– Mindre rigid regelverk for å bli lærer

Regjeringen ønsker, i to stortingsmeldinger, at flest mulig kommer raskt i gang med høyere utdanning og ut i arbeid samt at regelverket skal bli enklere og mer forståelig. Dette skal gjelde også for de som ønsker å bli lærer.

Regjeringen ønsker også å styrke den erfaringsbaserte kunnskapen, og gi flere mulighet til å utdanne seg til blant annet lærer, fordi de har nøkkelroller i det norske samfunnet.

Torsdag var det åpen høring i Stortingets utdannings- og forskningskomité, om stortingsmeldingene «Opptak til høyere utdanning» og «Profesjonsnære utdanninger over hele landet». Nestleder Bodil Gullseth og forbundssekretær Jeanine Norstad representerte Skolenes landsforbund.

Opptaksreglene til lærerutdanningen må være slik at de ikke begrenser rekrutteringen til læreryrket, sto sentralt i innleggene fra Norstad og Gullseth.

­Realkompetanse er viktig

– I lys av de rekrutteringsutfordringene vi står ovenfor mener Skolenes landsforbund det er viktigere enn noen gang at regelverket åpner opp for at man kan kvalifisere seg til jobben som lærer, uansett hvor man er i livsløpet og uansett hvor man bor i landet, sa Jeanine Norstad om «Opptak til høyere utdanning».

Hun synliggjorde dette gjennom et eksempel, som hun mener fremhever viktigheten av realkompetansevurdering:

– En tidligere lærerkollega var midt i 40-årene da hun ble ansatt på vilkår som yrkesfaglærer på videregående. Hun hadde mesterbrev, med alt det innebærer av økonomi og regnskap, yrkesteori og ledelse, og over 20 års erfaring som grafisk designer. Hun hadde akkurat den fagkompetansen skolen lette etter, men som det var utfordrende å få tak i på en skole lokalisert et stykke fra E6. Da hun søkte PPU-Y fikk hun imidlertid avslag. Du har ikke generell studiekompetanse var svaret. I stedet ble hun anbefalt å ta den 3-årige yrkesfaglærerutdanningen på fulltid ved siden av sine første år som lærer i full stilling.

Flere veier inn i læreryrket

Forbundssekretær Jeanine Norstad vektla at det må være flere ulike veier inn til yrket.

– Med den bakgrunnen og faglige tyngden mange av disse yrkesutøverne kommer inn i skolen med, kan vi ikke under noen omstendighet verken definere eller omtale det som noen dårligere vei. Det er bare en annen vei.

Skolenes landsforbund mener opptakskravene må ha en innretning som ikke begrenser rekrutteringsmulighetene til et yrke.

– Vi støtter derfor ikke opprettholdelsen av nivåkrav til lærerutdanningene. Det må, og spesielt nå i et rekrutteringsøyemed, være viktigere å vurdere kompetanse på tur ut av studiene enn på tur inn, sa Jeanine Norstad.

Nett-TV: Se innlegget til Jeanine Norstad (Stortinget.no)

Les også: Høringssvar fra Skolenes landsforbund – Opptak til høyere utdanning

(Saken fortsetter under bildet)

Behov for 5-årig masterutdanning?

I den påfølgende høringen om «Profesjonsnære utdanninger over hele landet», sa også nestleder Bodil Gullseth at det må være flere veier som kvalifiserer til verdens beste yrke – lærer. Hun tok opp spørsmålet om dagens system med masterutdanning er for firkantet.

– Kan en av grunnene til at antall søkere til lærerutdanningen har minket være at mange aktuelle søkere blir skremt av å skulle starte på en femårig utdanning til et yrke?

– Skolenes landsforbund er ikke motstandere av masterutdanning, men mener det er feil at det skal være obligatorisk å skrive en masteroppgave, understreket Gullseth.

Videre tok Gullseth opp problematikken med at dagens lærerutdanning legger opp til at studentene skal få god faglig dybde i de fagene de fordyper seg i, og at det har ført til at studentene kommer til arbeidslivet med få undervisningsfag.

– Dette er gjerne ikke det skolene har behov for, i hvert fall ikke om en snakker om grunnskolen. Enten får man mange faglærere allerede på småskoletrinnet, eller man setter lærere til å undervise i fag de mangler fagkompetanse i. Kanskje bra at det ikke er kompetansekrav i andre fag enn språk og matematikk på barnetrinnet, sa Bodil Gullseth til utdanningspolitikerne med et spørrende blikk.

Turnustjeneste for lærere?

Skolenes landsforbund mener at oppbyggingen av masterstudiene har gjort lærerutdanningen veldig ensrettet.

– Det må stimuleres til et større mangfold i utdanningen. Vi ønsker oss bredde i forhold til hvilke fag man kan sette sammen i sitt studieløp. Studentene trenger en lærerutdanning med stor sammenheng mellom teori og praksis. Våre studentmedlemmer etterlyser at studiene i større grad skal speile det yrket de utdanner til.

Bodil Gullseth etterlyste også at politikernes snakk om at undervisningen i norsk skole må bli mer praktisk må gjenspeiles i lærerutdanningen.

– Skolenes landsforbund mener også at man må satse på mer praksis i lærerutdanninga. Kan en turnustjeneste være veien å gå, spurte nestlederen.

Nett-TV: Se innlegget til Bodil Gullseth (Stortinget.no)

Les også: Høringssvar fra Skolenes landsforbund – Profesjonsnære utdanninger over hele landet

Fakta: Opptak til høyere utdanning

• I stortingsmeldingen 20 (2023–2024) legger regjeringen fram forslag til endringer i regelverket for opptak til høyere utdanning. Regjeringen har som mål at flest mulig skal komme raskt i gang med høyere utdanning og ut i arbeid, at regelverket skal bli enklere og mer forståelig, at vi skal ha en rettferdig modell for opptak til høyere utdanning, og at søkerne skal kunne få nye sjanser.
• Utdannings- og forskningskomiteen har frist til 28. mai 2024 for å gi innstilling.
• Foreløpig dato for behandling i Stortinget: 5. juni 2024.

Fakta: Profesjonsnære utdanninger over hele landet

• I stortingsmeldingen 19 (2023–2024) sier regjeringen: Lærere, ingeniører og helse- og sosialfaglig personell har nøkkelroller for velferd og verdiskaping i det norske samfunnet. Framover vil de møte et arbeidsliv i stor endring. Vi trenger at flere utdanner seg til disse profesjonsyrkene og at utdanningene blir mer profesjonsnære. Regjeringen vil derfor styrke den erfaringsbaserte kunnskapen, gi fagmiljøene større handlingsrom og gi flere muligheter til å utdanne seg til disse viktige yrkene.
• Utdannings- og forskningskomiteen har frist til 21. mai 2024 for å gi innstilling.
• Foreløpig dato for behandling i Stortinget: 30. mai 2024.

Relaterte saker
SL: – Det må være flere veier inn i læreryrket
SL: Står sammen om rekrutteringsutfordringene
SL: Debatt: Lønn alene er ikke nok
Mettes Blogg: Hvordan rekruttere og beholde lærere?