvalgte inn til møte, så er det klart at det skal du også gå på, med full lønn. Du «utøver» jo din virksomhet som hovedtillitsvalgt.
Det er mange møter med kommunen som vil bli holdt på andre dager enn din faste frikjøpsdag, og hele hensikten med en fast dag til å drive organisasjonsarbeid, ville jo falle bort, dersom du stadig skulle ta igjen timer. Det ville jo helt slite deg ut!
Hvis du ikke har møter med arbeidsgiver på en av torsdagene, så vil du jo likevel ha mye å gjøre; masse sakspapirer og liknende å sette deg inn i, og sikkert også saker rundt omkring på skolene med dine arbeidsplasstillitsvalgte. Husk at du skal lese de samme sakspapirene som andre hovedtillitsvalgte med 100 prosent frikjøp. De har kanskje også flere heltidstillitsvalgte i sitt forbund som de kan diskutere sakene med. Du er alene og har bare 20 prosent. Frikjøpsdagen er ikke bare ment å dekke møter med kommunen, men også andre oppgaver, for eksempel i forbindelse med dine arbeidsplasstillitsvalgte. Som tillitsvalgt, kan du jo i teorien ta fri når som helst for å ordne opp i ting og tang rundt omkring. Da er det fint å ha en fast dag å gjøre slikt på, så du slipper å gå fra din vanlige undervisning. Alternativet er at du ikke har noe frikjøp, men stadig må forlate dine timer for å «utøve din virksomhet som tillitsvalgt». Tenk hvor stor belastning det ville blitt både for deg og dine elever.
Et lite råd til slutt: Som tillitsvalgt skal du ikke «søke» fri. Det er nemlig ikke opp til rektor om du får fri eller ikke. Det er Hovedavtalen som bestemmer det. Du skal rett og slett si ifra (i så god tid som mulig, selvsagt, se tredje avsnitt i § 3-4 side 25 i Hovedavtalen) at da og da går du på møte, og så vedlegger du innkallingen.
Gunnvor Sen
[Oktober 2014] Rektor har kalt inn alle lærarane til eit møte i den ubundne tida deira. Møtet er fagleg og med ein interessant forelesar, så det er ingenting å seie på tilbodet. Sidan det er i lærarane si ubundne tid, meiner eg at dei skal ha overtidsbetalt. Rektor meiner at det skal dei ikkje, og at han kan styre kva slag fagleg oppdatering lærarane skal ha føre seg i den ubundne tida, seier han. Som kjent, så skal den ubundne tida brukast til for- og etterarbeid, samt fagleg oppdatering. Dersom SL meiner at rektor har rett i noko av dette, kan det vere kjekt å få vite det.
Tillitsvalt
SVAR: Rektor kan sjølvsagt ikkje styre eitt einaste minutt av den ubundne tida. Så dersom dette frammøtet fører til overtid, ja, så blir det overtid, med vanleg overtidsbetaling. Og som kjent, overtid kan avspaserast, men berre dersom den tilsette og arbeidsgjevar er samde. Overtidstillegget skal likevel alltid betalast ut.
Gunnvor Sen
[Mai 2014] Jeg er både arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) og sitter i styret i den lokale SL-foreningen. Hvor mange dager kan jeg ha fri til å gå på kurs og styremøter? Rektor mener jeg har bare 12 dager til sammen og de 12 dagene har jeg i så fall for lengst brukt opp! Har rektor rett?
Tillitsvalgt
SVAR: Som styremedlem, valgt av SL, har du etter KS hovedavtale (§ 3-5 c) rett til 12 dager permisjon per kalenderår til å gå på møter. Som ATV har du etter samme hovedavtale § 3-6 rett til permisjon med lønn til all opplæring som har betydning for din funksjon som tillitsvalgt. Ved lesing av hele § 3-6 kan det virke som dette bare gjelder hovedtillitsvalgt, men i riksmeklingsmannens protokoll står det at «partene er enige om at det som hovedregel også for øvrige tillitsvalgte innvilges permisjon med full lønn for tillitsvalgtopplæring i Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen evt. med tilknyttede avtaler.» Det er ikke noen begrensninger på dager etter denne paragrafen. Din rektor har derfor ikke rett. De 12 dagene gjelder bare møter som du utfører som følge av verv i organisasjonen SL og ikke til tillitsvalgtopplæring. Der er det i teorien ubegrenset rett til permisjon.
Gunnvor Sen
[Mai 2014] Jeg er styremedlem i den lokale foreningen og i fylkeslaget. Nå sier min rektor at jeg har brukt opp mine tolv dager i dette skoleåret. Gjelder reglene for permisjon med lønn for styremøter og lignende kalenderår eller skoleår?
Styremedlem
SVAR: KS Hovedavtalen (HA) Del B § 3-5 c) om 12 dager permisjon i året til diverse møter man er valgt som medlem til, gjelder for et kalenderår.
Gunnvor Sen
[Februar 2014] Hei! På vår skole er det medlemmer fra flere organisasjoner. I Skolenes landsforbund er det ikke så mange foreløpig. Noen av de andre har en del medlemmer. Vi har oftest klubbmøter i «møtetiden» på skolen, altså i bundet tid. Av og til har vi felles møter med alle klubbene, når de tillitsvalgte mener det er hensiktsmessig. Vi har nå opplevd flere ganger at folk i ledelsen ønsker å være med på disse møtene. Det dreier seg om leder (rektor) og om folk i rektors stab. På møtene drøfter vi blant annet forhold vedrørende overtidsbetaling og andre lønnsspørsmål. Vi drøfter også hvordan vi skal forholde oss til KS’ utspill i forhandlingene. Vi mener ledelsen ikke har noe krav på å være til stede på disse møtene, uansett hvilke foreninger de måtte være medlemmer av?
Arbeidsplasstillitsvalgt
SVAR: Takk for forespørselen! I utgangspunktet har alle medlemmer av en fagforening rett til å delta på klubbmøtene i sin egen fagforening, men ingen utenfra kan delta med mindre det er fagforeningen som har invitert til det. Hva da når rektor, som er medlem, ønsker å delta? Det vanlige er at folk i ledelsen (rektor og rektors stab) ikke deltar når klubben diskuterer saker som seinere skal opp på medbestemmelsesmøter. I Utdanningsforbundet er dette til og med vedtektsfestet.
De sentrale arbeidstidsforhandlingene kommer ikke direkte inn under dette, men på den annen side, hvis man skal diskutere taktikk og strategi om hvordan man for eksempel skal forholde seg til aksjonsarbeid og lignende, så mener jeg at ledelsen ikke skal være til stede. Du bør ta en prat med den/de andre tillitsvalgte og få dem med på dette. Så må den som har vedkommende som medlem fortelle at grunnet sakens art «så vil vi ikke ha ledelsen til stede». Det vil være veldig overraskende og uvanlig hvis de ikke skjønner og godtar det.
Lykke til!
Gunnvor Sen
[Januar 2014] Eg undrar på kva rettar fagarbeidarane i skulen har, når det gjeld tid til planlegging i arbeidstida?
Helsing tillitsvalt
SVAR: Dei har ein særavtale som heiter SFS 2201 og der står det at dei skal ha «nødvendig tid» til planlegging. Sjå § 3.3 Øvrige personale. Problemet er jo då kva som er nødvendig tid? Det seier avtalen ingenting om, så det vert eit forhandlingsspørsmål på den einskilde arbeidsstaden! Her kan jo du som lærar heilt sikkert støtta dei med å seie at det trengs mykje planlegging saman med læraren for at timane skal gli best mogleg osv. I SFO er det faktisk tidfesta til å vera fem prosent, men ikkje i skulen. Fem prosent bør vel vera eit minimum der og? Lukke til!
Gunnvor Sen
[Januar 2014] Jeg fikk beskjed fra arbeidsgiver om at det ikke er meldt inn frikjøp fra stillingen jeg har som hovedtillitsvalgt (HTV) i Skolenes landsforbund. Jeg trodde dette ble gjort i fjor i forbindelse med at det ble opplyst til forbundskontoret om at jeg var valgt til HTV? I så fall, hvem skal sende inn denne informasjonen?
Hilsen HTV
SVAR: Dette gjøres lokalt. Med andre ord: Arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) meldes til rektor, hovedtillitsvalgt (HTV) meldes til kommunen/fylkeskommunen. Dette følger av Hovedavtalen Del B § 3-3 punkt g. Hvem som gjør det lokalt, er helt opp til det enkelte fylkeslag/forening. Forbundskontoret er overhodet ikke involvert. Det ville nok også vært en for omfattende oppgave for forbundskontoret å ha ansvaret for.
Gunnvor Sen
[Desember 2013] Hei Gunnvor. Jeg er for tiden seksti prosent sykemeldt, og nå er jeg innkalt til drøftingsmøte angående vurdering av kommunens nye ledelsesmodell. Dette skal foregå i den delen jeg er sykemeldt fra jobb. Kan jeg da forskyve arbeidstiden, slik at jeg går på møtet og tar fri annen tid? Møtet er klokka 09.00 til klokka 11.00. Min arbeidstid begynner ikke før klokka 11.30. Jeg har ingen godtgjørelse for å være hovedtillitsvalgt.
Hovedtillitsvalgt
SVAR: Takk for interessant forespørsel! Det fins en bestemmelse i Hovedavtalen som lyder slik: «For tillitsvalgt som innkalles av arbeidsgiver til møter som faller utenfor vedkommendes arbeidstid, avklares om medgått tid kompenseres med timelønn eller avspasering.» Du finner dette i Del B §3-4 (side 25). (Side 28, ny Hovedavtale)
Siden din arbeidstid begynner klokken 11.30 den dagen, skulle det være helt klart at du vil falle innunder denne bestemmelsen. Imidlertid vil det i ditt tilfelle bare være riktig å få avspasering som kompensasjon, ikke timelønn. Dette fordi du er sykmeldt og bare skal jobbe et visst antall timer per dag. Du skal ikke forskyve arbeidstida, for det betyr rett og slett at du jobber de timene du skulle, men har skjøvet på timene. Du skal ha avspasering, og aller helst (siden du er sykmeldt) den samme dagen, slik at hvis du skulle jobbe fra klokka 11.30 til klokka 14.30, så skal du i stedet jobbe fra klokka 09.00 til 12.00. Du bør prøve å avklare dette så fort som mulig. Det kan hende at det er vanskelig for rektor å gi deg fri på så kort varsel, men du får da diskutere hvordan det skal gjøres. Kanskje du kan greie å jobbe vanlig etterpå likevel, mot å få fri noen timer neste dag, for eksempel? Det har ingen betydning om du har godtgjørelse eller ikke. Lykke til!
Gunnvor Sen
[November 2013] Rektor på skulen vår vil ein gong i veka innføre 45 minuttar matpause med det som vert kalla kollegialt samarbeid og pedagogisk utviklingsarbeid. Alle lærarane skal ha møte saman med folk frå leiinga, der slike ting vert drøfta og informert om. Sidan vi får lov å ha med maten og ete den der, meiner rektor at vi får den matpausen vi skal ha etter arbeidsmiljølova § 10-9. Rektor hevdar at dette er heilt ok. Har vi fått lov å ete når vi arbeider, då har vi fått ein matpause, seier han. Etter mitt syn kan vi ikkje kombinere mat og arbeid og etterpå kalle det matpause. Har eg rett?
Tillitsvald
SVAR: Sjølvsagt kan han ikkje krevje at de skal jobbe i matpausen! Det er så sjølvsagt at det knappast står nemnt nokon stader. I § 10-9, som han meiner han oppfyller, står det berre at dersom det ikkje er tilfredsstillande pauserom og/eller ein må vere tilgjengeleg i pausen, skal pausen reknast med i arbeidstida. «Tilgjengeleg i pausen» er ikkje meint for planlagde møter med alle til stades! Det er t.d. butikkpersonale som må springe ut i butikken dersom det vert travelt, eller ein elev som må snakke akutt med ein lærar. Den typen der. Men dette skulle vere så sjølvsagt at eg går ut ifrå at alle organisasjonane set seg imot dette?
Tanken bak forarbeida til lova er at pausen skal brukast til avkopling, kvile og eting og at det skal gå føre seg på ein høveleg stad. Det vert ikkje avkopling og kvile dersom de er tvungne til å høyre på nokon som held foredrag eller sjølve må delta i diskusjonen! Det luraste er å alliere seg med dei andre organisasjonane og ta det derifrå.
Gunnvor Sen
[November 2013] Jeg har et spørsmål angående bunden tid. Vår rektor vil binde ansatte som ikke har full stilling med delt dagsverk. Det vil si at noen må kanskje undervise fra 08.30 – 10.00, ta fri til kl. 12.00, undervise til 14.00 og så delta på møte til kl.15.00. Han mener at han kan regne den bundne tiden utenom de to timene som han kaller fri. Vi har protestert på dette og mener at han ikke kan gjøre det. Han mener at han har fått medhold fra kommunens ledelse på at det kan han. Han ber oss (SL og Utdanningsforbundet) om å komme med dokumentasjon på vår påstand. Er vi helt på bærtur, kan han virkelig gjøre dette? Blir veldig takknemlig for en avklaring.
Tillitsvalgt
SVAR: Dere er aldeles ikke på bærtur! Rart at rektor kan tro at timer uten undervisning midt på dagen bare kan skraveres ut, slik at han dermed kan holde lærere lengre på skolen pga. møter eller noe. Det var jo nettopp en av grunnene til at man gikk fra timeplan til arbeidstidsavtale med individuell arbeidsplan. Den gang det bare var timeplan, kunne faktisk rektor sette opp møter nær sagt når som helst, som alle måtte delta på, men etter man gikk over til arbeidsplan, gjelder den for hele dagen. Timer midt på dagen kan selvsagt ikke skraveres vekk! Kanskje han tror at deltidsansatte ikke er fullverdige arbeidere, men kan herses med på en annen måte enn heltidsansatte? Men det kan han heldigvis ikke.
Deltidsansatte og heltidsansatte skal behandles likt. Dette står eksplisitt i Hovedtariffavtalen Kap 1 (Fellesbestemmelsene) § 1.2. Og det er en selvfølge at mellom første og siste time for dagen, så er man på arbeid, slik at alle timer imellom er arbeidstid. Delt dagsverk er noe helt annet, jf. § 5.5 i samme kapitel, og har en del forutsetninger som absolutt ikke er oppfylt i dette tilfelle, bl.a. at arbeidsdagen må strekke seg over 9 timer, inklusive pauser.
Gunnvor Sen
[September 2013] Jeg er eneste medlem i Skolenes landsforbund på min arbeidsplass. Jeg skal vel også være med på medbestemmelsesmøtene, slik som den tillitsvalgte fra Utdanningsforbundet er? Hvilken paragraf kan jeg henvise til når jeg henvender meg til rektor?
Enemedlem
SVAR: I «gamle dager», da vi hadde staten som forhandlingsmotpart (fram til mai 2004) var det slik. I ettertid var det faktisk også slik, fordi vi fikk en overgangsordning som gjaldt fram til 2009. I 2009 forhandlet vi fram en bestemmelse som sa at forhandlingsordningen for undervisningspersonalet på arbeidsstedet skal gjelde fortsatt. Det tolket vi som at enemedlemmer fremdeles kunne være tillitsvalgte på sin arbeidsplass, mens KS mente at det måtte være minimum to medlemmer på arbeidsplassen for at man kunne ha en tillitsvalgt. Vi tok dette til Arbeidsretten, men tapte saken i vinter. Det betyr dessverre at vi ikke kan slå i bordet med at slik skal det være. Imidlertid er du ikke å betrakte som uorganisert, så da må SLs hovedtillitsvalgt (HTV) i kommunen trå til og delta på medbestemmelsesmøtene på skolen din, slik at du får den informasjon du skal ha og den medinnflytelse og medbestemmelse du skal ha. Det er ikke det samme å bli orientert på et personalmøte! Da sidestilles du med uorganiserte og det skal du jo ikke! Så snakk med den hovedtillitsvalgte og be vedkommende være med på møtene, og at hun eller han informerer din rektor om at slik vil det bli. (Den hovedtillitsvalgte har selvsagt krav på permisjon med lønn for å ivareta sine oppgaver som HTV).
Jeg vil anta at rektor kanskje vil foretrekke at det er du som stiller for SL på de møtene. Det er nemlig ikke forbudt at rektor tar en slik bestemmelse! Men det gjenstår å se hvordan rektor vil reagere på informasjon om at din HTV kommer. Jeg vedlegger det notatet som gikk ut til fylkeslederne tidligere i år om dommen i arbeidsretten. På slutten finner du noen råd om hvordan du skal forholde deg. Det enkleste rådet er selvsagt å prøve å verve et medlem til! Da blir det ingen diskusjon og du kan med Hovedavtalen i hånden kreve å delta på lik linje med Utdanningsforbundets tillitsvalgte.
Gunnvor Sen
Tilbakemelding på e-post fra medlemmet:
Jeg har snakket med rektor om dette. Vi ble enige om at jeg stiller på medbestemmelsesmøtene da det blir enklere å avtale tidspunkt for møtene.
Enemedlem
[September 2013] Hvem er det som er rektor sitt verneombud på en videregående skole, er dette opplæringssjefen eller Hovedverneombudet på en skole?
Hilsen verneombudet
SVAR: Hovedverneombudet er ombud for absolutt alle på arbeidsplassen. Men siden rektor er arbeidsgivers representant på skolen, kan han ikke velges som verneombud selv, og han har heller ikke stemmerett når verneombudet skal velges, jf. Arbeidsmiljølovens forskrifter, § 3-2 (kapittel 6 i ny Arbeidsmiljølov).
Gunnvor Sen
[Juni 2013] Er det slik at verneombudet skal velges fra den organisasjonen med flest medlemmer på ei avdeling (skole)?
SL-medlem
SVAR: I utgangspunktet er det slik at verneombudet skal velges ved flertallsvalg. Hvis en fagforening da har flertallet av arbeidstakerne, så er det vanlig at den fagforeningen bare peker ut en av «sine». Hvis fagforeningen ikke har flertall, må man selvsagt gå sammen med andre og peke ut noen. (Jeg skriver «peke ut», for å velge noen er bare aktuelt hvis det er flere kandidater og det ikke er noen fagforening som har flertall aleine.)
