Ofte stilte spørsmål2019-05-28T13:53:57+02:00

Andre ansatte (SFS 2201)

Overtidsbetaling i deltidsstilling2019-09-09T10:28:34+02:00

[August 2019] Er det et annet reglement for overtid for personer som ikke har full stilling enn for andre ansatte i skolen? For eksempel for miljøterapeuter og miljøarbeidere som er med på overnatting med elever. Grunnen til at jeg spør, er at den avtalen vi har på vår skole i forhold til overnatting på tur med elever slår dårlig ut for andre ansatte i skolen. Blant annet fordi de ikke har 100 prosent stilling. Jeg mener å ha hørt at man har rett til overtidsbetaling selv om man ikke har full stilling, hvis det er planlagt overtid? Det vil jo en overnattingstur være.

Tillitsvalgt

SVAR: Dette kan du lese om i hovedtariffavtalen mellom KS og SL. I Kapittel 1, fellesbestemmelsene § 6 står det:

«Overtid – forskjøvet arbeidstid

6.1 Grunnlag for overtidsgodtgjøring

Pålagt arbeid ut over den ordinære arbeidstid er overtidsarbeid. For undervisningspersonalet gjelder egne bestemmelser.

6.2 Avgrensning

Overtidsarbeid skal innskrenkes mest mulig. Bestemmelsene gjelder kun for arbeidstakere i heltidsstillinger. Deltidstilsatte har likevel krav på overtidskompensasjon dersom de pålegges å arbeide ut over det som er fastsatt for full stilling pr. dag (dog minimum 6 timer dersom arbeidstiden varierer fra dag til dag) eller pr. uke. Deltidstilsatte utbetales godtgjøring for forskjøvet arbeidstid, jf. punkt 6.8.

6.8 Forskjøvet arbeidstid

6.8.1

Når partene lokalt er enige om å forskyve arbeidstiden, betales 50 % tillegg for den tid som faller utenom vedkommendes ordinære arbeidstid. Varsel om forskjøvet arbeidstid skal så vidt mulig gis 3 dager i forveien, og aldri mindre enn 1 dag i forveien. Hvis en arbeidstaker pålegges forskjøvet arbeidstid samme dag eller natten etter at vedkommende har hatt alminnelig arbeidstid, betales som for overtid inntil arbeidstidens begynnelse neste dag.»

Bodil Gullseth

Lønn som vikar2018-04-23T07:49:53+02:00

[Mars 2018] Jeg begynte som fagarbeider på ny skole i august. Der viser det seg at vi ikke får lønn som ufaglært lærer når vi går inn som vikar for lærere. Dette begrunnes med at vi ikke har for- og etterarbeid. Jeg får ikke dette til å stemme, da vi faktisk står med ansvaret for en hel klasse, og undervisningen som skal gjennomføres den aktuelle timen. På skolen jeg har jobbet på de åtte siste årene har vi alltid fått lønn som ufaglært lærer når vi har gått inn for lærer. Disse skolene ligger forøvrig i samme kommune.

Fagarbeider

SVAR: Jeg går ut fra at din skole er en vanlig kommunal skole, og at den ligger i KS-området. KS omfatter alle kommuner og fylkeskommuner i Norge, unntatt Oslo, men Oslo kommune har lignende bestemmelser.

Alle kommunale skoler er bundet av tariffavtalene. I hovedtariffavtalen [HTA) Kap. 1 § 12-4 står det at lønn for vikarer skal beregnes etter de bestemmelser som gjelder for stillingen. Det betyr at alle som tar vikartimer for en lærer skal innplasseres og lønnes etter lærernes kompetanselønnssystem. Når man ikke har godkjent lærerutdanning, skal man plasseres i stillingskode 7960 (lærer uten godkjent utdanning) og lønnes minimum som fagarbeider. Dette står i vedlegg 6 i HTA.

Det betyr videre at når du tar tilfeldige vikartimer, så skal du lønnes etter den formelen som står i § 12-4 og som gir bedre timebetaling enn en vanlig assistenttime. Det spiller ingen rolle om du ikke har noe for- eller etterarbeid til timen. Det betyr at den forrige skolen du var på, gjorde dette helt korrekt, mens nåværende skole antakelig har manglende kjennskap til avtaleverket.

Jeg vil råde deg til å ta kontakt med din nærmeste tillitsvalgte og la ham eller henne kjøre saken. Når skolen har lønnet deg feil, så kan du kreve etterbetaling i inntil tre år. Du har derfor god tid til å ordne opp, bare så det er sagt.

Gunnvor Sen

Lønn under eksamen?2018-04-17T11:39:04+02:00

[April 2017] Eg er tilsett som lærar på vilkår og skal ta PPU-eksamen til våren. Har eg rett på permisjon med full lønn då? Har spurt rektor om dette, men han seier at dei utan PPU ikkje har rett på lønna eksamensdagar. Stemmer det?

Snart ferdig lærar

SVAR: Dette stemmer ikkje. Alle som er tilsett i KS-området, uavhengig av stilling eller tilsettingsform, er omfatta av avtaleverket. Det betyr at du har same rett som andre lærarar til permisjon med lønn under eksamen, slik det står i hovudtariffavtalen KS, kap. 1, § 14.4.

Gunnvor Sen

Lønn for assistent som tar vikartimer?2018-04-17T11:38:16+02:00

[April 2017] Jeg ble ansatt som assistent i skolen i oktober. Jeg går som ufaglært assistent i 60 prosent. Jeg har nå trådt inn som vikar i 1. og 2. klasse for faglæreren, og jeg har hatt vanlige skoletimer i denne klassen. Har jeg krav på lønn som ufaglært lærer og ikke bare vanlig assistentlønn? Jeg ser på lønnsslippen min at jeg ikke har fått noe mer betalt. Jeg får ikke dette til å stemme. Den siste måneden har jeg jobbet hver torsdag og fredag fulle dager som lærer i 1. og 2. klasse. Burde ikke jeg da fått mye mer utbetalt?

Assistent

SVAR: Som lærer uten godkjent utdanning skal du lønnes etter en spesiell formell som gir høyere timepris for de timene du har som lærer enn som assistent. Jeg vet ikke hvor lang hver skoletime er på din skole, men det vanlige er jo 45 minutter eller 60 minutter. Formelen for betaling av vikartimer i undervisning ser slik ut:

Årslønn x 1400 x 100/Årsramme x 1697,5 x 112

Årsrammen på barneskolen (1.–7. klasse) er den samme for alle fag: 741 når det er 60 minutters timer og 988 når det er 45 minutters enheter. (På ungdomstrinnet og vgs er det mange forskjellige årsrammer i forhold til hvilket fag man underviser.)

Du skal minimum ha lønn som fagarbeider når du jobber som vikarlærer. Jeg vet jo ikke om du har noen lønnsansiennitet, men la oss gå ut ifra at du ikke har noen som helst ansiennitet. Da er begynnerlønn for fagarbeider kroner 326.300 i KS-området. (KS er hele landet, unntatt Oslo, som har egen tariffavtale. Bestemmelsene er likevel omtrent de samme.)

Da blir utregningen for en time undervisning, når timen er 60 minutter:

326.300 x 1400 x 100/741 x 1687,5 x 112 = 326,19 kroner

Hvis timen er på 45 minutter, blir timelønnen slik:

326.300 x 1400 x 100/988 x 1687,5 x 112 = 244,64 kroner

Du må finne ut hva som er din betaling per time som assistent. Det finner du ut ved å dele din nåværende årslønn på 1950. La oss si du har ingen ansiennitet, og ingen utdanning (fagbrev). Da er antakelig årslønnen din kroner 282.000. Pr. time blir det 144,64.

Du skal da ha utbetalt differansen mellom timelønn som lærer uten godkjent utdanning og din assistentlønn. Det betales, med andre ord, mye bedre for en undervisningstime enn for en assistenttime. Det er blant annet fordi det implisitt ligger at man har både for- og etterarbeid til en undervisningstime. Men for å unngå konflikter av typen «det er ikke forarbeid/etterarbeid til denne timen, derfor får du ikke ekstra betalt», så er det enighet mellom KS og lærerorganisasjonene om at alle vikartimer skal betales etter formelen, uavhengig om vikarlæreren har noe for- og etterarbeid. Dette gjelder uansett om læreren er godkjent lærer eller uten godkjenning. Hvis du har vært feil avlønnet, så kan du kreve etterbetaling i inntil tre år, så det gjør ingenting om du har fått feil lønn fram til nå.

Gunnvor Sen

Planleggingstid for assistenter?2018-04-17T11:39:36+02:00

[Desember 2016] Det gjelder SFS 2201 (Særavtale i KS for blant annet assistenter). Under punkt 3.3.3-skole, så står det at personalet skal gis nødvendig tid til planlegging og tilrettelegging. Under punkt 3.4-planlegging samarbeid, står det at det skal avsettes 37,5 timer til planlegging og samarbeid. Rektor mener at det er de samme timene det er snakk om, men jeg er ikke enig. Hva er riktig?

Plasstillitsvalgt

SVAR: Du har helt rett. Man behøvde jo ikke å ha det første punktet, dersom de 37,5 timene i punktet etter omhandlet den samme tiden. Men her kan du vise rektor hva som står i rundskriv B 1/2014 fra KS (første linje er uthevet av meg):

«SFS 2201- Pkt 3.4. Planlegging/samarbeid (barnehager, skolefritidsordninger og skole) I tillegg til planleggingstid omtalt i foregående punkt, skal det etter SFS 2201 pkt 3.4 avsettes 37,5 timer pr. år til planlegging og samarbeid ved den enkelte barnehage/skolefritidsordning/skole. 37,5 timer pr. år er basert på hel stilling. For deltidsansatte tilpasses 37,5 timer forholdsmessig til den enkeltes stillingsstørrelse. Det kan imidlertid være nyttig at også deltidsansatte deltar på planleggingen fullt ut og får kompensert dette med lønn for eventuelt merarbeid. Det vil stort sett være behov for felles planlegging, men det er mulig at noe planleggingstid brukes av deler av personalet. Dette kan gjøre planleggingen og samarbeidet mer fleksibelt.»

Gunnvor Sen

Andre spørsmål

Får ikke epost fra forbundet2019-05-28T14:00:51+02:00

[Mai 2019] Min kollega får stadig e-poster fra forbundet. Hvorfor får jeg aldri e-post fra dere? Kjenner at jeg blir litt irritert på at jeg stadig går glipp av viktig informasjon.

Medlem

SVAR: Det er leit at du ikke får e-postene vi sender ut. Vi sjekka adressa di i den siste utsendinga av medlemsinfo. Der finner vi at adressa di sto. Vi sjekka også om vi hadde fått retur på utsending, men det hadde vi ikke. Du må derfor sjekke dine innstillinger på maskina og e-postkontoen. Kanskje er innstillingene slik at epost fra oss tolkes som spam og havner i søppelpost.

Bodil Gullseth

Får ikke epost fra SL lenger2019-05-28T13:29:34+02:00

[Mars 2019] Etter jul har jeg ikke fått nyhetsbrev fra Skolenes landsforbund. Ble klar over dette da de andre i klubben snakka om innholdet i det siste nyhetsbrevet. Hva har skjedd?

Medlem

SVAR: Har du skifta e-postadresse i det siste, uten å oppdatere medlemsregisteret? I så fall må du inn i medlemsregisteret på hjemmesida vår for å endre e-postadresse. Da bruker du medlemsnummeret ditt som brukernavn (dette finner du for eksempel på medlemsbladet I skolen ved siden av navnet ditt) passord er SLpostnr (om postnr ditt er 1111, vil passordet bli SL1111).

Om det ikke er endring av e-postadresse som er problemet, kan det være så enkelt som at innboksen til e-posten din er full. Eller at e-poster fra oss havner som spam. Dette kan du også rette opp sjøl ved å trykke på spam eller søppelpost og avregistrere at post fra oss skal legges dit. Ta kontakt om du ikke får ordna det eller får noen andre til å hjelpe deg.

Bodil Gullseth

Ansiennitet

Når får jeg lønnsopprykk?2019-05-28T13:58:17+02:00

[Mars 2019] Til jul tok jeg en eksamen, noe som fører til at jeg skal gå opp fra adjunkt til adjunkt med tilleggsutdanning. Fra når skal den nye lønna gjelde?

Medlem

SVAR: Når du har tatt videreutdanning, gjelder vedlegg 6 i hovedtariffavtalen i forhold til virkningstidspunkt. Der står det: Tilfredsstiller en lærer/adjunkt/lektor som har tatt tilleggsutdanning i fag som er med i læreplanen i vedkommende skoleslag, kravene til å bli innplassert i en ny stillingskode, skal dette skje med virkningstidspunkt fra 1.8. for dokumentert tilleggsutdanning med avlagt eksamen i vårsemesteret, og 1.1. for dokumentert tilleggsutdanning med avlagt eksamen i høstsemesteret.

Om du ikke leverte dokumentasjon med en gang du fikk den, kan det nå tenkes at du må vente til 1. august før du får den. Det er din plikt å levere dokumentasjonen.  

Bodil Gullseth

Rettigheter ved etterbetalingskrav2019-05-28T13:57:39+02:00

[Mars 2019] Jeg oppdaga at arbeidsgiver ikke har husket å gi meg ny lønnsansiennitet. For to år siden hadde jeg vært ansatt som adjunkt ved min skole i 16 år, men jeg får fortsatt bare utbetalt som om jeg har 10 års ansiennitet. Jeg har varsla om det, og de skal rette det fra neste lønning. Finnes det noen regler for etterbetaling for de to årene som har gått med feil lønnsansiennitet?

Lærer

SVAR: Siden dette helt klart er en glipp fra kommunen, bør det være automatikk i at du får tilbakebetalt. Men foreldelseslovens § 2 sier at lønnskrav blir foreldet etter tre år, regna fra den dagen lønna normalt skulle vært betalt ut. Men om arbeidstakeren ikke var klar over at lønna var feil ut i fra hva vedkommende har rett på, er fristen noe lenger.

Bodil Gullseth

Timebetaling som vikar2018-08-30T10:36:25+02:00

[August 2018] Jeg er utdannet førskolelærer (180 studiepoeng) med tilleggsutdanning GLSM (30 studiepoeng) + norsk for barnetrinnet (30 studiepoeng). I tillegg har jeg bare ni måneder ansiennitet til nå, så det blir en stund til jeg øker i lønn. Jeg jobber på barneskole som ringevikar der jeg settes inn i ulike klasser både som undervisningslærer og spesped, alt ettersom hvem som er borte. Det ryktes rundt omkring at man kun lønnes som adjunkt i det faget man har studert (i mitt tilfelle kun norsk), og av noen at man skal lønnes som adjunkt uansett fag og om man underviser eller ikke. Hva blir timebetalingen min og hvilken stillingskode skal jeg plasseres i?

Ringevikar

SVAR: Du har gjennom din utdanning kompetanse til å undervise 1. – 4. trinn og skal, uavhengig av hvilket fag du underviser i, ha samme lønn. Du skal lønnes som adjunkt (fire års utdanning, minimum 240 studiepoeng), noe som har stillingskode 7962. Garantilønna for en adjunkt er 425.800 kroner.

Formelen for utregning av timelønn er slik:

Årslønn X 1400 X 100/Årsramme X 1697,5 X 112

Årsrammen for barnetrinnet er den samme for alle fag, men en må bruke riktig ramme i forhold til beregning for ramme på 60 minutter eller 45 minutter.

Er timene dine på 60 minutter er årsrammen på 741, da blir regnestykket slik:

425.800 X 1400 X 100/741 X 1697,5 X112 = 425,65

Er timene dine på 45 minutter er årsrammen på 988, da blir regnestykket slik:

425.800 X 1400 X 100/988 X 1697,5 X 112 = 319,24

Bodil Gullseth

Ansiennitet for privat arbeid?2018-04-23T07:48:00+02:00

[April 2018] Jeg har jobbet på en privat skole som lærer de siste seks årene, men begynte etter jul på en vanlig kommunal ungdomsskole. Jeg ble ferdig med PPU for to år siden. Nå sier skolen at jeg ikke får lønnsansiennitet fra tiden før jeg tok PPU, med henvisning til hovedtariffavtalen. Jeg har ingen tillitsvalgt fra SL i nærheten, så jeg spurte en annen fra et annet lærerforbund. Han sa at skolen har helt rett. Jeg synes det høres helt urimelig ut. Er det virkelig riktig?

Nyansatt lærer

SVAR: Nei, dette er ikke riktig, men beror på en misforståelse av ansiennitetsbestemmelsene i siste avsnitt i Kap. 1, § 12.1.1. Hittil har jeg, stort sett, bare møtt dette hos noen få arbeidsgivere, så det er litt forstemmende at det finnes tillitsvalgte som er like dårlig orientert.

I 12 1.1 nest siste avsnitt står: Ved tilsetting i annen stilling (inkludert lærer – min kommentar], godskrives offentlig tjeneste fullt ut. I tillegg (min utheving) godskrives lønnsansiennitet for tidligere privat tjeneste som er av betydning for stillingen.

Så langt, skulle det være greit. Alle disse får ansiennitet for privat tjeneste, men bare dersom den er «av betydning for stillingen». En lærer som har jobbet som lærer i studietiden, vil derfor få lønnsansiennitet for dette.

Men så kommer et tillegg i siste avsnitt, som bare gjelder lærere: For undervisningspersonale godskrives lønnsansiennitet for privat tjeneste etter fullført faglig og pedagogisk utdanning.

Dette er en bestemmelse som forbedrer, men ikke opphever, bestemmelsen i avsnittet foran. Den betyr at dersom man etter fullført faglig og pedagogisk utdanning (som betyr at man er ferdig utdannet lærer) har jobbet i det private, uansett med hva, så får man lønnsansiennitet for det. Det er, med andre ord, ikke begrenset til å være «av betydning for stillingen».

