Krever at lærere vernes mot å bli detaljstyrt
– Detaljstyring og mange fellesmøter stjeler tid som læreren skal bruke opp mot elevene. Det blir mindre tid til å forberede og utvikle den lovpålagte, tilpassede opplæringen. Vi krever nå at pedagogisk personale får et vern mot å bli detaljstyrt i arbeidet, sier forbundsleder Mette Johnsen Walker. Forhandlingene om arbeidstid startet tirsdag.
23. november 2021
Runar Nørstad
Lærernes arbeidstidsavtale, også kalt SFS 2213, var stridens kjerne da lærere i hele Norge gikk til streik i 2014. De protesterte heftig mot forslaget til kommunesektorens organisasjon KS om å innføre fast kontortid.
Tirsdag 23. november klokken 10.00 startet nye forhandlinger om arbeidstid i skolen mellom lærerorganisasjonene på skoleområdet og KS. Dagens arbeidstidsavtale for skolen utløper 31. desember 2021.
Felleskrav fra fire LO-forbund
– Vi sa det under forhandlingene i 2017, og vi sier det igjen! Avtalen om arbeidstid i skolen er den viktigste særavtalen for våre medlemmer. Vi vet at arbeidsgiver presser på for å svekke forhandlingsretten på arbeidstidsspørsmål. Taper fagbevegelsen kampen om arbeidstid, blir den betydelig svekket, sier Mette Johnsen Walker som forhandler på vegne av de fire LO-forbundene Skolenes landsforbund (SL), Creo – forbundet for kunst og kultur, Fagforbundet og Fellesorganisasjonen (FO).
Tirsdag leverte LO-forbundene sine krav til KS, som er delt inn i tre ulike temaer:
- Tillitsreform
- Mer tid til kontaktlærer
- Den enkelte lærers arbeidsplan
Tillit til å styre egen arbeidstid
«Våre medlemmer mener oppriktig at detaljstyring og kontroll over flere år har tatt overhånd slik at det går utover motivasjonen. Detaljstyring og mange fellesmøter stjeler tid som læreren skal bruke opp mot elevene, gitt mindre tid til å forberede og utvikle den lovpålagte, tilpassede opplæringen. Det er viktig at det gis tillit til lærernes kompetanse i det pedagogiske arbeidet», skriver forbundene i kravet.
– Det handler i bunn og grunn om å gi lærerne tillit til å styre sin arbeidstid slik at de kan løse kjerneoppgavene i opplæringen. Skolens mål kan ikke nås uten at læreren har tilstrekkelig kontroll over sin arbeidstid, sier forbundsleder Mette Johnsen Walker.
SL, Creo, FO og Fagforbundet krever at det innarbeides en formulering i arbeidstidsavtalen som gir pedagogisk personale et vern mot å bli detaljstyrt i det pedagogiske arbeidet.
«Dette er viktig for å sikre at det lovfestede prinsippet om tilpasset opplæring kan være en realitet, og det gis tillit til den faglige kompetansen læreren har gjennom sin utdanning og erfaring i klasserommet», understreker de i kravet.
Betydelig merarbeid
Forbundene krever også at det avsettes mer tid til kontaktlærer, og viser til regjeringsrapporten «Skolen etter koronapandemien – Et løft for trivsel og læring», datert 15. juni 2021. I denne rapporten pekes det spesielt på kontaktlærerens rolle, og den manglende tiden som kontaktlæreren har i jobben som skal utføres.
«Det merarbeidet som er kommet de siste årene står ikke i forhold til den tiden som er satt av. Ressursen må økes eller oppgaver som ligger inn under funksjonen må fjernes», skriver forbundene i kravet og presiserer:
SL, Creo, FO og Fagforbundet krever at kontaktlærerressursen økes til 57/76 (60 min/45 min) årsrammetimer. Altså en dobling av tiden kontaktlæreren har avsatt i dagens avtale.
Blir skyldig undervisningstimer
I kravet understrekes det at såkalt «undertid» kanskje er det som skaper mest uro på arbeidsplassene.
«Med nye skoleadministrative støttesystemer erfarer vi også at undervisningstimer endres brått til aktivitet, og lærerne blir skyldig undervisningstimer. Våre forbund ønsker en drøfting om dette under forhandlingene med sikte på å finne tydeligere formuleringer. Det kan ikke være tidsregulerende faktorer som påvirker arbeidsplanen til lærerne.»
«I dag er det ingen begrensning på hvor mye inspeksjon en lærer kan ha. Vi kjenner tilfeller der alle lærere må gå inspeksjon i så og si alle friminutt, også i halve matfriminuttet. Dette fører til at de nesten ikke får pausetid i løpet av uken. Det oppleves som svært belastende,» skriver forbundene og krever:
- Innenfor arbeidstid på skolen skal all undervisningstid legges ut på arbeidsplanen
- Ukentlig inspeksjon som overstiger én time, utløser reduksjon i årsrammetimer på 14,25/19 (60 min/45 min)
Håper på gode løsninger
De fire LO-forbundene forutsetter at det er et felles mål å lage en arbeidstidsavtale med bedre løsninger på tidsklemma i skolen og dermed bedre kvalitet i opplæringen.
– Ingen ønsker en reprise av lærerkonflikten i 2014, og jeg håper KS er innstilt på å finne gode løsninger for lærerne, for elevene og for norsk skole, sier Mette Johnsen Walker.
Forhandlingene gjelder skolene i alle kommuner og fylkeskommuner i Norge, med unntak av Oslo, som er et eget tariffområde.
22 kommuner og 18 fylkeskommuner ble rammet da lærerne streiket fra 10. juni til 1. september i 2014. Over 100.000 elever ved mer enn 200 skoler mistet undervisning under streiken.
Fristen for forhandlingene om denne særavtalen er 31. desember 2021. Dersom partene ikke blir enige, blir avtalen en del av hovedtariffoppgjøret til våren.
Kommentar til tilbud 1 fra KS
Forbundsleder Mette Johnsen har lest KS sitt tilbud, og merker seg at KS ønsker «en ny og fremtidsrettet arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet», med bakgrunn i at lærernes arbeidshverdag har endret seg under pandemien.
– Det er spesielt interessant at KS ønsker å diskutere kontaktlærerressursen, som vi har med i vårt krav. Jeg håper inderlig at KS ser viktigheten av at kontaktlærer innvilges redusert undervisningstid for å få tid til alt merarbeidet utover det å stå i klasserommet, sier Johnsen Walker.
Hun understreker at Skolenes landsforbund vil sette seg godt inn i tilbudet fra KS med tanke på de videre forhandlingene.
Her kan du lese kravene (krav nr. 1) fra LO-forbundene (PDF)
Her kan du lese tilbudet (tilbud 1) fra KS (PDF)
Relevante lenker
SL: Derfor ble avtalen om arbeidstid forlenget
SL: Forlenger arbeidstidsavtalen til lærerne med to år