Ofte er det ingen i den største fagforeningen som er interessert i å være verneombud. Da er det selvsagt ingenting i veien for at man velger eller peker ut hvem som helst ellers i kollegiet. SL har for eksempel mange verneombud rundt omkring, selv om de sjelden er den største foreningen!
Hvis fagforeningene ikke blir enige om hvem som skal være verneombud, eller ingen ønsker det, slik at det er umulig å få fram en kandidat, så er det opp til arbeidsgiver å peke ut noen. Arbeidsgiver er faktisk pliktig til det, for alle virksomheter over 10 ansatte er pålagt å ha verneombud, og der det er naturlig, skal hver avdeling ha et ombud. Men det er veldig dumt hvis det overlates til arbeidsgiver å bestemme hvem som skal bekle dette viktige vervet! Derfor bør dere bestrebe dere på å finne noen som er villig til å ta jobben. Lykke til!
Gunnvor Sen
Tilsetting
[April 2018] Jeg har jobbet på en privat skole som lærer de siste seks årene, men begynte etter jul på en vanlig kommunal ungdomsskole. Jeg ble ferdig med PPU for to år siden. Nå sier skolen at jeg ikke får lønnsansiennitet fra tiden før jeg tok PPU, med henvisning til hovedtariffavtalen. Jeg har ingen tillitsvalgt fra SL i nærheten, så jeg spurte en annen fra et annet lærerforbund. Han sa at skolen har helt rett. Jeg synes det høres helt urimelig ut. Er det virkelig riktig?
Nyansatt lærer
SVAR: Nei, dette er ikke riktig, men beror på en misforståelse av ansiennitetsbestemmelsene i siste avsnitt i Kap. 1, § 12.1.1. Hittil har jeg, stort sett, bare møtt dette hos noen få arbeidsgivere, så det er litt forstemmende at det finnes tillitsvalgte som er like dårlig orientert.
I 12 1.1 nest siste avsnitt står: Ved tilsetting i annen stilling (inkludert lærer – min kommentar], godskrives offentlig tjeneste fullt ut. I tillegg (min utheving) godskrives lønnsansiennitet for tidligere privat tjeneste som er av betydning for stillingen.
Så langt, skulle det være greit. Alle disse får ansiennitet for privat tjeneste, men bare dersom den er «av betydning for stillingen». En lærer som har jobbet som lærer i studietiden, vil derfor få lønnsansiennitet for dette.
Men så kommer et tillegg i siste avsnitt, som bare gjelder lærere: For undervisningspersonale godskrives lønnsansiennitet for privat tjeneste etter fullført faglig og pedagogisk utdanning.
Dette er en bestemmelse som forbedrer, men ikke opphever, bestemmelsen i avsnittet foran. Den betyr at dersom man etter fullført faglig og pedagogisk utdanning (som betyr at man er ferdig utdannet lærer) har jobbet i det private, uansett med hva, så får man lønnsansiennitet for det. Det er, med andre ord, ikke begrenset til å være «av betydning for stillingen».
Et eksempel fra virkeligheten: Frode var ferdig med sine fag på universitetet, pluss PPU, og fikk jobb som butikksjef i en matbutikk, der han hadde jobbet en del i studietiden. Han var butikksjef i 10 år. Da gikk han lei og søkte jobb i skolen. Han fikk ansiennitet for alle ti årene som butikksjef, selv om butikkarbeid ellers ikke regnes for å ha «betydning for stillingen». De årene han jobbet deltid under studietiden i samme butikk, fikk han derfor ingenting for.
Du må bare ta en ny prat med din rektor og forklare ham det som jeg her sier. Dersom han fremdeles ikke skjønner dette, så får du ta kontakt med SL lokalt og få dem til å ta saken!
Gunnvor Sen
[April 2018] Hvis en lærer som er avskiltet fra 2025 blir satt til å undervise i det faget vedkommende er avskiltet i, eller i andre fag som læreren ikke har kompetanse i, hva slags lønn skal vedkommende da ha?
Forvirret lærer
SVAR: Dersom læreren har godkjent utdanning, så spiller det ingen rolle hvilke fag læreren settes til å undervise i. Kompetanselønnssystemet gjelder fortsatt, så vedkommende skal med andre ord, ha den lønnen som står i vedlegg 6 i hovedtariffavtalen (HTA]. Man deler således aldri opp lønnen til en godkjent lærer. Vedkommende skal ha sin lærerlønn i 100 prosent stilling, og så er det opp til arbeidsgiver hva læreren settes til å undervise i. Det som blir «problemet» etter hvert (etter 2025), er at arbeidsgiver i fagene norsk, matematikk og engelsk er nødt til å bruke dem som har 60 studiepoeng i disse tre fagene (30 på barnetrinnet]. I den ytterste konsekvens betyr det, at dersom bare én lærer på ungdomsskolen har 60 studiepoeng i norsk, så skal egentlig rektor sette denne læreren til å undervise alle klassene i norsk. Det gjenstår å se om det virkelig vil skje.
Gunnvor Sen
[Mars 2018] Jeg er ei dame på 36 år som går andre året på GLU. Jeg har fagbrev som kokk fra før. Kan dette godkjennes i min utdanning? Jeg brenner for mat og helse og vil veldig gjerne undervise i dette faget. Har tenkt å skrive bacheloroppgaven min med et tema fra mat og helse.
Student
SVAR: Dessverre teller ikke fagbrev i din utdanning, selv om mange arbeidsgivere helt sikkert vil synes at det er et pluss at du har det.
Når du er ferdig med GLU, blir du, som du sikkert vet, adjunkt (fireårig utdanning). For å bli adjunkt med tilleggsutdanning, må du ha 60 studiepoeng i tillegg. Fagbrev gir ikke studiepoeng. Det har det aldri gjort i grunnskolen, bare på videregående yrkesfag. Der fikk man 60 studiepoeng for ett ekstra fagbrev før 1. mai 2016, men bestemmelsen ble fjernet i hovedtariffavtalen.
Gunnvor Sen
[Oktober 2017] Hvor lenge kan en assistent brukes midlertidig som vikar for undervisningspersonell?
Medlem
SVAR: Det finnes ingen bestemmelse for det. Det betyr at hvis skolen ikke får tak i lærer til et utlyst årsvikariat, så kan en assistent tilsettes for hele perioden. Men skolen kan også velge å bare tilsette vedkommende for en kortere periode, for eksempel tre måneder og deretter lyse ut vikariatet igjen, i håp om å få en kvalifisert lærer. Det er ikke bra verken for elevene eller for skolens rykte at man opererer med assistenter i langvarige vikariater. Det er ikke for å underkjenne en assistents kompetanse, for de gjør en utmerket jobb ut ifra sitt kompetansenivå, men de er ikke utdannede lærere og skal derfor bare brukes i undervisningsstillinger når det er umulig å få tak i lærer. Mange skoler ville ikke klart å få hjulene til å gå rundt, dersom ikke assistentene stilte opp og tok vikartimer. Det må vi være klar over.
Gunnvor Sen
[Oktober 2017] Hva er reglene for ansiennitet i forhold til stillingsprosent og det å være fast ansatt? Jeg har jobbet fire måneder i vikariat ved en skole og tre år i en 20 prosent stilling ved en kommunal omsorgsbolig. Får jeg ansiennitet for dette?
Student
SVAR: Ja, det gjør du. Du får fire måneder ansiennitet for vikariatet og tre år for din 20 prosent stilling på omsorgsboligen. Stillingsstørrelsen har faktisk ingen betydning. Det foreligger en dom fra Arbeidsretten i 2011, som sier dette, at deltidsarbeid gir full ansiennitet. Om det er fast stilling eller vikararbeid, spiller heller ingen rolle. Det blir like mye i ansiennitet.
Gunnvor Sen
[Oktober 2017] Jeg har et spørsmål om utdanning versus erfaring når det gjelder tilsetting i skolen. Jeg er selv ferdigutdannet lektor med tilleggsutdanning, men jeg har ingen arbeidserfaring i skolen utover praksis gjennom lektorutdanningen. Betyr det at om jeg søker en stilling i videregående skole, så kan skolen heller ansette en adjunkt (med relevante studiepoeng), som har jobbet noen år i skolen og dermed har praktisk undervisningserfaring, enn meg som er nyutdannet med høyere utdanning og flere studiepoeng?
Lektor
SVAR: Det er ingen automatikk i at den med lengst utdanning går foran en med kortere utdanning, så lenge begge har tilstrekkelige studiepoeng. Så svaret er ja, så lenge adjunkten har det tilstrekkelige antall studiepoeng i fagene som er lyst ut og har flere års arbeidserfaring, så kan skolen ansette ham eller henne framfor en med lengre utdanning og ingen arbeidserfaring. Det gjelder i hele skoleverket, fra barnetrinn til videregående skole. Hvis ingen har arbeidserfaring, vil vanligvis den med best utdanning foretrekkes. Det er imidlertid alltid en helhetsvurdering som blir tatt av søkerne etter et intervju, så du vil helt sikkert ha gode sjanser til å bli tilsatt, uansett.
Gunnvor Sen
[September 2017] Kan en skole planlegge å løse et vikarbehov ved å bruke en assistent som vikar for en lærer som skal ut i permisjon? Det er snakk om to av undervisningstimene til den aktuelle læreren. Kommunen denne skolen ligger i, har vedtatt at ressurs for økt klassetall blir innvilget fra og med den 28. eleven. Siden den aktuelle klassen har flere enn det, har den derfor to lærere i alle timer. Utgjør det noe forskjell, da det betyr at det blir lærer + assistent, i stedet for bare assistent? Vikariatet er ikke lyst ut ennå, men det kan uansett virke som at planen for disse to timene er som beskrevet over.
Lærer
SVAR: Alle vikariater over seks måneder må, som kjent, lyses ut. Og da kan en assistent bare tilsettes dersom ingen lærere søker. Alle godkjente lærere, uansett utdanning, vil gå foran en assistent eller andre uten godkjent lærerutdanning. Det er lovbestemt og kan ikke overstyres av kommunen (opplæringsloven kapittel 10). Men dersom man ikke får lærere som søker, så er det fullt tillatt å ansette en assistent for hele vikarperioden.
Det er litt uklart for meg hva du mener med setningen «Utgjør det noe forskjell, da det betyr at det blir lærer + assistent, i stedet for bare assistent?»
Man kan vanligvis ikke ha bare assistenter til å drive fast undervisning i timen, men en lærer pluss en assistent, er fullt tillatt, uansett antall elever. Sentralt er det jo ingen bestemmelse om noe øvre tall for antall elever i klassen, men hvis kommunen har innført en slik lokal bestemmelse, så antar jeg at det er bindende for skolen. Det vil være pussig om det skal være etter skolens eget forgodtbefinnende å følge den. Så derfor bør i utgangspunktet begge stillinger være besatt av lærer.
Gunnvor Sen
[Juni 2017] Hva er reglene for ansiennitet i forhold til stillingsprosent og det å være fast ansatt? Jeg har jobbet seks måneder i vikariat ved en skole og fire år i en 20 prosent stilling ved en omsorgsbolig. Får jeg ansiennitet for dette?
Nyutdannet lærer
SVAR: Ja det gjør du. All offentlig tjeneste gir deg lønnsansiennitet, uansett om du er fast ansatt eller vikar. Du får seks måneders ansiennitet for vikariatet og fire år for din 20 prosent stilling på en omsorgsbolig. Stillingsstørrelsen har faktisk ingen betydning. Det foreligger en dom fra Arbeidsretten i 2011, som sier at deltidsarbeid gir full ansiennitet. I tillegg får du ansiennitet for omsorgsarbeid i heimen i inntil tre år (pass av barn eller stell av syke, gamle), verneplikt, pluss relevant arbeid i det private næringsliv.
Gunnvor Sen
[Juni 2017] Det gjelder avlønning av vikar og formelen § 12.4. i hovedtariffavtalen. Hva skal stå som årslønn og hva skal stå som årsramme? Det gjelder en assistent som tar vikartimer på barnetrinnet. Timene er 45-minutters økter.
Tillitsvalgt
SVAR: Hvis vedkommende er fagarbeider, så skal hennes vanlige årslønn stå under «årslønn». Dersom vedkommende ikke er fagarbeider, så skal hun likevel ha fagarbeiderlønn som årslønn (se side 106 i hovedtariffavtalen under stillingskode 7960).
Under årsramme, skal det stå 988. Det er årsrammen for alle fag på barneskolen når timen varer i 45 minutter. Du finner årsrammene for alle skoleslag bakerst i hovedtariffavtalen.
Gunnvor Sen
[September 2016] Et av mine medlemmer, som er musikklærer, har tatt videreutdanning i aspirantkorpsdirigering med 30 studiepoeng. Hvis han får godkjent denne utdanningen, har han nok studiepoeng til å bli adjunkt med tilleggsutdanning. Nå er saken den at etter nye regler fra 2014 (HTA-vedlegg 6) har det skjedd endringer i uttelling for videreutdanning. Videreutdanning må være relevant for det skoleslaget det undervises i, og være med i læreplanen for vedkommende skoleslag. Han har ikke spurt rektor om det var greit at han tok faget aspirantkorpsdirigering som en del av utdanningen sin, og rektor har også anbefalt ham å ta andre relevante undervisningsfag i graden sin, knyttet til skolens behov. Det er kommunen som mener at det siste faget til mitt medlem ikke er relevant for opprykket, og rektor er også sterkt i tvil. Det blir til slutt opp til rektor å avgjøre. Hva mener SL om dette?
Hilsen tillitsvalgt
SVAR: Her er det snakk om en musikklærer. Hans utdanning i aspirantkorpsdirigering er høyst, høyst relevant. Det er nemlig slik at teksten i vedlegg 6 ikke skal tolkes helt bokstavelig. Da denne endringen kom i 2014, ble partene nemlig enige om at andre fag også ville telle, dersom de kunne anses som relevante. Og som sagt, for en musikklærer er det, etter mine begreper, udiskutabelt at kunnskap om dirigering er relevant. Det ville nok stille seg annerledes dersom det gjaldt en annen type lærer, for eksempel en gymlærer. Se ellers rundskriv 5-2014 fra KS som omhandler oppgjøret i 2014. Jeg har tatt kopi av den aktuelle passasjen og framhevet det som vil gjelde i ditt medlems tilfelle.
Fra KS-rundskriv B-5/2014: «Bestemmelsen om videreutdanning er endret. Det vil ikke lenger være slik at det gis automatisk uttelling for videreutdanning for lærer/adjunkt/lektor. Det er nå en forutsetning at tilleggsutdanningen er i fag som er med i læreplanen i vedkommende skoleslag. KS anbefaler at endringen i bestemmelsen ikke gjøres gjeldende for lærere som allerede er i gang med videreutdanning, men at den trer i kraft for de lærere som starter videreutdanningen etter 1.8.2014: «Det vil fremdeles være naturlig å få uttelling for videreutdanning i andre undervisningsrelaterte fag dersom disse anses som relevante, selv om disse ikke er med i læreplanen i vedkommende skoleslag.»
Gunnvor Sen
[August 2016] Jeg forbereder meg til å være med på et møte vedrørende utlyste stillinger. Mitt spørsmål er: Finnes det unntak i forhold til forskrift til opplæringsloven § 14.4, yrkesfaglig utdanning punkt d)? Kan man ta pedagogisk utdannelse etter ansettelse? Jeg skjønner at man må velge søkeren med pedagogisk utdanning dersom kompetansen ellers er lik.
Tillitsvalgt på videregående skole
SVAR: Du har rett i at en lærer med godkjent utdanning alltid går foran en som ikke har godkjent utdanning. Det følger av selve opplæringsloven § 10-6 (om mellombels stilling»:
«Dersom det ikkje er søkjarar som fyller kompetansekrava for tilsetjing i § 10-1, kan andre tilsetjast mellombels. Med mindre det er avtalt ein kortare tilsetjingsperiode, skal tilsetjinga vare til og med 31. juli.»
Med andre ord, en som ikke fyller kompetansekrava (og dermed heller ikke er godkjent som lærer), kan bare tilsettes, dersom det ikke er søkere med godkjent utdanning. Hvis man blir nødt til å tilsette en lærer uten godkjent utdanning, så kan man tilsette vedkommende «på vilkår». Det følger av opplæringsloven § 10-6 punkt a om «tilsetjing på vilkår»:
«Dersom det ikkje er søkjarar som fyller kompetansekrava for tilsetjing i § 10-1, kan ein annan søkjar som er i gang med relevant utdanning, tilsetjast på det vilkår at utdanninga blir fullført. Arbeidsgivar og arbeidstakar avtaler lengda på tilsetjinga på vilkår, under omsyn til omfanget av stillinga, lengda på utdanninga og kor tilgjengeleg utdanningstilbodet er. Dersom vilkåra ikkje blir oppfylte, gjeld reglane i arbeidsmiljøloven § 14-9 om avslutning av arbeidsforhold ved mellombels tilsetjing.»
Dette er det som finnes av unntak til å tilsette en som ikke fyller kompetansekravene. Den det gjelder må, med andre ord, være i gang med relevant utdanning, og så avtale lengden på vilkårstilsettingen med arbeidsgiver. Lengden vil avhenge av hvor mye vedkommende har igjen av sin utdanning og hvor lett tilgjengelig denne utdanningen er. Man må bruke sunn fornuft og finne ut hvor lang tid personen trenger til å fullføre utdanningen ved siden av sin jobb. Ellers er selvsagt treårig bachelorutdanning i yrkesfag et alternativ til den tradisjonelle utdanningen som er nevnt i § 14-4 punkt d.