Et eksempel fra virkeligheten: Frode var ferdig med sine fag på universitetet, pluss PPU, og fikk jobb som butikksjef i en matbutikk, der han hadde jobbet en del i studietiden. Han var butikksjef i 10 år. Da gikk han lei og søkte jobb i skolen. Han fikk ansiennitet for alle ti årene som butikksjef, selv om butikkarbeid ellers ikke regnes for å ha «betydning for stillingen». De årene han jobbet deltid under studietiden i samme butikk, fikk han derfor ingenting for.

Du må bare ta en ny prat med din rektor og forklare ham det som jeg her sier. Dersom han fremdeles ikke skjønner dette, så får du ta kontakt med SL lokalt og få dem til å ta saken!

Gunnvor Sen

 

Studiepoeng for fagbrev?2018-04-23T07:48:52+02:00

[Mars 2018] Jeg er ei dame på 36 år som går andre året på GLU. Jeg har fagbrev som kokk fra før. Kan dette godkjennes i min utdanning? Jeg brenner for mat og helse og vil veldig gjerne undervise i dette faget. Har tenkt å skrive bacheloroppgaven min med et tema fra mat og helse.

Student

SVAR: Dessverre teller ikke fagbrev i din utdanning, selv om mange arbeidsgivere helt sikkert vil synes at det er et pluss at du har det.

Når du er ferdig med GLU, blir du, som du sikkert vet, adjunkt (fireårig utdanning). For å bli adjunkt med tilleggsutdanning, må du ha 60 studiepoeng i tillegg. Fagbrev gir ikke studiepoeng. Det har det aldri gjort i grunnskolen, bare på videregående yrkesfag. Der fikk man 60 studiepoeng for ett ekstra fagbrev før 1. mai 2016, men bestemmelsen ble fjernet i hovedtariffavtalen.

Gunnvor Sen

Hvordan søke opprykk?2018-04-23T07:52:08+02:00

[Februar 2018] Jeg er kommunalt ansatt, og er under videreutdanning i spes.ped 2 for å kunne undervise elever med spesielle behov. Etter avsluttende eksamen vil jeg få 30 studiepoeng. Jeg har tidligere tatt 30 studiepoeng i spes.ped 1. Det vil si at jeg får 60 studiepoeng i spes.ped. til sammen. Hvordan kan jeg etter avsluttet eksamen søke om å få opprykk?

Adjunkt

SVAR: Lærerne har et kompetanselønnssystem, så du søker ikke om opprykk. Du leverer bare inn papirene til din arbeidsgiver som viser at du har tatt 60 studiepoeng utover de kravene som stilles i din nåværende stillingskode, og at du derved oppfyller kravene til å bli flyttet opp fra stillingskode 7962 adjunkt til stillingskode 7963 adjunkt med tilleggsutdanning. Vær dog oppmerksom på merknaden i vedlegg 6 i hovedtariffavtalen KS, som sier at hvis eksamen er avlagt i vårsemesteret, så skal innplassering i ny stillingskode skje med virkningstidspunkt 1. august, mens eksamen i høstsemesteret får virkningstidspunkt 1. januar. Du må derfor være forberedt på å måtte vente til 1. august før du får uttelling, med mindre du klarer å forhandle deg fram til et tidligere virkningstidspunkt.

Gunnvor Sen

Ansiennitet fra staten2018-04-23T07:50:43+02:00

[Februar 2018] Jeg har jobbet i staten i flere år og har ansiennitet tilbake til år 2000. Jeg er lei av jobben min og vurderer å ta PPU og søke jobb som lærer i grunnskolen eller videregående, eventuelt rektorstilling. Gjelder min statlige lønnsansiennitet i kommunen og fylkeskommunen?

Kommende lærer

SVAR: Ja, all offentlig tjeneste gir lønnsansiennitet i kommunen, uansett hva man har jobbet med. Det betyr at dersom du omskolerer deg til lærer, vil du få alle dine arbeidsår i staten regnet inn i din lønnsansiennitet. Dersom du begynte å jobbe i staten i år 2000, så betyr det at du vil gå rett inn i topplønn for lærere, siden ansiennitetsstigen stopper ved 16 år.

Gunnvor Sen

Krav på ekstra lønn?2018-04-23T07:54:17+02:00

[November 2017] Har man krav på ekstra lønn når man har fått flere studiepoeng? Jeg har fra før en bachelor, samt 60 studiepoeng fra PPU, og har fått lønn som adjunkt. Nå har jeg i vår fått 30 nye studiepoeng i engelsk, etter ønske fra skolen, og lurer på om jeg da har krav på litt mer lønn?

Medlem

SVAR: For å gå opp fra stillingskode «adjunkt» til stillingskode «adjunkt med tilleggsutdanning», så må du ha 300 studiepoeng. Adjunkt tilsvarer 240 studiepoeng. Med engelsk har du 270 studiepoeng og mangler fremdeles 30 på å bli flyttet opp. Derfor har du dessverre ikke automatisk rett til høyere lønn etter det sentralt bestemte kompetanselønnssystemet.

Noe annet er det at noen kommuner og fylkeskommuner har inngått lokale avtaler med sine fagforeninger om at x antall studiepoeng, utenom de som gir rett til innplassering i en stillingskode, utløser en fast tilleggslønn. Jeg har dessverre ingen oversikt over hvilke kommuner det gjelder, så du bør derfor forhøre deg med den hovedtillitsvalgte i din kommune eller fylkeskommune om det er inngått en slik avtale hos dere.

Gunnvor Sen

Hva blir min ansiennitet?2018-04-11T10:33:25+02:00

[Oktober 2017] Hva er reglene for ansiennitet i forhold til stillingsprosent og det å være fast ansatt? Jeg har jobbet fire måneder i vikariat ved en skole og tre år i en 20 prosent stilling ved en kommunal omsorgsbolig. Får jeg ansiennitet for dette?

Student

SVAR: Ja, det gjør du. Du får fire måneder ansiennitet for vikariatet og tre år for din 20 prosent stilling på omsorgsboligen. Stillingsstørrelsen har faktisk ingen betydning. Det foreligger en dom fra Arbeidsretten i 2011, som sier dette, at deltidsarbeid gir full ansiennitet. Om det er fast stilling eller vikararbeid, spiller heller ingen rolle. Det blir like mye i ansiennitet.

Gunnvor Sen

Går lektor foran adjunkt ved tilsetting?2018-04-11T10:31:39+02:00

[Oktober 2017] Jeg har et spørsmål om utdanning versus erfaring når det gjelder tilsetting i skolen. Jeg er selv ferdigutdannet lektor med tilleggsutdanning, men jeg har ingen arbeidserfaring i skolen utover praksis gjennom lektorutdanningen. Betyr det at om jeg søker en stilling i videregående skole, så kan skolen heller ansette en adjunkt (med relevante studiepoeng), som har jobbet noen år i skolen og dermed har praktisk undervisningserfaring, enn meg som er nyutdannet med høyere utdanning og flere studiepoeng?

Lektor

SVAR: Det er ingen automatikk i at den med lengst utdanning går foran en med kortere utdanning, så lenge begge har tilstrekkelige studiepoeng. Så svaret er ja, så lenge adjunkten har det tilstrekkelige antall studiepoeng i fagene som er lyst ut og har flere års arbeidserfaring, så kan skolen ansette ham eller henne framfor en med lengre utdanning og ingen arbeidserfaring. Det gjelder i hele skoleverket, fra barnetrinn til videregående skole. Hvis ingen har arbeidserfaring, vil vanligvis den med best utdanning foretrekkes. Det er imidlertid alltid en helhetsvurdering som blir tatt av søkerne etter et intervju, så du vil helt sikkert ha gode sjanser til å bli tilsatt, uansett.

Gunnvor Sen

Regler for lønnsansiennitet2018-04-11T10:34:48+02:00

[Juni 2017] Hva er reglene for ansiennitet i forhold til stillingsprosent og det å være fast ansatt? Jeg har jobbet seks måneder i vikariat ved en skole og fire år i en 20 prosent stilling ved en omsorgsbolig. Får jeg ansiennitet for dette?

Nyutdannet lærer

SVAR: Ja det gjør du. All offentlig tjeneste gir deg lønnsansiennitet, uansett om du er fast ansatt eller vikar. Du får seks måneders ansiennitet for vikariatet og fire år for din 20 prosent stilling på en omsorgsbolig. Stillingsstørrelsen har faktisk ingen betydning. Det foreligger en dom fra Arbeidsretten i 2011, som sier at deltidsarbeid gir full ansiennitet. I tillegg får du ansiennitet for omsorgsarbeid i heimen i inntil tre år (pass av barn eller stell av syke, gamle), verneplikt, pluss relevant arbeid i det private næringsliv.

Gunnvor Sen

Avbrytes tjenesteansienniteten?2018-04-11T10:39:24+02:00

[Desember 2015] I forbindelse med nedskjæringer og kutt i min kommune har jeg følgende spørsmål: Hvordan er reglene om tjenesteansiennitet i forbindelse med at en arbeidstaker har hatt permisjon (permisjon for å prøve seg på en jobb i det private)? Vil man da beholde tjenesteansienniteten eller må man begynne fra null igjen? Dette vil ha stor betydning når det skal kuttes stillinger i kommunen. Det er mange ansatte som har lang fartstid. Jeg kan bare finne regler som omfatter lønnsansiennitet.

Bekymret tillitsvalgt

SVAR: Lovbestemte permisjoner, slik vi finner dem i arbeidsmiljøloven, avbryter ikke tjenesteansienniteten. Avtalebestemte permisjoner likeså, det vil si de vi finner omtalt som en rettighet i hovedtariffavtalen. Når det gjelder overtallighet, så pleier de fleste kommuner, i samarbeid med de tillitsvalgte, å lage sine egne regler for det, basert på lover og avtaler. De lovbestemte og avtalebestemte permisjonene kan de selvsagt ikke endre på.

Når det gjelder såkalte frivillige permisjoner av den typen du omtaler, så vil jeg tro at de fleste kommuner ikke ser på det som avbrudd, for man er jo fremdeles ansatt, selv om man har permisjon. Du bør derfor undersøke hvilke regler din kommune har utarbeidet.

Gunnvor Sen

Hvor lenge kan jeg gå som vikar?2018-04-11T10:38:24+02:00

[Desember 2015] Jeg tar lærerutdanning, men jobber samtidig som lærer på en videregående skole. Hvor lenge kan en skole la deg som arbeidstaker gå på midlertidig ansettelse innen yrkesfag, det vil si ansette deg ett år av gangen, år etter år? Jeg er klar over fireårsregelen, men har hørt litt ulikt angående dette.

Kommende lærer

SVAR: En lærer uten godkjent utdanning har aldri rett på fast tilsetting, samme hvor mange år han eller hun jobber. Det er fordi det er lovfestet (opplæringsloven) at man må ha godkjent lærerutdanning for å tilsettes fast. Bestemmelsen i arbeidsmiljøloven om krav om fast tilsetting etter fire år som vikar (nå er det faktisk tre år) vil derfor ikke gjelde i læreryrket for en som ikke har godkjent lærerutdanning. Noe annet er det at du kan be om å få tilsetting på vilkår, det vil si på vilkår av at du fullfører utdanningen din innen en bestemt tid. Tiden avtales mellom lærer og rektor. Denne bestemmelsen er hjemlet i opplæringsloven § 10−6 a og er svært vanlig på yrkesfag. Hvis du får en slik tilsettingsform, så er du å betrakte som fast tilsatt og kan bare sies opp på samme vilkår som andre fast tilsatte. Men dersom du ikke blir ferdig med utdanningen innen den avtalte tiden, så opphører din status som fast tilsatt umiddelbart.

Gunnvor Sen

Faller lokalt tillegg vekk ved opprykk?2018-04-11T10:40:06+02:00

[November 2015] Jeg har tatt 60 studiepoeng i engelsk, og har rykket opp til adjunkt med tilleggsutdanning. I min adjunktstilling hadde jeg et personlig tillegg på 6500 kroner. Dette er nå fjernet i min nye stillingsbeskrivelse. Er det riktig?

Medlem

SVAR: Nei, det er ikke riktig. Det er riktig at det sto som egen bestemmelse i den forrige hovedtariffavtalen (at ved endring av stillingskode, faller lokale tillegg vekk), og jeg kan tenke meg at det er den bestemmelsen de fremdeles bruker. Men den avtalen gikk ut i fjor og i det nye lønnssystemet og den nye avtalen, er ikke denne bestemmelsen med lenger. Det nye lønnssystemet skulle jo ta høyde for at lokale tillegg skulle følge med når man rykket opp i lønn. Man rykker opp i lønn ved endring av stillingskode også, og det er ikke tatt noen forbehold om at i slike tilfeller faller lokale tillegg vekk.

Tvert imot står det faktisk eksplisitt i Vedlegg 6 til hovedtariffavtalen KS, side 109, under overskriften videreutdanning, at «Ved innplassering i ny kode beholdes tjenesteansienniteten og lokale lønnstillegg gitt i tillegg til tidligere minstelønn, dog slik at man ikke beholder lokale lønnstillegg som dokumentert er gitt for den samme tilleggsutdanning som inngår i grunnlaget for innplassering i ny stillingskode». Det betyr at, med mindre du har fått det lokale tillegget på grunn av studiepoeng i engelsk, så skal du ha det. Du bør ta med deg hovedtariffavtalen KS inn til rektor og ta en prat med ham. Da ordner det seg sikkert.

Gunnvor Sen

Hvilken lærerlønn får jeg?2018-04-11T10:43:40+02:00

[Oktober 2015] Jeg er medlem og har et par spørsmål om lærerlønn, som jeg håper du kan svare på. Jeg har fireårig universitetsutdanning fra Polen i skandinavisk språk og litteratur, godkjent av NOKUT som likestilt med 240 poeng i Norge. Dessuten tar jeg siste semesteret i master i nordisk språk og har cirka fire års undervisningserfaring fra Norge. I det siste har jeg hørt masse skrekkhistorier om at jeg faktisk kommer til å få lønn som ufaglært hvis jeg begynner å jobbe rett etter master og uten PPU, til tross for flere års erfaring. Stemmer dette? Er kravene de samme både for lærere som jobber på grunn- og videregående skole, og de som jobber i voksenopplæringen?

Snart lærer

SVAR: Dersom du ikke tar PPU, så er det helt riktig at stillingskoden din blir «lærer uten godkjent utdanning». Du må ha PPU for å bli godkjent, og bare godkjente lærere kan tilsettes fast. Det er tariffbestemt at «tilsatte i undervisningsstilling uten pedagogisk utdanning, men som fyller de faglige kravene til utdanning og har fag som er med i læreplanen i vedkommende skoleslag … får minstelønn som om vedkommende hadde fullført utdanningen i sin helhet.» Det betyr at du med ferdig masterutdanning og norsk som fag, får lønn som lektor. Dette gjelder i KS-området. KS omfatter alle kommuner i Norge, unntatt Oslo, men Oslo har lignende bestemmelser i sin tariffavtale.

Dersom du søker jobb i voksenopplæringen, så trenger du ikke PPU for å få fast stilling, da det i opplæringslovens forskrifter er gjort et unntak som lyder slik: «Til opplæring av vaksne etter opplæringslova kapittel 4A kan det også tilsetjast personar utan formell pedagogisk kompetanse etter første ledd. Føresetnaden er at vedkommande har vesentleg erfaring med opplæring av vaksne og er eigna til undervisning av vaksne.»

Jeg vil likevel råde deg til å ta det ekstra året med PPU, så slipper du mye krøll. Du vil også få høyere lønn når du har fullført PPU, fordi du da blir lektor med tilleggsutdanning. Begynnerlønnen i KS for lektor med tilleggsutdanning er i øyeblikket, uten ansiennitet av noe slag, kroner 484.200. Med fire års ansiennitet som du i all fall har (du nevner bare undervisningserfaring, men du kan jo ha annet som også gir deg lønnsansiennitet), vil begynnerlønnen din være kroner 499.300. Dette er et minimum, kontaktlærertillegg og slikt kommer i tillegg. Lønn som lektor ligger cirka kroner 15.000 lavere.

Gunnvor Sen

Særaldersgrense for gymlærere?2018-04-11T10:44:26+02:00

[September 2015] Jeg har hørt at gymlærere kan gå av med full pensjon tidligere enn andre lærere. Stemmer dette?

Gymlærer

SVAR: Ja, dersom man «i det vesentlige» underviser i kroppsøving eller bare har kompetanse i dette faget, har man rett til å gå av med full pensjon som 65-åring. Det betyr også at dersom din alder og opptjeningstid i Statens pensjonskasse (SPK) til sammen blir minst 85 år, kan du gå av med full pensjon allerede som 62-åring. For flere opplysninger, vil jeg anbefale deg å kontakte SPK, tlf. 02775.

Gunnvor Sen

Må vi vente på rett lønn?2018-04-11T10:45:04+02:00

[Desember 2014] I min kommune har ikke vi som skal ha planfestet lønnshopp grunnet ansiennitet fått dette ennå. Kommunen bruker konflikt og manglende årslønn som årsak. Jeg vil anta de mener lokale forhandlinger som ikke er ferdige ennå. Som tillitsvalgt har jeg fått en del spørsmål om dette er riktig praksis. Er det greit at de gjør det slik?

Tillitsvalgt

SVAR: Det er selvsagt ikke god praksis å drøye med rett utbetaling av lønn. Imidlertid må vi vise forståelse for at lønnskontoret er hardt presset, og at man kanskje ikke får alt på plass så fort som man burde. Dere går likevel ikke glipp av lønnsforhøyelsen. Den vil gjelde fra den dagen dere skulle hatt den, men dere vil få etterbetalt. Det er selvsagt irriterende at det ikke kommer på plass i rett tid, men det er neppe så mye annet å gjøre med det enn å anmode kommunen om å tilsette flere folk på lønnskontoret slik at riktig lønn kan utbetales fortløpende.