Gunnvor Sen
[Februar 2016] Et av mine medlemmer er fagarbeider her på skolen. Han er en veldig dyktig person som har kunnskap om mye. Han har blant annet snekkerbakgrunn. Vedkommende er satt opp som karakteransvarlig i valgfagene produksjon av varer og tjenester og arbeidslivsfag. Skolen har innsett at dette er feil og har sagt seg villig til å bidra med etterutdanning. Hva vil være tilstrekkelig utdanning for at han kan undervise i disse fagene og bli fast ansatt? Holder det med PPU? Eller finnes det andre kurs eller veier å ta?
Plasstillitsvalgt
SVAR: Jeg forstår det slik at vedkommende er fagarbeider, det vil si at han har et fagbrev, og ingenting mer, bortsett fra eventuell praksis som snekker? Da er han egentlig ikke kvalifisert for å bli tatt opp på PPU. PPU er nemlig den pedagogiske utdanningen som kreves av en fagperson for å bli fast tilsatt som lærer. Med fagperson menes at man må ha høyere utdanning og tilstrekkelige studiepoeng. (For yrkesfaglærere: fagbrev, fire års praksis og toårig yrkesteoretisk utdanning). For å bli tatt opp på PPU, må han derfor ha fag fra universitet eller høgskole som grunnlag, minst 180 studiepoeng. Da blir han adjunkt når han er ferdig med PPU og kan tilsettes i hele skoleverket. Eller så kan han bygge på det fagbrevet han har nå. Da må han ha minst fire år praksis i faget og ta to år yrkesteoretisk utdanning (fagskole). Deretter kan han ta PPU og bli yrkesfaglærer. Han kan også tilsettes i ungdomsskolen. Legg merke til at fra 1. januar 2014, så kan man i hele skoleverket tilsette folk «fast på vilkår» (§ 10-6 a i opplæringsloven). Det betyr at dersom det ikke er andre formelt kvalifiserte søkere til en stilling, så kan skolen tilsette en ukvalifisert på vilkår av at han fullfører sin utdanning innen en viss tid, som skal avtales mellom rektor og den tilsatte. Det kan jo være en løsning, og en fullt lovlig løsning, for denne personen, dersom skolen ønsker å beholde ham. Men stillingen må lyses ut. De kan ikke uten videre tilsette ham i en fast stilling, uten først å lyse stillingen ut. Det vil være lovstridig.
Gunnvor Sen
[Desember 2015] Jeg tar lærerutdanning, men jobber samtidig som lærer på en videregående skole. Hvor lenge kan en skole la deg som arbeidstaker gå på midlertidig ansettelse innen yrkesfag, det vil si ansette deg ett år av gangen, år etter år? Jeg er klar over fireårsregelen, men har hørt litt ulikt angående dette.
Kommende lærer
SVAR: En lærer uten godkjent utdanning har aldri rett på fast tilsetting, samme hvor mange år han eller hun jobber. Det er fordi det er lovfestet (opplæringsloven) at man må ha godkjent lærerutdanning for å tilsettes fast. Bestemmelsen i arbeidsmiljøloven om krav om fast tilsetting etter fire år som vikar (nå er det faktisk tre år) vil derfor ikke gjelde i læreryrket for en som ikke har godkjent lærerutdanning. Noe annet er det at du kan be om å få tilsetting på vilkår, det vil si på vilkår av at du fullfører utdanningen din innen en bestemt tid. Tiden avtales mellom lærer og rektor. Denne bestemmelsen er hjemlet i opplæringsloven § 10−6 a og er svært vanlig på yrkesfag. Hvis du får en slik tilsettingsform, så er du å betrakte som fast tilsatt og kan bare sies opp på samme vilkår som andre fast tilsatte. Men dersom du ikke blir ferdig med utdanningen innen den avtalte tiden, så opphører din status som fast tilsatt umiddelbart.
Gunnvor Sen
[Mai 2015] Rektor er inhabil i en tilsettingssak. Hans nevø skal søke jobb som lærer på samme skole. Stemmer det at undervisningsinspektøren også er inhabil i denne saken, eller kan han innstille ved tilsettingen, sammen med de tillitsvalgte? Jeg tenker på det som står i forvaltningsloven § 6: «Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan». Jeg tok kontakt med Help i første omgang, men de kunne ikke svare på spørsmål som hadde med arbeidsrett å gjøre. Har du en mulighet for å få dette belyst av jurister i SL. Er denne saken helt opplagt (på bakgrunn av § 6)? Jeg ønsker også å vite om det i så fall kan finnes unntak fra dette.
Arbeidsplasstillitsvalgt
SVAR: Jeg har diskutert saken med en av juristene i LO. Hun sier at når grunnen til rektors inhabilitet er en personlig relasjon, så vil ikke automatisk hans underordnede være inhabil, med mindre vedkommende også har en personlig relasjon til rektors nevø. Og slik du framstiller det, har han ikke det. Dette er hjemlet i neste setning i den loven du viser til: Ugildhetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at tjenestemannens tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke hans standpunkt og verken offentlige eller private interesser tilsier at han viker sete. Juristen så derfor ingen grunn til at ikke undervisningsinspektøren kunne ta en avgjørelse her, i det hans tilknytning til saken eller partene ikke er slik at den gjør ham ute av stand til å ta en objektiv avgjørelse.
Gunnvor Sen
[Mars 2015] Jeg er fast ansatt i 40 prosent stilling og er gravid med termin i slutten av september. Jeg har lest at man ikke trenger å fortelle arbeidsgiver at man er gravid før en måned før man skal ut i permisjon, men det vil jo synes lenge før det. Jeg har gitt beskjed om at jeg er interessert i å øke stillingen min, og er klar over at jeg har fortrinnsrett dersom jeg er kvalifisert. Problemet mitt er med andre ord at jeg går og venter på å få tilbud om en 100 prosent stilling (et tilbud som kanskje ikke kommer i det hele tatt), samtidig som jeg må melde fra om at jeg må ut i fødselspermisjon fra høsten av. Når bør jeg snakke med arbeidsgiver om graviditeten? En annen ting jeg har lurt på er at det i denne perioden utlyses mange nye stillinger for det kommende skoleåret på andre skoler. Jeg tenker at det ikke er noen vits for meg å søke på noen av disse. Det hadde jo vært flott for meg om jeg kunne fått 100 prosent jobb, men samtidig syns jeg det blir feil å søke fordi jeg uansett skal ut i permisjon. Håper å få svar og hjelp til noe av fødselspermisjonsfrustrasjonen.
Snart mamma
SVAR: Gravide søkere skal være likestilt med andre søkere. Du kan derfor trygt søke på alle jobber som er ledige, uten å ha «dårlig» samvittighet for at du må rett ut i permisjon. Du behøver ikke oppgi i søknaden at du er gravid. Det er faktisk strenge lover for dette, og slik må det være. Det er nødvendigvis bare kvinner som kan føde. De skal ikke tape økonomisk eller karrieremessig i forhold til andre søkere, for eksempel menn. Du skal, med andre ord, vurderes på lik linje med andre søkere. Jeg vil derfor oppfordre deg til å søke alle stillinger du er kvalifisert til, og dersom du er best kvalifisert, så skal du ansettes, uansett om du er gravid og snart må ut i permisjon. Til din nåværende rektor behøver du ikke si noe, for som du selv sier, han ser det nok. Men du må selvsagt opplyse i god tid at du skal ut i fødselspermisjon. Det kan nok hende at rektor unnlater å gi deg økt stilling, fordi han ser at du er gravid. Men jeg velger å tro at de fleste rektorer er profesjonelle og ikke lar dette ha noen innvirkning. Et godt råd kan være å samrå deg med den tillitsvalgte, slik at dere sammen kan følge godt med på hvilke stillinger som blir ledig på din skole.
Gunnvor Sen
[Februar 2015] Under denne overskriften svarer Gunnvor Sen i siste nummer av «I skolen» en tillitsvalgt blant annet følgende: «Partene (KS og lærerorganisasjonene) er enige i at når det er vanskelig å fylle en stilling med 100 prosent undervisning, så kan det resterende samles opp i vikartimer. Og videre: «…Det skal alltid tilsvare mindre enn en undervisningstime i uken. Disse timene skal ikke ligge og flyte, men skal arbeidsplanfestes. Dette følger av arbeidstidsavtalen, SFS 2213». Jeg har forsøkt å finne dette omtalt i SFS 2213, men dessverre forgjeves. Er det mulig å få nærmere redegjørelse?
Medlem
SVAR: I dagens Arbeidstidsavtale (gyldig til 31. juli 2015) står det: Punkt 3. Arbeidsplaner. Avsnitt 2: «Den enkelte lærers arbeidsbelastning søkes fordelt mest mulig jevnt over planperiodene.» Avsnitt 4: «Den enkeltes arbeidsplan skal som et minimum angi planfestet tid, inkludert undervisningstid, den enkelte dag.» Hvis du ser disse to avsnittene i sammenheng, så ser du at a) du skal ha mest mulig jevn arbeidsbelastning og b) planfestet tid skal angis den enkelte dag. I planfestet tid inngår undervisningstid. Med andre ord, all din undervisning skal stå på arbeidsplanen.
Dessverre er det vanskelig å legge 100 prosent undervisning fast i uken, spesielt på ungdomstrinnet og videregående. Det blir derfor en rest som kan legges sammen til hele timer. Disse timene legges deretter fast på timeplanen framover som vikartimer, for eksempel annen hver onsdag i 3. time. Den logiske følge av dette er at den ukentlige resten ikke skal være en time eller mer. Det er nemlig ikke vanskelig å legge en hel skoletime i uken, men det er vanskelig å legge for eksempel 0, 67 timer i uken. Derfor kan vi godta inntil 0,99 timer i avvik, men ikke mer. Men dette må de lokale tillitsvalgte passe på.
Vi vet at mange skoler har lagt seg til en vane om ikke å bry seg om å fylle en post med 100 prosent undervisning, men lar noen ha opptil flere timer i rest. Disse timene ligger gjerne også og «flyter», slik at de må trå til som vikar når som helst. Men arbeidsplanen skal være forutsigbar. Det var halve/hele vitsen da den ble innført i sin tid, og det følger, som sagt, av punkt 3, avsnitt fire: «….angi planfestet tid den enkelte dag, inkludert undervisningstid.»
Gunnvor Sen
[September 2014] Hei! Jeg har et medlem som har blitt overtallig ved en skole og havnet i stillingsbanken. Nå har hun fått åtti prosent stilling som miljøarbeider hvor seksti prosent blir betalt etter tariffen for lærer og tjue prosent etter tariffen som miljøarbeider. Hun var ansatt i seksti prosent før hun ble overtallig. Har de anledning til å dele opp stillingen slik som dette. Hun har krav på lønn som lærer i henhold til regler i stillingsbanken. Jeg tror du har sagt eller skrevet noe om dette tidligere, men kan ikke finne det.
Tillitsvalgt
SVAR: Hvis hun var lærer i seksti prosent stilling tidligere, og de absolutt ikke kunne finne ny lærerstilling, så skal hun ha lærerlønn når hun blir omplassert til ny stilling. Men arbeidsgiver har plikt til å gi henne seksti prosent stilling og tilsvarende lærerlønn. Hvis hun har fått økt sin nye stilling til åtti prosent, så er det ikke krav om lærerlønn i det overskyende. Jeg antar det er det som er skjedd her? Du tenker antakelig på en lærerstilling, der en godkjent lærer kanskje ikke har utdanning i et av faga han skal undervise i. Da kan man ikke dele opp lønna hans eller stillingen slik at han er godkjent lærer i en del av stillingen og ikke-godkjent lærer (med tilsvarende dårligere lønn), i en annen del. Det er kanskje det du tenker på?
Gunnvor Sen
[August 2014] Jeg er tillitsvalgt og fikk denne forespørselen av et av mine medlemmer. Jeg er ikke er helt sikker på hva jeg skal svare:
«Jeg er morsmålslærer og jobber i 25 % stilling i en kommune. Jeg har søkt et vikariat (15 %) som morsmålslærer i en annen kommune, på en barneskole. Jeg ble ringt opp av skolefaglig rådgiver om at jeg er innstilt som nummer to for stillingen. Grunnen var «fortrinnsretten» som en morsmålslærer i nabokommunen har. Jeg spurte om det kunne gjennomføres intervju og rådgiveren sa at det er fortrinnsretten som står sterkere. Men hun ble enig å se meg for et lite intervju. Jeg har lest litt om fortrinnsretten og i arbeidsmiljøloven står det at fortrinnsretten gjelder fra oppsigelsestidspunktet og i et år fra oppsigelsesfristens utløp. I og med at det var ikke en morsmålslærer i dette språket i den aktuelle kommune, i hvert fall ikke de siste to årene (kan ikke bekrefte det 100 % men jeg kan undersøke det) ser det ut som fortrinnsretten faller bort når det gjelder denne stillingen. Hva jeg kan gjøre? Bør det ikke gjennomføres et vanlig intervju med en eller to tillitsvalgte til stede? Er det greit å spørre hvorfor hun viser til fortrinnsretten eller skaper jeg dårlig inntrykk?»
Hva skal jeg svare vedkommende og hvordan kan jeg hjelpe ham?
Hovedtillitsvalgt
SVAR: Hei! En fortrinnsrett gjelder bare hos samme arbeidsgiver, i dette tilfelle den andre kommunen der du søkte jobb. Vedkommende måtte ha jobbet i denne kommune og blitt sagt opp i løpet av det siste året. Så ditt medlem har helt rett, forutsatt at opplysningene er riktige, selvsagt. Du må kontakte denne kommune og få klarlagt om det virkelig er en søker som har fortrinnsrett. Dersom vedkommende har fortrinnsrett, så er det ingenting å gjøre. Hvis han ikke har det, så må ditt medlem be om utvidet søkerliste, slik at dere kan sjekke hvem som er best kvalifisert. Du må rett og slett passe på at vårt medlem får rettferdig behandling og ikke blir forbigått!
Gunnvor Sen
[August 2014] Etter mange år som vikar og midlertidig ansatt i fylkeskommunen, fikk jeg endelig siste skoleår fast stilling ved en skole. Fylket har nå bestemt at dette tilbudet skal legges ned på denne skolen til neste år. Dermed er jeg overtallig! Hvilke plikter og rettigheter har jeg egentlig nå? Jeg var på intervju i en jobb på en annen videregående skole. I ettertid fikk jeg vite at her kunne jeg krevd retten til denne jobben fordi jeg var overtallig. Dette visste jeg ingenting om. Rektor på min skole har sagt at de ikke har jobb til meg neste skoleår. Så hva skjer nå? Hvem er det som skal og kan gjøre hva? Har jeg i det hele tatt noen rettigheter som fast ansatt?
Frustrert lærer
SVAR: Du er fast ansatt. Hvis du er overtallig, har du førsterett til alle jobber du er kvalifisert til. Men har du egentlig fått noen oppsigelse eller varsel (skriftlig) om overtallighet? Alle de fast ansatte lærerne skal jo plasseres i en stilling, før man begynner å tilsette nye. Hvis du er overtallig, er det klart du skal plasseres i en ledig stilling før man begynner å tilsette nye folk. Det er din arbeidsgiver (som er fylkeskommunen og ikke rektor) som eventuelt skal finne annet passende arbeid til deg. Passende arbeid for en lærer er vanligvis en lærerstilling. Du behøver ikke å gjøre noe selv. Du er fast ansatt og går på avspasering den 20. juni.
Uansett, hvis du får en skriftlig beskjed om at du er overtallig (IKKE muntlig), så er det den hovedtillitsvalgte i din fylkeskommune som skal ordne opp i saken. Du bør ringe ham umiddelbart. Jeg sender også denne mailen i kopi til ham, så han er orientert. Lykke til!
Gunnvor Sen
[Juni 2014] Jeg er midt i intervjuer og ansettelser her på skolen. Til faget fransk har vi hatt inn noen søkere, deriblant en som peker seg ut. Men han har ikke pedagogikk. Han skal ta PPU til høsten. Da kan vi vel formelt sett ikke ansette ham – selv om han er mest skikket – når det i tillegg er folk med PPU som har søkt?
Rådvill tillitsvalgt
SVAR: Det er helt riktig! Han kan bare vurderes dersom det ikke er søkere med fransk som fag og godkjent utdanning. Det var derfor helt feil å innkalle ham til intervju. Man skulle bare kalt inn dem som hadde godkjent utdanning. Hvis man ikke var fornøyd med dem, så kan man faktisk ikke ansette en som ikke har PPU. Da må man lyse ut stillingen på nytt. Hvis det igjen meldte seg nye søkere (eller noen av de gamle) med godkjent utdanning, så kunne han fremdeles ikke ansettes. Derfor er det meningsløst å kalle vedkommende inn til et intervju. En lærer med godkjent utdanning går alltid foran en som ikke har godkjenning, uansett skikkethet eller ei. Dette følger av bestemmelsene i opplæringsloven kapittel 10.
Gunnvor Sen
[Juni 2014] Vår kommune har hatt en generell utlysning av lærerstillinger. På vår skole var det ingen ledige stillinger da utlysningen skjedde, men nylig sa en lærer opp, slik at det blir en stilling ledig på min skole likevel. Vi har en vikar som er veldig flink og kompetent på mange måter, men vedkommende er ikke ferdig utdannet og holder på med PPU. Rektor ønsker å tilsette vedkommende i et årsvikariat. Kommunen har, etter den generelle utlysningen, en lang søkerliste med mange godkjente lærere. Kan rektor tilsette vikaren i denne stillingen?
Tillitsvalgt
SVAR: Dette er uryddig av rektor. Lærerstillinger som blir ledige, skal lyses ut (unntak: vikariater med varighet under seks måneder). Dette står i opplæringsloven. Her har kommunen hatt en generell utlysning, og da omfattes alle ledige undervisningsstillinger, så vi kan godta at rektor ikke lyser denne stillingen spesifikt ut. Da må han selvsagt gå til søkerlisten og plukke kandidater derfra. Så lenge det er kvalifiserte søkere, kan ikke rektor tilsette en som ikke er godkjent. Det følger også av opplæringsloven.
Med andre ord: Nei, rektor kan ikke tilsette vedkommende som vikar i en fast stilling. Han må tilsette en kvalifisert søker, og vedkommende skal tilsettes fast!
Gunnvor Sen
[Oktober 2013] Mitt spørsmål handler om et vikariat som jeg har hatt siden 1. januar 2012, som assistent i en privat barnehage. Jeg erstatter en person som skulle være i utlandet et år. Nå forlenger hun stadig oppholdet sitt. Siden ettårsperiodens utløp, har jeg hatt tre kortvarige kontrakter. Nå skal jeg underskrive en ny kontrakt på fire måneder. Mitt spørsmål er om en person kan beholde sin stilling i to år og således blokkere meg fra å få fast stilling? Hvor lenge kan det vare?
Assistent
SVAR: Det er opp til arbeidsgiver å bestemme hvor lenge en ansatt får permisjon. Det er ikke noen maksimumsregler for det, verken i lover eller avtaler. Det er selvsagt minimumsregler for foreldrepermisjoner, sykepermisjoner og slikt, men ikke hvis man bare vil ha et friår eller ha ekstra permisjon utover de lovpålagte. Siden du er vikar for en reell person, er det lovlig å tilsette deg midlertidig. Men etter fire år, er arbeidsgiver nødt til å tilsette deg fast, selv om du fremdeles skulle være vikar for vedkommende. Det følger av Arbeidsmiljøloven § 14-9, punkt 5.
Gunnvor Sen
[Mai 2013] Jeg har jobbet som lærer på videregående i fylkeskommunen siden 1990. Dessverre har søkertallene til mitt programfag gått nedover de siste årene. Dette medfører at vi fra neste høst mister et tilbud på vår avdeling, noe som igjen medfører overtallighet. Vi er fire lærere ved avdelingen og det ser ut til at det er jeg som må gå, til tross for lengst ansiennitet. Begrunnelsen for dette er at jeg mangler den yrkesteoretiske utdanningen. Har prøvd å lete på nett, men klarer ikke å finne nøyaktig hva det er jeg mangler. Jeg har fagbrev, PPU og to års høgskolestudier. Har i tillegg jobbet i sjefsstillinger i en årrekke. Hva er det jeg eventuelt mangler av kompetanse for stillingen min som faglærer?
Lærer
SVAR: Først vil jeg bare presisere at hvis du har lengst ansiennitet, så er det du som skal bli i stillingen. Du er fast ansatt og man kan ikke mange år etterpå komme og si at «uff da, din utdanning er visst ikke tilstrekkelig likevel, så vi må si deg opp». For det andre: Det er mange veier til å bli yrkesfaglærer. En av veiene er fagbrev + minimum fire års praksis + minimum to års yrkesteoretisk utdanning etter fagbrev + PPU. Du har alt dette og vel så det. Det er mulig ditt studium på høgskolen ikke tilsvarer to år (for dette studiet er å betrakte som yrkesteoretisk), men så lang tid etterpå har det ingen betydning. Din ledererfaring teller også. Du skal derfor ta det helt med ro. Det er du som skal bli værende i jobben, slik det ser ut for meg ut fra de opplysningene som foreligger. For det tredje: Hvis rektor krever at du må ta videreutdanning, så er selvsagt det helt greit, så fremt han samtidig tilbyr deg fri med lønn for å studere og alle utgifter til studiene dekket.
Gunnvor Sen
Undervisning
[April 2018] To ganger i løpet av skoleåret har vi såkalte aktivitetsdoger (idrettsdag og vinterdag] hvor alle lærere er pålagt å være med, uansett hvor mange timer man underviser denne dagen. Stemmer det at ledelsen kan pålegge oss å være tilstede med elevene inntil ni timer på slike dager, selv om man har få undervisningstimer, eventuelt starter senere og slutter tidligere denne dagen? Det vises til tariffavtalen, men jeg klarer ikke å se hvor dette står.
Lærer
SVAR: Når det gjelder arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet og hva man skal fylle fellestiden med der, så er det en drøftingssak på skolen. Det betyr at de tillitsvalgte skal være med og drøfte hva den tiden skal brukes til. Dersom man blir enige om å ha to dager per år som aktivitetsdager, så kan rektor pålegge alle å delta. Om han ikke kunne det, ville det være vanskelig å arrangere slike dager. Men tidsbruken må inn i arbeidsplanen din. Dersom du skal jobbe ni timer en dag, som er mer enn vanlig tilstedeværelse, så blir det overtid, hvis det ikke står i tidsregnskapet ditt for hele året. Dersom det er innkalkulert i det årlige regnskapet, så blir det ikke overtid. Noe annet er det at rektor ikke kan endre start- og sluttidspunkt for skoledagen uten videre. Rektor må gi 14. dagers varsel på det, med mindre det er avtalt med de tillitsvalgte at slike dager kan bestemmes på sparket. I noen deler av landet må man jo det, dersom man skal ha skidag eller skøytedag. Man må dra den dagen det er snø, for å si det sånn.
Når det gjelder at noen tilfeldigvis har lite undervisning den dagen, mens andre kan ha mye, så er det klart at det oppfattes som urettferdig. Her må de tillitsvalgte ta opp på klubbmøte hvilke løsninger lærerne ser for seg, og deretter med rektor på medbestemmelsesmøte. Det går helt sikkert an å finne en løsning som alle kan leve med.
Som du sikkert skjønner, her finnes ikke noe enkelt fasitsvar. Dere må jobbe dere fram til en løsning som ligger innenfor tariffavtalen og som man kan godta.
Gunnvor Sen
[April 2018] Hvis en lærer som er avskiltet fra 2025 blir satt til å undervise i det faget vedkommende er avskiltet i, eller i andre fag som læreren ikke har kompetanse i, hva slags lønn skal vedkommende da ha?
Forvirret lærer
SVAR: Dersom læreren har godkjent utdanning, så spiller det ingen rolle hvilke fag læreren settes til å undervise i. Kompetanselønnssystemet gjelder fortsatt, så vedkommende skal med andre ord, ha den lønnen som står i vedlegg 6 i hovedtariffavtalen (HTA]. Man deler således aldri opp lønnen til en godkjent lærer. Vedkommende skal ha sin lærerlønn i 100 prosent stilling, og så er det opp til arbeidsgiver hva læreren settes til å undervise i. Det som blir «problemet» etter hvert (etter 2025), er at arbeidsgiver i fagene norsk, matematikk og engelsk er nødt til å bruke dem som har 60 studiepoeng i disse tre fagene (30 på barnetrinnet]. I den ytterste konsekvens betyr det, at dersom bare én lærer på ungdomsskolen har 60 studiepoeng i norsk, så skal egentlig rektor sette denne læreren til å undervise alle klassene i norsk. Det gjenstår å se om det virkelig vil skje.
Gunnvor Sen
[Februar 2018] Jeg er kommunalt ansatt, og er under videreutdanning i spes.ped 2 for å kunne undervise elever med spesielle behov. Etter avsluttende eksamen vil jeg få 30 studiepoeng. Jeg har tidligere tatt 30 studiepoeng i spes.ped 1. Det vil si at jeg får 60 studiepoeng i spes.ped. til sammen. Hvordan kan jeg etter avsluttet eksamen søke om å få opprykk?
Adjunkt
SVAR: Lærerne har et kompetanselønnssystem, så du søker ikke om opprykk. Du leverer bare inn papirene til din arbeidsgiver som viser at du har tatt 60 studiepoeng utover de kravene som stilles i din nåværende stillingskode, og at du derved oppfyller kravene til å bli flyttet opp fra stillingskode 7962 adjunkt til stillingskode 7963 adjunkt med tilleggsutdanning. Vær dog oppmerksom på merknaden i vedlegg 6 i hovedtariffavtalen KS, som sier at hvis eksamen er avlagt i vårsemesteret, så skal innplassering i ny stillingskode skje med virkningstidspunkt 1. august, mens eksamen i høstsemesteret får virkningstidspunkt 1. januar. Du må derfor være forberedt på å måtte vente til 1. august før du får uttelling, med mindre du klarer å forhandle deg fram til et tidligere virkningstidspunkt.
Gunnvor Sen
[November 2017] Har man krav på ekstra lønn når man har fått flere studiepoeng? Jeg har fra før en bachelor, samt 60 studiepoeng fra PPU, og har fått lønn som adjunkt. Nå har jeg i vår fått 30 nye studiepoeng i engelsk, etter ønske fra skolen, og lurer på om jeg da har krav på litt mer lønn?
Medlem
SVAR: For å gå opp fra stillingskode «adjunkt» til stillingskode «adjunkt med tilleggsutdanning», så må du ha 300 studiepoeng. Adjunkt tilsvarer 240 studiepoeng. Med engelsk har du 270 studiepoeng og mangler fremdeles 30 på å bli flyttet opp. Derfor har du dessverre ikke automatisk rett til høyere lønn etter det sentralt bestemte kompetanselønnssystemet.
Noe annet er det at noen kommuner og fylkeskommuner har inngått lokale avtaler med sine fagforeninger om at x antall studiepoeng, utenom de som gir rett til innplassering i en stillingskode, utløser en fast tilleggslønn. Jeg har dessverre ingen oversikt over hvilke kommuner det gjelder, så du bør derfor forhøre deg med den hovedtillitsvalgte i din kommune eller fylkeskommune om det er inngått en slik avtale hos dere.
Gunnvor Sen
[September 2017] Jeg har tatt en bachelor i musikk og et årsstudium i norsk som til sammen kvalifiserer meg som adjunkt. Jeg underviser i flere fag på barneskolen. Har jeg rett på adjunktlønn i alle undervisningstimer? Jeg har nå to kontrakter med forskjellig lønnstrinn, og får lønn som ufaglært i de fagene jeg ikke har. Er dette riktig med tanke på at det er jeg som lager det pedagogiske opplegget for alle timene mine? En bekjent av meg gikk til advokat som sa at alle med pedagogisk bakgrunn som lager undervisningsopplegget skal lønnes etter utdanningen de har (her adjunkt). Advokaten sa også at en lærer med pedagogisk bakgrunn skal lønnes som ufaglært kun hvis noen andre har laget opplegget for timen.
Ny på skolen
SVAR: Den siste påstanden er slett ikke riktig. Og heller ikke din situasjon med to kontrakter, slik du beskriver i begynnelsen, er riktig. Enhver person med godkjent lærerutdanning skal lønnes etter den utdanningen hun eller han har, uansett hvilke fag vedkommende underviser i og uansett om «noen har forberedt» timen. Man skiller ikke en lærers stilling på den måten. Enten underviser du og skal ha betalt etter bestemmelsene i hovedtariffavtalen, eller så underviser du ikke. Dersom du ikke er godkjent som lærer ennå (ser ut som du mangler PPU?), så skal du likevel ha betalt som adjunkt. Det følger av vedlegg 6 i hovedtariffavtalen KS. Det betyr at du skal ha full adjunktlønn for alle dine undervisningstimer, uansett om du har faget og uansett om noen andre har forberedt timen. Du bør ta dette opp med rektor, for han skal ha kjennskap til dette. Ta gjerne med hovedtariffavtalen og vis rektor hva som står der i vedlegg 6. Du kan kreve etterbetalt i inntil tre år.
Gunnvor Sen
[Juni 2017] Jeg går til behandling én dag i uken, og er sykmeldt den dagen. Dette vil fortsette neste skoleår. Rektor sier at han vil legge alle mine undervisningstimer til de fire andre dagene i uken. Dette blir stress for meg, da jeg mister mye av den ubundne tiden. Kan han gjøre dette? Eller er det slik at når man er borte en dag, som jo er cirka 20 prosent, så skal man ha 20 prosent reduksjon i alle arbeidsoppgaver?
Lærer
SVAR: Du skal sykmeldes 20 prosent, altså i prosent, ikke i dager, selv om du i realiteten skal gå til behandling én fast dag i uken. Lærere må alltid sykmeldes i prosent, nettopp fordi arbeidstiden er så spesiell. Sykmeldt «en dag» går fint i andre yrker, men ikke i læreryrket, så du må bare snakke med din lege om det. Du skal da ha 80 prosent undervisning, og 80 prosent tilstedeværelse av full stilling. Rektor viser meget dårlig skjønn, som ønsker å presse all din undervisning inn på fire dager. Det er undervisningen som definerer stillingsstørrelsen til en lærer, så du ville fortsatt jobbet 100 prosent, dersom rektor hadde gjennomført dette.
I klartekst: Du skal ha 80 prosent undervisning, og den er det selvsagt greit å plassere på fire dager. Femte dag blir fri for undervisning. Når behandlingen avsluttes, og med det sykmeldingen, så skal du tilbake i 100 prosent stilling.
Gunnvor Sen
[Juni 2017] Jeg har nettopp gått av med alderspensjon, men er ønsket på skolen til å ta noen timer. Jeg er kjent med at dersom jeg jobber i det offentlige, blir jeg trukket tilsvarende i pensjon, med mindre jeg jobber for det som heter «pensjonistlønn». I år er pensjonistlønnen 196 kroner per time. Gjelder det for undervisning også?
Glad pensjonist
SVAR: Nei, for undervisningsarbeid skal en egen «pensjonistformel» brukes. Den er enkel og ser slik ut:
Timesats (i år 196 kroner) x 1400/Årsramme
En undervisningstime på 45 minutter på barnetrinnet gir med denne formelen 278 kroner.
196 x 1400/988 = 278
Dersom timen er på 60 minutter, blir timebetalingen 370 kroner. For å finne den summen, erstatter du årsramme 988 med 741. Barnetrinnet har bare disse årsrammene, mens ungdomsskolen og videregående har mange forskjellige årsrammer. De finner du bakerst i hovedtariffavtalen.
Gunnvor Sen
[April 2017] Er i en 80 prosent stilling. Må tilstedeværelsestiden fordeles på alle fem ukedagene, eller kan man legge den på fire dager uken dersom man bare har undervisningstimer fire dager i uken? Jeg skal ha ca. 24,5 timer i uken med tilstedeværelse og vil gjerne fordele disse timene på fire dager, slik at jeg får en hjemme-jobbedag, men rektor vil at jeg skal være på skolen hver dag.
Lærer
SVAR: I utgangspunktet har rektor styringsrett på tidspunkt for tilstedeværelsen, innenfor den tiden du er satt opp med, selvsagt. Når man har deltidsstilling, så har man dessverre ikke automatisk rett til å få komprimert tilstedeværelsen, slik at man får hele dager fri. Det er skolens behov som bestemmer, med mindre det er spesielle årsaker som gjør at den deltidsansatte jobber deltid, som for eksempel omsorgsarbeid, dårlig helse eller stress. Da er rektor pliktig til å tilrettelegge arbeidet så godt det lar seg gjøre, ifølge arbeidsmiljøloven kap. 4.
Dersom undervisningen din faktisk er lagt på kun fire dager, skulle det ikke være noe i veien for å gi deg den femte dagen fri. Noe annet ville egentlig bare bli litt pussig. Men du kan ikke kreve det. Dette er rett og slett noe du må forhandle med din rektor om, og du har anledning til å ha din tillitsvalgte med. Dersom det arbeidsplanteknisk lar seg gjøre og du har gode grunner, så er det god arbeidsgiverpolitikk å la den deltidsansatte få sitt ønske oppfylt og de fleste rektorer ville nok innvilget det. Men som sagt, du kan dessverre ikke kreve det, uten videre.
Gunnvor Sen
[April 2017] Jeg har akkurat fylt 62 år og har fått innvilget førtidspensjon uten AFP. Det jeg lurer på, er om man pleier å si opp jobben for å bli pensjonist, eller om det er automatikk i dette? Nå er det slik at jeg nok kommer til å jobbe litt innimellom for å spe på pensjonen, men da mer på en frivillig måte, ved å velge de jobbene som passer meg best hos samme arbeidsgiver. Hva for eksempel om jeg fikk forespørsel om jobb fra en annen arbeidsgiver. Står jeg da fritt til å ta den?
Pensjonist i arbeid
SVAR: Jeg vet ikke helt hva du mener med førtidspensjon, men antar du mener pensjon fra folketrygden, som man kan ta ut når man er 62 år? Hvis det er slik, så er du fremdeles fast tilsatt hos din arbeidsgiver, og da kan du selvsagt ikke slutte på dagen, med mindre din arbeidsgiver synes det er greit. Du må derfor si opp jobben på vanlig måte. Arbeidsgiver er nemlig ikke involvert i innvilgelsen av folketrygdpensjonen fra 62 år, i motsetning til AFP eller vanlig alderspensjon, så han vil ikke ha kjennskap til at du har dette, hvis ikke du har fortalt ham noe.
Ellers kan den som tar ut alderspensjon fra Folketrygden, fritt jobbe så mye man vil, både hos sin nåværende arbeidsgiver og hos andre arbeidsgivere.
Gunnvor Sen
[April 2017] Jeg har et spørsmål angående foreldremøte avviklet klokka 18.00 og utover. Har kontaktlærere rett på overtidsbetaling, eller regnes det som pålagt arbeidsoppgave som kontaktlærer?
Kontaktlærer
SVAR: Jeg kan ikke svare eksakt, da jeg ikke kjenner din arbeidsplan. Men jeg kan svare litt generelt: Dersom det i din arbeidsplan er ført opp x antall timer til foreldremøte og disse timene inngår i din årlige tilstedeværelsesplikt på 1150 timer, så er det i utgangspunktet ikke overtid. Men du har likevel krav på ekstra betaling, etter § 5 i hovedtariffavtalen, kap.1:
- Etter klokka 17.00: 26 kroner ekstra per time.
- Delt dagsverk, men bare dersom du har et opphold mellom din vanlige tilstedeværelse og møtet om kvelden (typisk: du er ferdig klokka 16.00 og møtet begynner klokka 18.00) og at arbeidsdagen på den måten strekker seg over ni timer eller mer. Da får du en timebetaling ekstra.
Med andre ord: delt dagsverk (en timelønn) + 26 kroner per time.
Eller: Du skal ha overtidstillegg, dersom arbeidsdagen blir ni timer eller mer. Overtidstillegget er 50 prosent i tillegg for hver time.