Gunnvor Sen

Krav på ansiennitet?2018-04-11T10:54:25+02:00

[Oktober 2014] Jeg er nyutdannet yrkesfaglærer med ett års ansiennitet i fylket. Jeg har fått vite at flere av mine medstudenter får ansiennitet regnet ut fra når de startet det yrket de har hatt tidligere. Jeg begynte å jobbe som kokk i 1999. Yrkesfaglærerstillingen er basert på det yrket vi har hatt før, og det er svært relevant for den jobben jeg nå gjør. Jeg underviser i hotell- og restaurantfaget på videregående skole. Har jeg krav på ansiennitet fra 1999?

Yrkesfaglærer

SVAR: Etter Hovedtariffavtalen i KS, kap. 1 § 12, har du krav på ansiennitet for alt arbeid utført i det offentlige, uansett hva. Det betyr at hvis du jobbet som kokk i det offentlige, skal du ha ansiennitet for det. Hvis du jobbet i det private, så får du ansiennitet for relevant arbeid. For en lærer i hotell- og restaurantfag er det selvsagt relevant å ha jobbet som kokk. Da du begynte å jobbe for et år siden, skulle du ha blitt bedt om å oppgi all jobberfaring. Hvis du oppga jobberfaring ved tilsetting, så har arbeidsgiver gjort en feil dersom de ikke har tatt hensyn til det. Du har i så fall krav på etterbetaling. Jeg foreslår at du tar det opp med din rektor. Dersom du ikke har oppgitt din jobberfaring før, så må du snarest gjøre det. Da får du bare beregnet ansienniteten fra du leverte inn papirene. Du får også ansiennitet for omsorgsarbeid i inntil tre år i heimen, og for all verneplikt.

Gunnvor Sen

Ansiennitet som assistent2018-04-11T10:45:34+02:00

[Oktober 2014] Jeg jobber i barnehage som assistent, men har nå tatt førskolelærerutdanning på deltid. Det jeg lurer på er hvordan man da beregner ansiennitet? Får man med seg de årene man har jobbet i barnehagen som ansiennitet? Og hva med de årene man har annen arbeidserfaring?

Nyutdannet

SVAR: Alle år som barnehageassistent teller som ansiennitet, uansett om du har jobbet i det offentlige eller i det private. All annen yrkespraksis hos en offentlig arbeidsgiver vil også gi ansiennitet, samt all relevant arbeidserfaring fra det private. I tillegg får du ansiennitet for omsorgsarbeid i inntil tre år og for verneplikt. Dette gjelder hvis du skal jobbe i det offentlige (kommune, fylkeskommune og stat).

Hvis du skal jobbe i en privat barnehage, kommer det an på hvilken tariffavtale som følges i vedkommende barnehage. De fleste private barnehager har bestemmelser som gir deg ansiennitet for alt arbeid som barnehageassistent, men om det gjelder der du skal arbeide, vet jeg selvsagt ikke.

Gunnvor Sen

Lønnsansiennitet for å ta utdanning?2018-04-11T10:57:41+02:00

[Mars 2013] I Hovedtariffavtalen (HTA) Kap. 1 § 12.1.2 står det: «Fravær uten lønn i forbindelse med foreldrepermisjon eller videreutdanning medregnes med inntil 2 års lønnsansiennitet.» Jeg har et medlem som sluttet i det private og hadde to år uten lønn hvor hun tok norsk og pedagogikk. Hun gikk dermed fra å være cand. mag. til å bli adjunkt med tillegg. Arbeidsgiver mener disse to årene ikke skal telle når man regner ut ansiennitet. Stemmer dette? Hun har fått godskrevet tre år hjemme med barn, åtte måneder for stilling i det offentlige før utdannelse, og all praksis etter utført lærerutdanning. Hun har ikke fått godskrevet arbeid i det private før pedagogisk utdannelse, da ikke arbeidsgiver anser dette som av betydning for stillingen. Er det riktig?

Plasstillitsvalgt

SVAR: Her har nok arbeidsgiver helt rett. Den bestemmelsen du refererer til, relaterer seg til noen som er hjemme med barn etter vanlig foreldrepermisjon eller tar videreutdanning, men uten lønn, hos samme arbeidsgiver. Hun hadde avsluttet sitt arbeidsforhold i det private og hadde ingen arbeidsgiver i den perioden, slik jeg har forstått det. De andre vurderingene ser også riktig ut. Hvis ikke arbeidsgiver mener at de jobbene hun hadde i det private var relevante for lærerjobben, så er det dessverre arbeidsgivers rett å vurdere det slik. Kun i åpenbare feilvurderinger tar tillitsvalgte det opp med rektor og sier «Hør her…». Med andre ord, hvis du som tillitsvalgt mener at rektors vurdering er feilaktige, så tar du en prat med ham om det. Det pleier vanligvis å gå greit. Det er småpenger for skolen, men betyr mye for den enkelte. Jeg vet ikke hva hun jobbet med i det private, men for eksempel jobb i barnehage vil jeg hevde er relevant. Jeg tror egentlig at rektorer flest har en fornuftig holdning til dette.

Gunnvor Sen

Pensjon for sliten lærer2018-04-11T10:55:40+02:00

[Mars 2013] Jeg blir 64 år i april og begynner å føle meg sliten. Jeg står fremdeles i full jobb og har tenkt å gå av med pensjon fra 1. august 2013. Jeg har full opptjeningstid i Statens pensjonskasse. Hva blir min pensjon da? 66 prosent av sluttlønn? Alternativet for meg er antakelig avklaringspenger fra 1. august 2013 i påvente av eventuell uførepensjon, men jeg liker ikke dette alternativet.

Lærer

SVAR: Hvis du tenker på å gå av med AFP, så får du ikke 66 prosent av lønn før du fyller 65 år. Før det er det Nav som betaler AFP og den er lavere. Imidlertid har Statens pensjonskasse en annen ordning som er mye enklere enn først å måtte søke arbeidsavklaringspenger (AAP) og så gå over på uførepensjon. Da trenger du en attest fra legen på at du er fysisk eller psykisk utslitt på grunn av alder. Enkelt og greit. Fra Statens pensjonskasses side om pensjon: «Dersom du må slutte i stillingen din på grunn av alderssvekkelse, kan du ha rett til uførepensjon fra Statens pensjonskasse. Med alderssvekkelse mener vi at du er fysisk eller psykisk utslitt på grunn av alderen. Dette må dokumenteres av lege. Du må ha fylt 64 år før du kan søke om pensjon på grunn av alderssvekkelse. I tillegg må du ha jobbet sammenhengende i minst fem år.» Så vidt jeg har oppfattet, fyller du disse enkle kravene og du har dessuten jobbet sammenhengende i minst fem år. Du blir snart 64 år og da er det bare å søke. Du bør søke om å få pensjonen fra 1. juli. Grunnen til at jeg anbefaler det i stedet for 1. august, er at da blir du ikke trukket for ferien i juli, slik at du får full, ubeskåret lønn i juni, pluss feriepengene, og så begynner pensjonen å løpe fra 1. juli. Hvis du søker om å få pensjon fra 1. august, så blir du jo i lønnsutbetalingen i juni trukket for ferien i juli og sitter bare tilbake med feriepengene. Selv om du da får full lønn i juli, så lønner det seg ikke økonomisk.

Gunnvor Sen

Arbeidstidsavtalen (SFS 2213)

Veiledning for ny lærer2019-09-09T10:39:21+02:00

[September 2019] Jeg er nyutdanna og starter nå på mitt første arbeidsår i skolen. Mener å ha hørt at jeg har krav på både redusert undervisning og veiledning. Er dette riktig? Og hvor finner jeg eventuelt noe om dette?

Medlem

SVAR: Begge deler er riktig. I lærernes arbeidstidsavtale, SFS 2213 – del 6 om livsfasetiltak, finner du at lærere har rett til å få redusert undervisningen med inntil seks prosent fra første skoleårets begynnelse det første yrkesåret etter fullført faglig og pedagogisk utdanning. Denne reduksjonen er det viktig at du som nyutdanna får, uavhengig av om skolen makter å gi deg veiledning eller ikke. Dette nedslaget er tenkt til å lette arbeidsbyrden det første yrkesåret når alt er nytt og det er ekstra mye å sette seg inn i. Det ikke å gi seks prosent redusert undervisning første arbeidsår, er tariffstridig.

Uavhengig av det som står i lærernes arbeidstidsavtale, har Stortinget gjennom flere vedtak fra 2009 slått fast at alle nyutdanna nytilsatte lærere skal få veiledning. Denne veiledninga skal gis de to første yrkesårene etter endt utdanning. Dessverre står det ikke noe i avtalen, Veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole, om omfang og organisering av veiledninga. Men du har altså krav på veiledning de to første yrkesårene.

Bodil Gullseth

Må jeg jobbe gratis?2019-05-28T14:01:55+02:00

[Mai 2019] Vi har på min linje kjørt en 1+3-modell i Medieproduksjon. Det vil si at elevene allerede fra Vg2 er ute i bedrift og bare delvis på skolen. På grunn av den modellen er det ingen klassekontaktressurs i Vg3 og Vg4. Klassen er i Vg3 og Vg4 på skolen en dag i uken (med hovedsakelig fellesfag). Kan ledelsen forlange at en lærer jobber gratis som klassekontakt?

Lærer

SVAR: Dette kan ikke ledelsen gjøre. Det er i konflikt med det som står i opplæringslovens § 8-2, «Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper»:

«I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basis-gruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg.

Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten med heimen.»

I arbeidstidsavtalen for lærere punkt 7.3 Bestemmelser om tidsressurser i videregående opplæring, underpunkt b) står det: Kontaktlærertjeneste for elevene: Lærere i videregående opplæring som utfører kontaktlærertjeneste for elevene, får redusert årsrammen for undervisning med minimum 28,5/38* årsrammetimer.

9.1 Godtgjøring for funksjoner: Godtgjøring for kontaktlærertjeneste er minimum kr. 12 000 pr. år

Opplæringsloven er altså tydelig på at klassen skal ha en kontaktlærer. Kontaktlæreren sikres både tid og økonomisk godtgjøring gjennom arbeidstidsavtalen.

Bodil Gullseth

Jobb på kveldstid2019-01-04T14:28:20+02:00

[Desember 2018] På min skole har rektor bestemt at én av planleggingsdagene skal legges til to kveldsøkter istedenfor på dagtid. Kan rektor bestemme dette?

Undrende lærer

SVAR: Dette ligger utenfor rektors styringsrett. Planleggingsdagene er en del av den lokale arbeidstidsavtalen og skal drøftes med de tillitsvalgte. I forbindelse med forhandlinger av den lokale arbeidstidsavtalen for lærerne, skal det forhandles om hvordan man legger ut planleggingsdagene. Ved partsenighet kan man selvfølgelig dele en planleggingsdag på to kveldsøkter. Da må man ta i betraktning at hovedtariffavtalens bestemmelser om delt dagsverk, kveldstillegg og arbeidsdagens lengde skal gjelde.

I hovedtariffavtalens kapittel 1 § 5.5 står det om delt dagsverk. «Delt dagsverk benyttes kun i de tilfeller hvor det er nødvendig for å opprettholde en forsvarlig drift. Dersom delt dagsverk unntaksvis er nødvendig, utbetales 1 timelønn per arbeidsdag. Forutsetningen er at arbeidsdagen inklusive oppholdene og spisepausene strekker seg over 9 timer eller mer. Hvilepauser som anordnes i henhold til bestemmelsene i arbeidsmiljøloven eller etter arbeidstakerens ønske, regnes i denne forbindelse ikke som oppdeling av tjenesten.»

Videre vil bestemmelsen i hovedtariffavtalens § 5.4.2 gjelde. Ut kalenderåret 2018 står det at «Arbeidstakere som ikke kommer inn under punkt 5.4.1 (arbeidstakere som arbeider skift- eller turnus) tilstås minst kr 26 per arbeidet time for ordinært arbeid mellom kl. 17.00 og kl. 06.00.»

Den samme bestemmelsen gjelder fra 01.01.2019, men da er kronesatsen justert opp til kr. 28 per arbeidet time.

Det er også verdt å merke seg Arbeidsmiljølovens bestemmelse:

  • 10-5.Gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstid

«(2) Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstiden skal ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 52 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 12,5 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, likevel slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 54 timer i noen enkelt uke. Ved inngåelse av avtale som innebærer at den alminnelige arbeidstiden overstiger 10 timer i løpet av 24 timer, skal det legges særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd.»

Bodil Gullseth

Mangler arbeidsavtale2019-01-04T14:23:52+02:00

[November 2018] Jeg fikk jobb på SFO ved skolestart. Høsten har gått og ennå mangler jeg en arbeidsavtale. Finnes det regler for at man skal ha arbeidsavtale?

SFO-medarbeider

SVAR: Arbeidstakere skal alltid ha en skriftlig arbeidsavtale, dette er arbeidsmiljøloven (§ 14-5) helt tydelig på. Om du har fått en fast eller midlertidig stilling spiller ingen rolle i så måte. Avtalen skal inngås så tidlig som mulig. Om arbeidsforholdet varer i mer enn en måned, skal avtalen være klar seinest innen en måned etter at du har starta i jobben. For arbeidsforhold av kortere varighet enn en måned, skal avtalen inngås umiddelbart. I arbeidsmiljøloven (§14-6) finner du også en oversikt over hva som skal være med i den skriftlige arbeidsavtalen.

Arbeidsgiver har tydelig forsømt seg når du har jobba hele høsten uten en arbeidsavtale. Si ifra om dette, eller få eventuelt tillitsvalgte fra SL til å hjelpe deg.

Bodil Gullseth

Jobbe lenger på aktivitetsdager?2018-04-23T07:46:53+02:00

[April 2018] To ganger i løpet av skoleåret har vi såkalte aktivitetsdoger (idrettsdag og vinterdag] hvor alle lærere er pålagt å være med, uansett hvor mange timer man underviser denne dagen. Stemmer det at ledelsen kan pålegge oss å være tilstede med elevene inntil ni timer på slike dager, selv om man har få undervisningstimer, eventuelt starter senere og slutter tidligere denne dagen? Det vises til tariffavtalen, men jeg klarer ikke å se hvor dette står.

Lærer

SVAR: Når det gjelder arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet og hva man skal fylle fellestiden med der, så er det en drøftingssak på skolen. Det betyr at de tillitsvalgte skal være med og drøfte hva den tiden skal brukes til. Dersom man blir enige om å ha to dager per år som aktivitetsdager, så kan rektor pålegge alle å delta. Om han ikke kunne det, ville det være vanskelig å arrangere slike dager. Men tidsbruken må inn i arbeidsplanen din. Dersom du skal jobbe ni timer en dag, som er mer enn vanlig tilstedeværelse, så blir det overtid, hvis det ikke står i tidsregnskapet ditt for hele året. Dersom det er innkalkulert i det årlige regnskapet, så blir det ikke overtid. Noe annet er det at rektor ikke kan endre start- og sluttidspunkt for skoledagen uten videre. Rektor må gi 14. dagers varsel på det, med mindre det er avtalt med de tillitsvalgte at slike dager kan bestemmes på sparket. I noen deler av landet må man jo det, dersom man skal ha skidag eller skøytedag. Man må dra den dagen det er snø, for å si det sånn.

Når det gjelder at noen tilfeldigvis har lite undervisning den dagen, mens andre kan ha mye, så er det klart at det oppfattes som urettferdig. Her må de tillitsvalgte ta opp på klubbmøte hvilke løsninger lærerne ser for seg, og deretter med rektor på medbestemmelsesmøte. Det går helt sikkert an å finne en løsning som alle kan leve med.

Som du sikkert skjønner, her finnes ikke noe enkelt fasitsvar. Dere må jobbe dere fram til en løsning som ligger innenfor tariffavtalen og som man kan godta.

Gunnvor Sen

Sykmeldt én dag i uken2018-04-17T11:41:20+02:00

[Juni 2017] Jeg går til behandling én dag i uken, og er sykmeldt den dagen. Dette vil fortsette neste skoleår. Rektor sier at han vil legge alle mine undervisningstimer til de fire andre dagene i uken. Dette blir stress for meg, da jeg mister mye av den ubundne tiden. Kan han gjøre dette? Eller er det slik at når man er borte en dag, som jo er cirka 20 prosent, så skal man ha 20 prosent reduksjon i alle arbeidsoppgaver?

Lærer

SVAR: Du skal sykmeldes 20 prosent, altså i prosent, ikke i dager, selv om du i realiteten skal gå til behandling én fast dag i uken. Lærere må alltid sykmeldes i prosent, nettopp fordi arbeidstiden er så spesiell. Sykmeldt «en dag» går fint i andre yrker, men ikke i læreryrket, så du må bare snakke med din lege om det. Du skal da ha 80 prosent undervisning, og 80 prosent tilstedeværelse av full stilling. Rektor viser meget dårlig skjønn, som ønsker å presse all din undervisning inn på fire dager. Det er undervisningen som definerer stillingsstørrelsen til en lærer, så du ville fortsatt jobbet 100 prosent, dersom rektor hadde gjennomført dette.

I klartekst: Du skal ha 80 prosent undervisning, og den er det selvsagt greit å plassere på fire dager. Femte dag blir fri for undervisning. Når behandlingen avsluttes, og med det sykmeldingen, så skal du tilbake i 100 prosent stilling.

Gunnvor Sen

Foreldremøte på kveldstid2018-04-17T11:41:53+02:00

[April 2017] Jeg har et spørsmål angående foreldremøte avviklet klokka 18.00 og utover. Har kontaktlærere rett på overtidsbetaling, eller regnes det som pålagt arbeidsoppgave som kontaktlærer?

Kontaktlærer

SVAR: Jeg kan ikke svare eksakt, da jeg ikke kjenner din arbeidsplan. Men jeg kan svare litt generelt: Dersom det i din arbeidsplan er ført opp x antall timer til foreldremøte og disse timene inngår i din årlige tilstedeværelsesplikt på 1150 timer, så er det i utgangspunktet ikke overtid. Men du har likevel krav på ekstra betaling, etter § 5 i hovedtariffavtalen, kap.1:

  1. Etter klokka 17.00: 26 kroner ekstra per time.
  2. Delt dagsverk, men bare dersom du har et opphold mellom din vanlige tilstedeværelse og møtet om kvelden (typisk: du er ferdig klokka 16.00 og møtet begynner klokka 18.00) og at arbeidsdagen på den måten strekker seg over ni timer eller mer. Da får du en timebetaling ekstra.