Dersom disse timene ikke står i din arbeidsplan, så taler mye for at det er det overtid. Timebetaling for overtidstimer som ikke er undervisning, regnes ut slik: Årslønn delt på 1850, pluss 50 prosent. Overtid kan pålegges når det er nødvendig.
Gunnvor Sen
[April 2017] Jeg ble ansatt som assistent i skolen i oktober. Jeg går som ufaglært assistent i 60 prosent. Jeg har nå trådt inn som vikar i 1. og 2. klasse for faglæreren, og jeg har hatt vanlige skoletimer i denne klassen. Har jeg krav på lønn som ufaglært lærer og ikke bare vanlig assistentlønn? Jeg ser på lønnsslippen min at jeg ikke har fått noe mer betalt. Jeg får ikke dette til å stemme. Den siste måneden har jeg jobbet hver torsdag og fredag fulle dager som lærer i 1. og 2. klasse. Burde ikke jeg da fått mye mer utbetalt?
Assistent
SVAR: Som lærer uten godkjent utdanning skal du lønnes etter en spesiell formell som gir høyere timepris for de timene du har som lærer enn som assistent. Jeg vet ikke hvor lang hver skoletime er på din skole, men det vanlige er jo 45 minutter eller 60 minutter. Formelen for betaling av vikartimer i undervisning ser slik ut:
Årslønn x 1400 x 100/Årsramme x 1697,5 x 112
Årsrammen på barneskolen (1.–7. klasse) er den samme for alle fag: 741 når det er 60 minutters timer og 988 når det er 45 minutters enheter. (På ungdomstrinnet og vgs er det mange forskjellige årsrammer i forhold til hvilket fag man underviser.)
Du skal minimum ha lønn som fagarbeider når du jobber som vikarlærer. Jeg vet jo ikke om du har noen lønnsansiennitet, men la oss gå ut ifra at du ikke har noen som helst ansiennitet. Da er begynnerlønn for fagarbeider kroner 326.300 i KS-området. (KS er hele landet, unntatt Oslo, som har egen tariffavtale. Bestemmelsene er likevel omtrent de samme.)
Da blir utregningen for en time undervisning, når timen er 60 minutter:
326.300 x 1400 x 100/741 x 1687,5 x 112 = 326,19 kroner
Hvis timen er på 45 minutter, blir timelønnen slik:
326.300 x 1400 x 100/988 x 1687,5 x 112 = 244,64 kroner
Du må finne ut hva som er din betaling per time som assistent. Det finner du ut ved å dele din nåværende årslønn på 1950. La oss si du har ingen ansiennitet, og ingen utdanning (fagbrev). Da er antakelig årslønnen din kroner 282.000. Pr. time blir det 144,64.
Du skal da ha utbetalt differansen mellom timelønn som lærer uten godkjent utdanning og din assistentlønn. Det betales, med andre ord, mye bedre for en undervisningstime enn for en assistenttime. Det er blant annet fordi det implisitt ligger at man har både for- og etterarbeid til en undervisningstime. Men for å unngå konflikter av typen «det er ikke forarbeid/etterarbeid til denne timen, derfor får du ikke ekstra betalt», så er det enighet mellom KS og lærerorganisasjonene om at alle vikartimer skal betales etter formelen, uavhengig om vikarlæreren har noe for- og etterarbeid. Dette gjelder uansett om læreren er godkjent lærer eller uten godkjenning. Hvis du har vært feil avlønnet, så kan du kreve etterbetaling i inntil tre år, så det gjør ingenting om du har fått feil lønn fram til nå.
Gunnvor Sen
[Mars 2017] Jeg fyller 55 år i april i år. Gjelder reduksjonen i undervisning fra 1. januar? Skal reduksjonen brukes til annet pedagogisk arbeid for skolen? Har jeg noen innflytelse på hva tiden skal brukes til?
Snart seniorlærer
SVAR: Reduksjonen gjelder fra skoleårets begynnelse. Det betyr fra 1. august. Siden du tar ut reduksjonen etter gammel avtale, gjelder det som sto før: «Årsrammereduksjonen innebærer en omfordeling av arbeidsoppgaver innenfor det ordinære årsverket. Den omfordelte tiden nyttes til pedagogisk arbeid og forutsettes å lette den enkelte lærers arbeidssituasjon.»
Siden det står at det forutsettes at det skal lette lærerens arbeidssituasjon, så kan du vel på en måte si at du har innflytelse på hva tiden skal brukes til. Det er nemlig bare du som kan definere hva som oppleves som en lettelse i din arbeidssituasjon.
Jeg vet jo ikke hvordan dette ble praktisert på din skole tidligere, men de fleste skolene lot læreren i fred, slik at hun eller han rett og slett bare hadde bedre tid til sitt for- og etterarbeid. Intensjonen bak avtalen er jo at seniorlærere skal holde ut lengre i skolen. Men så begynte det å komme flere og flere ambisiøse rektorer som fant ut at her må man benytte vedkommende til noe pedagogisk arbeid, som for eksempel å rydde bøker på biblioteket, lage tursti utendørs, forberede turnering og så videre. Dette opplevde mange lærere som en byrde og unnlot derfor å ta ut den reduserte tiden. Det er en av grunnene til at vi fikk den nye ordningen som sier at lærere over 60 år skal bruke tiden til for- og etterarbeid og faglig oppdatering, omtrent slik det ble praktisert de fleste steder. (For lærere mellom 57–60 år sies ingenting, men intensjonen ligger fremdeles der.)
Du bør vente og se om rektor bryr seg med å foreslå noe annet enn at du skal få bruke tiden selv. Da må du vurdere om du synes det er en lettelse. Opplever du det ikke som det, så må du si ifra. Rektor er pliktig til å foreslå noe som er en reell lettelse. Alternativet er at du sier nei til reduksjonen og fortsetter full undervisning, men da er intensjonen i avtalen rett og slett brutt.
Gunnvor Sen
[Mars 2017] Jeg har et medlem som er ansatt i 100 prosent stilling, men som kun har fått dekket stillingen opp med undervisning i 93 prosent av dette, populært kalt underdekning. Hun får nå vite at hun skal ta en vikartime timen før, og dette er helt vanlig prosedyre. Det er ikke snakk om noen 14 dagers frist med hensyn til å ta vikartimer. Dette er svært frustrerende for medlemmet mitt og jeg etterspør konkret hvilke regler som gjelder for dette. Kan arbeidsgiver pålegge en ansatt vikartime en time før timen? Når skal medlemmet ha ekstra betalt?
Tillitsvalgt
SVAR: Her må du slå opp i SFS 2213 (arbeidstidsavtalen) og se hva som står der. I punkt 5.2 (side 143 i den nyeste hovedtariffavtalen KS) står det i andre avsnitt, første setning at «oversikten skal også vise når undervisningstiden er lagt og regelmessige møter». Det betyr at alle lærere skal ha alle sine undervisningstimer på sin arbeidsplan.
Partene (KS og lærerorganisasjonene) er enige i at undertid (som du kaller underdekning) er greit, fordi det er vanskelig å treffe 100 prosent med undervisning. Men undertiden skal helst være under en time i gjennomsnitt per uke, det vil si under 38 timer per år. (Vi har 38 skoleuker med elevene.) Partene er også innforstått med at slik undertid kan regnes sammen på årsbasis, slik at man vet hvor mange timer det utgjør. Denne læreren her vil jo få svært mye undertid, og det er egentlig ansett for å være dårlig timeplanlegging. Det er ikke hjemmel for å la undertiden «flyte». Det betyr at hver eneste undertime skal ligge på arbeidsplanen, for eksempel hver onsdag i tredje time. Dersom man ikke trenger vikar akkurat den timen, er den timen likevel ferdig, som om hun har tatt den.
Med andre ord: Nei, det er ikke akseptabelt at hun er nødt til å ta vikartimer på sparket, med henvisning til hennes undertid. Hun skal ha en like forutsigbar arbeidsplan som alle andre, det vil si alle lærere skal ha en forutsigbar arbeidsplan. Det var jo en av grunnene til at arbeidstidsavtalen i sin tid ble innført. Arbeidsplanen skal vise hva læreren gjør hele dagen, hver dag. Ingen av hennes timer, innenfor hennes 100 prosent stilling, skal «flyte.»
Det finnes ellers ingen frister på 14 dager når det gjelder vikartimer. Her blander du nok med at det daglige start- og sluttidspunkt kan endres med 14 dagers varsel (står også i punkt 5.2). Men det gjelder bare start og slutt, og har ingenting med vikartimer å gjøre.
Når det gjelder vanlige vikartimer, så kan alle lærere pålegges overtid, dersom det er nødvendig. Det betyr at du kan pålegges en vikartime på sparket, men da skal du betales for den timen etter formelen side 30 i hovedtariffavtalen, pluss 50 prosent overtid. Se ellers arbeidsrettsdom avsagt 1. november 2016 om overtidsgodtgjøring for undervisningspersonale.
Gunnvor Sen
[Februar 2017] Jeg har et medlem som underviser noen timer i uken i særskilt norskopplæring (SNO). Dette er et fag hvor elever med fremmedspråklig bakgrunn tas ut av norskundervisningen, inntil de er «friskmeldt» for sine norskspråklige mangler. Rektor hevder at SNO ikke skal plasseres i årsrammen for norskfaget, noe jeg finner litt underlig, i og med at det både er norskopplæring, og at det faktisk er en direkte erstatning for norskfaget.
Arbeidsplasstillitsvalgt
SVAR: Det enkleste er kanskje å be rektor fortelle deg hvor hun eller han har hjemmel for å oppfatte norsk 2/særskilt norskopplæring som «ikke-norsk», og som derfor ikke skal ha årsramme som norsk. Det finner rektor selvsagt ikke. All norskundervisning er norskundervisning. Hvis rektor ikke gir seg, så må du kople den hovedtillitsvalgte inn. Hovedtillitsvalgt kan ta det opp med kommunen. Da løser det seg sikkert.
Gunnvor Sen
[Februar 2017] Er det slik at rektor kan pålegge en arbeidstaker ekstra oppgaver, som for eksempel funksjon som fagansvarlig, når man står i 100 prosent stilling? Rektors begrunnelse er at det kan pålegges på lik linje som kontaktlæreransvar.
Lærer
SVAR: Nei, det finnes ingen hjemmel som pålegger en lærer å ta på seg et funksjonsansvar. Funksjonen som kontaktlærer er et unntak, fordi det er lovpålagt (opplæringsloven) at elevene skal ha kontaktlærer. Jeg kjenner ikke til at det foreligger et lovpålegg om å ha fagansvarlig. Jeg går også ut fra at du ikke ble tillagt denne oppgaven i din arbeidskontrakt, da du ble ansatt. Du bør derfor spørre rektor om hvilken hjemmel hun eller han har for å si at denne funksjonen kommer på lik linje med kontaktlæreransvaret. Det vanlige er at slike funksjoner lyses ut blant personalet. Melder ingen seg, kan det jo tyde på at lærerne enten ikke mener dette er nødvendig å ha, eller at tilbudet er for dårlig (når det gjelder lønn eller tidsbruk). Dersom rektor likevel mener at det er viktig å ha denne funksjonen, så må hun eller han forbedre tilbudet, slik at noen biter på.
Gunnvor Sen
[Desember 2016] Finnes det noe skriv om hvor mye felles møtetid vi kan pålegges på planleggingsdager og bunden møtetimer. Vi bruker nesten alle planleggingsdager og møtetimer til fellesmøter og klasselæreråd.
Hilsen oppgitt lærer
SVAR: Alle skoler i KS-området har en fast tilstedeværelsestid, som inkluderer undervisning. Og hva kan tiden utenom undervisning brukes til? Det går fram av arbeidstidsavtalen punkt 5.1. Der står det blant annet: «Det skal tas utgangspunkt i skolens og lærerens behov – herunder tid til for- og etterarbeid og de fysiske arbeidsforholdene på skolen. Arbeidstiden på skolen benyttes først og fremst til undervisning, annet elevrettet arbeid, for- og etterarbeid og faglig ajourføring både individuelt og i samarbeid med kolleger i team, avdelinger, grupper e.l., samt kontakt med foresatte og samarbeidsinstanser.
Skolens ledelse har et ansvar for å legge forholdene til rette for samarbeidet. Det overordnede målet er å sikre kvalitet i undervisningen. Godt samarbeid mellom skoleleder og tillitsvalgt er en forutsetning for å få dette til.» (Mine uthevinger)
Hva man skal fylle tiden med er derfor ikke opp til rektor alene, men skal drøftes med de tillitsvalgte. Ikke i detalj, men de store linjene. På den måten får rektor med seg lærerne (gjennom enighet med de tillitsvalgte) om at tiden brukes slik og slik, og man unngår den misnøyen som dere har. Rektor kan ikke i et demokratisk system være diktator. Dessuten står det helt klart at «arbeidstiden på skolen benyttes» og det er da å forstå som en «skal-betegnelse», med mindre rektor og de tillitsvalgte blir enige om noe annet. Jeg vil råde deg til å ta det opp med rektor med en gang. Det er lurt å alliere seg med de andre tillitsvalgte. Sammen står dere sterkere. Ta med arbeidstidsavtalen og vis hva som står der. Rektor er sikkert ikke en diktator, men mest sannsynlig blendet av muligheten til å utøve sin styringsrett, uten å tenke over at det faktisk fins både lover og (i dette tilfelle) avtaler som begrenser styringsretten.
Gunnvor Sen
[November 2016] Jeg er født i 1961. Det betyr vel at jeg kan velge seniortiltak etter gammel SFS 2213, det vil si reduksjon i undervisning med 5,8 prosent det året jeg fyller 55 år? Jeg må innrømme at dette ikke har vært i mine tanker. Er det skolens oppgave å informere meg om dette? Dersom jeg velger gammel ordning hva da med tiden frem til sommeren som jeg jo jobbet 100 prosent. Blir dette kompensert for? Er det andre forhold ved ny eller gammel ordning som jeg ikke tenker på? På papiret ser vel den gamle bedre ut. Den starter jo ved 55 år. Prosenten på 5,8 mot 6 prosent ved 57 år er jo ikke stor. Har hørt noe om at skolen kan disponere meg til annet arbeide med den gamle ordningen og ikke den nye. Stemmer det? Hva med vikartimer ved seniortiltak eller livsfasetiltak. Jeg tenker da på overtidsgodtgjørelsen. Er det slik at man ikke får utbetalt overtid før de 6 prosentene/5,8 prosentene er dekket inn?
Arbeidsplasstillitsvalgt
SVAR: Du får dessverre ikke kompensasjon for tid du ikke har brukt på «livsfasetiltak» (som det nå heter). Det står dessverre heller ikke noen steder at skolen er pliktig til å opplyse om denne ordningen, selv om jeg mener at en god arbeidsgiver ville ha spurt de aktuelle ansatte om hva de ønsket. Men det er dessverre ikke forbudt å være en dårlig arbeidsgiver, for å si det sånn.
Når det gjelder hva du skal velge, gammel versus ny ordning, så kommer det an på hvordan din skole praktiserer dette. I den gamle ordningen stod det at «den omfordelte tiden nyttes til pedagogisk arbeid og forutsettes å lette den enkeltes lærers arbeidssituasjon.» Dette tolket de fleste arbeidsgivere slik at læreren fikk denne tiden til egen disposisjon og dermed fikk bedre tid til eget for- og etterarbeid. Med andre ord, det «lettet» hans arbeidssituasjon. Dessverre var det flere og flere rektorer som fikk ideer om at læreren kunne settes til annet pedagogisk arbeid, som for eksempel jobbe på biblioteket, lage rebusløyper, rydde bøker på arbeidsrommet og så videre. Noen lærere valgte da heller å ha undervisning. Selv om det ble uttrykkelig påpekt at tiltaket skulle lette lærerens arbeidssituasjon og at den definisjonen var det bare læreren selv som kunne gjøre, så førte det noen steder til mye bråk og konflikter.
Det er bakgrunnen for at bestemmelsen fikk en ny ordlyd. Den sier at «lærere over 60 år disponerer den frigjorte tiden til for- og etterarbeid og faglig à jour-føring på skolen, dersom man ikke blir enige om noe annet.». Det står ingenting om hva tiden for de over 57 år skal brukes til. Men intensjonen i hele ordningen er jo å gjøre det lettere for læreren å stå i full jobb, så det vil være mot intensjonen å finne på alskens tøysete oppgaver i den nedsatte tiden. Med andre ord, hvordan behandlet din skole sine seniorlærere i den gamle ordningen?
Når det gjelder overtid, så er lærerorganisasjonenes holdning at en lærer med nedsatt undervisningstid pga. livsfasetiltak, kontaktlærerfunksjon, tillitsvalgt eller annet, har full stilling. Dersom han da blir pålagt å ta vikartimer, blir det overtid. Noen arbeidsgivere har vært uenige i dette. De sammenligner med dem som har deltidsjobb. De får jo ikke overtidsbetalt for vikartimer før de bikker 100 prosent undervisning. Det er helt riktig for deltidsarbeidende, men ikke for lærere i full stilling, mener vi. Disse «noen arbeidsgivere» har stort sett holdt hus i Østfold fylkeskommune, men det er klart at slikt sprer seg, så kanskje det har vært praktisert slik i din fylkeskommune også? I alle fall, organisasjonene har sett seg nødt til å gå til rettssak pga. dette, og den foregår i skrivende stund. Det er Utdanningsforbundet som fører den, mens de andre organisasjonene har «erklært partshjelp», som det heter. Da får vi se hva retten sier, så får vi rette oss etter det.
SL mener forøvrig at lærere som har fått nedsatt undervisningstid for å holde ut i jobben, bør være forsiktig med å ta vikartimer. Det strider jo mot hele intensjonen bak ordningen og man møter, på en måte, seg selv i døren. KS kan hevde at det ikke ser ut som at lærerne trenger den nedsatte tiden. «De tar jo bare vikartimer likevel». Men blir senioren pålagt å ta en vikartime, så skulle det bare mangle at det ikke betales ut overtid, mener SL.