Med andre ord: delt dagsverk (en timelønn) + 26 kroner per time.

Eller: Du skal ha overtidstillegg, dersom arbeidsdagen blir ni timer eller mer. Overtidstillegget er 50 prosent i tillegg for hver time.

Dersom disse timene ikke står i din arbeidsplan, så taler mye for at det er det overtid. Timebetaling for overtidstimer som ikke er undervisning, regnes ut slik: Årslønn delt på 1850, pluss 50 prosent. Overtid kan pålegges når det er nødvendig.

Gunnvor Sen

Underdekning av timer2018-04-17T11:42:30+02:00

[Mars 2017] Jeg har et medlem som er ansatt i 100 prosent stilling, men som kun har fått dekket stillingen opp med undervisning i 93 prosent av dette, populært kalt underdekning. Hun får nå vite at hun skal ta en vikartime timen før, og dette er helt vanlig prosedyre. Det er ikke snakk om noen 14 dagers frist med hensyn til å ta vikartimer. Dette er svært frustrerende for medlemmet mitt og jeg etterspør konkret hvilke regler som gjelder for dette. Kan arbeidsgiver pålegge en ansatt vikartime en time før timen? Når skal medlemmet ha ekstra betalt?

Tillitsvalgt

SVAR: Her må du slå opp i SFS 2213 (arbeidstidsavtalen) og se hva som står der. I punkt 5.2 (side 143 i den nyeste hovedtariffavtalen KS) står det i andre avsnitt, første setning at «oversikten skal også vise når undervisningstiden er lagt og regelmessige møter». Det betyr at alle lærere skal ha alle sine undervisningstimer på sin arbeidsplan.

Partene (KS og lærerorganisasjonene) er enige i at undertid (som du kaller underdekning) er greit, fordi det er vanskelig å treffe 100 prosent med undervisning. Men undertiden skal helst være under en time i gjennomsnitt per uke, det vil si under 38 timer per år. (Vi har 38 skoleuker med elevene.) Partene er også innforstått med at slik undertid kan regnes sammen på årsbasis, slik at man vet hvor mange timer det utgjør. Denne læreren her vil jo få svært mye undertid, og det er egentlig ansett for å være dårlig timeplanlegging. Det er ikke hjemmel for å la undertiden «flyte». Det betyr at hver eneste undertime skal ligge på arbeidsplanen, for eksempel hver onsdag i tredje time. Dersom man ikke trenger vikar akkurat den timen, er den timen likevel ferdig, som om hun har tatt den.

Med andre ord: Nei, det er ikke akseptabelt at hun er nødt til å ta vikartimer på sparket, med henvisning til hennes undertid. Hun skal ha en like forutsigbar arbeidsplan som alle andre, det vil si alle lærere skal ha en forutsigbar arbeidsplan. Det var jo en av grunnene til at arbeidstidsavtalen i sin tid ble innført. Arbeidsplanen skal vise hva læreren gjør hele dagen, hver dag. Ingen av hennes timer, innenfor hennes 100 prosent stilling, skal «flyte.»

Det finnes ellers ingen frister på 14 dager når det gjelder vikartimer. Her blander du nok med at det daglige start- og sluttidspunkt kan endres med 14 dagers varsel (står også i punkt 5.2). Men det gjelder bare start og slutt, og har ingenting med vikartimer å gjøre.

Når det gjelder vanlige vikartimer, så kan alle lærere pålegges overtid, dersom det er nødvendig. Det betyr at du kan pålegges en vikartime på sparket, men da skal du betales for den timen etter formelen side 30 i hovedtariffavtalen, pluss 50 prosent overtid. Se ellers arbeidsrettsdom avsagt 1. november 2016 om overtidsgodtgjøring for undervisningspersonale.

Gunnvor Sen

Kan rektor pålegge funksjonsoppgaver?2018-04-17T11:43:00+02:00

[Februar 2017] Er det slik at rektor kan pålegge en arbeidstaker ekstra oppgaver, som for eksempel funksjon som fagansvarlig, når man står i 100 prosent stilling? Rektors begrunnelse er at det kan pålegges på lik linje som kontaktlæreransvar.

Lærer

SVAR: Nei, det finnes ingen hjemmel som pålegger en lærer å ta på seg et funksjonsansvar. Funksjonen som kontaktlærer er et unntak, fordi det er lovpålagt (opplæringsloven) at elevene skal ha kontaktlærer. Jeg kjenner ikke til at det foreligger et lovpålegg om å ha fagansvarlig. Jeg går også ut fra at du ikke ble tillagt denne oppgaven i din arbeidskontrakt, da du ble ansatt. Du bør derfor spørre rektor om hvilken hjemmel hun eller han har for å si at denne funksjonen kommer på lik linje med kontaktlæreransvaret. Det vanlige er at slike funksjoner lyses ut blant personalet. Melder ingen seg, kan det jo tyde på at lærerne enten ikke mener dette er nødvendig å ha, eller at tilbudet er for dårlig (når det gjelder lønn eller tidsbruk). Dersom rektor likevel mener at det er viktig å ha denne funksjonen, så må hun eller han forbedre tilbudet, slik at noen biter på.

Gunnvor Sen

Hvor mange møter kan vi pålegges?2018-04-17T11:43:38+02:00

[Desember 2016] Finnes det noe skriv om hvor mye felles møtetid vi kan pålegges på planleggingsdager og bunden møtetimer. Vi bruker nesten alle planleggingsdager og møtetimer til fellesmøter og klasselærerråd.

Hilsen oppgitt lærer

SVAR: Alle skoler i KS-området har en fast tilstedeværelsestid, som inkluderer undervisning. Og hva kan tiden utenom undervisning brukes til? Det går fram av arbeidstidsavtalen punkt 5.1. Der står det blant annet: «Det skal tas utgangspunkt i skolens og lærerens behov – herunder tid til for- og etterarbeid og de fysiske arbeidsforholdene på skolen. Arbeidstiden på skolen benyttes først og fremst til undervisning, annet elevrettet arbeid, for- og etterarbeid og faglig ajourføring både individuelt og i samarbeid med kolleger i team, avdelinger, grupper e.l., samt kontakt med foresatte og samarbeidsinstanser.

Skolens ledelse har et ansvar for å legge forholdene til rette for samarbeidet. Det overordnede målet er å sikre kvalitet i undervisningen. Godt samarbeid mellom skoleleder og tillitsvalgt er en forutsetning for å få dette til.» (Mine uthevinger)

Hva man skal fylle tiden med er derfor ikke opp til rektor alene, men skal drøftes med de tillitsvalgte. Ikke i detalj, men de store linjene. På den måten får rektor med seg lærerne (gjennom enighet med de tillitsvalgte) om at tiden brukes slik og slik, og man unngår den misnøyen som dere har. Rektor kan ikke i et demokratisk system være diktator. Dessuten står det helt klart at «arbeidstiden på skolen benyttes» og det er da å forstå som en «skal-betegnelse», med mindre rektor og de tillitsvalgte blir enige om noe annet. Jeg vil råde deg til å ta det opp med rektor med en gang. Det er lurt å alliere seg med de andre tillitsvalgte. Sammen står dere sterkere. Ta med arbeidstidsavtalen og vis hva som står der. Rektor er sikkert ikke en diktator, men mest sannsynlig blendet av muligheten til å utøve sin styringsrett, uten å tenke over at det faktisk fins både lover og (i dette tilfelle) avtaler som begrenser styringsretten.

Gunnvor Sen

Valg av seniorordning og vikartimer2018-04-17T11:44:23+02:00

[November 2016] Jeg er født i 1961. Det betyr vel at jeg kan velge seniortiltak etter gammel SFS 2213, det vil si reduksjon i undervisning med 5,8 prosent det året jeg fyller 55 år? Jeg må innrømme at dette ikke har vært i mine tanker. Er det skolens oppgave å informere meg om dette? Dersom jeg velger gammel ordning hva da med tiden frem til sommeren som jeg jo jobbet 100 prosent. Blir dette kompensert for? Er det andre forhold ved ny eller gammel ordning som jeg ikke tenker på? På papiret ser vel den gamle bedre ut. Den starter jo ved 55 år. Prosenten på 5,8 mot 6 prosent ved 57 år er jo ikke stor. Har hørt noe om at skolen kan disponere meg til annet arbeide med den gamle ordningen og ikke den nye. Stemmer det? Hva med vikartimer ved seniortiltak eller livsfasetiltak. Jeg tenker da på overtidsgodtgjørelsen. Er det slik at man ikke får utbetalt overtid før de 6 prosentene/5,8 prosentene er dekket inn?

Arbeidsplasstillitsvalgt

SVAR: Du får dessverre ikke kompensasjon for tid du ikke har brukt på «livsfasetiltak» (som det nå heter). Det står dessverre heller ikke noen steder at skolen er pliktig til å opplyse om denne ordningen, selv om jeg mener at en god arbeidsgiver ville ha spurt de aktuelle ansatte om hva de ønsket. Men det er dessverre ikke forbudt å være en dårlig arbeidsgiver, for å si det sånn.

Når det gjelder hva du skal velge, gammel versus ny ordning, så kommer det an på hvordan din skole praktiserer dette. I den gamle ordningen stod det at «den omfordelte tiden nyttes til pedagogisk arbeid og forutsettes å lette den enkeltes lærers arbeidssituasjon.» Dette tolket de fleste arbeidsgivere slik at læreren fikk denne tiden til egen disposisjon og dermed fikk bedre tid til eget for- og etterarbeid. Med andre ord, det «lettet» hans arbeidssituasjon. Dessverre var det flere og flere rektorer som fikk ideer om at læreren kunne settes til annet pedagogisk arbeid, som for eksempel jobbe på biblioteket, lage rebusløyper, rydde bøker på arbeidsrommet og så videre. Noen lærere valgte da heller å ha undervisning. Selv om det ble uttrykkelig påpekt at tiltaket skulle lette lærerens arbeidssituasjon og at den definisjonen var det bare læreren selv som kunne gjøre, så førte det noen steder til mye bråk og konflikter.

Det er bakgrunnen for at bestemmelsen fikk en ny ordlyd. Den sier at «lærere over 60 år disponerer den frigjorte tiden til for- og etterarbeid og faglig à jour-føring på skolen, dersom man ikke blir enige om noe annet.». Det står ingenting om hva tiden for de over 57 år skal brukes til. Men intensjonen i hele ordningen er jo å gjøre det lettere for læreren å stå i full jobb, så det vil være mot intensjonen å finne på alskens tøysete oppgaver i den nedsatte tiden. Med andre ord, hvordan behandlet din skole sine seniorlærere i den gamle ordningen?

Når det gjelder overtid, så er lærerorganisasjonenes holdning at en lærer med nedsatt undervisningstid pga. livsfasetiltak, kontaktlærerfunksjon, tillitsvalgt eller annet, har full stilling. Dersom han da blir pålagt å ta vikartimer, blir det overtid. Noen arbeidsgivere har vært uenige i dette. De sammenligner med dem som har deltidsjobb. De får jo ikke overtidsbetalt for vikartimer før de bikker 100 prosent undervisning. Det er helt riktig for deltidsarbeidende, men ikke for lærere i full stilling, mener vi. Disse «noen arbeidsgivere» har stort sett holdt hus i Østfold fylkeskommune, men det er klart at slikt sprer seg, så kanskje det har vært praktisert slik i din fylkeskommune også? I alle fall, organisasjonene har sett seg nødt til å gå til rettssak pga. dette, og den foregår i skrivende stund. Det er Utdanningsforbundet som fører den, mens de andre organisasjonene har «erklært partshjelp», som det heter. Da får vi se hva retten sier, så får vi rette oss etter det.

SL mener forøvrig at lærere som har fått nedsatt undervisningstid for å holde ut i jobben, bør være forsiktig med å ta vikartimer. Det strider jo mot hele intensjonen bak ordningen og man møter, på en måte, seg selv i døren. KS kan hevde at det ikke ser ut som at lærerne trenger den nedsatte tiden. «De tar jo bare vikartimer likevel». Men blir senioren pålagt å ta en vikartime, så skulle det bare mangle at det ikke betales ut overtid, mener SL.

Gunnvor Sen

Kan lærere pålegges å være kontaktlærer?2018-04-17T13:58:04+02:00

[August 2016] Har rektor virkelig rett til å tvinge meg til å være kontaktlærer?

Frustrert lærer

SVAR: Ja, det ligger innenfor rektors styringsrett å bestemme dette. Det står i opplæringsloven at alle klasser/grupper skal ha kontaktlærer. Dersom ingen vil være kontaktlærer, sier det seg selv at rektor er nødt til å utnevne noen. Det vanligste er vel at hun eller han gir denne funksjonen til noen som ønsker det. Går ikke det, så må rektor pålegge andre lærere å ta denne jobben. Hvis det er få på din skole som ønsker å være kontaktlærer, så anbefaler jeg deg å be din tillitsvalgte ta det opp som sak på et medbestemmelsesmøte. Hvorfor er det slik, og hva kan man kan gjøre for å bedre forholdene?

Gunnvor Sen

Overtid for vikartimer i bunden tid?2018-04-17T11:45:45+02:00

[Juni 2016] Er det riktig at skolen kan la være å utbetale overtidslønn på våre vikartimer når det er i bunden arbeidstid? Er dette en avtale som gjelder for alle fylker og kommuner? Ekstra jobb er uansett en belastning og planlegging må gjøres på annen tid på døgnet. Jeg er klar over at vi kan takke nei, men en ønsker jo å hjelpe til for å få til det beste for elever og skolen.

Plasstillitsvalgt

SVAR: Nei, dette er i strid med både avtaleverket og rettspraksis. Det finnes ingen hjemmel som sier at man ikke skal ha overtid, dersom man settes til å ta en vikartime i sin tilstedeværelsestid (bunden tid). Som du sier, det man skulle gjort i den tida, må du ta igjen etter arbeidsdagen er over, så du må faktisk jobbe reell overtid i etterkant.

Dessuten sier SFS 2213 (punkt 5.2, siste avsnitt) klart ifra om at timer som pålegges utenom oppsatt plan, utløser overtid. Det har ingen betydning om det er frivillig overtid. Det finnes rettspraksis (Furuseth-dommen) som sier at dersom arbeidsgiver vet at det utføres overtid, så skal det betales ut overtid. Det spiller ingen rolle om overtiden er frivillig eller utføres på initiativ fra arbeidstaker. Så strengt er det. Det betyr at du skal ha vanlig timebetaling for en undervisningstime, regnet etter den berømte formelen i § 12.4, Kap. 1 side 30 i Hovedtariffavtalen KS, pluss 50 prosent overtid. Timene kan avspaseres etter avtale mellom lærer og rektor, time for time (det vil si en time undervisning mot en time undervisning), mens overtidstillegget alltid skal utbetales. Det siste i henhold til arbeidsmiljøloven.

Gunnvor Sen

Hvor mye undervisning?2018-04-17T11:46:14+02:00

[Mai 2016] I vår kommune har vi et medlem som har vært sykmeldt en periode og nå skal tilbake i cirka halv stilling. Han ønsker å ta reduksjonen i form av nedsatt undervisning og nedsatt fellestid tilsvarende det han skal ha mindre med delvis sykmelding. Rektor sier at han kutter i fellestiden og ikke undervisningstiden, han henviser her til sin styringsrett. Dette er riv ruskende galt, men hva kan vi henvise til i diskusjon med rektor? Jeg og plasstillitsvalgte trenger litt hjelp med hjemler.

Hovedtillitsvalgt

SVAR: Du har selvsagt helt rett. Dersom han for eksempel er 45 prosent sykmeldt og skal jobbe 55 prosent, så er stillingsstørrelsen 55 prosent og han skal ha tilstedeværelse 55 prosent av full tilstedeværelse. Men det er jo ikke slik at man kan fylle hele tilstedeværelsen kun med undervisning. Man underviser selvsagt 55 prosent av full undervisningsstilling. Og her kan ikke rektor bruke noen som helst styringsrett. Det kan sammenlignes med en deltidsansatt. Stillingsstørrelsen regnes ut fra hvor mange timer man underviser i forhold til full undervisning. Litt vanskelig å forklare tydelig på papiret ser jeg, men du skjønner sikkert hva jeg mener. Lærerne har sine årsrammer og de har ikke rektor styringsrett på, annet enn at han kan bestemme hvilke fag du skal ha, selvsagt. Men ikke antall timer. Der er han bundet av årsrammene som står bakerst i hovedtariffavtalen. Og 55 prosent stilling betyr undervisning i 55 prosent i forhold til årsrammene.

Gunnvor Sen

Skal vikaren delta på møter?2018-04-17T11:46:46+02:00

[Februar 2016] Jeg har et spørsmål. Et medlem har gått som vikar på timelønn. Skal da fellesmøte og teammøte være en del av denne timelønna? Hun fikk beskjed om at dette var en del av jobben og at det var lagt inn i vikarlønna. Kan dette stemme?

Tillitsvalgt i tvil

SVAR: Nei, vikaren skal definitivt ikke gjøre noe mer arbeid enn det som er vanlig i forbindelse med timen hun skal ha, det vil si for- og etterarbeid. Hvis man går på timelønn, så skal man bare ta de aktuelle undervisningstimene. Dersom rektor ønsker at læreren også deltar på møter, så må vedkommende vikar lønnes for de timene, i tillegg til undervisningstimene. Men da blir det selvsagt ikke «undervisningslønn», men vanlig timelønn, det vil si årslønn delt på 1950. Merk også at en vikar som har gått på timelønn i en måned, skal over på månedslønn etter den tid. Da vil han jo være til stede på en annen måte, få vanlig bindingstid til skolen og deltar derfor på alle møter. Denne bestemmelsen (om at man går over til månedslønn etter en måned), finner du i SFS 2213, punkt 9.2 (side 132 i din hovedtariffavtale)

Gunnvor Sen

Faller lokalt tillegg vekk ved opprykk?2018-04-17T11:47:25+02:00

[November 2015] Jeg har tatt 60 studiepoeng i engelsk, og har rykket opp til adjunkt med tilleggsutdanning. I min adjunktstilling hadde jeg et personlig tillegg på 6500 kroner. Dette er nå fjernet i min nye stillingsbeskrivelse. Er det riktig?

Medlem

SVAR: Nei, det er ikke riktig. Det er riktig at det sto som egen bestemmelse i den forrige hovedtariffavtalen (at ved endring av stillingskode, faller lokale tillegg vekk), og jeg kan tenke meg at det er den bestemmelsen de fremdeles bruker. Men den avtalen gikk ut i fjor og i det nye lønnssystemet og den nye avtalen, er ikke denne bestemmelsen med lenger. Det nye lønnssystemet skulle jo ta høyde for at lokale tillegg skulle følge med når man rykket opp i lønn. Man rykker opp i lønn ved endring av stillingskode også, og det er ikke tatt noen forbehold om at i slike tilfeller faller lokale tillegg vekk.

Tvert imot står det faktisk eksplisitt i Vedlegg 6 til hovedtariffavtalen KS, side 109, under overskriften videreutdanning, at «Ved innplassering i ny kode beholdes tjenesteansienniteten og lokale lønnstillegg gitt i tillegg til tidligere minstelønn, dog slik at man ikke beholder lokale lønnstillegg som dokumentert er gitt for den samme tilleggsutdanning som inngår i grunnlaget for innplassering i ny stillingskode». Det betyr at, med mindre du har fått det lokale tillegget på grunn av studiepoeng i engelsk, så skal du ha det. Du bør ta med deg hovedtariffavtalen KS inn til rektor og ta en prat med ham. Da ordner det seg sikkert.

Gunnvor Sen

Kan rektor legge oppgaver inn i den ubundne tida?2018-04-17T14:03:20+02:00

[Oktober 2015] Jeg tror ikke min rektor fullt ut har skjønt arbeidsavtalen SFS 2213. Han snakker mye om den totale timepotten på 1667,5 timer, og vil gjerne putte inn foreldre- og elevsamtaler i den. Det står i § 5.1 at «elevrettet arbeid og kontakt med foresatte med mer» skal gjøres i arbeidstiden på skolen. Under tilstedeværelsesplikten på 1225 timer kommer vel elevsamtaler og foreldremøter? Resten, det som ikke forutsettes utført som arbeidstid på skolen, skal ifølge § 5.2 disponeres av den enkelte til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. Har jeg forstått det rett?

Arbeidsplasstillitsvalgt

SVAR: Ja, du har forstått det helt rett. De timene som overstiger tilstedeværelsesplikten, altså timene mellom fullt årsverk på 1667,5 timer og den årlige tilstedeværelsesplikten i ditt skoleslag, er helt og holdent lærerens egne timer. Ingen pålagte oppgaver kan gå inn der. Rektor har ingen ting med de timene å gjøre. Han behøver ikke nevne dem en gang, og de skal ikke være del av noe regnestykke. Derom er det ingen tvil og ingen dissens mellom KS og lærerorganisasjonene.

Be din rektor konsentrere seg om tilstedeværelsestiden, 1300 timer på barnetrinnet, 1225 på ungdomstrinnet, 1150 på videregående skole.

Gunnvor Sen

Hvor mye tilstedeværelsestid?2018-04-17T14:04:26+02:00

[August 2015] Et lite spørsmål helt på tampen før «avspaseringen» begynner. Jeg har fått et verv i kommunen til høsten og får 20 prosent ressurs der og cirka 80 prosent undervisning. Hvordan er det da med den berømte tilstedeværelsestiden?

Lærer

SVAR: Du har 100 prosent stilling, nedsatt 20 prosent på grunn av et verv. Da skal du jobbe 80 prosent av full stilling på skolen. Full stilling har 1225 timer årlig tilstedeværelsesplikt på ungdomstrinnet. Det betyr at du har tilstedeværelsesplikt 80 prosent av 1225 timer årlig, inkludert undervisning. Undervisningstimene skal utgjøre 80 prosent av den undervisningen du ville hatt i full stilling.

Gunnvor Sen

Kva kan rektor gjere?2018-04-17T11:48:33+02:00

[August 2015] Her i kommunen har det vore knallharde forhandlingar på kommunenivå angåande arbeidstid. Eg og Udf sin representant hadde ikkje mandat til å gå med på fleire planleggingsdagar, så resultatet vart då dei allereie seks dagane og sure forhandlingsmotpartar. Rektoren vår køyrer likevel på og vil forhandle her på skulen (4b). Han la fram for personalet på onsdag forslag om to dagar til, og binding på skulen kvar veke vil han auke frå 33 til 35 timar. (Vi er ein barneskule). Eg blei plutselig så usikker i samband med desse timane per veke; har han lov til å binde meir enn 33 timar utan at vi er einige? Personalet, både Udf og SL, er samstemte om at vi ikkje vil bindast meir eller ha fleire planleggingsdagar. Dei fryktar kva han då kjem til å gjera med den allereie bundne tida. Kva kan han gjere dersom vi i verste fall takkar nei?

Tillitsvalt

SVAR: Partane på skulen, arbeidsplasstillitsvalt (atv) og rektor, må vera einige dersom de skal utvida med dei fire dagane. Dersom atv ikkje vil utvida med ein einaste dag, så kan ikkje rektor anka, for å sei det sånn. Han har ikkje styringsrett på det. Det same gjeld utviding frå 33 til 35 timar. Men det siste kan rektor anka til kommunen, og vert ikkje dei hovudtillitsvalte og kommunen einige heller, så gjeld det forslaget frå partane på skulen som har minst omfang. Det vil seie at du og den andre atv ikkje under noko omstende må foreslå meir enn 33 timar. Då vert det 33 timar.

Med andre ord, rektor har heller ikkje styringsrett på dette. Kva ein rektor, som ikkje får viljen sin, kan finna på etter å ha møtt motgang i personalet sitt, er ikkje godt å vete, når ein ikkje kjenner rektoren. Eg reknar med at ein profesjonell rektor berre vil riste det av seg, akseptere nederlaget og køyre vidare for å jobba til det beste for skulen. Eg vil tru at dei fleste rektorane er slik. Andre kan nok gjera livet surt for personalet på finurlige måtar, men då får atv-ane på skulen prøve å motverke det, ved å ta opp misnøgda på ein sakleg måte.

Gunnvor Sen

Rett lesetid?2018-04-17T14:04:51+02:00

[Juni 2015] På vår skole, som er en stor kombinert skole, har vi noen grupper sammensatt av elever fra både barnetrinn og ungdomstrinn. Lærerne har blandete grupper som er satt sammen mer med hensyn til funksjonsnivå, og ikke etter klassetrinn. Vi har undervist med lesetid som ungdomsskole, ifølge SFS 2213. Nå er vi midt i arbeidstidsforhandlinger, og rektor vil endre lesetiden vår. Hun henviser til at den regelen vi har brukt kun gjelder videregående opplæring. Er dette korrekt?

Tillitsvalgt

SVAR: Det er ingen endringer i bestemmelsen om at laveste årsramme skal gjelde når man har elever fra ulike årstrinn. Ordlyden er den samme som før, og plasseringen i SFS 2213 er den samme. Det gjelder selvsagt ikke bare videregående skole. Hvor har rektor fått den ideen fra? Hvis rektor insisterer, så må du få det skriftlig, så tar vi det derfra.

Gunnvor Sen

Hva kan drøftes på medbestemmelsesmøter?2018-04-17T11:50:15+02:00

[Mai 2015] Jeg står nå i en situasjon hvor jeg som tillitsvalgt må melde saker til medbestemmelsesmøtene, for virksomhetsleder legger ikke fram saker til drøfting som virkelig gir medbestemmelse. Vi får saker som handler om bruk av fellestid, men ikke som gjelder budsjetter, regnskaper, bruk av vikarer, engasjement, kurstilbud, størrelse på klasser, eller arbeidsoppgaver for den enkelte lærer. Jeg lurer på om det finnes en liste eller innføring i hva som skal tas opp i medbestemmelsesmøter? Hva er det som kvalifiserer til drøfting? Finnes det en mal eller et årshjul for medbestemmelsesmøter?

Arbeidsplasstillitsvalgt

SVAR: Jeg har funnet fram et gammelt «årshjul», som jeg har brukt på kurs. Sender det i vedlegg til deg. Det er laget for noen år siden og sånn sett ikke helt up to date. Det er faktisk slik at undervisningspersonalet har rett til å ta opp til drøfting alt som har betydning for lærerne. Dette følger av protokollen som ble underskrevet i april 2004 mellom KS og alle organisasjonene, ved overgangen fra stat til kommune. Der står det, enkelt sagt, at lærerne har rett til å drøfte det samme som de hadde rett til å drøfte i staten. Og staten hadde en lang liste over hva som skulle drøftes og siste punktet lød slik: «Andre saker som ikke uttrykkelig er nevnt i nr. 1 eller i § 13 nr. 2 og som en av partene mener har betydning for de tilsattes arbeidssituasjon, skal drøftes mellom partene dersom enten arbeidsgiver eller organisasjonene ved de tillitsvalgte krever det.» Det punktet åpner jo opp for å drøfte omtrent alt du kan komme på. Sender deg protokollen i vedlegg, så kan du studere den og henge den opp på veggen.

Gunnvor Sen

Ny arbeidstidsavtale (SFS 2213)2018-04-17T11:50:51+02:00

[Mars 2015] Er det riktig at når det gjelder arbeidsårets lengde, er det fortsatt en drøfting, altså medbestemmelse med styringsrett, og ikke forhandling?

Arbeidsplasstillitsvalgt

SVAR: Nei, arbeidsårets lengde er et forhandlingsspørsmål og skal fastsettes enten på kommunenivå eller på skolenivå. HTV og arbeidsgiver på kommunenivå skal først drøfte om disse forhandlingene faktisk skal foregå på skolenivå eller på kommunenivå. Hvis de skal foregå på skolenivå, er det fremdeles forhandlinger og rektor har, som kjent, ikke styringsrett ved forhandlinger. Dersom man på skolenivå ikke blir enige, løftes det til kommunenivå. Blir man ikke enige der, sendes det inn til sentrale parter i Oslo.

På SLs kurs i januar anbefalte vi at våre hovedtillitsvalgte går inn for at arbeidsårets lengde bestemmes på kommunenivå. Da blir det ikke noe tema på skolene, annet enn at man selvsagt kan drøfte det og sende inn sitt syn til sine respektive parter. Se ellers punkt fire i den nye arbeidstidsavtalen, samt B-rundskriv B/09-2014, som dere fikk utdelt på kurset, og der dette er omtalt på første side.

Gunnvor Sen

Vikartimer som flyter II2018-04-17T14:21:39+02:00

[Februar 2015] Under denne overskriften svarer Gunnvor Sen i siste nummer av «I skolen» en tillitsvalgt blant annet følgende: «Partene (KS og lærerorganisasjonene) er enige i at når det er vanskelig å fylle en stilling med 100 prosent undervisning, så kan det resterende samles opp i vikartimer. Og videre: «…Det skal alltid tilsvare mindre enn en undervisningstime i uken. Disse timene skal ikke ligge og flyte, men skal arbeidsplanfestes. Dette følger av arbeidstidsavtalen, SFS 2213». Jeg har forsøkt å finne dette omtalt i SFS 2213, men dessverre forgjeves. Er det mulig å få nærmere redegjørelse?

Medlem

SVAR: I dagens Arbeidstidsavtale (gyldig til 31. juli 2015) står det: Punkt 3. Arbeidsplaner. Avsnitt 2: «Den enkelte lærers arbeidsbelastning søkes fordelt mest mulig jevnt over planperiodene.» Avsnitt 4: «Den enkeltes arbeidsplan skal som et minimum angi planfestet tid, inkludert undervisningstid, den enkelte dag.» Hvis du ser disse to avsnittene i sammenheng, så ser du at a) du skal ha mest mulig jevn arbeidsbelastning og b) planfestet tid skal angis den enkelte dag. I planfestet tid inngår undervisningstid. Med andre ord, all din undervisning skal stå på arbeidsplanen.

Dessverre er det vanskelig å legge 100 prosent undervisning fast i uken, spesielt på ungdomstrinnet og videregående. Det blir derfor en rest som kan legges sammen til hele timer. Disse timene legges deretter fast på timeplanen framover som vikartimer, for eksempel annen hver onsdag i 3. time. Den logiske følge av dette er at den ukentlige resten ikke skal være en time eller mer. Det er nemlig ikke vanskelig å legge en hel skoletime i uken, men det er vanskelig å legge for eksempel 0, 67 timer i uken. Derfor kan vi godta inntil 0,99 timer i avvik, men ikke mer. Men dette må de lokale tillitsvalgte passe på.

Vi vet at mange skoler har lagt seg til en vane om ikke å bry seg om å fylle en post med 100 prosent undervisning, men lar noen ha opptil flere timer i rest. Disse timene ligger gjerne også og «flyter», slik at de må trå til som vikar når som helst. Men arbeidsplanen skal være forutsigbar. Det var halve/hele vitsen da den ble innført i sin tid, og det følger, som sagt, av punkt 3, avsnitt fire: «….angi planfestet tid den enkelte dag, inkludert undervisningstid.»

Gunnvor Sen

Hvilken årsramme skal jeg følge?2018-04-17T14:06:42+02:00

[Januar 2015] Jeg ser at årsrammene for ungdomsskolen er lavere enn årsrammene for barnetrinnet, og at dersom man har blandede fag skal den laveste årsrammen brukes. Jeg jobber i grunnskolen (mellomtrinnet) og har fått ansvar for et valgfag på ungdomsskolen. Betyr det at jeg som jobber på mellomtrinnet skulle hatt en lavere årsramme? Er det unntak fra denne regelen?

Medlem

SVAR: Du skal ha den laveste årsrammen, bare dersom du har elever i samme time som kommer fra trinn med forskjellig årsramme. Så hvis du har engelsk med elever fra både barnetrinnet og ungdomstrinnet i samme time, så skal du undervise etter laveste årsramme (ungdomstrinnets årsramme for engelsk). Det er ingen unntak fra slike regler! Du har samme årsramme for alle dine fag på barnetrinnet, nemlig 988 timer (à 45 min), men du følger selvsagt årsrammen på ungdomstrinnet for det faget du har der!

Gunnvor Sen

Maks antall undervisningstimer per dag?2018-04-17T14:06:23+02:00

[Januar 2015] Jeg har lett gjennom nettsidene deres i håp om å finne regler om maks antall undervisningstimer per dag, finnes det? Jeg leste en artikkel i bladet deres der en lærer skriver at lærerne har «opp til fem» undervisningstimer per dag. Jeg har 5,5 timer på en dag (og det er veldig, veldig tungt).

Sliten lærer

SVAR: Det finnes ingen regler for maks antall undervisningstimer per dag, annet enn det som er begrenset av Arbeidstidsavtalen (9 timer). Lærere har bare maks antall undervisningstimer per år og på barnetrinnet er det 988 timer (à 45 minutter) eller 741 klokketimer. For å finne et gjennomsnitt, kan du dele på antall skoleuker (38) eller antall skoledager (190).

Gunnvor Sen

Vikartimer som flyter II2018-04-17T14:22:08+02:00

[Desember 2014] På skolen min går ofte lærere med mindre enn 100 prosent stilling og et visst antall timer per termin/skoleår som ikke er timeplanfesta, men som kan brukes til tilfeldige vikartimer. Finnes det i avtaleverk eller annen praksis klare retningslinjer for dette og retningslinjer for hvor lenge etter disse timene kan hentes ut av administrasjonen?

Jeg synes det er en grei ordning at en legger inn vikardekning på denne måten, men administrasjonen kan ikke ta ut ressursene ubegrensa i ettertid. Det må være noen klare linjer for hvilke frister man har på å bruke slike timer. Man kan vel ikke komme i skoleåret etter og kreve bruk av vikartimer, ei heller i etterfølgende termin?

Tillitsvalgt

SVAR: Partene (KS og lærerorganisasjonene) er enige i at når det er vanskelig å fylle en stilling med 100 prosent undervisning, så kan det resterende samles opp i vikartimer. Det skal alltid tilsvare mindre enn en undervisningstime i uken. Disse timene skal ikke ligge og flyte, men skal arbeidsplanfestes. Dette følger av arbeidstidsavtalen, SFS 2213. Det betyr at det skal stå på planen for eksempel at annenhver onsdag i tredje time skal du ha en vikartime. Dersom den ikke blir brukt, er den likevel tatt. Rektor kan selvsagt bruke deg som to-lærer i den timen i stedet for, hvis det ikke trengs vikar. Poenget er at du skal ha en forutsigbar arbeidsplan, der alt du skal gjøre, og spesielt undervisninga, skal arbeidsplanfestes. Det var jo mye av vitsen den gangen arbeidsgiver presset igjennom at lærerne skulle ha en arbeidstidsavtale, at lærerne skulle få en forutsigbar arbeidssituasjon. Dersom man har en haug med vikartimer som ligger og flyter og som plutselig må tas når det kanskje passer veldig dårlig, så blir det jo alt annet enn forutsigbart.

Nå er det selvsagt slik at på små skoler, med få og friske lærere, vil det kanskje ikke være så ofte behov for vikar. Da er det kanskje mer fornuftig at de tillitsvalgte og rektor avtaler hvordan det kan gjøres på en annen måte. Det må da være en selvfølge at timene «forfaller» etter hvert. Poenget er at en annen ordning enn arbeidsplanfesting ikke skal skje ved ensidig bestemmelse fra rektor. Det må selvsagt skje i samråd med de tillitsvalgte.