Gunnvor Sen
[September 2016] Et av mine medlemmer, som er musikklærer, har tatt videreutdanning i aspirantkorpsdirigering med 30 studiepoeng. Hvis han får godkjent denne utdanningen, har han nok studiepoeng til å bli adjunkt med tilleggsutdanning. Nå er saken den at etter nye regler fra 2014 (HTA-vedlegg 6) har det skjedd endringer i uttelling for videreutdanning. Videreutdanning må være relevant for det skoleslaget det undervises i, og være med i læreplanen for vedkommende skoleslag. Han har ikke spurt rektor om det var greit at han tok faget aspirantkorpsdirigering som en del av utdanningen sin, og rektor har også anbefalt ham å ta andre relevante undervisningsfag i graden sin, knyttet til skolens behov. Det er kommunen som mener at det siste faget til mitt medlem ikke er relevant for opprykket, og rektor er også sterkt i tvil. Det blir til slutt opp til rektor å avgjøre. Hva mener SL om dette?
Hilsen tillitsvalgt
SVAR: Her er det snakk om en musikklærer. Hans utdanning i aspirantkorpsdirigering er høyst, høyst relevant. Det er nemlig slik at teksten i vedlegg 6 ikke skal tolkes helt bokstavelig. Da denne endringen kom i 2014, ble partene nemlig enige om at andre fag også ville telle, dersom de kunne anses som relevante. Og som sagt, for en musikklærer er det, etter mine begreper, udiskutabelt at kunnskap om dirigering er relevant. Det ville nok stille seg annerledes dersom det gjaldt en annen type lærer, for eksempel en gymlærer. Se ellers rundskriv 5-2014 fra KS som omhandler oppgjøret i 2014. Jeg har tatt kopi av den aktuelle passasjen og framhevet det som vil gjelde i ditt medlems tilfelle.
Fra KS-rundskriv B-5/2014: «Bestemmelsen om videreutdanning er endret. Det vil ikke lenger være slik at det gis automatisk uttelling for videreutdanning for lærer/adjunkt/lektor. Det er nå en forutsetning at tilleggsutdanningen er i fag som er med i læreplanen i vedkommende skoleslag. KS anbefaler at endringen i bestemmelsen ikke gjøres gjeldende for lærere som allerede er i gang med videreutdanning, men at den trer i kraft for de lærere som starter videreutdanningen etter 1.8.2014: «Det vil fremdeles være naturlig å få uttelling for videreutdanning i andre undervisningsrelaterte fag dersom disse anses som relevante, selv om disse ikke er med i læreplanen i vedkommende skoleslag.»
Gunnvor Sen
[September 2016] Eg og fleire med meg har nedsett ein time for veka grunna alder. Kan leiinga be deg om, eller pålegge deg, å vera vikar i denne timen? Eller kan du nekta? Me får lønn med overtid, men dei fleste ønskjer ikkje å måtta ta desse vikartimane.
Trøtt lærar
SVAR: Arbeidsgjevar kan diverre pålegge overtid, dersom det er nødvendig. Du og dei andre lærarane kan difor ikkje nekte å ta overtidstimar, utan at det er helsemessige eller vektige sosiale grunnar, jfr. arbeidsmiljølova § 10-6, punkt 10. Noko anna er det at det strir mot intensjonen i seniortiltaket å pålegge ein senior overtid. Dei får jo redusert undervisning nettopp fordi dei skal halde ut i jobben og då er ein jo like langt dersom rektor pålegg deg vikartime.
Ein smidig rektor/inspektør/avdelingsleiar gir berre vikartimar til dei lærarane som er interesserte i vikartimar (ofte unge, som treng litt ekstra pengar). Det kan vera eit passande tema på eit medbestemmelsesmøte å ta opp dette.
Eg veit ikkje kor stor skole du jobbar på, så kanskje det ikkje er unge lærarar eller andre som er interesserte i vikartimar? Dersom det verkeleg er eit problem, så må rektor og dei tillitsvalte finne ei løysing. Det er utriveleg for arbeidsmiljøet, dersom rektor stadig må pålegge nokon vikartime mot deira vilje. I mi tid som lærar (i ungdomsskule), sa vi nei med lidande uttrykk (og vi var ikkje senior, men «vanleg» lærar), «har ikkje tid, kan du ikkje spørja ein annan?» Så gjorde inspektøren det, og fiksa det som oftast. Eller han kom tilbake og sa mildt fortvila: «Det er ikkje nokon andre som kan ta timen, og det er heilt krise». Jaja, då måtte vi jo berre ta timen. Men då eg var heilt fersk lærar, så spurde faktisk inspektøren ved byrjinga av skuleåret om kven som var interessert i vikartimar, for då skulle dei få spørsmålet først. Så han hadde oversikt og visste kven han skulle spørja. Kanskje den beste metoden i dag også?
Gunnvor Sen
[August 2016] Har rektor virkelig rett til å tvinge meg til å være kontaktlærer?
Frustrert lærer
SVAR: Ja, det ligger innenfor rektors styringsrett å bestemme dette. Det står i opplæringsloven at alle klasser/grupper skal ha kontaktlærer. Dersom ingen vil være kontaktlærer, sier det seg selv at rektor er nødt til å utnevne noen. Det vanligste er vel at hun eller han gir denne funksjonen til noen som ønsker det. Går ikke det, så må rektor pålegge andre lærere å ta denne jobben. Hvis det er få på din skole som ønsker å være kontaktlærer, så anbefaler jeg deg å be din tillitsvalgte ta det opp som sak på et medbestemmelsesmøte. Hvorfor er det slik, og hva kan man kan gjøre for å bedre forholdene?
Gunnvor Sen
[Juni 2016] Er det riktig at skolen kan la være å utbetale overtidslønn på våre vikartimer når det er i bunden arbeidstid? Er dette en avtale som gjelder for alle fylker og kommuner? Ekstra jobb er uansett en belastning og planlegging må gjøres på annen tid på døgnet. Jeg er klar over at vi kan takke nei, men en ønsker jo å hjelpe til for å få til det beste for elever og skolen.
Plasstillitsvalgt
SVAR: Nei, dette er i strid med både avtaleverket og rettspraksis. Det finnes ingen hjemmel som sier at man ikke skal ha overtid, dersom man settes til å ta en vikartime i sin tilstedeværelsestid (bunden tid). Som du sier, det man skulle gjort i den tida, må du ta igjen etter arbeidsdagen er over, så du må faktisk jobbe reell overtid i etterkant.
Dessuten sier SFS 2213 (punkt 5.2, siste avsnitt) klart ifra om at timer som pålegges utenom oppsatt plan, utløser overtid. Det har ingen betydning om det er frivillig overtid. Det finnes rettspraksis (Furuseth-dommen) som sier at dersom arbeidsgiver vet at det utføres overtid, så skal det betales ut overtid. Det spiller ingen rolle om overtiden er frivillig eller utføres på initiativ fra arbeidstaker. Så strengt er det. Det betyr at du skal ha vanlig timebetaling for en undervisningstime, regnet etter den berømte formelen i § 12.4, Kap. 1 side 30 i Hovedtariffavtalen KS, pluss 50 prosent overtid. Timene kan avspaseres etter avtale mellom lærer og rektor, time for time (det vil si en time undervisning mot en time undervisning), mens overtidstillegget alltid skal utbetales. Det siste i henhold til arbeidsmiljøloven.
Gunnvor Sen
[Mai 2016] I vår kommune har vi et medlem som har vært sykmeldt en periode og nå skal tilbake i cirka halv stilling. Han ønsker å ta reduksjonen i form av nedsatt undervisning og nedsatt fellestid tilsvarende det han skal ha mindre med delvis sykmelding. Rektor sier at han kutter i fellestiden og ikke undervisningstiden, han henviser her til sin styringsrett. Dette er riv ruskende galt, men hva kan vi henvise til i diskusjon med rektor? Jeg og plasstillitsvalgte trenger litt hjelp med hjemler.
Hovedtillitsvalgt
SVAR: Du har selvsagt helt rett. Dersom han for eksempel er 45 prosent sykmeldt og skal jobbe 55 prosent, så er stillingsstørrelsen 55 prosent og han skal ha tilstedeværelse 55 prosent av full tilstedeværelse. Men det er jo ikke slik at man kan fylle hele tilstedeværelsen kun med undervisning. Man underviser selvsagt 55 prosent av full undervisningsstilling. Og her kan ikke rektor bruke noen som helst styringsrett. Det kan sammenlignes med en deltidsansatt. Stillingsstørrelsen regnes ut fra hvor mange timer man underviser i forhold til full undervisning. Litt vanskelig å forklare tydelig på papiret ser jeg, men du skjønner sikkert hva jeg mener. Lærerne har sine årsrammer og de har ikke rektor styringsrett på, annet enn at han kan bestemme hvilke fag du skal ha, selvsagt. Men ikke antall timer. Der er han bundet av årsrammene som står bakerst i hovedtariffavtalen. Og 55 prosent stilling betyr undervisning i 55 prosent i forhold til årsrammene.
Gunnvor Sen
[Mars 2016] Skal assistenter, ungdomsarbeidere og ufaglærte lærere lønnes likt (når de er alene i undervisningen) etter stillingskoden fagarbeider?
Plasstillitsvalgt
SVAR: Ja, du kan slå opp i vedlegg 6 i hovedtariffavtalen KS og se under kode 7960, «lærer uten godkjent utdanning» (side 107). Siste setning lyder slik: «Andre uten godkjent utdanning som tilsettes i undervisningsstilling, innplasseres i kode 7960 og avlønnes minimum som fagarbeider.» Husk at når de tar vikartimer, skal de avlønnes etter formelen for vikarer som står i kap. 1 punkt 12.4, slik at betaling for en undervisningstime vil bli mye høyere enn en vanlig assistenttime. Her syndes det mye, men du som er tillitsvalgt må passe på at de får rett betaling. Man kan ikke forvente at folk som tar vikartimer er kjent med tariffavtalen.
Gunnvor Sen
[Mars 2016] På min skole brukes assistenter til å ta undervisningstimer når lærere har fravær. Det viser seg at det ikke er klare retningslinjer for når assistentene får utbetalt lærerlønn og når de omdisponeres eller styres til andre oppgaver innenfor assistentstillingen. Assistentene får lærerlønn hvis merkantilt personale eller rektor synes assistenten har hatt en lærertime. Finnes det noe klart regelverk for når lærertimene slår inn for assistentene? Jeg tenker at når assistenten blir satt inn for lærer som har fravær, så skal personen ha lærerlønn. Så enkelt, og for noen, så vanskelig.
Plasstillitsvalgt
Hovedtariffavtalen, side 30.
SVAR: Du har helt rett, så enkelt er det! Man kan ikke skille noen timer ut som «ikke lærertimer», mens andre, etter vurdering, er «lærertimer». Det ville i sin ytterste konsekvens føre til at du og andre lærere, i en time dere ikke hadde verken undervisning eller pålagt møte, kunne bli satt til å gå i en klasse som mangler lærer, men «det er ikke undervisning, altså», så du får ikke betalt noe i det hele tatt. For du har jo allerede lønn for å være til stede. Det kunne bli mange billige vikartimer, det, utført av lærere! Samme prinsipp gjelder for assistenter. Enten er det undervisning, eller så har elevene friminutt. At undervisningen utføres av en assistent, er jo helt lovlig. Men da skal de ha betalt etter den berømte formelen på side 30 i hovedtariffavtalen. Det betyr at dersom en assistent må gå inn til en klasse, fordi de mangler sin lærer, så skal de ha betalt som «lærer uten godkjent utdanning», (og etter formelen).
Gunnvor Sen
[Februar 2016] Et av mine medlemmer er fagarbeider her på skolen. Han er en veldig dyktig person som har kunnskap om mye. Han har blant annet snekkerbakgrunn. Vedkommende er satt opp som karakteransvarlig i valgfagene produksjon av varer og tjenester og arbeidslivsfag. Skolen har innsett at dette er feil og har sagt seg villig til å bidra med etterutdanning. Hva vil være tilstrekkelig utdanning for at han kan undervise i disse fagene og bli fast ansatt? Holder det med PPU? Eller finnes det andre kurs eller veier å ta?
Plasstillitsvalgt
SVAR: Jeg forstår det slik at vedkommende er fagarbeider, det vil si at han har et fagbrev, og ingenting mer, bortsett fra eventuell praksis som snekker? Da er han egentlig ikke kvalifisert for å bli tatt opp på PPU. PPU er nemlig den pedagogiske utdanningen som kreves av en fagperson for å bli fast tilsatt som lærer. Med fagperson menes at man må ha høyere utdanning og tilstrekkelige studiepoeng. (For yrkesfaglærere: fagbrev, fire års praksis og toårig yrkesteoretisk utdanning). For å bli tatt opp på PPU, må han derfor ha fag fra universitet eller høgskole som grunnlag, minst 180 studiepoeng. Da blir han adjunkt når han er ferdig med PPU og kan tilsettes i hele skoleverket. Eller så kan han bygge på det fagbrevet han har nå. Da må han ha minst fire år praksis i faget og ta to år yrkesteoretisk utdanning (fagskole). Deretter kan han ta PPU og bli yrkesfaglærer. Han kan også tilsettes i ungdomsskolen. Legg merke til at fra 1. januar 2014, så kan man i hele skoleverket tilsette folk «fast på vilkår» (§ 10-6 a i opplæringsloven). Det betyr at dersom det ikke er andre formelt kvalifiserte søkere til en stilling, så kan skolen tilsette en ukvalifisert på vilkår av at han fullfører sin utdanning innen en viss tid, som skal avtales mellom rektor og den tilsatte. Det kan jo være en løsning, og en fullt lovlig løsning, for denne personen, dersom skolen ønsker å beholde ham. Men stillingen må lyses ut. De kan ikke uten videre tilsette ham i en fast stilling, uten først å lyse stillingen ut. Det vil være lovstridig.
Gunnvor Sen
[Februar 2016] Får man betalt etter utdanning, uansett fag man er vikar i? Jeg har hatt vikartimer i fag som KRLE og norsk. Jeg har ikke undervisningskompetanse i noen av de fagene. Skal jeg da lønnes som ufaglært?
Lektor i engelsk
SVAR: Som godkjent lærer skal du ha lønn etter din utdanning, uavhengig av hva du underviser i. Selv om Stortinget har innført nye krav til kompetanse for å få lov til å undervise i et fag, så har det ingen betydning for lønnen. Lønn er en forhandlingssak mellom partene (her: KS og organisasjonene) og er heldigvis ikke politisk styrt. Lærerne har fremdeles sitt kompetanselønnssystem, noe som betyr at en lærer skal lønnes etter den utdanning han eller hun har, uavhengig hva han eller hun underviser i.
Gunnvor Sen
[Desember 2015] Har noen spørsmål rundt assistent og fagarbeider sine roller i forhold til undervisning. Kan en lærer planlegge undervisning og skolen så sette inn assistent eller fagarbeider til å utføre jobben? Hvis det er slik at de kan utføre arbeid som er ferdig planlagt, hvor mange timer kan utføres ut fra en times planlegging av lærer, som assistent eller fagarbeider gjennomfører.
Plasstillitsvalgt
SVAR: Nei, en lærer planlegger i utgangspunktet bare sine egne timer. Det finnes nemlig ingen tariffbestemmelse som sier at en lærer kan pålegges å planlegge undervisning, mens noen andre − eller hvem som helst − skal ta timen.
Dersom en lærer skal ha planlagt fravær fra sin undervisning, for eksempel for å gå på kurs, er heller ikke læreren pliktig til å planlegge timen for vikaren, selv om jeg vet at mange gjør det likevel. Men da er det frivillig. Det eneste man i et slikt tilfelle selvsagt er pliktig til, er å opplyse vikaren hva man holder på med, så planlegger og bestemmer vikaren selv hva han vil gjøre. Selvsagt vil mange lærere si til vikaren hva han vil at elevene skal få gjennomgå, men som sagt, det gjør han frivillig. Ofte gjør han jo det for å spare seg selv for å ta igjen arbeid i ettertid.
Tilbake til spørsmålet: Det ligger ikke innenfor lærerens arbeidsplikt å planlegge timer for andre lærere (inkludert lærere uten godkjent utdanning, slik som assistenter/fagarbeidere).
Gunnvor Sen
[Desember 2015] Jeg jobber på en skole der vi bare er tre medlemmer i SL, resten er medlemmer av Utdanningsforbundet. Hvilke rettigheter har vi med tanke på tillitsvalgt? Skal vi ha det? Har i så fall hovedtillitsvalgt rett på nedsatt undervisningstid, lønnstillegg og møter med rektor sammen med hovedtillitsvalgte fra Utdanningsforbundet? Eller er det slik at kun den tillitsvalgte fra det største forbundet har krav på dette?
Hilsen ny i SL
SVAR: Reglene i hovedavtalen er slik at for å bli anerkjent som arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) på en skole, må man ha minimum to medlemmer. Det kravet fyller dere på din skole. Når dere har bestemt hvem av dere som vil være tillitsvalgt, så leverer dere inn skriftlig melding til rektor om hvem det er. En tillitsvalgt fra SL har akkurat de samme rettigheter som den tillitsvalgte for Utdanningsforbundet, og det bør rektor vite. Men dessverre er det mange rektorer som nok ikke har særlig kunnskap om det, så for sikkerhets skyld kan dere legge det til i meldingen.
Jeg foreslår at dere kan skrive noe slikt som: Til rektor ved x skole. NN er fra nå av plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund på x skole. Etter hovedavtalen i KS medfører det samme rettigheter for henne som for den tillitsvalgte fra Utdanningsforbundet. Med hilsen NN, ATV for Skolenes landsforbund ved x skole.