Jeg vil derfor råde deg til snarest å drøfte dette med rektor, med utgangspunkt i at timene faktisk skal arbeidsplanfestes. Dersom det er vanskelig på grunn av liten skole, så må dere komme til enighet om en fornuftig ordning. Vikartimer som ikke ble tatt i forrige skoleår, er selvsagt «forfalt» for lengst. Timer som ikke er tatt siden dette skoleåret begynte, og som har hopet seg opp kan ikke, uten videre, kreves tatt, slik at en lærer plutselig har mange timer å ta igjen. Jeg vil foreslå det så enkelt som at du deler alle vikartimene på antall skoleuker og summerer hvor mange timer som er gått fram til dags dato. De regnes som forfalt. Så finner dere (rektor og de tillitsvalgte) en fornuftig måte å bruke dem på framover.

Gunnvor Sen

Må jeg som tillitsvalgt ta igjen timer?2018-04-17T11:54:49+02:00

[November 2014] Jeg har 20 prosent frikjøp for å være hovedtillitsvalgt. Jeg har fri torsdager for å drive organisasjonsarbeid. Nå har jeg fått innkalling til et samarbeidsmøte med kommunaldirektøren, men det faller på en annen dag enn min frikjøpte dag. Skal jeg telle timer som jeg bruker til tillitsvalgtarbeid i arbeidstiden andre dager enn torsdag, og ta det igjen ved å jobbe på torsdag? Eller er dette en innkalling, som etter hovedavtalen gir meg rett til permisjon med lønn, i tillegg til mine 20 prosent? Min arbeidsgiver mener jeg må ta det igjen.

Hovedtillitsvalgt

SVAR: Når man er frikjøpt 20 prosent, så er det fordi den tillitsvalgte skal ha forutsigbare arbeidsforhold. Dersom arbeidsgiver kaller inn til møter andre dager enn den dagen du har frikjøp, så skal du ha vanlig permisjon med lønn. Selvsagt uten å måtte ta timer igjen på frikjøpsdagen din. Dette står klart i Hovedavtalen Del B § 3-4, andre avsnitt «Under utøvelsen av sin virksomhet som tillitsvalgt … beholder den tillitsvalgte sin lønn». Når da kommunen kaller alle hovedtillitsvalgte inn til møte, så er det klart at det skal du også gå på, med full lønn. Du «utøver» jo din virksomhet som hovedtillitsvalgt.

Det er mange møter med kommunen som vil bli holdt på andre dager enn din faste frikjøpsdag, og hele hensikten med en fast dag til å drive organisasjonsarbeid, ville jo falle bort, dersom du stadig skulle ta igjen timer. Det ville jo helt slite deg ut!

Hvis du ikke har møter med arbeidsgiver på en av torsdagene, så vil du jo likevel ha mye å gjøre; masse sakspapirer og liknende å sette deg inn i, og sikkert også saker rundt omkring på skolene med dine arbeidsplasstillitsvalgte. Husk at du skal lese de samme sakspapirene som andre hovedtillitsvalgte med 100 prosent frikjøp. De har kanskje også flere heltidstillitsvalgte i sitt forbund som de kan diskutere sakene med. Du er alene og har bare 20 prosent. Frikjøpsdagen er ikke bare ment å dekke møter med kommunen, men også andre oppgaver, for eksempel i forbindelse med dine arbeidsplasstillitsvalgte. Som tillitsvalgt, kan du jo i teorien ta fri når som helst for å ordne opp i ting og tang rundt omkring. Da er det fint å ha en fast dag å gjøre slikt på, så du slipper å gå fra din vanlige undervisning. Alternativet er at du ikke har noe frikjøp, men stadig må forlate dine timer for å «utøve din virksomhet som tillitsvalgt». Tenk hvor stor belastning det ville blitt både for deg og dine elever.

Et lite råd til slutt: Som tillitsvalgt skal du ikke «søke» fri. Det er nemlig ikke opp til rektor om du får fri eller ikke. Det er Hovedavtalen som bestemmer det. Du skal rett og slett si ifra (i så god tid som mulig, selvsagt, se tredje avsnitt i § 3-4 side 25 i Hovedavtalen) at da og da går du på møte, og så vedlegger du innkallingen.

Gunnvor Sen

Hvordan skal lørdagsarbeid godtgjøres?2018-04-17T11:54:13+02:00

[November 2014] Min skole skal avvikle en planleggingsdag på en lørdag med en kursholder som bare kan komme i helgen. Vi er blitt enig om dette på medbestemmelsesmøtet. Er det slik at det kan føres på helgetillegg på timelisten på 7,5 timer? Det er pålagt for lærere å delta, og frivillig for pedagogiske medarbeidere. Hvordan skal de, (pedagogiske medarbeidere), føre dette, slik at det blir riktig? Hvordan skal de som har en 100 prosent stilling føre de ekstra timene?

Arbeidsplasstillitsvalgt

SVAR: Her er det mange forhold å tenke på. Hvis det blir overtid, så får man ikke helgetilleggene etter kap. 1, §5 i HTA, se § 5.1.1. Man kan ikke få begge deler, altså overtid pluss godtgjøring for særskilt arbeidstid. Men det blir jo ikke overtid med mindre dere kommer opp i over 37,5 timer pr uke, så det kommer an på hvor mange timer tilstedeværelsesplikt dere har i uken. Har dere 31 timer (eller mer) tilstedeværelsesplikt fra mandag til fredag, ja, da blir det en time (eller to eller tre) overtid. Overtid på en lørdag er 100 prosent. Planleggingsdagen er lagt inn i årsplanen, så dere har betalt for den, men overtidstillegget på 100 prosent skal utbetales. Dersom det ikke blir overtid, så skal dere ha helgetillegg på kroner 50 per arbeidet time (§ 5.2). Etter klokken 1700 kommer kroner 21 i tillegg (§ 5.4.2).

Oppsummering: Dere skal ha overtid for tiden som overskrider 37,5 timer per uke. De timene som ikke er overtid, skal godtgjøres etter § 5.2 med kroner 50 per arbeidet time (+ kroner 21 etter klokken 1700). Dette vil også gjelde pedagogiske assistenter. Dersom de deltar på lørdagen, følger de samme regler. Det betyr ingenting at det er gjort frivillig. Dersom arbeidsgiver har samtykket i at de deltar, så gjelder samme regler, jf. Furusethdommen. Med andre ord, pedagogiske assistenter skal også ha overtidsbetaling og ekstrabetaling etter samme regler som lærerne, men med forbehold om at de pleier å delta på planleggingsdagene og dermed har det i sin arbeidsplan. Hvis de ikke har det, skal de ha vanlig timebetaling, pluss overtid og/eller ekstrabetaling.

Gunnvor Sen

Kan rektor styre ubunden tid?2018-04-17T11:55:22+02:00

[Oktober 2014] Rektor har kalt inn alle lærarane til eit møte i den ubundne tida deira. Møtet er fagleg og med ein interessant forelesar, så det er ingenting å seie på tilbodet. Sidan det er i lærarane si ubundne tid, meiner eg at dei skal ha overtidsbetalt. Rektor meiner at det skal dei ikkje, og at han kan styre kva slag fagleg oppdatering lærarane skal ha føre seg i den ubundne tida, seier han. Som kjent, så skal den ubundne tida brukast til for- og etterarbeid, samt fagleg oppdatering. Dersom SL meiner at rektor har rett i noko av dette, kan det vere kjekt å få vite det.

Tillitsvalt

SVAR: Rektor kan sjølvsagt ikkje styre eitt einaste minutt av den ubundne tida. Så dersom dette frammøtet fører til overtid, ja, så blir det overtid, med vanleg overtidsbetaling. Og som kjent, overtid kan avspaserast, men berre dersom den tilsette og arbeidsgjevar er samde. Overtidstillegget skal likevel alltid betalast ut.

Gunnvor Sen

Mister vi avspasering?2018-04-17T11:55:53+02:00

[September 2014] I forslag til ny arbeidstidsavtale står det at den femte ferieuken legges i forkant av vår nåværende ferie og tas av vår avspasering. Hvordan kan det være en forbedring? Da mister vi jo avspaseringen!

Lærermedlem

SVAR: Den femte ferieuken til lærerne har alltid vært lagt til avspaseringstiden, men ikke tidfestet. Den har vært tatt ut «i de deler av året der det ikke er arbeidsplikt». Nå er den tidfestet og det betyr at man kan få erstattet ferien hvis man er syk eller i foreldrepermisjon. Det er da en forbedring?

Gunnvor Sen

Lønn for funksjoner2018-04-17T11:57:07+02:00

[Mars 2013] Om en lærer har flere funksjonsstillinger, skal vedkommende da ha lønn for hver av disse eller bare for én (B-regulativet)?

Lærer

SVAR: Jeg ser at du jobber i en kommune som følger Hovedtariffavtalen KS. Der finnes det ikke noe B-regulativ. B-regulativ er en statlig tariffbestemmelse, men vi ble som kjent overført fra stat til kommune i 2004. Nå følger vi Særavtalen som heter SFS 2213, bedre kjent som Arbeidstidsavtalen. Der er det bare to sentralt bestemte funksjoner for lærere og det er kontaktlærer og rådgiver. Dersom man er begge deler, skal man selvsagt ha funksjonstillegget for begge funksjonene. Det kan opprettes andre lokalt bestemte funksjoner, men hvordan de lønnes, er opp til de lokale partene. Håper dette ble litt klarere nå, men hvis du lurer på noe mer, så bare kontakt meg igjen!

Gunnvor Sen

Underdekning av timer – når skal de tas?2018-04-17T14:08:51+02:00

[Mars 2014] Jeg har en underdekning på ca. tretti timer dette skoleåret og fikk nettopp beskjed om at jeg skal fylle de timene med elevsamtaler. Nå er beskjeden at disse elevsamtalene skal skje innen tre uker, og det vises til skolens prosedyrer og årshjul. Jeg får med dette nærmere tretti timers ekstra arbeid fra nå og tre uker framover. Rektor mener at jeg kan bruke lengre tid, og det er positivt.

Men så til det prinsipielle: Vi skal vel ikke ta igjen tid som allerede er gått? Ja, jeg er underdekket, men dette benyttet ikke skolen seg av før jul. Denne underdekningen for hele året skal vel ikke tas igjen i løpet av tre uker? Dette gjelder flere enn meg og jeg tror vi er nødt til å sette foten ned her med forbehold om at jeg ikke kan alt dette.

Lærer

SVAR: Her gjelder Arbeidstidsavtalen. Der står det under punkt 3 Arbeidsplaner at «Det skal være minimum to planperioder. Den enkelte lærers arbeidsbelastning søkes fordelt mest mulig jevnt over planperiodene».

Da sier det seg selv at man ikke kan komme i januar og si at du skal ha hele din «underdekning» i løpet av tre uker. Om lag halvparten av timene skulle vært tatt før jul og halvparten etter. Du kan derfor med arbeidstidsavtalen i hånd (Den gjelder helt til ny avtale inngås) hevde at halve undertiden var du ferdig med før jul. Men det er ikke du som skal ta denne kampen, men din hovedtillitsvalgt. Det betyr at du må ta det opp med din hovedtillitsvalgte og be ham melde det som sak til et medbestemmelsesmøte i fylket. Der må han få det protokollført at det er slik arbeidstidsavtalen er å forstå, og at belastningen skal fordeles jevnt utover arbeidsåret samt at dette selvsagt gjelder såkalt undertid også. Arbeidsplanen skal dessuten være forutsigbar, så disse timene skulle du hatt fordelt på planen fra begynnelsen.

I første omgang må du selv gi beskjed om at halvparten av timene dine ble oppbrukt før jul, og at du aldeles ikke har kapasitet til å gjøre unna de resterende timene i løpet av bare noen uker. Jevnest mulig betyr for din del, med tretti timer, nærmere tre kvarter i uken i løpet av et skoleår (38 undervisningsuker). Som sagt, halvparten forsvant før jul. Da har du femten timer igjen. Du kan ta en time per uke til de er oppbrukt, eller hvis du er imøtekommende og kanskje har lyst til å bli ferdig med de timene, så kan du ta flere. Poenget er at det må du selv akseptere. Du kan ikke pålegges å ta alle de timene i løpet av noen få uker.

Så, ja: Her er det bare til å sette foten ned! Det er også lurt å alliere seg med de andre det gjelder, slik at dere samlet sier ifra. Og så du må få den hovedtillitsvalgte til å skynde seg å ta det opp som sak på medbestemmelsesmøtet i fylket!

Gunnvor Sen

Ferie

Ferie for lærere2019-09-09T10:23:00+02:00

[August 2019] Dette er mitt første år som lærer. Når har jeg egentlig ferie?

Fersk lærer

SVAR: Dette er hjemlet i hovedtariffavtalens fellesbestemmelser, kapittel 1, § 7.2. Der står det:

«Undervisningspersonale avvikler hele ferien (5 uker) sammenhengende med avslutning siste virkedag i juli måned, dersom ikke annet er fastsatt etter drøftinger mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker.»

Det vil si at du må gå inn i kalenderen for juli måned. I år (2019) er siste virkedag i juli onsdag 31. For å finne når ferien starter, teller du fem uker tilbake i kalenderen. Da finner du at årets lærerferie er fra og med torsdag 27. juni til og med onsdag 31. juli.

Bodil Gullseth

Uheldig å brekke beinet2018-08-30T10:26:47+02:00

[August 2018] Jeg var så uheldig å brekke beinet rett etter at skolen slutta før sommeren. Hva er mine rettigheter i forhold til å få erstatta ferien?

Uheldig lærer

SVAR: Arbeidstakere som har vært sykmeldt og fullt ut arbeidsufør i minst en virkedag under ferie, skal få tilsvarende ferie erstattet. For undervisningspersonale er det tariffesta at hele ferien på fem uker skal avvikles sammenhengende med avslutning siste virkedag i juli måned. Resten av tiden du har hatt fri denne sommeren, er avspasering. Du skal ha erstatta fem uker med ferie.

Bodil Gullseth

Ferie for seniorer2018-04-23T07:53:23+02:00

[Februar 2018] Får man flere feriedager etter fylte 62 eller 66 år, i tillegg til den ekstra ferieuken som man får etter fylte 60 år? Jeg har hørt rykter om at man får to dager til.

Lærer

SVAR: Det kommer faktisk an på hvilken kommune du bor i, for dette er ikke sentrale bestemmelser, men lokale. Jeg har sporet opp at i din kommune har det lokale regelverket følgende ordlyd:

«Kommunen trenger kompetente og erfarne seniorer for å levere gode tjenester. Derfor ønsker kommunen å motivere medarbeidere til å stå i arbeid så lenge som mulig. Seniorene er like forskjellige som andre arbeidstakere. Noen ønsker og trenger særskilte tiltak, mens andre ønsker å stå i arbeid uten særskilt tilrettelegging. Konkrete tiltak er altså avhengig av dialog mellom den enkelte ansatte og leder. Kommunens seniorpolitikk består i hovedsak av å bruke handlingsrommet i eksisterende rammeverk på en god og fleksibel måte. I tillegg kan seniorene få to dager ekstra tjenestefri fra det kalenderår de fyller 65 år, og ytterligere tre dager fra det kalenderår de fyller 66 år.»

I praksis betyr dette at, utover egen tilrettelegging på grunn av alder, får seniorer i din kommune to ekstra feriedager det kalenderår de fyller 65 år, og ytterligere tre dager det kalenderår de fyller 66 år. Ryktene du har hørt er derfor, stort sett, sanne!

Gunnvor Sen

Kan vi få tilbake feriedagen?2018-04-23T07:54:57+02:00

[November 2017] Jeg er hovedtillitsvalgt for SL i min kommune. For tiden jobber vi med lokale forhandlinger og det første tilbudet mottok vi siste dag av skolens høstferie. Vi har forespurt rektor på skolen om det er mulig å få denne fridagen igjen senere, men det var hun ikke enig i, siden dette er organisasjonsarbeid. Derfor ble vi anbefalt å skrive til forbundet for å høre om dette er noe som man kan få kompensasjon fra sentralt, siden vi mister en feriedag på grunn av lokale lønnsforhandlinger.

Hovedtillitsvalgt

SVAR: Rektor kan gjerne være uenig, men han kan ikke overstyre hovedavtalen. Ifølge den skal tillitsvalgte som blir innkalt til møte med arbeidsgiver utenom ordinær arbeidstid, kompenseres med timelønn eller avspasering (§ 3-4 Del B i hovedavtalen KS). En forhandlingsdelegasjon er å regne som tillitsvalgte etter hovedavtalen.

Du bør avklare på forhånd hvordan dette skal kompenseres. Alternativet er at kommunen utsetter forhandlingene til uken etter.

Gunnvor Sen

Sykmeldt i ferien2018-04-23T08:00:14+02:00

[Oktober 2017] En ansatt hos oss kom til meg med en problemstilling: Hun har hele forrige skoleår jobbet 80 prosent. På våren ble hun sykmeldt 50 prosent, og det var hun også i ferien. Hun lurer da på om hun har noe ferie til gode fra i sommer? Da hun spurte ledelsen om dette, var svaret at for å få igjen ferie, må hun ha vært 100 prosent sykmeldt. Er det riktig?

Tillitsvalgt

SVAR: Det er – dessverre for ditt medlem – helt korrekt. Man må være sykmeldt fra hele sin stilling, uansett stillingsstørrelse, for å få ny ferie.

Gunnvor Sen

Syk i ferien2018-04-17T10:07:59+02:00

[September 2017] Jeg er ansatt på en ungdomsskole som rådgiver. Jeg jobber 37.5 timer i uka, har ingen undervisning, men har fri i alle skolens ferier. Stillingsstørrelsen min blir derfor 89 prosent. Jeg har dessverre vært sykmeldt noen uker, hvorav en av ukene var vinterferien. Er heldigvis på plass igjen nå. Legen min mener at jeg nå har ferie til gode. Jeg spurte en kollega, men hun var veldig usikker. Snakket om at ferie er fem uker om sommeren, og resten er avspasering som man ikke får igjen. Jeg forstår dette når det gjelder lærerne, for de er jo ansatt 100 prosent. Gjelder det også for meg?

Rådgiver

SVAR: Med forbehold om at jeg ikke har sett din arbeidskontrakt, der ferie kan være fastsatt til bestemte perioder, så vil den generelle regel være at alle ansatte som «følger skolens ferier», har ferie fem uker om sommeren, hele juli pluss slutten av juni. Resten av «skolens ferier» er bare ferie for elevene, mens det for lærerne er arbeidsfrie perioder. Noen kaller det også avspasering. Sykdom i den arbeidsfrie perioden gir dessverre aldri rett til ny arbeidsfri periode. Bare sykdom i ferien gir den rettigheten.

Du vil derfor ikke ha rett på ny «vinterferie» etter å ha vært syk i den perioden.

Gunnvor Sen

Lønn i seniorferien2018-04-17T10:09:04+02:00

[Februar 2017] Jeg har krav på en ekstra ferieuke med lønn hvert år etter fylte 60 år. Spørsmålet er om jeg har krav på en slik uke hvis jeg bare jobber i januar og februar, eller om jeg må jobbe ut skoleåret for å oppnå denne fordelen.

Snart pensjonist

SVAR: Det er en utbredt misforståelse at man har krav på en ukes ferie med lønn etter fylte 60 år. Det oppfattes nok slik, for hvis du tar den uken for eksempel i november, så blir du ikke trukket i lønn, men får full månedslønn. Men faktum er at du allerede er trukket for denne ferieuken. Du ble trukket i juni, sammen med de andre feriedagene dine. Du ble trukket for seks ferieuker. Til gjengjeld får du mer i feriepenger enn dem som bare har 5 ukers ferie. Du får 14,3 prosent av fjorårets opptjening, mens de med fem ukers ferie får 12 prosent. Du kan selvsagt ta ut den uken i januar eller februar, men siden det ikke er foretatt noe ferietrekk for 2017 ennå, så trekkes du i lønn.

Gunnvor Sen

Dele seniorferien?2018-04-17T10:10:38+02:00

[Desember 2016] Jeg er 40 prosent sykmeldt og jobber tre dager i uken. Jeg har fått beskjed om at seniorferie (og annen ferie) i slike tilfeller ikke kan tas ut som enkeltdager, men må tas ut som hele uker. Er dette riktig?

Over 60 og delvis sykmeldt

SVAR: Dette er nok ikke helt riktig. Ferieloven er helt klar: «2) (Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år) Arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal gis ekstraferie på 6 virkedager. Deles ekstraferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke.» (Min utheving)

Du jobber jo tre dager i uken og det betyr at du da har mulighet til å ta ut seniorferien som enkeltdager tre ganger. Derfor er det ikke riktig det som arbeidsgiver hevder. Har du derimot krevd å få ta ut ferien som 6 enkeltdager, så kan du ikke det.

Gunnvor Sen

Krav på ferie og avspasering?2018-04-17T10:11:13+02:00

[Juni 2016] Hva har jeg krav på av ferie og avspasering når jeg slutter? Jeg fyller 65 år i desember 2016 og har tenkt å si opp da, med siste arbeidsdag 31. desember 2016. Jeg har ikke tatt ut noe ferie av opptjeningsåret 2016. Jeg regner med at opptjent ferie på seks uker skal tas i slutten av 2016, og at opptjent avspasering som lærer også kan bli tatt ut da.

Kommende pensjonist

SVAR: Jeg må først oppklare en utbredt misforståelse. Ferie er ikke noe man opparbeider seg. Ferie er faktisk en rettighet som alle har, uansett. Og såfremt man begynner i jobb før 30. september, har man faktisk rett på full ferie det året. Begynner man etter den tid, har man krav på en uke. Men man får jo ikke lønn når man tar ut ferie, og må derfor leve på opparbeidede feriepenger. Og der kommer «opparbeidet» inn. Man «opparbeider» seg feriepenger, ikke ferie.

Alle ansatte i kommunen/fylkeskommunen har fem uker ferie i løpet av et kalenderår, pluss eventuell senioruke, slik du har. Som lærer er du pålagt å avvikle dine fem uker med ferie fra slutten av juni til ut juli. Du kan kun bestemme selv over senioruken din. Da har du ikke mer ferie å avvikle før nyttår. Din avspasering er også tvunget. Den er tvunget til slutten av juni (før ferien begynner) og til begynnelsen av august, samt en uke i løpet av høsten (elevens høstferie), cirka ti dager i julen og så videre. Du har derfor heller ikke noen avspasering til gode når du slutter ved nyttår. Derimot har du feriepenger til gode. Når du slutter, får du utbetalt alle feriepengene dine som du har opparbeidet deg i 2016.

Gunnvor Sen

Syk under avspasering2018-04-17T10:11:48+02:00

[Mars 2016] Det blir mange spørsmål som ny tillitsvalgt, men jeg har håp om at jeg skal bry deg mindre og mindre etter som tiden går. En av våre lærere hadde søkt om å få avspasere noen timer en fredag. Dette ble innvilget, men så ble datteren hennes syk. Hun er bare fem år, så læreren ønsker å benytte seg av muligheten hun har til å være hjemme med sykt barn, og ha avspaseringen til gode. Er dette noe hun kan be om?

Ny tillitsvalgt

SVAR: I utgangspunktet har man aldri rett til å få tilbake avspasering fordi man ble syk, eller som her, fikk et sykt barn mens man avspaserte. Derfor får man ikke tilbake de dagene man er syk i romjula, i høstferien og alle de andre avspaseringsdagene som lærerne har i løpet av året. Det eneste jeg kan anbefale er å be rektor se i nåde til henne, slik at hun likevel får avspaseringen sin. Det er, med andre ord, opp til arbeidsgiver om han vil innvilge dette.

Gunnvor Sen

Pensjon og ferie?2018-04-17T10:13:50+02:00

[August 2015] Jeg går av som pensjonist den 1. september. I den forbindelse lurer jeg på om opptjente feriepenger for inneværende arbeidsår utbetales når jeg slutter eller blir utbetaling neste år? Videre lurer jeg på om opptjent ferietid inneværende arbeidsår kan avvikles i tiden før 01.09.15?

Snart pensjonist

SVAR: Feriepenger som er opptjent i inneværende år, 2015, skal utbetales når man slutter i jobben i løpet av året, uansett når. Når det gjelder ditt neste spørsmål, så blander du nok sammen feriepenger (som du «tjener opp») med retten til ferie. Du «tjener» nemlig ikke opp ferie. Du har rett til ferie, og begynner du i jobb før 30. september har du faktisk rett til full ferie samme år.

Problemet, for å si det sånn, er at du blir trukket i lønn når du har ferie. Så hvis du ikke har opparbeidet deg feriepenger forutgående år, så har du ingenting å leve av i ferien, og da kan arbeidstaker faktisk velge å ikke ta ut sin ferie. I dette tilfellet så har du, når du går av 1. september, avviklet dine fulle fem ukers ferie fra 29. juni til 31. juli. Den sjette uken (for dem over seksti) kjenner jeg ikke til om du har avviklet. Det vil i så fall bare være den uken du har rett å ta ut før du slutter. Vi blir jo trukket for ferien i junilønnen, så du ble trukket for seks ukers ferie da. Derfor kan du ta den uken før du slutter, men likevel få full lønn i august. Dersom du ikke tar den uken, og heller ikke tok den i vårhalvåret, skal du ha betalt tilbake for en ukes ferietrekk.

PS! Lærernes ferie på fem uker er, fra i år, tidfestet for alle fem ukene. Det ble bestemt ved tariffoppgjøret i 2014. Det betyr at de fem ukene i år ble avviklet sammenhengende med avslutning siste virkedag i juli måned. Ferien startet mandag 29. juni og var ferdig fredag 31. juli.

Gunnvor Sen

Ferie for 60-åringer2018-04-17T10:13:01+02:00

[Oktober 2015] Hva har en 60-åring krav på av ferie? Jeg vet vi kan ta ut en ekstra uke ferie. Hvordan går jeg fram for å få den, og på hvilke premisser gis den? Jeg vet også at jeg kan ta denne uken som enkeltdager. På hvilke premisser gis disse?

Lærer

SVAR: Svaret finner du i ferieloven. Der står det, i § 5, punkt 2, følgende om ekstraferie for arbeidstakere over 60 år:

«Arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal gis ekstraferie på 6 virkedager. Deles ekstraferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke.»

I § 6, punkt 1, finner vi følgende: «Arbeidstaker over 60 år bestemmer selv tiden for avvikling av ekstraferien, med mindre annet er avtalt. Ekstraferien kan tas samlet eller med en eller flere dager om gangen.»

I samme paragraf, punkt to finner vi: «Arbeidstaker over 60 år skal gi arbeidsgiver minst 2 ukers varsel før avvikling av ekstraferie.»

Det betyr at du helt og holdent selv bestemmer når du vil ta ferien, og om du vil ta den som en og en dag fri, eller om du vil ta en hel uke. Hvis du deler ferien, så har du bare rett til å ta ut fem dager, selv om det står «6 virkedager» i loven. Det er fordi lørdag også regnes som virkedag, men det er jo ikke vanlig arbeidsdag. Det eneste du må passe på, er å gi beskjed til arbeidsgiver senest 14 dager før ferien. Arbeidsgiver kan, med andre ord, ikke bestemme når du skal ta ut ferien.

Gunnvor Sen

Ferie tilbake etter omsorgspermisjon?2018-04-17T10:12:21+02:00

[Oktober 2015] Jeg ble pappa i sommer, midt i ferien, og tok da omsorgspermisjon i 14 dager, slik jeg har rett til etter arbeidsmiljøloven. Min rektor sier at jeg ikke har krav på å få de feriedagene tilbake. Stemmer det?

Nybakt pappa

SVAR: Nei, det stemmer ikke. Du har fått omsorgspermisjon etter arbeidsmiljølovens § 12–3 (1) og ferieloven sier at «faller permisjonstid som nevnt i første ledd sammen med allerede fastsatt ferie, kan arbeidstaker kreve utsettelse av de virkedager ferie som er blitt omfattet av permisjonstiden». I første ledd er § 12–3 nevnt. Du skal derfor ha disse dagene tilbake.

Her er ferielovens § 9, punkt 2 i sin helhet (jeg har framhevet det som gjelder din sak spesielt):

Ferieavvikling under foreldrepermisjon mv: «Arbeidsgiver kan ikke uten arbeidstakers samtykke legge ferie til permisjonstid hvor det ytes foreldrepenger etter folketrygdloven §§ 14–1 til 14-15. Det samme gjelder under permisjon som fedre og andre omsorgspersoner har i tilknytning til fødsel i medhold av arbeidsmiljøloven § 12–3 første ledd.

Arbeidstaker kan kreve å avvikle lovbestemt ferie i løpet av permisjonstid hvor det ytes foreldrepenger etter folketrygdloven §§ 14–9 og 14–16.

Faller permisjonstid som nevnt i første ledd sammen med allerede fastsatt ferie, kan arbeidstaker kreve utsettelse av de virkedager ferie som er blitt omfattet av permisjonstiden.

På de vilkår som følger av §§ 6 og 7 kan arbeidsgiver legge ferie til den tid da arbeidstaker har utvidet foreldrepermisjon etter arbeidsmiljøloven § 12-5.»

Gunnvor Sen

Erstatningsferie?2018-04-17T10:14:37+02:00

[August 2015] Jeg er for tiden i fødselspermisjon fra min stilling som lærer. I den forbindelse er det litt uenighet om hvor mye ferie man har krav på. Før de siste forhandlingene hadde man krav på fire uker og to dager (var i alle fall det jeg fikk sist jeg hadde fødselspermisjon). Er dette endret til fem uker nå? Noen mener ja, andre nei. Hva er riktig? Hadde vært supert å få svar på dette. På forhånd tusen takk!

Lærer

SVAR: Det er riktig at du bare hadde rett til å få erstattet fire uker og en dag (ikke to) tidligere, ved sykdom og permisjoner. De resterende fire dagene av vår fem ukers ferie ble ansett som avviklet i løpet av skoleåret på de elevfrie dagene. Slik har det vært siden begynnelsen av 2000-tallet. Fra i år derimot, er alle våre fem uker fastlagt, med avslutning siste virkedag i juli. Det betyr at første feriedag i år er mandag 29. juni og siste feriedag er fredag 31. juli.

Gunnvor Sen

Krav på ferie før jeg slutter?2018-04-17T10:15:15+02:00

[Juni 2015] Jeg har sagt opp min stilling fra 30. juni 2015, for å gå over i pensjonistens rekker. Har jeg krav på ferie? I tilfelle hvor mye? Hvis jeg har krav på ferie, har jeg da også krav på å få den utbetalt dersom ferien ikke er avholdt?

Snart pensjonist

SVAR: Nå er det slik at du aldri har fått lønn i ferien din. Ingen får lønn når man tar ferie. Hvert år har du blitt trukket i lønn for fem uker (seks, etter fylte 60), fordi du skal ha fem (seks) ukers ferie. Dette trekket skjer alltid i junilønna. Teoretisk ville du da ikke fått noen penger å leve av i juni. Men siden vi har den ordningen her i landet at man har rett på feriepenger, basert på det du tjente året før, så får du likevel utbetalt nok til å leve av i juni også. Når du da tar ferie i juli, får du full lønn, fordi du allerede er trukket for dine feriedager.

Du slutter 30. juni. Fra i år (2015) er lærernes ferie tidfestet til fem uker, hele juli, pluss noen dager i juni. Det betyr at din ferie begynner mandag 29. juni. Du får da to dagers ferie før du slutter, mandag 29. og tirsdag 30., og skal i junilønna bare trekkes for de to dagene. Det betyr at i år får du nesten hele junilønna utbetalt, pluss alle feriepengene du opparbeidet deg i 2014. Dessuten får du utbetalt de feriepengene du har opparbeidet deg hittil i år. (Alle som slutter i en jobb, har krav på det.) Det betyr en ganske god utbetaling i juni!

Så begynner pensjonen å løpe fra 1. juli. Du kunne nok kreve, med ferieloven i hånd, å få ta ut ferie før du slutter, men du ville tape penger på det. Hvis du vil ta ut alle dine fem uker før du slutter, så ville du bli trukket i lønn for de fem ukene, og bare fått feriepenger å leve av. La oss si du tok ut ferien i mai og hele juni. Da ville ferien begynt onsdag 27. mai. Du ville bli trukket i lønn for tre dager i mai og hele juni, men fikk feriepenger å leve av. Reint tap i forhold til forrige avsnitt. Som du sikkert også skjønner, så har ikke ferie og feriepenger egentlig noe med hverandre å gjøre. Man kan kreve å få sin rettmessige ferie, men hvis man ikke har opparbeidet seg feriepenger fra året før, så har man intet å leve av i ferien.

Gunnvor Sen

Mister vi avspasering?2018-04-17T10:15:52+02:00

[September 2014] I forslag til ny arbeidstidsavtale står det at den femte ferieuken legges i forkant av vår nåværende ferie og tas av vår avspasering. Hvordan kan det være en forbedring? Da mister vi jo avspaseringen!

Lærermedlem

SVAR: Den femte ferieuken til lærerne har alltid vært lagt til avspaseringstiden, men ikke tidfestet. Den har vært tatt ut «i de deler av året der det ikke er arbeidsplikt». Nå er den tidfestet og det betyr at man kan få erstattet ferien hvis man er syk eller i foreldrepermisjon. Det er da en forbedring?

Gunnvor Sen

Hvem bestemmer ferien?2018-04-17T10:16:19+02:00

[Juni 2014] Det viser seg at mine fem ferieuker blir «spist opp» av sommerferien som er tvunget i juli på grunn av stengt skolefritidsordning. Da har jeg plutselig ikke mer ferie i år. Dette har vært et spørsmål og en utfordring, siden vi mister feriedager grunnet årets plassering av juli. Har vi noe vi skulle ha sagt angående «tvungne» ferieuker og at vi «taper» den femte ferieuka?

Oppgitt

SVAR: Her er det ferieloven som gjelder, og den sier at arbeidsgiver bestemmer tidspunkt for avvikling av ferien etter å ha drøftet det med deg eller din tillitsvalgt. Du, som arbeidstaker, kan kreve å få tre uker avviklet mellom 1. juni og 30. september, men du kan dessverre ikke motsette deg å avvikle hele ferien sammenhengende midt på sommeren.

Gunnvor Sen

Ferie til gode?2018-04-17T10:16:48+02:00

[Januar 2014] Jeg har vært sykmeldt siden april i fjor og er fremdeles sykmeldt. Hvor mye ferie har jeg til gode? Trodde det var fem uker, i og med vi blir trukket for det i lønn.

Hilsen lærer

SVAR: Lærere får, ved sykdom i ferien, bare erstattet ferien i juli, det vil si fire uker pluss en dag. Siden du ikke hadde mulighet til å ta ut ferien i ferieåret (2013), kan du kreve å få overført inntil to uker til 2014. I tillegg kunne du ha avtalt å overføre ytterligere to uker. Det første er med andre ord en rettighet, mens det siste kan avtales og da må begge parter (arbeidsgiver og arbeidstaker) være enige.

Rent formelt skulle en slik avtale vært inngått før nyttår. Poenget er at siden du ikke har fått avviklet hele ferien, så skal du selvsagt ha tilbake det du ble trukket for i juni 2013, men bare tilsvarende de ukene du ikke får tatt. Det vil si at hvis du bare overfører to uker, så skal du ha tilbakebetalt lønn tilsvarende to uker og en dag. Dette forutsetter selvsagt at du ble trukket for ferie på vanlig måte i juni 2013, men ble du det? De siste fire dagene av lærernes fem ukers ferie blir ansett avviklet i de dagene i året da det ikke er arbeidsplikt, så denne erstattes ikke.

NB! Fra 1. september 2014 avvikles alle fem ferieuker samlet, med avslutning siste virkedag i juli måned.

Gunnvor Sen

Krav på fridag i deltidsstilling?2018-04-17T14:24:24+02:00

[Desember 2013] Hei, jeg vil gjerne vite om det er sant at man har krav på en fridag i uka hvis man er ansatt i en deltidsstilling som lærer som er mindre enn åtti prosent. Takk på forhånd!