Når det gjelder hovedtillitsvalgt (HTV), så har dere ikke krav på det, før det er minst en skole til i kommunen som har en arbeidsplasstillitsvalgt. Hvis dere klarer å få det, så velger dere bare en til å være HTV. Den hovedtillitsvalgte jobber i forhold til kommunen og deltar på møter der. Siden SL ikke har en hovedtillitsvalgt i din kommune, kan dere kontakte kommunen og spørre om SLs ATV kan få lov til å delta på møtene som omhandler skolesaker likevel, som observatør. Det er nemlig fullt tillatt for kommunen å si ja til en slik forespørsel, men SL kan ikke kreve det. Uansett vil dere ha krav på å få egen informasjon om alt som angår skolen i kommunen, inkludert sakspapirer til slike møter på kommunenivå. Etter hovedavtalen er det bare den som er hovedtillitsvalgt som har rett på fast frikjøp for å være tillitsvalgt, mens det er kommunen selv som bestemmer om de tillitsvalgte på skolene også skal få litt fast frikjøp. Du må derfor forhøre deg om hvilken ordning for de plasstillitsvalgte som finnes i din kommune. Hvis det finnes en ordning overhodet, så skal selvsagt SL likebehandles. Tillitsvalgte har ellers rett til permisjon med lønn for alt arbeid som må utføres i rollen som tillitsvalgt. Se hovedavtalen del B § 3−4.
Når det gjelder lønnstillegg for tillitsvalgte, er det noe man kan forhandle fram i lokale lønnsforhandlinger.
Gunnvor Sen
[Oktober 2015] Et medlem på jobben har fått ammefri en time hver dag, men har likevel full timeplan, det vil si undervisningstid. Hun har, med andre ord, fått redusert sin pliktige tilstedeværelse, men ikke arbeidsmengden. Dette kan vel ikke være riktig? Hvor kan jeg finne bestemmelser om dette?
Arbeidsplasstillitsvalgt
SVAR: Nei, det er ikke riktig og bestemmelsene finner du både i arbeidsmiljøloven (AML) og i hovedtariffavtalen (HTA). Når rektor gjør det på den måten, så blir den som ammer forskjellsbehandlet i forhold til de andre lærerne fordi hun er kvinne og må ha ammefri. Hun får dermed mer å gjøre, fordi hun må ta igjen det som ellers skulle vært gjort i den tiden. Det strider mot AML § 13.1, punkt 4 som sier at likestillingsloven gjelder ved diskriminering av kjønn.
Selve loven om ammefri finner du i AML § 12–8 og den lyder slik: «Kvinne som ammer sitt barn kan kreve den fri hun av den grunn trenger. Fritiden kan for eksempel tas ut i minst en halv time to ganger daglig eller som redusert arbeidstid med inntil én time hver dag».
Min kommentar: Det er barnets behov for å bli ammet og kvinnens behov for å amme som skal avgjøre tidspunktet for ammefri i løpet av arbeidsdagen. Ammende kvinne i skoleverket kan derfor ikke pålegges å ta ut sin ammefri kun utenfor undervisningstid dersom barnets og kvinnes behov tilsier at amming skal foretas innenfor denne delen av arbeidstiden. I KS har vi forhandlet fram at man kan gis fri med lønn inntil to timer pr. arbeidsdag, dersom man er i full stilling, ikke bare en time, slik ditt medlem har.
Bestemmelsen finner du i Hovedtariffavtalen på side 24, Kap. 1, § 8.3.4: «Arbeidstaker kan gis fri med lønn i inntil to timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn.» Hun kan faktisk også ta lenger fri ifølge AML, men da blir det uten lønn, bare for å ha det klart.
Arbeidsmiljøloven eller hovedtariffavtalen legger ellers ingen begrensinger for hvor lenge ammende kvinne har krav på ammefri. Dersom kvinnen krever ammefri etter at barnet har fylt ni måneder sier KS i sin veiledning at arbeidsgiver kan be om bekreftelse fra lege eller helsestasjon på at amming rent faktisk fortsatt foregår. Det kan imidlertid ikke foretas noen prøving av om amming er til barnets fordel, eller om det av andre årsaker er nødvendig at barnet ammes. Det er, med andre ord, i slike tilfeller kvinnens amming, ikke barnets behov for amming, som skal dokumenteres.
Gunnvor Sen
[Oktober 2015] Jeg er medlem og har et par spørsmål om lærerlønn, som jeg håper du kan svare på. Jeg har fireårig universitetsutdanning fra Polen i skandinavisk språk og litteratur, godkjent av NOKUT som likestilt med 240 poeng i Norge. Dessuten tar jeg siste semesteret i master i nordisk språk og har cirka fire års undervisningserfaring fra Norge. I det siste har jeg hørt masse skrekkhistorier om at jeg faktisk kommer til å få lønn som ufaglært hvis jeg begynner å jobbe rett etter master og uten PPU, til tross for flere års erfaring. Stemmer dette? Er kravene de samme både for lærere som jobber på grunn- og videregående skole, og de som jobber i voksenopplæringen?
Snart lærer
SVAR: Dersom du ikke tar PPU, så er det helt riktig at stillingskoden din blir «lærer uten godkjent utdanning». Du må ha PPU for å bli godkjent, og bare godkjente lærere kan tilsettes fast. Det er tariffbestemt at «tilsatte i undervisningsstilling uten pedagogisk utdanning, men som fyller de faglige kravene til utdanning og har fag som er med i læreplanen i vedkommende skoleslag … får minstelønn som om vedkommende hadde fullført utdanningen i sin helhet.» Det betyr at du med ferdig masterutdanning og norsk som fag, får lønn som lektor. Dette gjelder i KS-området. KS omfatter alle kommuner i Norge, unntatt Oslo, men Oslo har lignende bestemmelser i sin tariffavtale.
Dersom du søker jobb i voksenopplæringen, så trenger du ikke PPU for å få fast stilling, da det i opplæringslovens forskrifter er gjort et unntak som lyder slik: «Til opplæring av vaksne etter opplæringslova kapittel 4A kan det også tilsetjast personar utan formell pedagogisk kompetanse etter første ledd. Føresetnaden er at vedkommande har vesentleg erfaring med opplæring av vaksne og er eigna til undervisning av vaksne.»
Jeg vil likevel råde deg til å ta det ekstra året med PPU, så slipper du mye krøll. Du vil også få høyere lønn når du har fullført PPU, fordi du da blir lektor med tilleggsutdanning. Begynnerlønnen i KS for lektor med tilleggsutdanning er i øyeblikket, uten ansiennitet av noe slag, kroner 484.200. Med fire års ansiennitet som du i all fall har (du nevner bare undervisningserfaring, men du kan jo ha annet som også gir deg lønnsansiennitet), vil begynnerlønnen din være kroner 499.300. Dette er et minimum, kontaktlærertillegg og slikt kommer i tillegg. Lønn som lektor ligger cirka kroner 15.000 lavere.
Gunnvor Sen
[Oktober 2015] Jeg tror ikke min rektor fullt ut har skjønt arbeidsavtalen SFS 2213. Han snakker mye om den totale timepotten på 1667,5 timer, og vil gjerne putte inn foreldre- og elevsamtaler i den. Det står i § 5.1 at «elevrettet arbeid og kontakt med foresatte med mer» skal gjøres i arbeidstiden på skolen. Under tilstedeværelsesplikten på 1225 timer kommer vel elevsamtaler og foreldremøter? Resten, det som ikke forutsettes utført som arbeidstid på skolen, skal ifølge § 5.2 disponeres av den enkelte til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. Har jeg forstått det rett?
Arbeidsplasstillitsvalgt
SVAR: Ja, du har forstått det helt rett. De timene som overstiger tilstedeværelsesplikten, altså timene mellom fullt årsverk på 1667,5 timer og den årlige tilstedeværelsesplikten i ditt skoleslag, er helt og holdent lærerens egne timer. Ingen pålagte oppgaver kan gå inn der. Rektor har ingen ting med de timene å gjøre. Han behøver ikke nevne dem en gang, og de skal ikke være del av noe regnestykke. Derom er det ingen tvil og ingen dissens mellom KS og lærerorganisasjonene.
Be din rektor konsentrere seg om tilstedeværelsestiden, 1300 timer på barnetrinnet, 1225 på ungdomstrinnet, 1150 på videregående skole.
Gunnvor Sen
[August 2015] Her i kommunen har det vore knallharde forhandlingar på kommunenivå angåande arbeidstid. Eg og Udf sin representant hadde ikkje mandat til å gå med på fleire planleggingsdagar, så resultatet vart då dei allereie seks dagane og sure forhandlingsmotpartar. Rektoren vår køyrer likevel på og vil forhandle her på skulen (4b). Han la fram for personalet på onsdag forslag om to dagar til, og binding på skulen kvar veke vil han auke frå 33 til 35 timar. (Vi er ein barneskule). Eg blei plutselig så usikker i samband med desse timane per veke; har han lov til å binde meir enn 33 timar utan at vi er einige? Personalet, både Udf og SL, er samstemte om at vi ikkje vil bindast meir eller ha fleire planleggingsdagar. Dei fryktar kva han då kjem til å gjera med den allereie bundne tida. Kva kan han gjere dersom vi i verste fall takkar nei?
Tillitsvalt
SVAR: Partane på skulen, arbeidsplasstillitsvalt (atv) og rektor, må vera einige dersom de skal utvida med dei fire dagane. Dersom atv ikkje vil utvida med ein einaste dag, så kan ikkje rektor anka, for å sei det sånn. Han har ikkje styringsrett på det. Det same gjeld utviding frå 33 til 35 timar. Men det siste kan rektor anka til kommunen, og vert ikkje dei hovudtillitsvalte og kommunen einige heller, så gjeld det forslaget frå partane på skulen som har minst omfang. Det vil seie at du og den andre atv ikkje under noko omstende må foreslå meir enn 33 timar. Då vert det 33 timar.
Med andre ord, rektor har heller ikkje styringsrett på dette. Kva ein rektor, som ikkje får viljen sin, kan finna på etter å ha møtt motgang i personalet sitt, er ikkje godt å vete, når ein ikkje kjenner rektoren. Eg reknar med at ein profesjonell rektor berre vil riste det av seg, akseptere nederlaget og køyre vidare for å jobba til det beste for skulen. Eg vil tru at dei fleste rektorane er slik. Andre kan nok gjera livet surt for personalet på finurlige måtar, men då får atv-ane på skulen prøve å motverke det, ved å ta opp misnøgda på ein sakleg måte.
Gunnvor Sen
[August 2015] Jeg lurer på om man har rett til permisjon ved følge av barn på 13 år til utredning og møter på barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling. Ifølge avdelingsleder har jeg ikke rett til fri med lønn siden barnet er over 12 år, og det skal ikke gå inn under noen annen velferdspermisjon ifølge henne. Jeg må avspasere på forhånd, og ta igjen timene ved å ta vikartimer. Jeg vet jeg skal søke NAV om omsorgspermisjon for barn som er over 12 år, så snart diagnose foreligger, men behovet for fri har primært, så langt, vært ved utredningen. Håper du kan finne ut hvilke retningslinjer som er gjeldende per dags dato. Det synes å være dårlige rettigheter for ansatte med tyngende omsorgsbehov.
Fortvilet mor
SVAR: Her blander antakelig avdelingslederen retten til permisjon med lønn ved barns sykdom, som bare gjelder når man har barn under 12 år, og vår tariffbestemte rettighet til velferdspermisjon i inntil 12 dager (§ 14.1, siste avsnitt, i Hovedtariffavtalen). Den siste bestemmelsen legger absolutt ingen restriksjoner på hva som skal inngå der. Det er opp til arbeidsgiver. Permisjon med lønn for å følge et barn til utredning må jo i aller høyeste grad være riktig og god bruk av en slik velferdspermisjon? Barnet kan jo ikke gå aleine til en slik utredning. Det forstår selvsagt en avdelingsleder også? Det er derfor helt uhørt at du skal «ta igjen» timene for fraværet. Hvis vedkommende avdelingsleder ikke gir seg, så må den tillitsvalgte ta det opp med rektor. Han er, tross alt, den personalansvarlige på skolen, selv om han tydeligvis har delegert noe personalansvar til avdelingslederne. I verste fall, må det opp med kommunen. Jeg vil se den kommunen som nekter velferdspermisjon i en slik situasjon!
Gunnvor Sen
[August 2015] Et lite spørsmål helt på tampen før «avspaseringen» begynner. Jeg har fått et verv i kommunen til høsten og får 20 prosent ressurs der og cirka 80 prosent undervisning. Hvordan er det da med den berømte tilstedeværelsestiden?
Lærer
SVAR: Du har 100 prosent stilling, nedsatt 20 prosent på grunn av et verv. Da skal du jobbe 80 prosent av full stilling på skolen. Full stilling har 1225 timer årlig tilstedeværelsesplikt på ungdomstrinnet. Det betyr at du har tilstedeværelsesplikt 80 prosent av 1225 timer årlig, inkludert undervisning. Undervisningstimene skal utgjøre 80 prosent av den undervisningen du ville hatt i full stilling.
Gunnvor Sen
[Juni 2015] På vår skole, som er en stor kombinert skole, har vi noen grupper sammensatt av elever fra både barnetrinn og ungdomstrinn. Lærerne har blandete grupper som er satt sammen mer med hensyn til funksjonsnivå, og ikke etter klassetrinn. Vi har undervist med lesetid som ungdomsskole, ifølge SFS 2213. Nå er vi midt i arbeidstidsforhandlinger, og rektor vil endre lesetiden vår. Hun henviser til at den regelen vi har brukt kun gjelder videregående opplæring. Er dette korrekt?
Tillitsvalgt
SVAR: Det er ingen endringer i bestemmelsen om at laveste årsramme skal gjelde når man har elever fra ulike årstrinn. Ordlyden er den samme som før, og plasseringen i SFS 2213 er den samme. Det gjelder selvsagt ikke bare videregående skole. Hvor har rektor fått den ideen fra? Hvis rektor insisterer, så må du få det skriftlig, så tar vi det derfra.
Gunnvor Sen
[Mars 2015] Jeg er fast ansatt i 40 prosent stilling og er gravid med termin i slutten av september. Jeg har lest at man ikke trenger å fortelle arbeidsgiver at man er gravid før en måned før man skal ut i permisjon, men det vil jo synes lenge før det. Jeg har gitt beskjed om at jeg er interessert i å øke stillingen min, og er klar over at jeg har fortrinnsrett dersom jeg er kvalifisert. Problemet mitt er med andre ord at jeg går og venter på å få tilbud om en 100 prosent stilling (et tilbud som kanskje ikke kommer i det hele tatt), samtidig som jeg må melde fra om at jeg må ut i fødselspermisjon fra høsten av. Når bør jeg snakke med arbeidsgiver om graviditeten? En annen ting jeg har lurt på er at det i denne perioden utlyses mange nye stillinger for det kommende skoleåret på andre skoler. Jeg tenker at det ikke er noen vits for meg å søke på noen av disse. Det hadde jo vært flott for meg om jeg kunne fått 100 prosent jobb, men samtidig syns jeg det blir feil å søke fordi jeg uansett skal ut i permisjon. Håper å få svar og hjelp til noe av fødselspermisjonsfrustrasjonen.
Snart mamma
SVAR: Gravide søkere skal være likestilt med andre søkere. Du kan derfor trygt søke på alle jobber som er ledige, uten å ha «dårlig» samvittighet for at du må rett ut i permisjon. Du behøver ikke oppgi i søknaden at du er gravid. Det er faktisk strenge lover for dette, og slik må det være. Det er nødvendigvis bare kvinner som kan føde. De skal ikke tape økonomisk eller karrieremessig i forhold til andre søkere, for eksempel menn. Du skal, med andre ord, vurderes på lik linje med andre søkere. Jeg vil derfor oppfordre deg til å søke alle stillinger du er kvalifisert til, og dersom du er best kvalifisert, så skal du ansettes, uansett om du er gravid og snart må ut i permisjon. Til din nåværende rektor behøver du ikke si noe, for som du selv sier, han ser det nok. Men du må selvsagt opplyse i god tid at du skal ut i fødselspermisjon. Det kan nok hende at rektor unnlater å gi deg økt stilling, fordi han ser at du er gravid. Men jeg velger å tro at de fleste rektorer er profesjonelle og ikke lar dette ha noen innvirkning. Et godt råd kan være å samrå deg med den tillitsvalgte, slik at dere sammen kan følge godt med på hvilke stillinger som blir ledig på din skole.
Gunnvor Sen
[Mars 2015] Er det riktig at når det gjelder arbeidsårets lengde, er det fortsatt en drøfting, altså medbestemmelse med styringsrett, og ikke forhandling?
Arbeidsplasstillitsvalgt
SVAR: Nei, arbeidsårets lengde er et forhandlingsspørsmål og skal fastsettes enten på kommunenivå eller på skolenivå. HTV og arbeidsgiver på kommunenivå skal først drøfte om disse forhandlingene faktisk skal foregå på skolenivå eller på kommunenivå. Hvis de skal foregå på skolenivå, er det fremdeles forhandlinger og rektor har, som kjent, ikke styringsrett ved forhandlinger. Dersom man på skolenivå ikke blir enige, løftes det til kommunenivå. Blir man ikke enige der, sendes det inn til sentrale parter i Oslo.
På SLs kurs i januar anbefalte vi at våre hovedtillitsvalgte går inn for at arbeidsårets lengde bestemmes på kommunenivå. Da blir det ikke noe tema på skolene, annet enn at man selvsagt kan drøfte det og sende inn sitt syn til sine respektive parter. Se ellers punkt fire i den nye arbeidstidsavtalen, samt B-rundskriv B/09-2014, som dere fikk utdelt på kurset, og der dette er omtalt på første side.
Gunnvor Sen
[Februar 2015] Under denne overskriften svarer Gunnvor Sen i siste nummer av «I skolen» en tillitsvalgt blant annet følgende: «Partene (KS og lærerorganisasjonene) er enige i at når det er vanskelig å fylle en stilling med 100 prosent undervisning, så kan det resterende samles opp i vikartimer. Og videre: «…Det skal alltid tilsvare mindre enn en undervisningstime i uken. Disse timene skal ikke ligge og flyte, men skal arbeidsplanfestes. Dette følger av arbeidstidsavtalen, SFS 2213». Jeg har forsøkt å finne dette omtalt i SFS 2213, men dessverre forgjeves. Er det mulig å få nærmere redegjørelse?