Lærer

SVAR: Nei, dessverre har man ikke krav på en fridag i uken, selv om man jobber mindre enn åtti prosent. Det er innenfor arbeidsgivers styringsrett å bestemme arbeidstiden. Men arbeidsplanen skal drøftes med den ansatte (se arbeidstidsavtalen punkt tre under «Sentral avtale»), slik at man kan drøfte seg fram til en enighet. Det vil være god personalpolitikk og god ledelse å la den ansatte i et slikt tilfelle få oppfylt sitt ønske om en dag fri. De fleste lærere som jobber deltid får nok oppfylt dette ønsket, og mange får til og med oppfylt ønsket om en bestemt dag. Men igjen, dette bestemmes av rektor!

Gunnvor Sen

Forsikring

Må jeg tegne egen ulykkesforsikring?2018-04-17T11:58:45+02:00

[August 2016] Jeg har fylt 76 år og lurer på om det er noen vits i å ha Topp reiseforsikring. Det står at jeg ikke får erstatning ved ulykke eller død, så hvilke forbedringer får jeg da med Topp reise? Må jeg tegne egen ulykkesforsikring når jeg skal ut og reise?

Pensjonist

SVAR: Alt i Topp reiseforsikring gjelder for deg, unntatt erstatningen på kr. 500.000 ved invaliditet eller død. Den gjelder bare for folk inntil fylte 70 år. I standardforsikringen er det en erstatning ved invaliditet og død på kr. 100.000 for alle opp til fylte 75 år. Den gjelder fremdeles. Dersom man har fylt 75 år, vil man, med andre ord, ikke få noen erstatning ved invaliditet og død. Men alt annet i forsikringen vil gjelde. Forsikringsselskapet har ikke (egen) ulykkesforsikring for folk over 75 år. Ingen forsikringsselskaper tilbyr det, ifølge Sparebank1.

Gunnvor Sen

Riktig pris på forsikring?2018-04-17T11:59:18+02:00

[April 2016] Jeg er pensjonist og betaler fortsatt kontingent til forbundet. I forbindelse med å utvide reiseforsikringen til 90 dager, har jeg fra Sparebank1 fått beskjed om at det vil koste meg Kr 4.319 kroner i året. Er dette riktig?

Medlem

SVAR: SL har dessverre ingen kollektive avtaler om reiseforsikring for mer enn 70 dager, som er det som ligger i standard reiseforsikring. Forbundet har derfor ingen oversikt over priser for andre forsikringer, så dette kan jeg faktisk ikke svare på. Hvis et medlem vil inngå private avtaler med forsikringsselskapet utover vår standard reiseforsikring, så er det helt og holdent en sak mellom medlemmet og forsikringsselskapet. Jeg foreslår derfor at du henvender deg til Sparebank 1 og spør dem om dette virkelig er riktig pris.

Gunnvor Sen

Trenger advokathjelp2018-04-17T12:00:46+02:00

[September 2015] Jeg jobber som lærer og er medlem i SL. Jeg trenger juridisk bistand i forbindelse med samboeravtale.

Lærer

SVAR: Hvis du ikke har reservert deg mot Help forsikring, så kan du kontakte dem. Alle medlemmer i SL, unntatt de som reserverte seg da avtalen ble inngått, har rett til gratis juridisk bistand et visst antall timer per år. Det gjelder kun private spørsmål som ikke LO-advokatene tar seg av. Helps telefonnummer er 22 99 99 99. Du kan lese mer om avtalen ved å klikke på denne lenken.

Gunnvor Sen

Forsikringer ved dødsfall2018-04-17T12:01:22+02:00

[Oktober 2013] Jeg har to spørsmål jeg gjerne skulle hatt svar på: Da jeg var kasserer i lokalforeningen hadde vi en ordning med utbetaling av et lite beløp, ved dødsfall, avhengig av medlemstid. Eksisterer den fremdeles? Jeg har gjennom medlemskapet i Skolenes landsforbund kollektiv hjemforsikring og reiseforsikring. Får min kone beholde denne ordningen, ved min død, selv om hun ikke er LO-medlem? Hva må hun eventuelt foreta seg for at dette skal gå i orden?

Medlem

SVAR: Ordningen eksisterer fremdeles for dem som var medlem i NTL før SL ble dannet. Ordningen ble imidlertid frosset i 1982, slik at det er daværende beløp som gjelder. Beløpet utbetales til dødsboet når SL mottar kopi av skifteattesten. Når et medlem dør, fortsetter forsikringene å virke i noen måneder inntil banken sender forespørsel til den etterlatte om han eller hun vil fortsette med forsikringene. Man får ikke like billig forsikring som medlemmet hadde, men må betale litt mer, dog ikke full pris. Med andre ord, din kone behøver ikke å foreta seg noe. Hun vil motta et brev fra banken.

Gunnvor Sen

Lønn

Overtidsbetaling i deltidsstilling2019-09-09T10:28:34+02:00

[August 2019] Er det et annet reglement for overtid for personer som ikke har full stilling enn for andre ansatte i skolen? For eksempel for miljøterapeuter og miljøarbeidere som er med på overnatting med elever. Grunnen til at jeg spør, er at den avtalen vi har på vår skole i forhold til overnatting på tur med elever slår dårlig ut for andre ansatte i skolen. Blant annet fordi de ikke har 100 prosent stilling. Jeg mener å ha hørt at man har rett til overtidsbetaling selv om man ikke har full stilling, hvis det er planlagt overtid? Det vil jo en overnattingstur være.

Tillitsvalgt

SVAR: Dette kan du lese om i hovedtariffavtalen mellom KS og SL. I Kapittel 1, fellesbestemmelsene § 6 står det:

«Overtid – forskjøvet arbeidstid

6.1 Grunnlag for overtidsgodtgjøring

Pålagt arbeid ut over den ordinære arbeidstid er overtidsarbeid. For undervisningspersonalet gjelder egne bestemmelser.

6.2 Avgrensning

Overtidsarbeid skal innskrenkes mest mulig. Bestemmelsene gjelder kun for arbeidstakere i heltidsstillinger. Deltidstilsatte har likevel krav på overtidskompensasjon dersom de pålegges å arbeide ut over det som er fastsatt for full stilling pr. dag (dog minimum 6 timer dersom arbeidstiden varierer fra dag til dag) eller pr. uke. Deltidstilsatte utbetales godtgjøring for forskjøvet arbeidstid, jf. punkt 6.8.

6.8 Forskjøvet arbeidstid

6.8.1

Når partene lokalt er enige om å forskyve arbeidstiden, betales 50 % tillegg for den tid som faller utenom vedkommendes ordinære arbeidstid. Varsel om forskjøvet arbeidstid skal så vidt mulig gis 3 dager i forveien, og aldri mindre enn 1 dag i forveien. Hvis en arbeidstaker pålegges forskjøvet arbeidstid samme dag eller natten etter at vedkommende har hatt alminnelig arbeidstid, betales som for overtid inntil arbeidstidens begynnelse neste dag.»

Bodil Gullseth

Når får jeg lønnsopprykk?2019-05-28T13:58:17+02:00

[Mars 2019] Til jul tok jeg en eksamen, noe som fører til at jeg skal gå opp fra adjunkt til adjunkt med tilleggsutdanning. Fra når skal den nye lønna gjelde?

Medlem

SVAR: Når du har tatt videreutdanning, gjelder vedlegg 6 i hovedtariffavtalen i forhold til virkningstidspunkt. Der står det: Tilfredsstiller en lærer/adjunkt/lektor som har tatt tilleggsutdanning i fag som er med i læreplanen i vedkommende skoleslag, kravene til å bli innplassert i en ny stillingskode, skal dette skje med virkningstidspunkt fra 1.8. for dokumentert tilleggsutdanning med avlagt eksamen i vårsemesteret, og 1.1. for dokumentert tilleggsutdanning med avlagt eksamen i høstsemesteret.

Om du ikke leverte dokumentasjon med en gang du fikk den, kan det nå tenkes at du må vente til 1. august før du får den. Det er din plikt å levere dokumentasjonen.  

Bodil Gullseth

Rettigheter ved etterbetalingskrav2019-05-28T13:57:39+02:00

[Mars 2019] Jeg oppdaga at arbeidsgiver ikke har husket å gi meg ny lønnsansiennitet. For to år siden hadde jeg vært ansatt som adjunkt ved min skole i 16 år, men jeg får fortsatt bare utbetalt som om jeg har 10 års ansiennitet. Jeg har varsla om det, og de skal rette det fra neste lønning. Finnes det noen regler for etterbetaling for de to årene som har gått med feil lønnsansiennitet?

Lærer

SVAR: Siden dette helt klart er en glipp fra kommunen, bør det være automatikk i at du får tilbakebetalt. Men foreldelseslovens § 2 sier at lønnskrav blir foreldet etter tre år, regna fra den dagen lønna normalt skulle vært betalt ut. Men om arbeidstakeren ikke var klar over at lønna var feil ut i fra hva vedkommende har rett på, er fristen noe lenger.

Bodil Gullseth

Jobb på kveldstid2019-01-04T14:28:20+02:00

[Desember 2018] På min skole har rektor bestemt at én av planleggingsdagene skal legges til to kveldsøkter istedenfor på dagtid. Kan rektor bestemme dette?

Undrende lærer

SVAR: Dette ligger utenfor rektors styringsrett. Planleggingsdagene er en del av den lokale arbeidstidsavtalen og skal drøftes med de tillitsvalgte. I forbindelse med forhandlinger av den lokale arbeidstidsavtalen for lærerne, skal det forhandles om hvordan man legger ut planleggingsdagene. Ved partsenighet kan man selvfølgelig dele en planleggingsdag på to kveldsøkter. Da må man ta i betraktning at hovedtariffavtalens bestemmelser om delt dagsverk, kveldstillegg og arbeidsdagens lengde skal gjelde.

I hovedtariffavtalens kapittel 1 § 5.5 står det om delt dagsverk. «Delt dagsverk benyttes kun i de tilfeller hvor det er nødvendig for å opprettholde en forsvarlig drift. Dersom delt dagsverk unntaksvis er nødvendig, utbetales 1 timelønn per arbeidsdag. Forutsetningen er at arbeidsdagen inklusive oppholdene og spisepausene strekker seg over 9 timer eller mer. Hvilepauser som anordnes i henhold til bestemmelsene i arbeidsmiljøloven eller etter arbeidstakerens ønske, regnes i denne forbindelse ikke som oppdeling av tjenesten.»

Videre vil bestemmelsen i hovedtariffavtalens § 5.4.2 gjelde. Ut kalenderåret 2018 står det at «Arbeidstakere som ikke kommer inn under punkt 5.4.1 (arbeidstakere som arbeider skift- eller turnus) tilstås minst kr 26 per arbeidet time for ordinært arbeid mellom kl. 17.00 og kl. 06.00.»

Den samme bestemmelsen gjelder fra 01.01.2019, men da er kronesatsen justert opp til kr. 28 per arbeidet time.

Det er også verdt å merke seg Arbeidsmiljølovens bestemmelse:

  • 10-5.Gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstid

«(2) Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstiden skal ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 52 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 12,5 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, likevel slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 54 timer i noen enkelt uke. Ved inngåelse av avtale som innebærer at den alminnelige arbeidstiden overstiger 10 timer i løpet av 24 timer, skal det legges særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd.»

Bodil Gullseth

Etterbetaling2019-01-04T14:27:48+02:00

[Desember 2018] Jeg har siden august vært ansatt på papiret som 35 prosent assistent med fagbrev, men med muntlig avtale om at jeg har det pedagogiske ansvaret for en elev i individuell tilpasset opplæring. Jeg har derfor arbeidet med kontaktlæreroppgaver siden skolestart. Jeg har ventet på den nye kontrakten og har endelig fått tilbud om å være 35 prosent vikar (adjunkt) ut skoleåret 2019. Jeg har gått opp i lønn, og lurer nå på om jeg har krav på etterbetaling? I kontrakten står det at stillingen gjelder fra 01.08.2018, men jeg har fått betaling som førstnevnte stilling.

Medlem med ny stillingskode

SVAR: Du skal selvfølgelig her ha etterbetalt helt fra ansettelsestidspunktet. I dette tilfellet vil det være en enkel sak å få ordnet etterbetaling. Ta kontakt med arbeidsgiver, vis til arbeidskontrakten og gjør oppmerksom på at du har krav på å få etterbetalt mellomlegget i lønn fra arbeidsårets begynnelse.

Bodil Gullseth

Lønn som fortjent?2019-01-04T14:26:56+02:00

[November 2018] Jeg er ansatt som ringevikar i grunnskolen (lærer). Jeg har en mastergrad i idrett, et årsstudium i samfunnsfag og holder nå på med PPU på deltid mens jeg jobber som vikar. Etter min tolkning av lovverket, så skal jeg plasseres i stillingskode 7960, men ha betalt som lektor ettersom jeg har en mastergrad. Dette selv om jeg ikke har fullført PPU ennå. Ettersom man aldri skal skille en undervisningsjobb på fag man har kompetanse i, så skal jeg ha lønn som lektor selv om jeg underviser også i andre fag. Stemmer det?

Under utdanning

SVAR: Du har rett. I hovedtariffavtalens vedlegg nummer 6 om «Undervisningspersonalets lønnsfastsettelse og innplassering i stillingskode» står følgende: «Tilsatte i undervisningsstilling uten pedagogisk utdanning, men som fyller de faglige kravene til utdanning og har fag som er med i læreplanen i vedkommende skoleslag, ved midlertidig eller fast stilling på vilkår eller vikartjeneste, innplasseres i stillingskode 7960 og får minstelønn som om vedkommende hadde fullført utdanningen i sin helhet.»

Bodil Gullseth

Timebetaling som vikar2018-08-30T10:36:25+02:00

[August 2018] Jeg er utdannet førskolelærer (180 studiepoeng) med tilleggsutdanning GLSM (30 studiepoeng) + norsk for barnetrinnet (30 studiepoeng). I tillegg har jeg bare ni måneder ansiennitet til nå, så det blir en stund til jeg øker i lønn. Jeg jobber på barneskole som ringevikar der jeg settes inn i ulike klasser både som undervisningslærer og spesped, alt ettersom hvem som er borte. Det ryktes rundt omkring at man kun lønnes som adjunkt i det faget man har studert (i mitt tilfelle kun norsk), og av noen at man skal lønnes som adjunkt uansett fag og om man underviser eller ikke. Hva blir timebetalingen min og hvilken stillingskode skal jeg plasseres i?

Ringevikar

SVAR: Du har gjennom din utdanning kompetanse til å undervise 1. – 4. trinn og skal, uavhengig av hvilket fag du underviser i, ha samme lønn. Du skal lønnes som adjunkt (fire års utdanning, minimum 240 studiepoeng), noe som har stillingskode 7962. Garantilønna for en adjunkt er 425.800 kroner.

Formelen for utregning av timelønn er slik:

Årslønn X 1400 X 100/Årsramme X 1697,5 X 112

Årsrammen for barnetrinnet er den samme for alle fag, men en må bruke riktig ramme i forhold til beregning for ramme på 60 minutter eller 45 minutter.

Er timene dine på 60 minutter er årsrammen på 741, da blir regnestykket slik:

425.800 X 1400 X 100/741 X 1697,5 X112 = 425,65

Er timene dine på 45 minutter er årsrammen på 988, da blir regnestykket slik:

425.800 X 1400 X 100/988 X 1697,5 X 112 = 319,24

Bodil Gullseth

Lønn for avskilta lærer2018-04-23T07:45:53+02:00

[April 2018] Hvis en lærer som er avskiltet fra 2025 blir satt til å undervise i det faget vedkommende er avskiltet i, eller i andre fag som læreren ikke har kompetanse i, hva slags lønn skal vedkommende da ha?

Forvirret lærer

SVAR: Dersom læreren har godkjent utdanning, så spiller det ingen rolle hvilke fag læreren settes til å undervise i. Kompetanselønnssystemet gjelder fortsatt, så vedkommende skal med andre ord, ha den lønnen som står i vedlegg 6 i hovedtariffavtalen (HTA]. Man deler således aldri opp lønnen til en godkjent lærer. Vedkommende skal ha sin lærerlønn i 100 prosent stilling, og så er det opp til arbeidsgiver hva læreren settes til å undervise i. Det som blir «problemet» etter hvert (etter 2025), er at arbeidsgiver i fagene norsk, matematikk og engelsk er nødt til å bruke dem som har 60 studiepoeng i disse tre fagene (30 på barnetrinnet]. I den ytterste konsekvens betyr det, at dersom bare én lærer på ungdomsskolen har 60 studiepoeng i norsk, så skal egentlig rektor sette denne læreren til å undervise alle klassene i norsk. Det gjenstår å se om det virkelig vil skje.

Gunnvor Sen

Lønn som vikar2018-04-23T07:49:53+02:00

[Mars 2018] Jeg begynte som fagarbeider på ny skole i august. Der viser det seg at vi ikke får lønn som ufaglært lærer når vi går inn som vikar for lærere. Dette begrunnes med at vi ikke har for- og etterarbeid. Jeg får ikke dette til å stemme, da vi faktisk står med ansvaret for en hel klasse, og undervisningen som skal gjennomføres den aktuelle timen. På skolen jeg har jobbet på de åtte siste årene har vi alltid fått lønn som ufaglært lærer når vi har gått inn for lærer. Disse skolene ligger forøvrig i samme kommune.

Fagarbeider

SVAR: Jeg går ut fra at din skole er en vanlig kommunal skole, og at den ligger i KS-området. KS omfatter alle kommuner og fylkeskommuner i Norge, unntatt Oslo, men Oslo kommune har lignende bestemmelser.

Alle kommunale skoler er bundet av tariffavtalene. I hovedtariffavtalen [HTA) Kap. 1 § 12-4 står det at lønn for vikarer skal beregnes etter de bestemmelser som gjelder for stillingen. Det betyr at alle som tar vikartimer for en lærer skal innplasseres og lønnes etter lærernes kompetanselønnssystem. Når man ikke har godkjent lærerutdanning