Medlem
SVAR: I dagens Arbeidstidsavtale (gyldig til 31. juli 2015) står det: Punkt 3. Arbeidsplaner. Avsnitt 2: «Den enkelte lærers arbeidsbelastning søkes fordelt mest mulig jevnt over planperiodene.» Avsnitt 4: «Den enkeltes arbeidsplan skal som et minimum angi planfestet tid, inkludert undervisningstid, den enkelte dag.» Hvis du ser disse to avsnittene i sammenheng, så ser du at a) du skal ha mest mulig jevn arbeidsbelastning og b) planfestet tid skal angis den enkelte dag. I planfestet tid inngår undervisningstid. Med andre ord, all din undervisning skal stå på arbeidsplanen.
Dessverre er det vanskelig å legge 100 prosent undervisning fast i uken, spesielt på ungdomstrinnet og videregående. Det blir derfor en rest som kan legges sammen til hele timer. Disse timene legges deretter fast på timeplanen framover som vikartimer, for eksempel annen hver onsdag i 3. time. Den logiske følge av dette er at den ukentlige resten ikke skal være en time eller mer. Det er nemlig ikke vanskelig å legge en hel skoletime i uken, men det er vanskelig å legge for eksempel 0, 67 timer i uken. Derfor kan vi godta inntil 0,99 timer i avvik, men ikke mer. Men dette må de lokale tillitsvalgte passe på.
Vi vet at mange skoler har lagt seg til en vane om ikke å bry seg om å fylle en post med 100 prosent undervisning, men lar noen ha opptil flere timer i rest. Disse timene ligger gjerne også og «flyter», slik at de må trå til som vikar når som helst. Men arbeidsplanen skal være forutsigbar. Det var halve/hele vitsen da den ble innført i sin tid, og det følger, som sagt, av punkt 3, avsnitt fire: «….angi planfestet tid den enkelte dag, inkludert undervisningstid.»
Gunnvor Sen
[Januar 2015] Jeg ser at årsrammene for ungdomsskolen er lavere enn årsrammene for barnetrinnet, og at dersom man har blandede fag skal den laveste årsrammen brukes. Jeg jobber i grunnskolen (mellomtrinnet) og har fått ansvar for et valgfag på ungdomsskolen. Betyr det at jeg som jobber på mellomtrinnet skulle hatt en lavere årsramme? Er det unntak fra denne regelen?
Medlem
SVAR: Du skal ha den laveste årsrammen, bare dersom du har elever i samme time som kommer fra trinn med forskjellig årsramme. Så hvis du har engelsk med elever fra både barnetrinnet og ungdomstrinnet i samme time, så skal du undervise etter laveste årsramme (ungdomstrinnets årsramme for engelsk). Det er ingen unntak fra slike regler! Du har samme årsramme for alle dine fag på barnetrinnet, nemlig 988 timer (à 45 min), men du følger selvsagt årsrammen på ungdomstrinnet for det faget du har der!
Gunnvor Sen
[Januar 2015] Jeg har lett gjennom nettsidene deres i håp om å finne regler om maks antall undervisningstimer per dag, finnes det? Jeg leste en artikkel i bladet deres der en lærer skriver at lærerne har «opp til fem» undervisningstimer per dag. Jeg har 5,5 timer på en dag (og det er veldig, veldig tungt).
Sliten lærer
SVAR: Det finnes ingen regler for maks antall undervisningstimer per dag, annet enn det som er begrenset av Arbeidstidsavtalen (9 timer). Lærere har bare maks antall undervisningstimer per år og på barnetrinnet er det 988 timer (à 45 minutter) eller 741 klokketimer. For å finne et gjennomsnitt, kan du dele på antall skoleuker (38) eller antall skoledager (190).
Gunnvor Sen
[Oktober 2014] Rektor har kalt inn alle lærarane til eit møte i den ubundne tida deira. Møtet er fagleg og med ein interessant forelesar, så det er ingenting å seie på tilbodet. Sidan det er i lærarane si ubundne tid, meiner eg at dei skal ha overtidsbetalt. Rektor meiner at det skal dei ikkje, og at han kan styre kva slag fagleg oppdatering lærarane skal ha føre seg i den ubundne tida, seier han. Som kjent, så skal den ubundne tida brukast til for- og etterarbeid, samt fagleg oppdatering. Dersom SL meiner at rektor har rett i noko av dette, kan det vere kjekt å få vite det.
Tillitsvalt
SVAR: Rektor kan sjølvsagt ikkje styre eitt einaste minutt av den ubundne tida. Så dersom dette frammøtet fører til overtid, ja, så blir det overtid, med vanleg overtidsbetaling. Og som kjent, overtid kan avspaserast, men berre dersom den tilsette og arbeidsgjevar er samde. Overtidstillegget skal likevel alltid betalast ut.
Gunnvor Sen
[September 2014] Jeg jobber i ungdomsskolen og har i år fått ti inspeksjoner i uken på til sammen 2, 5 timer. Jeg synes det er veldig mye. Jeg opplever et så høyt stressnivå og har behov for noe pust i bakken mellom timene. Her opplever jeg at inspektøren har tenkt logistikk framfor arbeidsmiljø og stressopplevelse hos de ansatte. Kan du gi meg noen retningslinjer hva gjelder forventet andel inspeksjoner per uke for en hundre prosent stilling?
Medlem
SVAR: Takk for forespørselen. Det finnes ingen sentrale bestemmelser som regulerer hvor mye tid en lærer kan settes til inspeksjon. Dette er en typisk drøftingssak lokalt på den enkelte skole. Det som er viktig er at inspeksjonene ligger innenfor tilstedeværelsesplikten som er maksimum 1300 timer i året på barnetrinnet og 1225 på ungdomstrinnet. Dessuten må den tillitsvalgte passe på at byrdene blir jevnt fordelt, det vil si at alle har noenlunde like mye inspeksjon avhengig av stillingsstørrelsen. De tillitsvalgte må også passe på at lærerne får nok pausetid og spisetid.
Inspeksjonene skal stå på arbeidsplanen og etter at den er opprettet kan ikke rektor uten videre pålegge en lærer mer inspeksjon uten at det blir overtid. Mitt svar til deg er derfor at ja, rektor kan pålegge deg mange timers inspeksjon i uken, men først etter at det er blitt drøftet i medbestemmelsesmøter med de tillitsvalgte. Du må derfor ta dette opp med din tillitsvalgte på skolen, slik at dere får greie forhold når det gjelder inspeksjon. Lykke til!
Gunnvor Sen
[Mai 2014] Har et lite spørsmål fra et av våre medlemmer som jeg lurer på om noen av dere kan hjelpe meg med. Ut fra denne kompetansen lurer jeg på om ikke hun skal være plassert som adjunkt med tillegg. Hun er ansatt som lærer i ungdomsskolen og er i dag lønnet som adjunkt. Vårt medlem har vanlig allmennlærerutdanning med 240 studiepoeng, i tillegg til to fag på til sammen 90 studiepoeng. Skolen mener at siden de to fagene ikke er undervisningsfag, skal de ikke telle med. Hun har også et svennebrev i frisørfaget. Kan det telle i forhold til undervisning i kunst og håndverk og redesign? På forhånd takk for hjelpen.
Hovedtillitsvalgt
SVAR: Hvis hun har allmenn lærerutdanning, pluss 90 studiepoeng, så er hun adjunkt med tillegg. Det er ikke et krav om at det må være skolefag. Det kan være «hva som helst», bare det har godkjente studiepoeng. Hun skal derfor øyeblikkelig flyttes opp til koden adjunkt med tilleggsutdanning. Dersom hun opplyste om dette da hun ble tilsatt, skal hun etterbetales fra tilsetting, men maks tre år tilbake, juridisk. Moralsk burde arbeidsgiver betale enda lenger tilbake, da det er dem som har plassert henne i feil kode. Du kan jo prøve å hevde det. Som allmennlærer kan hun settes til å undervise i hva som helst, inkludert kunst og håndverk. Det er ikke noen begrensninger der, etter tilsetting. Hvis rektor mener hun kan ta faget, ja, da kan han bare sette henne til det. Lykke til!
Gunnvor Sen
[Mars 2014] Jeg har en underdekning på ca. tretti timer dette skoleåret og fikk nettopp beskjed om at jeg skal fylle de timene med elevsamtaler. Nå er beskjeden at disse elevsamtalene skal skje innen tre uker, og det vises til skolens prosedyrer og årshjul. Jeg får med dette nærmere tretti timers ekstra arbeid fra nå og tre uker framover. Rektor mener at jeg kan bruke lengre tid, og det er positivt.
Men så til det prinsipielle: Vi skal vel ikke ta igjen tid som allerede er gått? Ja, jeg er underdekket, men dette benyttet ikke skolen seg av før jul. Denne underdekningen for hele året skal vel ikke tas igjen i løpet av tre uker? Dette gjelder flere enn meg og jeg tror vi er nødt til å sette foten ned her med forbehold om at jeg ikke kan alt dette.
Lærer
SVAR: Her gjelder Arbeidstidsavtalen. Der står det under punkt 3 Arbeidsplaner at «Det skal være minimum to planperioder. Den enkelte lærers arbeidsbelastning søkes fordelt mest mulig jevnt over planperiodene».
Da sier det seg selv at man ikke kan komme i januar og si at du skal ha hele din «underdekning» i løpet av tre uker. Om lag halvparten av timene skulle vært tatt før jul og halvparten etter. Du kan derfor med arbeidstidsavtalen i hånd (Den gjelder helt til ny avtale inngås) hevde at halve undertiden var du ferdig med før jul. Men det er ikke du som skal ta denne kampen, men din hovedtillitsvalgt. Det betyr at du må ta det opp med din hovedtillitsvalgte og be ham melde det som sak til et medbestemmelsesmøte i fylket. Der må han få det protokollført at det er slik arbeidstidsavtalen er å forstå, og at belastningen skal fordeles jevnt utover arbeidsåret samt at dette selvsagt gjelder såkalt undertid også. Arbeidsplanen skal dessuten være forutsigbar, så disse timene skulle du hatt fordelt på planen fra begynnelsen.
I første omgang må du selv gi beskjed om at halvparten av timene dine ble oppbrukt før jul, og at du aldeles ikke har kapasitet til å gjøre unna de resterende timene i løpet av bare noen uker. Jevnest mulig betyr for din del, med tretti timer, nærmere tre kvarter i uken i løpet av et skoleår (38 undervisningsuker). Som sagt, halvparten forsvant før jul. Da har du femten timer igjen. Du kan ta en time per uke til de er oppbrukt, eller hvis du er imøtekommende og kanskje har lyst til å bli ferdig med de timene, så kan du ta flere. Poenget er at det må du selv akseptere. Du kan ikke pålegges å ta alle de timene i løpet av noen få uker.
Så, ja: Her er det bare til å sette foten ned! Det er også lurt å alliere seg med de andre det gjelder, slik at dere samlet sier ifra. Og så du må få den hovedtillitsvalgte til å skynde seg å ta det opp som sak på medbestemmelsesmøtet i fylket!
Gunnvor Sen
[Januar 2014] Eg undrar på kva rettar fagarbeidarane i skulen har, når det gjeld tid til planlegging i arbeidstida?
Helsing tillitsvalt
SVAR: Dei har ein særavtale som heiter SFS 2201 og der står det at dei skal ha «nødvendig tid» til planlegging. Sjå § 3.3 Øvrige personale. Problemet er jo då kva som er nødvendig tid? Det seier avtalen ingenting om, så det vert eit forhandlingsspørsmål på den einskilde arbeidsstaden! Her kan jo du som lærar heilt sikkert støtta dei med å seie at det trengs mykje planlegging saman med læraren for at timane skal gli best mogleg osv. I SFO er det faktisk tidfesta til å vera fem prosent, men ikkje i skulen. Fem prosent bør vel vera eit minimum der og? Lukke til!
Gunnvor Sen
[November 2013] Rektor på skulen vår vil ein gong i veka innføre 45 minuttar matpause med det som vert kalla kollegialt samarbeid og pedagogisk utviklingsarbeid. Alle lærarane skal ha møte saman med folk frå leiinga, der slike ting vert drøfta og informert om. Sidan vi får lov å ha med maten og ete den der, meiner rektor at vi får den matpausen vi skal ha etter arbeidsmiljølova § 10-9. Rektor hevdar at dette er heilt ok. Har vi fått lov å ete når vi arbeider, då har vi fått ein matpause, seier han. Etter mitt syn kan vi ikkje kombinere mat og arbeid og etterpå kalle det matpause. Har eg rett?
Tillitsvald
SVAR: Sjølvsagt kan han ikkje krevje at de skal jobbe i matpausen! Det er så sjølvsagt at det knappast står nemnt nokon stader. I § 10-9, som han meiner han oppfyller, står det berre at dersom det ikkje er tilfredsstillande pauserom og/eller ein må vere tilgjengeleg i pausen, skal pausen reknast med i arbeidstida. «Tilgjengeleg i pausen» er ikkje meint for planlagde møter med alle til stades! Det er t.d. butikkpersonale som må springe ut i butikken dersom det vert travelt, eller ein elev som må snakke akutt med ein lærar. Den typen der. Men dette skulle vere så sjølvsagt at eg går ut ifrå at alle organisasjonane set seg imot dette?
Tanken bak forarbeida til lova er at pausen skal brukast til avkopling, kvile og eting og at det skal gå føre seg på ein høveleg stad. Det vert ikkje avkopling og kvile dersom de er tvungne til å høyre på nokon som held foredrag eller sjølve må delta i diskusjonen! Det luraste er å alliere seg med dei andre organisasjonane og ta det derifrå.
Gunnvor Sen
[November 2013] Jeg har et spørsmål angående bunden tid. Vår rektor vil binde ansatte som ikke har full stilling med delt dagsverk. Det vil si at noen må kanskje undervise fra 08.30 – 10.00, ta fri til kl. 12.00, undervise til 14.00 og så delta på møte til kl.15.00. Han mener at han kan regne den bundne tiden utenom de to timene som han kaller fri. Vi har protestert på dette og mener at han ikke kan gjøre det. Han mener at han har fått medhold fra kommunens ledelse på at det kan han. Han ber oss (SL og Utdanningsforbundet) om å komme med dokumentasjon på vår påstand. Er vi helt på bærtur, kan han virkelig gjøre dette? Blir veldig takknemlig for en avklaring.
Tillitsvalgt
SVAR: Dere er aldeles ikke på bærtur! Rart at rektor kan tro at timer uten undervisning midt på dagen bare kan skraveres ut, slik at han dermed kan holde lærere lengre på skolen pga. møter eller noe. Det var jo nettopp en av grunnene til at man gikk fra timeplan til arbeidstidsavtale med individuell arbeidsplan. Den gang det bare var timeplan, kunne faktisk rektor sette opp møter nær sagt når som helst, som alle måtte delta på, men etter man gikk over til arbeidsplan, gjelder den for hele dagen. Timer midt på dagen kan selvsagt ikke skraveres vekk! Kanskje han tror at deltidsansatte ikke er fullverdige arbeidere, men kan herses med på en annen måte enn heltidsansatte? Men det kan han heldigvis ikke.
Deltidsansatte og heltidsansatte skal behandles likt. Dette står eksplisitt i Hovedtariffavtalen Kap 1 (Fellesbestemmelsene) § 1.2. Og det er en selvfølge at mellom første og siste time for dagen, så er man på arbeid, slik at alle timer imellom er arbeidstid. Delt dagsverk er noe helt annet, jf. § 5.5 i samme kapitel, og har en del forutsetninger som absolutt ikke er oppfylt i dette tilfelle, bl.a. at arbeidsdagen må strekke seg over 9 timer, inklusive pauser.
Gunnvor Sen
[Oktober 2013] Kan noen hjelpe meg med regelverk og avtale om ansatte som er 55 år og mer? Følger man kalenderåret, skoleåret eller hva gjelder?
Tillitsvalgt
SVAR: Dette står meget klart i Arbeidstidsavtalen (se under). Det betyr at en som fyller 60 år i januar ikke får redusert undervisning før til høsten når skolen begynner, mens den som fyller 60 år i desember, får reduksjonen allerede i august når skolen begynner.
Arbeidstidsavtalen sier: 4. Seniortiltak,
«Lærere har rett til å få redusert årsrammen for undervisning med inntil 5,8 % og 12,5 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller henholdsvis 55 og 60 år. Årsrammereduksjonen innebærer en omfordeling av arbeidsoppgaver innenfor det ordinære årsverket. Den omfordelte tiden nyttes til pedagogisk arbeid og forutsettes å lette den enkelte lærers arbeidssituasjon.»
Gunnvor Sen
[September 2013] Hvem er det som er rektor sitt verneombud på en videregående skole, er dette opplæringssjefen eller Hovedverneombudet på en skole?
Hilsen verneombudet
SVAR: Hovedverneombudet er ombud for absolutt alle på arbeidsplassen. Men siden rektor er arbeidsgivers representant på skolen, kan han ikke velges som verneombud selv, og han har heller ikke stemmerett når verneombudet skal velges, jf. Arbeidsmiljølovens forskrifter, § 3-2 (kapittel 6 i ny Arbeidsmiljølov).
Gunnvor Sen
[September 2013] Hvis en leder er ansatt i en stilling der leder skal ha 30 prosent undervisning, hvor mange avspaseringsdager vil dette da normalt gi? Skal leder da betales 70 prosent som leder og 30 prosent som adjunkt eller lektor, hvis det er det utdanningsnivået leder har? Kan man akseptere at lærere som blir ledere skal ha mer betalt enn den best betalte læreren, uansett tidligere utdanning? Ser at det står i avtaleverket at dette ikke nødvendigvis må være tilfelle.
Hilsen tillitsvalgt
SVAR: En leder er ansatt som leder og skal ha lønn som leder for hele stillingen. At det ligger undervisning inne i stillingen betyr ingenting. Når det gjelder avspasering, derimot, så skal han ha samme avspa